Prop. 59 L (2013–2014)

Endringer i universitets- og høyskoleloven

Til innholdsfortegnelse

8 Diverse endringer

8.1 Fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark

8.1.1 Høringsnotatet

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark ble den 1. august 2013 organisert som én institusjon under navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. I høringsnotatet ble det foreslått at universitets- og høyskoleloven § 1-4 annet ledd endres i tråd med dette.

8.1.2 Høringsinstansenes syn

Høgskolen i Telemark og Utdanningsforbundet støtter forslaget. Øvrige høringsinstanser har ingen merknader til forslaget.

8.1.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at endringen er av en lovteknisk art og endres på bakgrunn av gjennomført fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark.

Det vises til lovforslaget § 1-4 annet ledd.

8.2 NOKUTs styre

8.2.1 Gjeldende rett

Etter universitets- og høyskoleloven § 2-2 annet ledd første punktum oppnevnes styret for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) av Kongen, mens styrets leder oppnevnes av departementet.

8.2.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at det er lite hensiktsmessig at styret oppnevnes av Kongen mens styrets leder oppnevnes av departementet. Departementet foreslo å endre loven slik at departementet oppnevner NOKUTs styre.

8.2.3 Høringsinstansenes syn

Fellesstyret for NVH og UMB støtter forslaget om at både NOKUTs styre og styrets leder oppnevnes av departementet. Men de bemerker at når departementet skal oppnevne både NOKUTs styre og styrets leder, kan dette svekke tilliten til NOKUTs uavhengighet av departementet.

Studentparlamentet ved UiO har ingen innvendinger om at styret oppnevnes av departementet, men ber om at bestemmelsen blir endret slik at studentene blir sikret minst 20 prosent representasjon i NOKUTs styre.

NOKUT og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet støtter også departementets forslag. Øvrige høringsinstanser har ingen merknader til forslaget.

8.2.4 Departementets vurdering

Departementet er som nevnt av den oppfatning at det er lite hensiktsmessig at styret oppnevnes av Kongen, mens styrets leder oppnevnes av departementet. Styret, inkludert dets leder, bør oppnevnes av departementet. Dette vil ikke endre NOKUTs faglige uavhengighet, jf. universitets- og høyskoleloven § 2-1 første ledd. Når det gjelder Studentparlamentet ved UiOs ønske om 20 prosent studentrepresentasjon, viser departementet til at det er viktig at NOKUTs styre er bredt sammensatt med representanter fra høyere utdanning og fagskoleutdanning, fra statlige og private utdanningsinstitusjoner, og fra samfunnsliv, i tillegg til en studentrepresentant og en representant fra NOKUTs ansatte. Etter dagens lov har styret åtte medlemmer, og departementet ser det ikke som hensiktsmessig å endre sammensetningen eller størrelsen på NOKUTs styre.

Det vises til lovforslaget § 2-2 annet ledd.

8.3 Enkelte begrepsendringer

8.3.1 Gjeldende rett

I universitets- og høyskolelovens bestemmelser om utestengning og bortvisning, jf. § 4-8, utestenging grunnet straffbare forhold – politiattest, jf. § 4-9 og klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse, jf. § 5-3, benyttes begrepet «praksisopplæring».

I § 4-8 andre ledd og § 4-9 tredje og fjerde ledd brukes ordet «klient» i opplisting av svake parter studenter kan komme i kontakt med i forbindelse med praksisstudier og klinisk undervisning.

8.3.2 Departementets vurdering

I arbeidet med Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning til velferd bestemte departementet seg for å bruke betegnelsen «praksisstudier», da utdanningsinstitusjonene bruker dette begrepet og ikke «opplæring», som er et gammelt begrep. Departementet foreslår derfor å endre § 4-8 annet ledd, § 4-9 første, annet, tredje, fjerde, femte og syvende ledd og § 5-3 femte ledd, slik at begrepet «praksisopplæring» blir erstattet med «praksisstudier».

Ved innføringen av ny helse- og omsorgstjenestelov ble det besluttet at begrepet «klient» skal erstattes med «bruker» når det gjelder helse- og omsorgsrelaterte tema.

Det foreslås derfor å endre § 4-8 annet ledd og § 4-9 tredje og fjerde ledd, slik at begrepet «klient» blir erstattet med «bruker».

Det vises til lovforslagets § 4-8 annet ledd, § 4-9 første, annet, tredje, fjerde, femte og syvende ledd og § 5-3 femte ledd.

8.4 Forbud mot uriktig markedsføring

8.4.1 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven § 7-2 omhandler beskyttelse av universiteter og høyskolers egennavn. Bestemmelsens annet ledd slår fast at det bare er institusjon som er akkreditert som «vitenskapelig høyskole» eller «universitet» som kan benytte slike betegnelser. Betegnelsen «høyskole» kan bare benyttes av institusjoner som er akkreditert som «høyskole» eller som er akkreditert for å tilby enkeltstudier etter denne lov. Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i annet ledd.

Den som i strid med bestemmelsen forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, kan straffes med bøter.

8.4.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at det er ønskelig med et fullverdig rettslig vern for å sikre at tilbydere uten akkreditering verken skal bruke ordene «universitet» eller «høyskole» i sitt egennavn, eller gi inntrykk av at de tilbyr høyere utdanning i sin markedsføring. Departementet foreslo derfor å endre loven slik at det fremgår klart at det bare er institusjoner som har akkreditering fra NOKUT, enten som institusjon eller for enkeltstudier, som kan benytte seg av betegnelsene «universitet» eller «høyskole» i sin markedsføring.

Videre ble det foreslått å utvide hjemmelen slik at departementet kan ilegge bøter i de tilfellene en tilbyder gjennom villedende markedsføring gir et inntrykk av at de tilbyr høyere utdanning.

Departementet vurderer at en slik tilføyelse til bestemmelsen vil styrke det rettslige vernet, både for de akkrediterte utdanningsinstitusjonene og for studentene. Det vil også skape den nødvendige forutberegnelighet for studenter som søker seg til høyere utdanning.

8.4.3 Høringsinstansenes syn

Universitetet i Oslo, Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger, Fellestyret ved NVH og UMB, Høgskolen i Telemark, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Det teologiske Menighetsfakultetet, Høgskolen i Ålesund, Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Utdanningsforbundet og Norsk studentorganisasjon støtter forslaget.

Høgskolen i Gjøvik støtter også forslaget og er av den oppfatning at en institusjon må være akkreditert som høyskole for å kalle seg dette, og at det ikke er nok å ha enkelte akkrediterte høyskolestudier.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener teksten departementet foreslår må forstås som en innstramming i forhold til det som står i § 7-2 andre ledd. UHR mener prinsipielt at bare institusjoner som har institusjonsakkreditering skal kunne kalle seg henholdsvis «universitet», «vitenskapelig høyskole» og «høyskole», uansett om det dreier seg om markedsføring eller i andre sammenhenger.

NOKUT og Westerdals høyskole støtter intensjonen i forslaget om å hindre villedende informasjon til studiesøkende. Etter deres oppfatning tar imidlertid forslaget til formulering i nytt fjerde ledd i § 7-2 ikke tilstrekkelige hensyn til at også institusjoner som ikke er institusjonsakkreditert etter bestemmelsens andre ledd, har rett til å bruke betegnelsen høyskole når de tilbyr akkrediterte studier.

8.4.4 Departementets vurdering

I dag verner § 7-2 mot uriktig bruk av betegnelsene «vitenskaplig høyskole», «universitet» og «høyskole». Bestemmelsen tar derimot ikke for seg villedende markedsføring overfor tredjepart, som studenter, ved at man gir et uriktig inntrykk av at virksomheten har akkreditering etter denne lov.

Departementet mener at også andre måter å fremstille virksomheten som høyere utdanning på enn ved uriktig bruk av institusjonsbetegnelse, bør omfattes av bestemmelsen. Det kan dreie seg om virksomheter som i sin markedsføring benytter seg av ord og uttrykk som kan villede studenter til å tro at dette er akkrediterte utdanningsinstitusjoner. Departementet ønsker et fullverdig rettslig vern for å sikre at tilbydere uten akkreditering verken skal bruke «universitet» eller «høyskole» i sitt egennavn, eller i sin markedsføring gi inntrykk av at de tilbyr høyere utdanning. Derfor foreslår departementet at den som ikke har akkreditering ikke kan benytte seg av markedsføring som kan gi et uriktig inntrykk av at de er akkreditert som høyere utdanning. Departementet understreker at tilbydere har en aktsomhetsplikt når det gjelder bruk av institusjonstittel og markedsføring av virksomheten.

Departementet vil derimot ikke videreføre forslaget om å utvide hjemmelen slik at departementet kan ilegge bøter i de tilfellene en tilbyder gjennom villedende markedsføring gir et inntrykk av at de tilbyr høyere utdanning. Dette anses ikke som nødvendig, da overtredelse av forbudet mot villedende markedsføring i universitets- og høyskoleloven § 7-2 annet ledd vil utgjøre brudd på lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) av 9. januar 2009 nr. 2. Overtredelsen vil da falle inn under markedsføringslovens sanksjonssystem.

Etter dagens lov kan alle institusjoner som har akkreditering av NOKUT, enten som institusjon eller for enkeltstudier, bruke betegnelsen «høyskole» i sitt egennavn og i sin markedsføring. Det var ikke departementets hensikt å endre loven på dette punkt med dette lovforslaget. Lovteksten i høringsforslaget foreslås endret for å få klart frem at forbudet gjelder virksomheter som verken har institusjonsakkreditering eller akkreditering for enkeltstudier.

Departementet viser til lovforslaget § 7-2 annet ledd.

8.5 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven

8.5.1 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven har en bestemmelse om forholdet til annen lovgivning, § 7-6 annet ledd. Denne viser i dag til feil bestemmelser når det gjelder generell godkjenning, godskriving og faglig godkjenning.

8.5.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at i forbindelse med lovendringen i 2008, hvor lovens bestemmelser om godkjenning ble endret, ble det ikke gjort nødvendige korrigeringer i § 7-6 annet ledd som viser til hvilke vedtak som etter universitets- og høyskoleloven er å anse som forvaltningsvedtak. Dette ble foreslått endret slik at det vises til riktig bestemmelse.

8.5.3 Høringsinstansenes syn

Fellesstyret for NVH og UMB støtter forslaget.

Høgskolen i Oslo og Akershus støtter også forslaget og viser til at det er en fordel å få presisert hvilke vedtak som etter universitets- og høyskoleloven er å anse som forvaltningsvedtak eller enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

8.5.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å endre § 7-6 annet ledd slik at den viser til riktige paragrafer i omtalen av bestemmelser knyttet til generell godkjenning, godskriving og faglig godkjenning.

Det følger av forvaltningsforskriften § 20 at bedømmelse av eksamen eller lignende prestasjoner regnes som enkeltvedtak. Departement foreslår derfor at dette presiseres i universitets- og høyskoleloven § 7-6 annet ledd selv om dette ikke var foreslått i høringsnotatet. Endringen er rent teknisk, den innebærer ingen endring av den faktiske rettstilstanden.

Videre foreslår departementet at vedtak om rett til utsatt eksamen ved fødsel og vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanning tas inn i opplistningen av hva som regnes som enkeltvedtak.

Det vises til lovforslaget § 7-6 annet ledd.

Til forsiden