6 Ansettelsesforhold
6.1 Innstegsstilling – ansettelse på innstegsvilkår
6.1.1 Gjeldende rett
Hovedregelen i dag er fast ansettelse i ordinære kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Unntaket fra dette er når det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere. I slike tilfeller kan det med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-5 ansettes midlertidig i inntil tre år og seks måneder på kvalifikasjonsvilkår, hvis søkeren vurderes til å ha forutsetninger for å kunne kvalifisere seg i løpet av en slik periode. Med hjemmel i samme bestemmelse kan det også ansettes midlertidig i lavere stilling, hvis det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta ansettelse. I tillegg til universitets- og høyskoleloven, regulerer arbeidsmiljøloven for private og tjenestemannsloven for statlige virksomheter, adgangen for midlertidige ansettelser. For å kvalifisere for ansettelse i en kombinert stilling, i de mest attraktive fagmiljøene, vil en søker etter avlagt doktorgrad som regel måtte ha kvalifisert seg videre gjennom ansettelser i åremål som postdoktor og i andre engasjementer.
I forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir muligheter (Meld. St. 18 (2012–2013)) ble det foreslått en prøveordning på opptil 300 tilsettingsforhold i innstegstillinger innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi. Hensikten var å legge til rette for rekruttering av unge talenter ved at de ble gitt mer forutsigbare karriereveier til faste stillinger innenfor konkurranseutsatte fagområder. Prøveordningen må sees i sammenheng med departementets satsing på å utvikle flere fremstående forskningsmiljøer. Dette ønskes oppnådd gjennom å gi disse miljøene mulighet til å bruke tilsettingsformer som er vanlige ved internasjonale toppuniversiteter.
Det fremgår av Innst. 372 S (2012–2013) at:
«Komiteen er positiv til at flere fagmiljøer ønsker å omfattes av forsøksordningen med innstegsstillinger. Komiteen forventer at regjeringen vurderer om det også er andre fagområder enn de som er foreslått som bør omfattes av ordningen i forbindelse med sitt forslag til endring av uhl. Komiteen forventer at forslag sendes til høring til berørte parter».
Departementet fulgte opp Stortingets oppfordring og sendte forslaget om opprettelse av en hjemmel for ansettelse på innstegsvilkår på høring.
6.1.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet to alternative versjoner av innstegsstillinger. Det første alternativet ga vedkommende krav på ansettelse i fast stilling ved utløpet av åremålsperioden, gitt at de fastsatte kompetansekravene var oppnådd. Det andre alternativet ga vedkommende kun et krav på å bli vurdert for fast ansettelse ved utløpet av åremålsperioden.
Når det gjaldt det første alternativet, viste departementet til at innstegsstilling skal være et midlertidig ansettelsesforhold med en konkret og forutsigbar mulighet for overgang til fast stilling dersom kompetansekravene som ble fastsatt ved ansettelse, er oppfylt ved utløpet av ansettelsesperioden. En slik karrierevei vil i utgangspunktet kunne gi lenger periode med midlertidig ansettelse, men den vil samtidig gi kandidaten mulighet til en langt mer forutsigbar karriereplanlegging ved reduksjon i kortvarige og uforutsigbare engasjementer. Den ble ansett å representere en akseptabel balanse mellom midlertidighet og langsiktighet. Det ble vist til at den ansatte skulle utføre alle oppgaver som ligger til en ordinær stilling, det vil si både undervisning, forskning og formidling, herunder ledelse av slike aktiviteter. Kompetanseutviklingen vil derfor være bredere enn i forsker-, postdoktor- og stipendiatstillinger, hvor hovedvekten er lagt på forskningsoppgaver.
For alternativ 2 ble det vist til at det kan være aktuelt å ta hensyn til andre kriterier enn de rent faglige, og som åpner for en mer helhetlig vurdering. Det stilles krav til forskningskompetanse, egnethet og dyktighet innenfor undervisning og veiledning, eventuelt krav til formidling og evne til å tiltrekke ekstern finansiering til forskningsgruppen vedkommende leder, lederegenskaper for forskningsgrupper og evne til å slutte opp om fagmiljøets strategi i den avsluttende vurderingen. Ved ansettelsen bør den enkelte institusjon selv kunne spesifisere hvilke krav som skal vurderes oppfylt i den avsluttende vurderingen.
Nærmere regler om vilkår for å bli ansatt, innholdet i stillingen, prosedyrer og kriterier knyttet til eventuell midtveisevaluering og avsluttende evaluering ble foreslått fastsatt i forskrift. Det samme gjaldt bestemmelser om utvidelse av åremålsperioden ved for eksempel svangerskapspermisjoner, sykdom eller annet som har hindret progresjonen i kompetanseutviklingen.
6.1.3 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstansene er positive til forslaget. De som går mot forslaget, gjør dette primært fordi de mener at det ikke er godt nok utredet og at forslaget også vil bidra til økt bruk av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Også flere av høringsinstansene som er positive til forslaget, mener det er mange uavklarte spørsmål. Enkelte høringsinstanser mener det er så mange uavklarte spørsmål at de ikke kan ta stilling til forslaget.
De fleste av de som er positive til forslaget om å innføre en ordning med innstegsstillinger, støtter forslaget om at vedkommende får krav på å bli vurdert for fast ansettelse ved utløpet av åremålsperioden (alternativ 2). Arbeidstakerorganisasjonene, og blant annet de to største universitetene, støtter det alternativet som gir vedkommende krav på fast stilling ved åremålsperiodens utløp gitt oppfyllelse av de fastsatte kravene (alternativ 1).
Følgende høringsinstanser støtter forslaget til å innføre en ordning med ansettelse i innstegsstilling: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Fellesstyret for NVH og UMB, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Det teologiske Menighetsfakultet, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Gjøvik, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Sør Trøndelag, Høgskolen i Molde, Diakonhjemmet Høgskole, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Westerdals Høyskole, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Studentparlamentet ved UiO, Norges Radiografforbund, Parat, Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), Norsk studentorganisasjon (NSO), Justis- og beredskapsdepartementet og Teknisk-naturvitenskaplig forening (Tekna).
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet uttaler at:
«Innstegsstillingen kan gi en forutsigbarhet i forhold til universitetskarriere og dermed bidra til å holde de beste kandidatene ved universitetet. Innstegsstillingene kan bli et viktig strukturelt grep for å bedre rekrutteringen til faste vitenskapelige stillinger. Ikke minst kan virkemidlet bli avgjørende for å ta vare på de unge talentene, men også for å redusere antallet uforpliktende, midlertidige stillinger.»
Universitetet i Stavanger uttaler blant annet:
«UiS er positiv til innføring av innstegsstillinger som et virkemiddel for å styrke rekrutteringsgrunnlaget til faglige toppstillinger. Ettersom stillingen gir en konkret og forutsigbar mulighet for fast ansettelse er det grunn til å tro at den vil være en attraktiv karriereordning for unge lovende forskere.»
Norges handelshøyskole skriver:
«Det er svært viktig for NHH å kunne tilby innstegsstillinger/«tenure track»-stillinger. Dette er den typen stilling som tilbys til nyutdannede PhD-kandidater på de fleste universiteter og handelshøyskoler som det er naturlig å sammenligne oss med – både i Skandinavia og ellers i Europa. Flere institutter ved NHH har deltatt i dette viktigste jobbmarkedet for juniorkandidater innen finansiell økonomi i mange år, og vi ser at det er en ulempe at vi ikke kan tilby det samme «tenure track»- løpet som våre internasjonale konkurrenter.»
Norsk tjenestemannslag, Forskerforbundet, Forum for midlertidige ansatte ved UiO (UiODoc) og Unio støtter ikke forslaget da de er av den oppfatning at det vil medføre mer midlertidighet og at midlertidighetsproblematikken kun kan løses med faste stillinger.
Norsk Tjenestemannslag viser til at:
«Innføring av innstegsstillinger vil gi en noe større forutsigbarhet for de mest ettertraktede kandidatene og for institusjonene. De 2300 midlertidige vitenskapelige ansatte som jobber i sektoren i dag og øvrige kandidater, vil få tilsvarende færre faste stillinger å søke på. NTL etterlyser en redegjørelse for forholdet mellom innstegsstillinger og annet lovverk, herunder kvalifiseringsprinsippet.»
Universitetet i Oslo, Universitets- og høgskolerådet, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Stipendiatorganisasjonene i Norge ønsker mer utredning før de kan ta stilling til forslaget.
Universitetet i Oslo viser til at:
«Departementet skriver i høringsnotatet at «nærmere regler om vilkår for å bli ansatt, innholdet i stillingen, prosedyrer og kriterier knyttet til ev. midtveisevalueringer og avsluttende evaluering samt rett til fast ansettelse i en ny stilling uten utlysing fastsettes i forskrift». Disse spørsmålene og flere andre er det absolutt nødvendig å utrede før man kan ta stilling til hvorvidt innstegsstillinger er det riktige svaret på sektorens utfordringer.»
Universitets- og høyskolerådet (UHR) viser til at dersom bruken av slike stillinger skal bli et nyttig virkemiddel for UH-institusjonene, må de kunne knyttes til institusjonens egne strategiske og faglige prioriteringer. UHR finner det vanskelig å vurdere de to alternativene så lenge det finnes uavklarte spørsmål knyttet til ordningen. Blant annet mener de at det er vanskelig å se hvordan stillingene er tenkt finansiert og hvordan de skal fordeles eller hvilken fordelingsnøkkel som skal legges til grunn.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser i høringsuttalelsen til at de:
«Legger til grunn at det er snakk om en prøveordning knyttet til en ny «innstegsstilling», og forutsetter at Kunnskapsdepartementet vil foreta en grundig evaluering av prøveordningen når den er gjennomført. LO ser at innføring av innstegsstillinger vil gi større forutsigbarhet, siden man blir ansatt i en lengre periode enn det i dag er mulighet til å gjøre. Men universitetene og høgskolene er allerede storforbrukere av midlertidige stillinger, utover lovhjemlede stipendiat og post.doc-stillinger. Dette gjelder både administrative, tekniske og vitenskapelige stillinger. Det er alt for mange som blir gående i årevis på kortvarige kontrakter, ofte knyttet til eksternt finansierte prosjekt. Derfor er LO opptatt av at ansettelse på innstegsvilkår ikke må føre til økt midlertidighet ved universiteter og høgskoler. LO vil også understreke at forutsigbarhet er spesielt viktig for rekruttering av kvinner. Det største hinderet for forutsigbarhet er etter vår mening den utbredte bruken av midlertidige stillinger i akademia. Innstegsordningen vil ikke endre på dette, tvert i mot vil det bidra til et smalere arbeidsmarked for det store flertallet av potensielle kandidater. Rekrutteringsutfordringene må derfor løses med faste stillinger.»
I høringsnotatet var det i alternativ 1 foreslått at arbeidstakeren vil ha krav på fast ansettelse etter åremålsperioden hvis vilkårene er oppfylt, mens det i alternativ 2 var foreslått at arbeidstakeren ville ha krav på å bli vurdert for fast ansettelse ved utløpet av åremålsperioden.
Alternativ 1 støttes av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Det teologiske Menighetsfakultet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utdanningsforbundet, Studentparlamentet ved UiO, NSO, Forskerforbundet, Unio, Akademikerforbundet, Norsk tjenestemannslag, Norges Radiografforbund, Parat, NITO, Tekna og, med et visst forbehold, UiODoc.
Universitetet i Bergen viser til at:
«Det viktigaste må vere kva som skal gjelde for å kunne få fast stilling ved avslutinga av åremålsperioden. Kriteria for vurdering til fast stilling må vere tydelege i utlysingstekstane og i vilkåra for åremålstilsetjing. […] Etter ei samla vurdering vert forslaget som er uttrykt i alternativ 1 støtta. Gitt at det er open konkurranse om stillingane og klåre, faglege kriterier og systematisk vurdering av om krava er oppnådd, vil ein rett til ei fast stilling om ein oppfyller kriteria, vere det beste alternativet for å rekruttera dei beste og for å gje større tryggleik enn det andre alternativet gjev.»
Alternativ 2 blir støttet av NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Fellesstyret for NVH og UMB, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Westerdals Høyskole og NOKUT.
Universitetet i Agder viser til at:
«For å sikre tilsetting av høyt kompetente arbeidstakere, også utover det rent faglige, anser UiA det sentralt at det tydelig fremkommer av ordlyden at tilsetting i innstegsstillinger ikke automatisk medfører fast tilsetting ved utløpet av åremålsperioden. For å tydeliggjøre dette, finner UiA alternativ 2 som det beste forslaget, jfr. «krav på å bli vurdert for fast tilsetting».»
Norges handelshøyskole er av den oppfatning at:
«Faglige kriterier er de viktigste kriteriene ved vurdering av fast ansettelse, men også andre kriterier vektlegges, som dyktighet innen undervisning og veiledning, samt hvordan den enkelte bidrar til et aktivt og godt fagmiljø. Vi har gode erfaringer med å evaluere for fast stilling på tilsvarende måte som foreslått i Alternativ 2.»
Flere av høringsinstansene mener at ordningen ikke bør begrenses til enkelte fagområder, men omfatte alle fagområdene. Dette gjelder Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Det teologiske Menighetsfakultet, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Østfold, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Westerdals Høyskole, Utdanningsforbundet, Parat og Stipendiatorganisasjonene i Norge. Kun Norsk tjenestemannslag har vist til at ordningen ikke bør utvides til å gjelde andre fag enn de foreslåtte i høringsnotatet.
Noen av høringsinstansene har vist til at det er uklart hvilke prosedyrer eller nivå stillingen skal ligge på, og at forslaget er for uklart til å ta stilling til det. Dette er Universitetet i Bergen, Forskerforbundet, Unio, NOKUT, NSO og Tekna.
Universitetet i Bergen viser til at de:
«Er for at innstegsstillingar bør takast inn i lova. Fleire fakultet strekar under at det er viktig å prioritere å lyse ut faste stillingar framfor brei satsing på innstegsstillingar. Innstegsstillingar må ikkje erstatte postdoktorstillingar, men vere eit alternativ for dei som alt har vore postdoktorar. Innstegsstillingar må kunne bli tatt i bruk innanfor alle fagområda. Innstegsstilling må vere eit middel for å rekruttere dei beste og gje større tryggleik for å oppnå ei fast stilling. Det er viktig at det kjem nye innstegsstillingar, og at det ikkje er stipendiat- eller postdoktorstillingar som vert til innstegsstillingar.»
Forskerforbundet peker blant annet på at forholdet mellom innstegstillingen og den eksisterende stillingsstrukturen ikke er avklart:
«Uten at det skjer innstramming i lovverket vil innføringen av innstegsstillingen bidra til ytterligere utvidet adgang til midlertidig tilsetting i sektoren. Forskerforbundet foreslår at innstramming av adgangen til midlertidig tilsetting enten skjer ved at innstegsstillingen erstatter postdoktorordningen, eller ved at adgangen til å tilsette midlertidig etter tjenestemannsloven strammes inn.»
NOKUT ber blant annet departementet:
«Se på innstegsstillingene i forhold til kompetansekravene i forskrift om tilsetting og opprykk, herunder om denne typen stillinger skal være en egen kvalifikasjonskategori.»
NSO viser til at:
«Formålet med innstegsstillingen er å sikre større forutsigbarhet i forskerkarrieren. På bakgrunn av at forskerkarrieren i dag preges av utstrakt bruk av midlertidig tilsetting og lange midlertidige karrierer er det avgjørende for NSO at innstegsstillingen utformes slik at den ikke bidrar til å utvide adgangen til midlertidig tilsetting og slik at den ikke fortrenger fast tilsetting. Det må derfor strammes inn på adgangen til midlertidig tilsetting andre steder i lovverket og NSO mener dette fordrer at postdoktorordningen erstattes av innstegsstillingen.»
Tekna mener at det må utarbeides retningslinjer for hvilket ansvar institusjonen har for oppfølging av personer i innstegsstillinger. Det bør også spesifiseres hvilke rettigheter man har dersom forutsetningene for prosjektet endrer seg i perioden. Kriteriene for hva som skal til for fast ansettelse må være entydige og realistiske. Tekna skriver blant annet:
«Den ansatte i innstegstilling skal ifølge departementet utføre alle oppgaver som ligger til en ordinær stilling, det vil si både undervisning, forskning og formidling, herunder ledelse av slike aktiviteter. Kompetanseutviklingen blir dermed bredere enn i forsker-, postdoktor- og stipendiatstillinger hvor hovedvekten er lagt på forskningsoppgaver. Dette er Tekna positive til.»
Tekna mener videre at ordningen med innstegstillinger i høringssaken fremstår som noe uferdig. Det fremkommer ikke hvilket nivå innstegsstillingen skal lede frem til, hvordan prinsippet om at den beste skal ansettes, skal ivaretas, og ordningen vurderes ikke i sammenheng med andre (midlertidige) stillingskategorier. De savner en drøfting av innstegsstillinger sett i lys av tilsvarende ordninger i andre land. Departementet bør avklare disse spørsmålene i forbindelse med utarbeidelsen av forskrift.
6.1.4 Departementets vurdering
De fleste høringsinstansene støtter at det innføres muligheter til å ansette unge talenter på innstegsvilkår (tenure track). Flere ønsker at denne ansettelsesformen ikke bør begrenses til de foreslåtte fagområdene. Utgangspunktet for departementets forslag var at denne ansettelsesformen er særlig hensiktsmessig for fagmiljøer der forskningen gjennomføres i forskningsgrupper, og at stillingen skulle tiltrekke seg kandidater som det er stor konkurranse om internasjonalt. Vedkommende som ansettes forutsettes å kunne vise at han/hun kan lede en slik forskningsgruppe. Dette kan tilsi at virksomhetene må legge til rette med tilførsel av ressurser til forskning i første del av ansettelsesperioden i stillingen, i form av stipendiat- og postdoktorstillinger, samt utstyr til forskningsgruppen som vedkommende vil få ansvar for å lede. Videre må det i eksperimentelle fag også tilrettelegges med utstyrsmidler for forskningsgruppen. Norges forskningsråd vil kunne ha ordninger som bidrar til dette. European Reasearch Council Starting Grants og Consolidator Grants (ERC Consolidator), der Norge henter langt mindre finansiering enn våre nordiske naboland, vil også kunne være hensiktsmessig i forhold til finansiering av en slik ordning. I siste del av ansettelsesperioden kan den ansattes kapasitet og eller evne til å tiltrekke seg eksterne midler på de ordinære konkurransearenaene være et moment i vurderingen av om vedkommende gis fast stilling.
I den tidligere nevnte forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir muligheter ble det foreslått at lovhjemmelen i første omgang skulle benyttes til en prøveordning med opptil 300 stillinger innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi. Det etableres forskningsgrupper også innenfor andre fagområder og departementet vil derfor gi institusjoner som får adgang til å ansette et visst antall på innstegsvilkår, mulighet til å benytte dem også på andre fagområder enn de som ble foreslått i forskningsmeldingen. Departementet vil understreke at ordningen særlig tar sikte på å lette rekrutteringen av talenter til toppforskningsmiljøene.
Departementet legger til grunn at dette skal være en avgrenset prøveordning, og det skisserte omfanget og åremålsperiodens lengde tilsier at det neppe vil foretas mer enn 50–100 slike ansettelser årlig i hele universitets- og høyskolesektoren. Det skal være en frivillig ordning der institusjoner som ønsker å prøve ut denne ansettelsesformen blir tildelt en kvote etter søknad til departementet. Ingen institusjoner vil bli pålagt å prøve ut ordningen. Departementet antar at ordningen vil kunne være aktuell på postdoktornivå for å rekruttere de unge talentene, men vil ta stilling til hvilke stillinger som benyttes i dialogen med organisasjonene og sektoren. Dette vil departementet komme tilbake til i forbindelse med forskriftsarbeidet. Prøveordningen vil bli evaluert så snart det er faglig forsvarlig, eventuelt når de første kandidatene har gjennomført en slik ansettelsesperiode, og det kan måles hvor mange som har oppnådd fast ansettelse.
Høringsinstansene var delt når det gjelder spørsmålet om den ansatte skal få automatisk rett til fast ansettelse ved utløpet av åremålsperioden når vilkårene er oppfylt, eller om vedkommende kun skal ha rett til å bli vurdert for fast ansettelse. I alternativ 2 i høringsnotatet, det vil si det alternativet der arbeidstakeren kun skulle hatt krav på å bli vurdert for fast ansettelse ved utløpet av åremålet, ville arbeidsgiver i stor utstrekning også kunne tatt hensyn til andre kriterier enn de som var fastsatt ved ansettelsen. Dette alternativet vil etter departementets vurdering ikke gi den nødvendige forutsigbarhet en ansettelse på innstegsvilkår bør medføre, og departementet foreslår derfor ikke å lovfeste høringsnotatets alternativ 2.
Når hensikten med ordningen er å sikre en tryggere og mer forutsigbar karrierevei, må den ansatte ha krav på fast ansettelse, under forutsetning av at de vilkårene som var stilt ved ansettelsen er oppfylt. Dette er vanlig i internasjonale tenure track-systemer. I samsvar med alternativ 1 i høringsnotatet, foreslås det derfor en lovhjemmel for å ansette midlertidig på innstegsvilkår, der den som ansettes får krav på fast ansettelse ved utløpet av perioden, gitt at de forhåndsdefinerte kravene er oppfylt. Lovhjemmelen vil gi vedkommende rett på en slik ansettelse uten at stillingen han/hun har kvalifisert seg for, må utlyses.
Det kan stilles krav til egnethet og dyktighet til undervisning og veiledning, faglig ledelse, krav til formidling og innovasjon og dyktighet til å tiltrekke ekstern finansiering, i tillegg til forskningskompetanse, og annet, når arbeidstakeren vurderes for fast ansettelse etter åremålsperioden. Forutsetningen er at institusjonen allerede ved utlysingen og i ansettelseskontrakten spesifiserer tydelig hvilke krav som må være oppfylt for at arbeidstakeren skal få rett til fast stilling ved utløpet av perioden. Departementet forutsetter at vedkommendes forskningskompetanse vurderes på ordinært vis gjennom en faglig bedømmingskomité. Institusjonene må selv fastsette hvordan undervisningskvalifikasjoner, lederegenskaper og lignende skal vurderes. Det innebærer at det vil skje en bredere vurdering av faglig kompetanse enn etter opprykksordningen, hvor det først og fremst er forskningskompetansen som blir vurdert av en sakkyndig bedømmingskomité.
Enkelte høringsinstanser reiser i høringen spørsmål om forholdet til postdoktorstillingen. Departementet legger til grunn at dagens postdoktorstilling videreføres som en stilling med sikte på utvikling av forskningskompetansen, og der arbeidstiden hovedsakelig brukes til forskning. Stillingen er innrettet mot å utvikle forskerkompetanse både for en høyere vitenskapelig stilling i akademia, i instituttsektoren og i samfunns- og næringsliv. Det må for eksempel kunne være mulig å gå fra en doktorgradsutdannelse over i en postdoktorstilling for å forske videre på en forretningsidé med sikte på oppstart av en bedrift. Følgelig er ikke dagens postdoktorstilling forbeholdt akademia, men brukes også blant annet ved forskningsinstitutter. Statlige institutter har hjemmel for åremålsansettelse i tjenestemannslovens forskrifter. Innstegsstillingen skal derimot være en kombinert stilling, med både undervisning og forskning, innrettet mot et karriereløp i akademia og forbeholdt akademia. Det må være like viktig å utvikle undervisningskompetanse og kunne fungere i forhold til studentene, som å utvikle forskningskompetanse for å få fast ansettelse. Departementet tar sikte på å vurdere om det er behov for endringer i den ordinære stillingsstrukturen, og i den sammenheng vil det også være naturlig å se på om det er behov for endringer i blant annet åremålets lengde i nåværende postdoktorstilling for universiteter og høyskoler.
Enkelte av høringsinstansene har pekt på at lovforslaget ikke avklarer alle spørsmål som kan oppstå ved innføring av denne ansettelsesformen, herunder om departementet vil tildele lønnsmidler til oppretting av innstegsstillinger. Innføringen av muligheten til å ansette på innstegsvilkår vil i utgangspunktet ikke medføre behov for økte lønnsmidler. Ansettelsesformen vil først og fremst være et alternativ for institusjonene til dagens ansettelsesformer. Det vil være mulig å benytte stillinger som allerede brukes i sektoren til å ansette på innstegsvilkår. Departementet viser til at de nærmere reglene, herunder hvilke stillinger som skal benyttes i prøveordningen, må fastsettes i forskrift, og fremmer derfor forslag om å lovfeste en forskriftshjemmel. Forskriften vil så bli sendt på bred høring i sektoren. Departementet tar sikte på å involvere både institusjonene og fagforeningene i forskriftsarbeidet.
Til slutt viser departementet til at det i høringsnotatet ble foreslått å åpne for ansettelse på åremål i «innstegsstilling på innstegsnivå». Det som kjennetegner en slik stilling er at arbeidstakeren, som er ansatt midlertidig på åremål, vil ha krav på fast ansettelse hvis de på forhånd fastsatte vilkårene blir oppfylt. Det vil være en mer dekkende beskrivelse av ansettelsesforholdet å ansette på innstegsvilkår. Lovforslaget endres slik at ansettelse på åremål kan benyttes for «stilling på innstegsvilkår»
Det vises til lovforslaget § 6-4 første ledd bokstav k og femte ledd.
6.2 Bistilling
6.2.1 Gjeldende rett
Som et ledd i arbeidet med å styrke samarbeidet med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, offentlige virksomheter og næringsliv er det i universitets- og høyskoleloven § 6-6 gitt anledning til å ansette midlertidig i bistilling i inntil 20 prosent av en undervisnings- og forskerstilling. Departementet kan gi forskrift om varighet og vilkår for fratredelse.
Lovbestemmelsen har i stor grad vært tolket og brukt av universitets- og høyskolesektoren som en hjemmel for å ansette på åremål. Selv om det i stor grad er praksis for å ansette på åremål i bistillinger, har det vært reist tvil om bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven gir tilstrekkelig hjemmel til å ansette på åremål i bistilling. Etter endt åremålsperiode fratrer man uten oppsigelse.
Forskrift til tjenestemannsloven § 5b har en parallell bestemmelse, kalt «Særregler for visse typer bistillinger». Denne bestemmelsen åpner for midlertidig ansettelse for et bestemt tidsrom i bistilling inntil 20 prosent av full stilling, men ikke i åremålsstilling.
6.2.2 Høringsnotatet
Det ble i høringsnotatet vist til at en arbeidstaker blir ansatt i en bistilling fordi vedkommende i sin hovedstilling eller hovederverv har tilegnet seg kompetanse universitetet eller høyskolen har bruk for. De fleste som har en bistilling, ble imidlertid ikke ansatt i hovedstilling og bistilling samtidig. I disse tilfellene vil det ikke være klart når arbeidet i bistillingen skal opphøre. Departementet antok at det for mange vil være ryddig å være ansatt på åremål i bistillingen. Det ble i høringsnotatet foreslått å lovfeste at det kan ansettes på åremål i bistilling, og at åremålsperiodene kan være fra tre til seks år. Det ble ikke foreslått at det skal være en begrensing på hvor mange ganger man kan ansettes på åremål i bistilling.
6.2.3 Høringsinstansenes syn
Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Det teologiske Menighetsfakultet, Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk, Høgskolen i Hedmark, Forskerforbundet, Unio, De nasjonale forskningsetiske komiteer – NESH, NENT og NEM, Akademikerforbundet og Norsk radiografforbund støtter forslaget.
Handelshøyskolen BI ser ikke noen grunn til å endre dagens ordning.
Enkelte høringsinstanser har kommentert lengden på åremålet. Det teologiske Menighetsfakultet, Høgskolen i Molde, Forskerforbundet og Unio, viser til at de er kjent med at flere institusjoner praktiserer kortere ansettelsesperioder i bistillinger og ser ingen grunn til at loven skal stramme inn på dagens praksis. Forskerforbundet og Unio foreslår derfor at forslaget endres til «åremålsperiodene kan være fra to til seks år.»
6.2.4 Departementets vurdering
Som nevnt blir en arbeidstaker ansatt i bistilling fordi vedkommende i sitt hovederverv eller hovedstilling har tilegnet seg kompetanse universitetet eller høyskolen har behov for. Bygging av relasjoner mellom utdanningsinstitusjoner og andre samfunnsaktører er nødvendig når det gjelder for eksempel forskerutdanning og ved kunnskapsoverføring mellom utdannings- og forskningsmiljøene, og næringsliv og offentlige virksomheter. Det er en forutsetning at den etterspurte kompetansen er opparbeidet i en annen hovedstilling eller hovederverv.
En bistilling tilsvarer ikke en ordinær liten deltidsstilling.
I enkelte stillinger vil hoved- og bistilling være så nært knyttet til hverandre at ved ansettelse i hovedstillingen kan det være et krav at den som blir ansatt må kunne ivareta begge funksjonene. I slike tilfeller kan bistilling benyttes som en del av en kombinert stilling. Et typisk eksempel er overleger som også blir ansatt i 20 prosent bistilling ved et universitet. Når overlegen slutter i hovedstillingen ved sykehuset vil vedkommende normalt ikke lenger kunne utføre oppgavene som tilligger bistillingen, og kan dermed ikke lenger være ansatt i bistillingen ved universitetet.
Som nevnt i punkt 6.2.2, ble de fleste som har en bistilling, imidlertid ikke ansatt i både hovedstilling og bistilling samtidig. I disse tilfellene vil det ikke være like klart når arbeidet i bistillingen skal opphøre. For mange av disse vil det være ryddig å være ansatt på åremål i bistillingen. Enkelte høringsinstanser har vist til at det kan være tilfeller hvor man ønsker kortere åremålsperioder. Departementet har derfor endret lovforslaget, slik at åremålsperiodene kan være fra to til seks år. Det er ikke fastsatt noen begrensing på hvor mange ganger man kan ansettes på åremål i bistilling.
Det vises til lovforslaget § 6-6.