Prop. 68 L (2013–2014)

Endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.)

Til innholdsfortegnelse

12 Merknader til lovforslagene

12.1 Endringer i opplæringsloven

Til § 2-12 tredje ledd

I tredje ledd erstattes henvisningen til § 14-1 med en henvisning til § 14-4 fordi henvisningen ved en inkurie ikke ble rettet opp i en tidligere lovjustering.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 10.

Til § 3-1 femte ledd

I nytt fjerde punktum slås det fast at kravet om sakkyndig vurdering ikke gjelder for elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12.

For elever som har rett til spesialundervisning i tillegg til særskilt språkopplæring, vil det fortsatt være PP-tjenesten som er sakkyndig instans. Endringen gjelder bare for elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 7.

Til § 3-1 nytt ellevte ledd

Begrepet «yrkesopplæring» er brukt flere steder i lovteksten. Det er ment å omfatte blant annet treårig fagopplæring som ikke kan dokumenteres med fag- eller svennebrev. Retten til påbygging skal gjelde både elever og lærlinger, i § 4A-3 også voksne.

Første punktum gir den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen som ungdomsrett etter opplæringslovens § 3-1 en lovfestet rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse. Et grunnleggende vilkår for retten er fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som del av ungdomsretten etter opplæringslovens § 3-1. Et annet vilkår for retten er at det må søkes om slik opplæring.

Andre punktum gir rett til dem som har fullført fag- og yrkesopplæring før utløpet av det året de fyller 24 år, men som likevel ikke har tatt denne opplæringen i kraft av ungdomsretten. Det vises til kapittel 6.4.2 ovenfor hvor noen slike tilfeller er nevnt. Alle disse tilfellene vil være omfattet av andre punktum.

Tredje punktum sier at retten er et tillegg til ungdomsretten på tre år som er regulert i bestemmelsens første ledd. Den gjelder dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere.

Fjerde punktum sier at det ikke er noen begrensning for når retten må tas ut bortsett fra det at den må tas ut innen utløpet av det året da eleven fyller 24 år. Den må ikke bare være påbegynt, men være helt tatt ut innen dette tidspunktet. Hvis ikke, må den tas ut som voksenrett, se nedenfor om § 4A-3.

I femte punktum heter det at kravet om at ungdomsretten til videregående opplæring må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, undertiden seks år, her ikke gjelder. Det er fullt mulig å fullføre et yrkesfaglig videregående løp først, arbeide som fagarbeider noen år og deretter ta påbyggingsåret. Kravet for at opplæringen kan sies å være tatt i kraft av ungdomsretten er bare at den tas ut og fullføres innen utløpet av det året da eleven fyller 24 år.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 6.

Til § 3-1 nytt tolvte ledd

Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. De som oppholder seg ulovlig i landet vil følgelig ikke ha rett til videregående opplæring. Utlendinger som søker oppholdstillatelse har lovlig opphold i landet. For utlendinger som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse er oppholdet lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist.

Andre punktum innskrenker hovedregelen i første punktum.For ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år, og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Retten til videregående opplæring for dem under 18 år som søker om opphold i landet, medfører ikke rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge.

Tredje punktum gir de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, rett til å fullføre påbegynt skoleår.

Fjerde punktum avgrenser retten til videregående opplæring for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig vedtak forstås enten avslag fra klageinstansen (Utlendingsnemnda), eller vedtak fra førsteinstansen (Utlendingsdirektoratet) som ikke er påklaget innen klagefristens utløp.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 4.

Til § 4A-1 nytt tredje ledd

Første punktum presiserer hovedregelen om at søkere må ha lovlig opphold i landet, for å få rett til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen. Voksne som oppholder seg ulovlig i landet, vil følgelig ikke ha rett til grunnskoleopplæring. Utlendinger som søker oppholdstillatelse, har lovlig opphold i landet. For utlendinger som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, er oppholdet lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist.

Andre punktum innskrenker hovedregelen i første punktum.Voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Rett til grunnskoleopplæring for voksne under 18 år som søker om opphold i landet, medfører ikke rett til å få oppholdstillatelse og er ikke til hinder for effektuering av vedtak om avslag om oppholdstillatelse. Nordiske borgere og EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse i Norge.

Tredje punktum gir de som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår rett til å fullføre påbegynt skoleår.

Fjerde punktum avgrenser retten til grunnskoleopplæring etter bestemmelsen for dem som får avslag på søknad om oppholdstillatelse. Disse har rett til opplæring fram til søkeren får vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Endelig vedtak forstås enten som avslag fra klageinstansen (Utlendingsnemnda), eller vedtak fra førsteinstansen (Utlendingsdirektoratet) som ikke er påklaget innen klagefristens utløp.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 4.

Til § 4A-3 nytt syvende ledd

Første punktum sier at retten til påbygging også gjelder voksne, men som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen som en del av ungdomsretten etter opplæringsloven § 3-1. Retten til ett års påbygging til generell studiekompetanse må sees i sammenheng med § 6-45 tredje ledd i forskrift til opplæringsloven. Den sier at voksne – «til vanleg» – skal «få tilbod om opplæring i samsvar med den sluttkompetansen dei ønskjer.» Et annet vilkår for retten er at det må søkes om slik opplæring.

Når det gjelder andre punktum vises til det som er sagt under merknaden til § 3-1 ellevte ledd andre punktum

I tredje punktum presiseres at retten gjelder dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere.

I fjerde punktum fastslås at den foreslåtte regelen ikke setter noen begrensning for uttak av retten til påbygging etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring. Retten kan tas ut når som helst etter dette tidspunktet.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 6.

Til § 4A-3 nytt åttende ledd

Første punktum presiserer at søkeren må ha lovlig opphold i landet for å få rett til videregående opplæring etter bestemmelsen. Utlendinger som søker oppholdstillatelse har lovlig opphold i landet. For utlendinger som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse er oppholdet lovlig inntil dato for fastsatt utreisefrist.

Andre punktum gjør unntak fra første punktum. Bestemmelsen slår fast at voksne som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, likevel ikke har rett til opplæring etter denne paragrafen. Dette innebærer at asylsøkere og andre som søker om oppholdstillatelse ikke har rett til videregående opplæring for voksne. Dersom en utlending som søker beskyttelse i Norge får oppholdstillatelse, regnes han eller hun ikke lenger som asylsøker.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 4.

Til § 5-5 andre ledd

I første punktum erstattes «kvart halvår» med «ein gong i året». I nytt andre punktum er det presisert at grunnlaget for vurderingen av elevens utvikling er målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan. Endringene er en konsekvens av at «kvart halvår» ble gjeninnført og at nytt andre punktumet ble fjernet ved en inkurie ved en tidligere lovjustering.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 10.

Til § 13-1 første ledd

Som følge av ny § 13-2a er det inntatt henvisning til denne bestemmelsen i første ledd andre punktum.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 8.

Til ny § 13-2 a

Første ledd slår fast at fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring for innsatte som har rett til grunnskole- og videregående opplæring etter opplæringsloven. Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen gis over statsbudsjettets kap. 225 post 28.

Andre ledd slår fast at dersom opplæringen skjer i fengsel, skal kriminalomsorgen sørge for egnede lokaler til opplæring og til nødvendige tilleggslokaler. Ansvaret omfatter kun lokalene og ikke undervisnings- og datautstyr. Dersom opplæringen ikke gis i fengselet, men på en ordinær skole, vil skoleeieren ha ansvaret som ellers.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 8.

Til 13-7 a første ledd

Første ledd er endret. Det understrekes at kommunen har plikt til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn. Dette er en endring sammenliknet med gjeldende rett hvor tilbudet bare skal gis på 1. til 4. årstrinn. Endringen innebærer at kommunen står fritt til å fordele timene til leksehjelp på de ulike årstrinnene. Timene til leksehjelp fastsettes i forskrift, jf. § 13-7a fjerde ledd.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 3.

12.2 Endringer i privatskoleloven

Til § 7-1e første ledd

Første ledd er endret. Det understrekes at den private skolen har plikt til å ha et tilbud om leksehjelp. I dette ligger ingen endringer i forhold til gjeldende rett. I tillegg fremgår det av første ledd at tilbudet skal være rettet mot elever i grunnskolen, altså 1. til 10. årstrinn. Dette er en endring sammenliknet med gjeldende rett hvor tilbudet bare skal gis på 1. til 4. årstrinn. Endringen innebærer at den private skolen står fritt til å fordele timene til leksehjelp på de ulike årstrinnene. Timene til leksehjelp fastsettes i forskrift, jf. § 7-1e fjerde ledd.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 3.

12.3 Endringer i folkehøyskoleloven

Til § 6

Første punktum innebærer at styret ved den enkelte folkehøyskole avgjør om de som skal tilsettes fast eller midlertidig i folkehøyskole, må legge fram politiattest med tilsvarende innhold som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Andre punktum innebærer at styret ved skolen vurderer konsekvensene av eventuelle merknader på politiattesten i den enkelte tilsettingssak.

Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 9.

Til forsiden