3 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordning (EU) nr. 1025/2012 regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen, jf. forordningens artikkel 1.

Forordningen erstatter regler om standardisering i europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 98/34/EF, samt mindre bestemmelser i flere andre direktiver og opphever rådsbeslutning nr. 87/95/EØF og europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1673/2006/EF om finansiering av europeisk standardisering.

I fortalen til forordningen fremgår det at den rettslige rammen bør forenkles og tilpasses for å være i samsvar med utviklingen og framtidige utfordringer innenfor standardisering. Dette gjelder særlig utviklingen av standarder for tjenester og andre standardiseringspublikasjoner enn formelle standarder. Videre fremgår det av fortalen at for å sikre at standarder og standardisering skal være effektive politiske redskaper for Unionen, er det nødvendig å ha en virkningsfull og økonomisk levedyktig standardiseringsordning med en fleksibel og åpen plattform for å oppnå enighet mellom alle deltakerne.

Forordningen består av fire hovedelementer:

Tjenestestandarder

Forordningen utvider det europeiske standardiseringssystemet til også å omfatte standarder for tjenester. I fortalen vises det blant annet til at direktiv nr. 98/34/EF ikke gjelder for standarder for tjenester og at det blir stadig mindre relevant å skille mellom tjenester og produkter i det indre marked. Mange standarder for produkter har en tjenestebestanddel, mens standarder for tjenester ofte delvis gjelder produkter.

Bedre involvering av små og mellomstore bedrifter og andre samfunnsaktører i standardiseringsarbeidet

Forordningen kapittel II handler om innsyn og berørte parters deltakelse. Artikkel 3 inneholder regler om at hver europeisk standardiseringsorganisasjon og hvert nasjonale standardiseringsorgan skal fastsette et arbeidsprogram. Dette skal inneholde opplysninger om de standarder og standardiseringspublikasjoner som er under utarbeiding, skal utarbeides eller endres, eller som er vedtatt i perioden for foregående arbeidsprogram. Artikkel 5 fastslår at de europeiske standardiseringsorganisasjonene skal legge til rette for passende representasjon fra små og mellomstore bedrifter (SMB), forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og arbeidslivets parter ved utviklingen av europeiske standarder og europeiske standardiseringsprodukter. Forordningen artikkel 6 nr. 1 fastsetter at de nasjonale standardiseringsorganisasjonene skal legge til rette for SMB-enes tilgang til standarder og utviklingen av standarder, og lister opp flere eksempler på tiltak som kan gjennomføres. Artikkel 6 nr. 3 pålegger de nasjonale standardiseringsorganisasjonene å sende inn årlige rapporter om dette til de europeiske standardiseringsorganisasjonene.

I henhold til artikkel 7 skal medlemsstatene oppmuntre offentlige myndigheter, inkludert markedstilsynsmyndigheter, til å delta i standardiseringsaktiviteter på nasjonalt nivå knyttet til standarder som utformes på oppdrag fra Europakommisjonen.

Reduksjon av tiden det tar å utvikle en standard (kapittel III)

Europakommisjonen skal utforme årlige arbeidsprogrammer for europeisk standardisering som skal vise hvilke europeiske standarder og europeiske standardiseringsprodukter de europeiske standardiseringsorganisasjonene vil anmodes om å utvikle, jf. artikkel 8 i forordningen. Arbeidsprogrammet skal effektivisere samarbeidet mellom Europakommisjonen og de europeiske standardiseringsorganisasjonene.

Flere av rettsaktene som harmoniserer vilkårene for markedsføring av varer i EØS inneholder bestemmelser om fremgangsmåte dersom en EØS-stat mener at en harmonisert standard ikke oppfyller kravene i den aktuelle rettsakten. Artikkel 11 i forordningen skal strømlinjeforme prosessen med innvendinger til harmoniserte standarder, og erstatter tilsvarende bestemmelser i ti eksisterende rettsakter, jf. artikkel 26. Artikkel 11 gjelder kun for områder som ikke omfattes av andre rettsakter som inneholder bestemmelser om fremgangsmåte ved innvendinger til harmoniserte standarder, jf. artikkel 28 annet ledd. I artikkel 12 er det tatt inn bestemmelser om at Kommisjonen skal opprette et meldingssystem for alle berørte parter før den vedtar Unionens årlige arbeidsprogram, anmodninger om standardisering og beslutninger om fastsettelse av tekniske spesifikasjoner på IKT-området.

Bruk av tekniske spesifikasjoner på IKT-området utviklet av globale fora og konsortier (kapittel IV)

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et område hvor mange tekniske spesifikasjoner ikke er utviklet av de tradisjonelle standardiseringsorganisasjonene, men av globale fora og konsortier. I offentlige anskaffelser som omfattes av direktiv nr. 2004/18/EF er det i dag bare unntaksvis mulig å henvise til slike standarder. Forordningen etablerer et system for anerkjennelse av de mest relevante tekniske spesifikasjonene på IKT-området som er utviklet av globale fora og konsortier, til bruk i forbindelse med offentlige anskaffelser, jf. artikkel 13 og 14. Slike tekniske spesifikasjoner må oppfylle kriterier oppstilt i forordningens vedlegg II.

Forordningen kapittel V regulerer EUs finansiering av ulike aktiviteter knyttet til standardisering. Bestemmelsene er rettet mot organene i EU og innebærer ikke rettslige forpliktelser for EØS/EFTA-statene. Kapittel VI inneholder bestemmelser om myndighet til å foreta endringer i forordningens vedlegg og rapporteringsplikter for de europeiske standardiseringsorganisasjonene, mens kapittel VII gir regler om oppdateringer i gjeldende rettsakter og ikrafttredelse.