6 Merknader til de enkelte paragrafene

Til § 39 e

I første ledd nytt annet punktum foreslås det endringer i hvilke tidsrammer som kan fastsettes for forvaringen. For forbrytelser som har en strafferamme på fengsel inntil 30 år kan det idømmes en tidsramme på inntil 30 år. For forbrytelser med en lavere strafferamme vil maksimal tidsramme fremdeles være 21 år. Et viktig hensyn som ligger til grunn for endringen, er at maksimal tidsramme for forvaring bør tilsvare maksimumsstraffen også etter at denne er økt til fengsel inntil 30 år for enkelte forbrytelser. Om bakgrunnen for forslagene vises det til punkt 4.6.

I annet ledd nytt annet og tredje punktum foreslås det en økning i maksimal minstetid ved forvaring. I de tilfellene hvor retten fastsetter en tidsramme på mer enn 15 år, kan retten fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år. I tilfeller der retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år, foreslås det at retten kan fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år. Formålet med endringen er å gjøre det mulig å fastsette minstetiden med utgangspunkt i et anslag over når det ville vært aktuelt med prøveløslatelse dersom den domfelte var blitt idømt en ordinær fengselsstraff også ved forbrytelser som ville gitt en fengselsstraff på mer enn 15 år. Dette vil være et viktig hensyn ved fastsetting av minstetiden.

Til § 66

Det foreslås i tredje ledd nytt annet punktum at straffansvaret for forbrytelser mot straffeloven § 233 om forsettlig eller overlagt drap, § 192 første til tredje ledd om forsettlig voldtekt, § 195 om seksuell omgang med barn under 14 år og § 196 om seksuell omgang med barn under 16 år, ikke skal foreldes. Det samme gjelder medvirkning til slike lovbrudd. Kun fullbyrdede forbrytelser av den nevnte art er foreslått unntatt foreldelse. Straffbart forsøk på de aktuelle lovbruddene skal således fortsatt følge de alminnelige foreldelsesregler. Det samme gjelder grovt uaktsom voldtekt, jf. straffeloven § 192 fjerde ledd. Om bakgrunnen for forslaget vises til punkt 3.5.

Til § 68

I første ledd annet punktum foreslås at regelen om utskutt foreldelse også skal gjelde i saker etter straffeloven § 219 om vold i nære relasjoner, § 222 annet ledd om tvangsekteskap og § 224 om menneskehandel. Som en konsekvens av forslaget om å unnta straffansvar for seksuell omgang med barn under 14 og 16 år fra foreldelse, må henvisningen til straffeloven §§ 195 og 196 utgå.

Til bestemmelsen om ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Forslaget om å unnta nye lovbrudd fra foreldelse samt forslaget om å gi bestemmelsen om utskutt foreldelse anvendelse i saker om vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og menneskehandel får virkning i tilfeller der straffansvaret ikke allerede er foreldet ved ikrafttredelsen. Dette innebærer et unntak fra regelen i straffeloven § 3 om at endringer i straffelovgivningen ikke får anvendelse på handlinger begått før ikrafttredelsen. Et slikt unntak er ikke i strid med Grunnloven § 97, se punkt 3.7.

Forslaget til endringene i bestemmelsen om tidsramme og minstetid ved forvaring, jf. straffeloven § 39 e, får imidlertid virkning kun for handlinger begått etter ikrafttredelsen.