2 Det flerkulturelle perspektivet i norsk kulturpolitikk
Gjennom flere år har det blitt gjennomført ulike former for tiltak for å få til en bedre involvering av ulike krefter og aktører. Så langt har imidlertid tiltakene stått litt på siden av den øvrige kulturpolitikken. Ofte har det vært snakk om prosjektfinansierte og tidsavgrensete tiltak. Det har manglet en helhetlig tilnærming og en sterkere grad av integrering av det flerkulturelle perspektivet i den ordinære kulturpolitikken. Det forhindrer ikke at en rekke tiltak har gitt nyttige erfaringer som skal benyttes i utformingen av en kulturpolitikk der det flerkulturelle aspektet får en tydeligere profil.
Noen av de sentrale institusjonene har over flere år støttet eller initiert tiltak med formål å styrke den flerkulturelle dimensjonen i norsk kulturliv. Norsk kulturråd har en sentral rolle. Etter at Mosaikk-programmet ble avsluttet i 2002, har Kulturrådet videreutviklet en flerkulturell profil på sine tiltak.
Den relative delen av midler fra Norsk kulturfond til tiltak som relateres til kulturelt mangfold, har steget fra 6,7 % i 2003 til 7,9 % i 2005. Konkret betyr det at i 2005 tildelte Norsk kulturråd vel 20 mill. kroner til ulike tiltak for kulturelt mangfold. Innenfor enkeltområder som kulturvern og scenekunst var andelen til flerkulturelle tiltak henholdsvis 22 % og 18 % i 2005.
Gjennom Norsk kulturråds forvaltning av kap. 320 post 74 i 2005 gikk 10,3 % av midlene, eller 12,1 mill. kroner, til ni forskjellige virksomheter som på ulike måter manifesterer det kulturelle mangfoldet. Det gjelder Afrikansk kulturformidling, Nordic Black Theatre, inkludert utdanningsprosjekt Nordic Black Express, avsetningen til verdensmusikk/internasjonal folkemusikk i Musikkverkstedordningen, Internasjonalt Kultursenter og Museum, Stiftelsen Cosmopolite Scene, Du Store Verden!, Samspill, Stiftelsen Horisont og Damini House of Culture. Midlene til disse tiltakene i 2005 representerer en tredobling siden 2000.
Også ABM-utvikling – statens senter for arkiv, bibliotek og museum har gjennom flere år støttet tiltak som fremmer kulturelt mangfold. I perioden 2003-2006 har andelen tilskudd som gikk til prosjekter med relevans for minoritetsgrupper, økt fra 4,2 % i 2003 til 7,5 % i 2005. Konkret betyr det at av samlete tilskuddsmidler på i overkant av 28 mill. kroner i 2005 gikk litt over 2 mill. kroner til prosjekter med tilknytning til minoritetsgrupper.
Fondet for lyd og bilde har også en registrering av sine tildelinger i relasjon til å fremme kulturelt mangfold. Av en samlet tildeling på 21 mill. kroner i 2005 gikk 12 %, eller 2,5 mill. kroner, som tilskudd til prosjekter med relevans for kulturelt mangfold. Blant enkeltkategorier som film/video og tekstproduksjon utgjorde prosjekter for kulturelt mangfold henholdsvis 28 % og 12 % i 2005.
Totalt sett viser dette at både Norsk kulturråd, ABM-utvikling og Fondet for lyd og bilde har en aktiv tildelingsstrategi overfor prosjekter og tiltak som kan avspeile og fremme kulturelt mangfold.
Som produserende og formidlende institusjon, med bl.a. over 9000 konserter (2005) i skoler og barnehager, når Rikskonsertene barn og unge med et variert tilbud av musikkuttrykk. Siden 2001 har Rikskonsertene hatt en såkalt verdensmusikkserie, World , som har som formål å spre dette musikkuttrykket ut over landet. Serien har både innvandrere og nordmenn som målgruppe. Interessen har vært stadig stigende, ikke minst har det ført til at innvandrergrupper utenfor de store byene har fått et tilbud som de identifiserer seg med. Rikskonsertenes årlige festival – Oslo World Music Festival – har utviklet seg til en nasjonal arena for verdensmusikk. Dessuten markerer Rikskonsertenes økende utenlandsvirksomhet, bl.a. i samarbeid med UD og NORAD, institusjonens erfaringsgrunnlag som aktør i et målrettet arbeid for å styrke kulturelt mangfold på musikkkområdet.
Riksteatret har utarbeidet strategier for å rekruttere kunstnere med minoritetsbakgrunn og å nå nye publikumsgrupper. I strategiplanen (2006-2010) legger de bl.a. vekt på at kunstnerisk personell skal speile det kulturelle mangfoldet i samfunnet, rekruttere nye publikumsgrupper og utvikle internasjonale relasjoner. Riksteatret skal fremme toleranse og likeverd gjennom repertoar, personalpolitikk og allianser med andre samfunnsaktører.
Samisk språk og kultur har i mange år hatt en spesiell plass i arbeidet med å styrke kulturelt mangfold. I henhold til Grunnloven § 110a er norske myndigheter forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette blir fulgt opp i dialog og samråd med Sametinget.
Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke samiske kulturinstitusjoner og tiltak overført fra Kultur- og kirkedepartementet til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål, og det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen.
Samelovens § 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3. Disse bestemmelsene ble vedtatt i 1992. Formålet med loven er blant annet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven skal fremme likestilling mellom samisk og norsk språk.
Loven sikrer rett til bruk av samisk språk innenfor forvaltningsområdet. Dette er i overensstemmelse med det generelle prinsippet om at et språk må kunne brukes for at det skal kunne holdes i hevd. Forvaltningsområdet utgjør i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord og Tysfjord.
NRKs vedtekter slår fast at det skal være daglige sendinger for den samiske befolkning i radio og fjernsyn. Også de kommersielle kringkasterne TV 2, Kanal 24 og P 4 er gjennom konsesjonsvilkårene forpliktet til å ha sendinger særskilt beregnet for den samiske befolkning.
Over statsbudsjettet er det i 2006 bevilget 13,4 mill. kroner til utgivelse av tre samiske aviser.
Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre en evaluering av samelovens språkregler. Forberedelsen til evalueringen er godt i gang.
Nasjonale minoriteter er etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til landet de bor i. Jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner blir regnet som nasjonale minoriteter i Norge. Disse gruppene er beskyttet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, som Norge har ratifisert. I tillegg er minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes beskyttet av Den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk.
Av senere års tiltak for å styrke nasjonale minoriteters kulturarv og kulturuttrykk kan nevnes oppbyggingen av Kvensk institutt , tidligere Kvæntunet - Norsk senter for kvensk språk og kultur, i Børselv i Porsanger kommune og Romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet i Elverum.
Flere norske museer arbeider med dokumentasjon av minoritetskultur, og ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museer prioriterer dette området. I tillegg er det gitt støtte til nasjonale minoriteters kultur gjennom Norsk kulturråd.
NRK har fått nedfelt i sine vedtekter at NRK skal gi tilbud til nasjonale minoriteter. Medietilsynet vil føre tilsyn med at vedtektene følges opp.
Medietilsynet har en tilskuddsordning for nærradiodrift for minoriteter. Det er bl.a. gitt tilskudd til radiosendinger rettet mot romanifolket.
Lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn ble vedtatt av Stortinget 14. april 2005. For å tydeliggjøre at loven skal sikre ivaretakelsen av kvenske (og samiske) stedsnavn er dette særskilt nevnt i lovens formålsparagraf. Det finnes en egen navnekonsulent for kvensk som arbeider i 50 pst. stilling.
Riksantikvaren satte i 2003 i verk et prosjekt som har som formål å få i gang et arbeid med identifisering, registrering og ivaretakelse av nasjonale minoriteters kulturminner og kulturmiljøer. Prosjektet må sees som et første skritt på veien mot et formalisert engasjement fra sentrale kulturminnemyndigheters side for å ivareta de nasjonale minoritetenes kulturytringer. En arbeidsgruppe skal legge fram en anbefaling innen utgangen av 2006.
I arbeidet med nasjonale minoriteters kultur er det en hovedutfordring hvordan man på en best mulig måte skal kunne integrere kulturpolitiske prinsipper med minoritetspolitiske prinsipper.