4 Styrets mål og strategi for kommende periode
Samferdselsdepartementet redegjør i dette kapittelet for hovedtrekkene i styrets mål og strategier for kommende periode. For nærmere orientering vises det til kapittel 4 i § 10-planen for 2006 som følger som trykt vedlegg til meldingen.
Styrets mål og strategier for kommende periode bygger videre på det strategiske fundamentet som ble trukket opp i forbindelse med forrige eiermelding, jf. St.meld. nr. 6 / Innst. S. nr. 118 (2004–2005).
Styret har fastsatt følgende strategiske mål for konsernet:
ingen skade på mennesker og miljø,
fornøyde kunder,
avkastning i samsvar med eiers krav,
en ledende aktør i det nordiske transportmarkedet.
For å nå målene er følgende konsernstrategier valgt:
arbeide for kontinuerlig forbedring av trafikksikkerhet,
gjøre det enkelt for kunden,
sikre god basiskvalitet, kundetilfredshet, lønnsomhet og kommunikasjon,
videreutvikle kompetanse på operativ drift og ressursplanlegging for å sikre konkurransekraft i transportmarkedet,
sikre ressurseffektivitet og fleksibilitet,
konkurranseutsette støttefunksjoner som ikke er svært viktige for transportvirksomheten.
4.1 Overordnede planer for kommende periode
Styrets strategi for virksomheten i kommende periode hensyntar den stadig økende konkurransen fra store internasjonale transportkonsern som allerede er etablerte i Norden. NSB har som mål å være av en slik størrelse og inneha en slik kompetanse at konsernet vil utgjøre et slagkraftig alternativ til disse selskapene.
For å nå dette målet anser NSB det som viktig å ha aktivitet innenfor flere virksomhetsområder og markeder. I følge styret gir økt virksomhet på flere områder lønnsomhet og avgrenser risiko i konsernet. Dette bidrar i så måte til å bygge opp et sterkt samlet kollektivtilbud for de reisende.
Styret definerer Norden som hjemmemarkedet for sin virksomhet. Konsernets mål er å være en ledende aktør i dette markedet. Styret vil også vurdere muligheter for lønnsom drift i andre geografiske områder.
NSBs overordnede mål er å skape verdier for eier og samfunnet ved leveranse av sikre og konkurransedyktige tjenester både i persontrafikken (buss og tog) og godstransporten.
NSBs visjon er å være kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern. Konsernet skal strekke seg mot visjonen ved hjelp av følgende:
konkurransedyktige tjenester,
økt kundetilfredshet,
økt punktlighet,
god kunde- og markedsorientering,
aktiv og målrettet kommunikasjon til omverdenen, herunder kunder og media.
Trafikksikkerheten i transportvirksomheten har høyeste prioritet. Styrets mål er at ingen personer skal omkomme eller bli alvorlig skadd som følge av konsernets virksomhet. Det skal heller ikke forekomme miljøskadelige utslipp som følge av virksomheten.
4.2 Nærmere om den enkelte virksomhet – planer og strategier
4.2.1 NSBs persontrafikkvirksomhet
NSB har de senere år gjennomført omfattende omstillinger for å redusere kostnadene og effektivisere driften i persontogvirksomheten. Dette arbeidet vil bli videreført.
Styret vil arbeide for en systematisk forbedring av togtilbudet i Norge. Det legges videre opp til å utnytte utviklingsmulighetene og konkurrere om oppdrag på persontransportstrekninger i Sverige der dette gir tilfredsstillende lønnsomhet. Som nevnt i kapittel 3.1, eier NSB 85 prosent av aksjene i Svenska Tågkompaniet AB. Tågkompaniet vant sammen med SJ AB gjennom selskapet Stockholmståg AB, anbudet om lokaltogtransport i Stockholm og har trafikkstart i 2006. Styret vurderer det som aktuelt å foreta nye oppkjøp utenfor Norge dersom dette anses som lønnsomt.
Nettbuss er et konsern med datterselskaper både i Norge, Sverige og Danmark. I kommende periode har styret et mål om å konsolidere konsernets bussvirksomhet i Norge. Styret legger videre opp til å øke markedsandelene i Norden for øvrig. Vekst i omfanget av bussvirksomheten skal etter planen primært sikres gjennom å vinne anbud. På grunn av stadige endringer i eierstrukturen i det nordiske bussmarkedet kan det i følge styret bli aktuelt å foreta oppkjøp av aksjer i enkelte selskaper som anses strategisk riktig. Styret vil også vurdere hvorvidt konsernet skal delta i prosjekter utenfor Norden.
NSB vil for øvrig søke å øke sitt engasjement innen reiseliv knyttet til tog- og bussvirksomheten. Målet er å oppnå trafikkvekst og bedre lønnsomhet i persontransportvirksomheten.
I kommende 5-årsperiode vil det være behov for oppgraderinger og nyinvesteringer av lokaltogparken, samt fornying av bussparken.
4.2.2 NSBs godstransportvirksomhet
På grunn av positive erfaringer med satsingen på kombinerte godstransporter i Norge legger styret opp til å etablere tilsvarende tilbud i Norden for øvrig. Styrets overordnede mål er å befeste sin posisjon som ledende aktør på kombinerte transporter i Norden. Godsvirksomheten i Sverige vil bli restrukturert for å oppnå lønnsomhet.
NSB vil søke løsninger som bidrar til å utvikle CargoNet i henhold til intensjonen ved selskapsdannelsen og som sikrer NSBs verdier knyttet til virksomheten. Virksomheten innen Systemtog vil tilpasses endringer i markedet.
NSB og Green Cargo, som eies 100 prosent av den svenske stat, har vært enige om at satsingen på kombinerte transporter i Norden skal skje gjennom selskapet CargoNet. Green Cargo, som har en eierandel på 45 prosent, har gitt utrykk for at de ønsker å øke sin aksjepost samtidig som også dette selskapet vil satse på kombinerte transporter. NSB har meddelt at konsernet fortsatt vil satse på kombinerte transporter i Norden, fortrinnsvis i samarbeid med Green Cargo AB. Styret i NSB legges til grunn at Green Cargo ikke vil satse på kombinerte transporter i strid med aksjonæravtalen mellom eierselskapene. Det er NSBs ambisjon å finne gode forretningsmessige og strukturelle løsninger i tråd med konsernets godsstrategi.
CargoNets virksomhet drives i dag med en stor andel av gamle lokomotiver og leide/leasede containervogner. Selskapet vil i kommende periode foreta en rekke oppgraderinger av togmateriellet. Dette gjelder anskaffelse av både nye lokomotiver og containervogner.
4.2.3 NSBs eiendomsvirksomhet
NSB Eiendom har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av driftsavhengig eiendom, herunder blant annet stasjonsområder, godsterminaler og verkstedsområder. ROM Eiendom har ansvaret for NSB-konsernets driftsuavhengige eiendommer. Eiendommene utvikles for salg i takt med muligheten for å realisere verdiene. Dette avstemmes slik at verdiene optimaliseres og tilpasses eksisterende markedsmuligheter og de finansieringsbehov som konsernet har.
I forbindelse med tilbakeføringene av forvaltningsoppgavene fra Aberdeen Property Investors til NSB Eiendom, foretok NSB en vurdering av organiseringen av eiendomsvirksomheten, jf. kapittel 3.1. Etter denne gjennomgangen har styret besluttet at NSB Eiendom og ROM Eiendom skal samles i ett selskap. På den måten mener styret å bedre kunne utnytte tilgjengelig eiendomskompetanse.
I 2005 fastsatte konsernet en ny strategi for eiendomsvirksomheten. Styret har etablert en langsiktig strategi for utviklingen av de driftsuavhengige eiendommene og legger nå større vekt på salg av utviklingseiendommer når muligheten for å realisere verdiene er til stede. Utviklingen av de driftsavhengige eiendommene inngår i strategien som et eget forretningsområde. I kommende 5-årsperiode er det lagt opp til større investeringer for utvikling av stasjonsområdene.
4.2.4 Øvrig virksomhet
Som vist i kapittel 3.1 er de fleste støttefunksjoner skilt ut i egne aksjeselskaper. For å begrense risiko og gjøre faste kostnader mer variable, vil konsernet videreføre arbeidet med å konkurranseutsette støttefunksjoner og kjøpe tjenester fra eksterne leverandører. Leveranser som er svært viktige for transportvirksomheten vil NSB fortsatt ha i egen regi.
4.2.5 Investeringsbehov og forventet økonomisk utvikling
NSB legger i planperioden opp til å forbedre de økonomiske resultatene ytterligere. Styret forventer at årsresultatet for konsernet vil øke fra 328 mill. kroner i 2005 til om lag 500 mill. kroner i slutten av planperioden (2011). Resultatforbedringen skal oppnås som følge av:
vekst i NSBs samlede tog- og bussvirksomhet,
effektivisering i kjernevirksomheten og støttefunksjonene,
økte kombinerte transporter ved rendyrking og samarbeid med internasjonale alliansepartnere,
tilfredsstillende lønnsomhet fra offentlig kjøp-produksjonen,
tilpasning av det kommersielle togtilbudet til etterspørselen dersom staten ikke ønsker å inkludere dette tilbudet i ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester med tog,
flere kunder som følge av fornying og utvikling av stasjonsområdene i større byer,
et eventuelt salg av driftsavhengige stasjoner og terminaler i planperioden på forretningsmessige vilkår,
utleie av ressurser knyttet til togdriften fra NSB-konsernet til andre operatører og til Jernbaneverket på forretningsmessige vilkår.
Planen innebærer en økning av de årlige investeringene fra i underkant av 1 mrd. kroner i forrige planperiode til om lag 2 mrd. kroner i kommende periode. Økningen reflekterer nødvendig kapasitetsøkning og fornying av tog- og bussmateriellet, samt dels finansiering av planlagt vekst og utvikling. De viktigste investeringer i kommende periode er følgende:
kjøp av ytterligere nye lokaltog i Oslo-området,
fornying av eldre motorvognsett og togvogner,
fornying av godslokomotivparken,
fornying av bussparken/innkjøp av nye busser,
fornying og utvikling av stasjonsområdene i større byer,
investering i utviklingsprosjekter for de driftsuavhengige eiendommene.
Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom på at endelige investeringsplaner knyttet til nye lokaltog i Oslo-området og oppgradering av eldre tog først vil foreligge etter at forhandlingene med staten om kjøp av persontransporttjenester for neste rammeavtaleperiode er avklart. Nyinvesteringer knyttet til statlig kjøpproduktene skal godkjennes av Samferdselsdepartementet i forbindelse med disse forhandlingene.
4.3 Samferdselsdepartementets vurdering
Jernbanen er et viktig satsingsområde for regjeringen. For å sikre toget en sterk posisjon i konkurranse med andre transportmiddel, ser Samferdselsdepartementet det som nødvendig med et sterkt statlig eierskap i NSB-konsernet.
Samferdselsdepartementet er i hovedtrekk enig med styret om at dagens mål og strategier videreføres. Dette er mål og strategier som har vist seg å gi konsernet det løftet som skal til for å oppnå positive resultater.
Etter departementets vurdering er det viktig at NSB på best mulig måte evner å utnytte de fortrinn som ligger i det å drive togvirksomhet. Toget er et miljøvennlig transportmiddel i områder med stor trafikk. Dessuten har togvirksomhet historisk sett vært lite ulykkebelastet i forhold til andre transportmidler. Utviklingen i den senere tid viser også at togvirksomhet kan representere høy punktlighet og god fremkommelighet når innsatsen konsentreres om dette fra alle aktørene. En oppgradert togmateriellpark på flere strekninger gjør også at togreisen i dag kan betraktes som langt mer komfortabel enn tidligere. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er disse fortrinn viktige for toget. NSB-konsernet bør ha en særskilt oppmerksomhet rettet mot å videreutvikle et godt, sikkert og punktlig rutetilbud.
4.3.1 Persontransportvirksomheten
NSBs økonomiske resultat i forrige periode og utsiktene for kommende periode viser at konsernet er på rett vei i omleggingen av persontogvirksomheten. Økt konkurranse fra andre transportmidler gjør det nødvendig med ytterligere omstilling av togvirksomheten. Samferdselsdepartementet mener at et høyt fokus på toget som grunnstammen i kollektivtilbudet til NSB er den beste strategien for å vinne konkurransen om de reisende. Det ligger klare fortrinn for en persontransportoperatør i å kunne gi markedet et mer helhetlig transporttilbud ved å utnytte ulike transportformer i sammenheng.
Transportsektoren preges av internasjonalisering og i stadig større grad av konkurranse mellom store transportkonsern. Disse opererer i de fleste markedene innenfor kollektivtransport (tog, buss, trikk, t-bane og ferje), også i Norge. NSB bidrar som bredt sammensatt konsern til å skape et større mangfold av aktører og møte konkurransen fra store internasjonale transportkonsern i et begrenset norsk kollektivtransportmarked.
NSB legger opp til å øke sitt engasjement innen reiseliv. Samferdselsdepartementet støtter denne satsingen. Dette vil kunne utgjøre et viktig ledd i regjeringens satsing på turisme og utvikling av norsk reiseliv. Departementet forventer på samme tid at fokuset på kjernevirksomheten ikke svekkes og at omleggingene bidrar til trafikkvekst og økt lønnsomhet i persontransportvirksomheten.
Nettbuss har etablert en god posisjon i ekspressbussmarkedet og driver lokal busstransport for fylkeskommuner i mange av de viktigste korridorene i Norge og til utlandet. Styret legger ikke opp til ytterligere oppkjøp i Norge. Vekst utenfor Norge vil primært skje ved å vinne anbudskonkurranser, men også gjennom oppkjøp dersom muligheten åpner seg.
Samferdselsdepartementet er enig i denne vurderingen. Departementet mener det er hensiktsmessig at fokuset for konsernets bussvirksomhet i Norge i perioden fremover flyttes fra vekst til drift. Nettbuss har oppnådd en strek posisjon i Norge. Dette bidrar til at flere velger å reise kollektivt. Det er avgjørende for fortsatt positiv lønnsomhetsutvikling at konsernet i tiden fremover arbeider med effektivisering, ivaretaking av markedsposisjonen og styrking av konkurranseevnen.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at bussvirksomheten fremdeles skal inngå som en del av den langsiktige satsingen til NSB-konsernet, der toget utgjør grunnstammen i transportsatsingen. Buss inngår i et samspill med tog som vil styrke kollektivtrafikken og NSB-konsernets tilbud til kundene.
4.3.2 Godstogvirksomheten
Samferdselsdepartementet forventer at konkurransesituasjonen vil skjerpes som følge av at tilgangen til det norske jernbanemarkedet for både nasjonal og internasjonal godstransport blir fullstendig åpnet fra 1. januar 2007 i tråd med liberaliseringen i hele EØS-området. I tillegg til CargoNet har Ofotbanen AS, Euroshuttle, Malmtransport AS, Green Cargo AB, Tåkåkeriet Bergslagen AB og Hector Rail AB tillatelse til å drive godstransport på jernbanenettet i Norge. Disse utgjør i dag i liten grad noen konkurranse for CargoNets satsing på kombinerte transporter.
Selv om det er liten konkurranse om kombinerte transporter på jernbanen er CargoNet i hard konkurranse med andre transportformer. Frakt av gods med lastebil er den største konkurrenten. Utstrakt samarbeid mellom lastebiloperatører/samlastere og CargoNet om kombinerte transporter utgjør etter departementets vurdering et sentralt tiltak for å overføre mer lastebiltrafikk fra veg til jernbane.
Departementet vurderer godsvirksomheten i Sverige som strategisk viktig for å kunne tilby et godt transportilbud i Norden og i tillegg kunne legge til rette for transportoppdrag i markeder i Europa for øvrig. Departementet merket seg at det svenske markedet er preget av høy konkurranse som hovedsakelig består av Green Cargo, Intercontainer, TX Logistics og Innlandstog. På tross av dette har CargoNet klart å opprettholde produksjonen i de fleste delmarkedene de er tilstede i. Lønnsomhetsutviklingen til CargoNets virksomhet i Sverige har derimot ikke vært god nok. Departementet forutsetter at styret iverksetter tiltak for å snu utviklingen i konsernets godsvirksomhet i det svenske markedet og at omstillingsprosessen gir nødvendige resultatforbedringer.
I St.meld. nr. 48 / Innst. S. nr. 328 (2000–2001) Om NSB BAs virksomhet 2001–2003 ble det lagt til grunn en forutsetning om at staten gjennom NSB skulle eie minimum 51 prosent av eierandelene i CargoNet. I forbindelse med forrige stortingsmelding om virksomheten til NSB ble det åpnet for reduksjon i eierandelen dersom dette ble vurdert som mest fordelaktig for å sikre lønnsom drift og utvikle verdiene i CargoNet, jf. St.meld. nr. 6 / Innst. S. nr. 118 (2003–2004). Departementet understreker at hensynet til det norske marked for godstransport på jernbane må tillegges vekt når eierskapet til CargoNet vurderes. En sterk godsaktør i Norge er et godt utgangspunkt for å kunne nå målet om å få overført mer godstransport fra veg til bane og for å utvikle et positivt driftsopplegg med fokus på det norske markedets behov. Det er viktig at den norske stat har eierinteresser i CargoNet. Dette bidrar til utvikling av transportløsninger som best sikrer mest mulig gods på jernbanenettet i Norge og avlastning av vegnettet. Samferdselsdepartementet støtter derfor styrets arbeid med sikte på å finne forretningsmessige og strukturelle løsninger i tråd med konsernets etablerte godsstrategi.
4.3.3 Eiendomsvirksomheten
Departementets eierskap til NSB er et viktig virkemiddel i steds- og knutepunktsutviklingen. Utviklingen av stasjoner som effektive knutepunkt for persontrafikken krever betydelige investeringer. NSB har mulighet til å ta opp lån i det private lånemarkedet og er ikke stilt overfor de begrensningene som finansiering over statsbudsjettet legger.
Innenfor dagens styringssystem leier Jernbaneverket de arealer på stasjonsområdet som er nødvendig for å kunne drive jernbanevirksomhet. Jernbaneverket setter rammene for NSBs utvikling av disse områdene. Dette er likevel ikke til hinder for at NSB kan ta initiativ til en vitalisering av områdene på og rundt stasjonene. Med sin sentrumsnære beliggenhet utgjør mange stasjonsområder et stort potensial om de utvikles på rett måte. Utvikling av stasjonsområdene bidrar til å styrke togets konkurranseevne og gi staten verdiskapning over tid. En slik utvikling er kapitalkrevende og kan medføre behov for at eksterne aktører går inn med risikokapital.
Som vist til under kapittel 4.2.3 legger NSB opp til å foreta større investeringer for utvikling av stasjonsområdene i kommende 5-årsperiode. I den grad fellesarealer som leies av Jernbaneverket inngår, må investeringene etter Samferdselsdepartementets vurdering, skje i samråd med Jernbaneverket.
Ved behandlingen av forrige stortingsmelding om NSBs virksomhet, jf. St.meld. nr. 6 / Innst. S. nr. 118 (2004 – 2005), ble det lagt opp til en strategi for eiendomsvirksomheten hvor salg av eiendom først skal skje etter at disse er utviklet og når markedet tilsier det. Som eier er departementet opptatt av at styret avveier salg av driftsuavhengige eiendommer mot fremtidig behov for arealer i utviklingen av selve trafikkfunksjonen. Dette er særlig viktig i og rundt de største byene der departementet har et særskilt mål om at jernbanen skal ha store markedsandeler.
Som vist til i kapittel 2.2.2 pågår et arbeid for å vurdere organiseringen av stasjons- og godsterminalfunksjoner i det nasjonale jernbanenettet. Departementet ser det som positivt at NSBs pågående arbeid med utvikling av sine stasjons- og terminalområder ikke stopper opp i påvente av utfallet av denne gjennomgangen.
4.3.4 Samlet vurdering av konsernet
I tråd med Soria Moria-erklæringen legger regjeringen opp til at NSB skal utvikles som statlig transportselskap både innenfor persontrafikk, godstrafikk og busstrafikk. Som transportkonsern har NSB mulighet til å ta ut synergieffekter mellom virksomhetsområdene. Dette gjelder i særlig grad mellom persontog og buss. Etter departementets vurdering bidrar dagens konsernstruktur til et kostnadseffektivt transporttilbud og understøtter hovedmålet om en mest mulig lønnsom togdrift.
Ved behandlingen av St. meld. nr. 6 / Innst. S. nr. 118 (2004–2005) viste komiteen til at NSB bør ha frihet til å satse på det nordiske og europeiske jernbanemarkedet. Styret legger for kommende periode opp til at hjemmemarkedet skal være Norden både for person- og godstransporten.
Samferdselsdepartementet stiller seg bak en strategi som går ut på at hjemmemarkedene skal være Norden både for persontransporten og godstransporten. Etter departementets vurdering vil et marked som ikke bare omfatter Norge, bidra til å redusere sårbarheten til konsernet og gi NSB flere ben å stå på, noe som vurderes som særskilt viktig for godsvirksomheten og bussvirksomheten. Departementet legger til grunn at NSBs vekst er knyttet til konsernets kjernevirksomhet og at det stilles høye krav til lønnsomhet.
Samferdselsdepartementet har tidligere lagt til grunn at NSBs utenlandsengasjement må skjer ut fra en forsiktighetsstrategi. Departementet holder fast ved denne strategien og vil understreke at den bør gjelde for hele kjernevirksomheten. Engasjement utenlands er normalt forbundet med en høyere risiko. NSB har en beskjeden størrelse i en internasjonal sammenheng. Det forutsettes derfor en grundig vurdering av hvorvidt konsernet vil kunne lykkes utenlands. For departementet er det viktig at NSBs eventuelle oppkjøp av virksomheter i utlandet begrenses til virksomheter som bygger opp under og bidrar til å styrke konsernets kjernevirksomhet i det norske markedet, samt gir eier forutsatt avkastning over tid.
Ved selskapsdannelsen ble det lagt til grunn at NSB burde ha en egenkapitalandel på om lag 40 prosent. For Samferdselsdepartementet er det viktig at NSB sikres en finansiell stilling som samsvarer med de krav som stilles til utviklingen av selskapet. Etter departementets vurdering er det viktig at størrelsen på egenkapitalandelen blir tatt hensyn til ved fastsettelse av utbyttepolitikken for NSB-konsernet.
I følge verdivurderingen av NSB er det avgjørende at styret lykkes i gjennomføringen av den strategien det har valgt om selskapet skal kunne gi tilfredsstillende verdiskapning over tid. Konsulenten har ikke avdekket forhold som skulle tilsi at styrets planer er urealistiske.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB vurderer eventuelle allianser, oppkjøp og salg av virksomhet på et forretningsmessig grunnlag. NSB eventuelle satsing gjennom strategiske oppkjøp vil være underlagt regler for foretakssammensetninger på vanlig måte. Ved eventuelle salg av virksomhet må styret i NSB vurdere om dette skal legges fram for departementet i tråd med vedtektenes § 10. Det forutsettes at omstillinger gjennomføres med stor åpenhet og i samarbeid med de ansatte, samt at kompetansen i selskapet og hensynet til likestilling ivaretas. Departementet forutsetter at konsernet tilrettelegger for et inkluderende arbeidsmiljø og at det ved evt. framtidig overtallighet i en del av virksomheten legges til rette for at de som blir rammet, i størst mulig utstrekning kan få annet arbeid i andre deler av konsernet.