1 Om utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB)

1.1 Innledning

Med bakgrunn i Sem-erklæringen har Regjeringen gjennomført en utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB). Arbeidet har pågått i cirka to år og bygger på eksisterende kunnskap om petroleumsvirksomhet, fysisk/biologisk miljø og annen næringsvirksomhet/samfunnsforhold i det aktuelle geografiske området. Basert på et utredningsprogram og høring av dette er i alt 27 temautredninger utført av uavhengige firmaer og forskningsinstitusjoner. I tillegg er det gjennomført flere bakgrunnsstudier basert på eksisterende kunnskap som inngår som et felles grunnlag for utredningene i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. En sammendragsrapport for ULB-arbeidet ble lagt frem 1. juli og var sammen med temautredningene på høring til oktober 2003.

15. desember 2003 besluttet regjeringen at det ikke skal åpnes for videre petroleumsvirksomhet i Nordland VI. En nærmere vurdering av dette spørsmålet vil bli foretatt når den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet foreligger. Regjeringen bestemte imidlertid å videreføre petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områder i Barentshavet Syd, med visse unntak. Unntakene er de kystnære områdene i Troms og Finnmark og de særlig verdifulle områdene: polarfronten, iskanten, Bjørnøya og Tromsøflaket.

Det ble signalisert at en mer omfattende redegjørelse av ULB-arbeidet ville gis i Oljemeldingen våren 2004.

En prosjektgruppe bestående av Det Norske Veritas, Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn (SFT) har hatt som mandat å gi en sammenfatning av ULB-arbeidet, som et vedlegg til Oljemeldingen.

I det følgende gis en sammenfatning av ULB-arbeidet, herunder en gjennomgang av prosessen og sentrale resultater fra arbeidet. Dette inkluderer en klargjøring av faglige resultater fra arbeidet som reflekterer mulige konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet for naturmiljø og næringsinteresser; under normal drift og relatert til eventuelle utilsiktede hendelser.

1.2 Sammenfatning av ULB-arbeidet

1.2.1 Innledning

1.2.1.1 Bakgrunn og målsetting

I regjeringens politiske plattform, Sem-erklæringen, identifiserte samarbeidsregjeringen behovet for en utredning av konsekvensene av helårig petroleumsvirksomhet i området fra Lofoten og nordover. Bakgrunnen for dette er blant annet disse havområdenes viktige økologiske og fiskerimessige betydning samt petroleumsindustriens ønske om utvidet virksomhet i området.

I Sem-erklæringen ble også behovet for en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene beskrevet. En utredning av konsekvenser av petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet, ULB, skal sammen med utredningene om effekter innen de andre sektorene (skipstrafikk, fiskeri og ytre påvirkninger) utgjøre det viktigste grunnlaget for etablering av helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. ULB-arbeidet har i tillegg som målsetting å bidra som et beslutningsgrunnlag i Regjeringens vurdering av helårig petroleumsvirksomhet i dette området.

Gjennom St.meld. nr. 12 (2001–2002) har Regjeringen redegjort for etablering av helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder som skal sikre klare rammebetingelser for bruk og vern av kyst- og havområdene. Dette arbeidet starter med etablering av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet:

«Regjeringen mener at det bør utvikles bedre verktøy slik at det blir mulig å foreta en grundig avveining av de forskjellige interessene som knytter seg til Barentshavet. Dette kan best oppnås ved å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan basert på konsekvensutredninger for de enkelte sektorene. For petroleumsvirksomheten vil dette omfatte en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet for området fra Lofoten og nordover [omtalt som ULB]. Parallelt vil det igangsettes arbeid med konsekvensvurderinger av bl.a. skipstrafikk, fiske og oppdrettsvirksomhet. Disse utredningene vil identifisere og vurdere problemene knyttet til den samlede menneskelige påvirkningen på havområdet. Hver sektor skal beskrive egen aktivitet og forventet utvikling, samt kartlegge konsekvensene på økosystemene og for andre samfunnsinteresser. I den forbindelse vil det være viktig å kartlegge kunnskapsbehov, sårbare områder mv.

Forvaltningsplanen skal omfatte hele Barentshavet. Konsekvensanalysen for petroleumsvirksomheten skal også omfatte en gjennomgang av eksisterende kunnskap om hele Barentshavet. Det er imidlertid ikke Regjeringens intensjon med dette å starte en prosess for å åpne Barentshavet Nord for petroleumsvirksomhet.»

1.2.2 Utredningsprosess

1.2.2.1 Organisering og involvering

Utredningsprosessen har vært ledet av Olje- og energidepartementet (OED). For å samordne kontakten mellom OED, Fiskeridepartementet (FID) og Miljøverndepartementet (MD) på embetsnivå ble en styringsgruppe for ULB opprettet tidlig i 2002 under ledelse av OED. OED opprettet også et sekretariat for utredningen som skulle foreta den faglige koordineringen av grunnlagsutredningene som er utarbeidet under ULB. Det Norske Veritas (DNV) ble engasjert til å forestå denne oppgaven.

Det ble lagt opp til at ULB-prosessen skulle være åpen. I tillegg til høringen av programmet og sammendragsrapporten (inkludert grunnlagsutredningene) har OED, med deltakelse fra FID og MD, i forbindelse med begge høringene avholdt særskilte høringsmøter med berørte interessegrupper og lokale myndigheter. I tillegg ble det i april 2003 avholdt et åpent fagseminar i Tromsø hvor alle forfatterne av de ulike grunnlagsstudiene presenterte sine foreløpige konklusjoner.

1.2.2.2 Utredningsprogram

Styringsgruppen utarbeidet et utkast til utredningsprogram som ble sendt på høring i juni 2002. Programmet inneholdt en beskrivelse av bakgrunnen for arbeidet samt en oversikt over foreslåtte utredningstemaer.

Programmet var ute på høring fra 4. juni 2002 til 30. august 2002. I alt ble det mottatt kommentarer fra 38 parter. Basert på innspillene fra høringsinstansene ble det endelige programmet for utredningen ferdigstilt i januar 2003.

1.2.2.3 Fagutredninger

Det er utarbeidet 7 rapporter som beskriver nåtilstanden i utredningsområdet. Disse er felles for alle utredningene under den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, og er også benyttet i ULB-arbeidet. For ULB er det også utarbeidet en scenariobeskrivelse i tillegg til en rekke fagutredninger. Disse fagutredningene ble utført av ulike forsknings- og konsulentselskaper i perioden september 2002 – juni 2003, og omfatter følgende tema:

• Utslipp til luft

• Regulære utslipp til sjø ved driftsavvik og konsekvenser på miljø

• Konsekvenser ved ilandføring og reinjeksjon av borekaks

• Mulighet for reinjeksjon

• Oljedriftsmodellering

• Konsekvenser av oljesøl for sjøfugl, sjøpattedyr, strand m.m.

• Konsekvenser av oljesøl i vannsøyle (fiskeegg, larver)

• Oljevern

• Sannsynlighet for store oljeutslipp

• Konsekvenser for fiskeri

• Konsekvenser for havbruk

• Samfunnsmessige konsekvenser

• Økonomisk analyse

• Miljøteknologi

• Nedstengning og avvikling

• Avfallsanalyse

• Konsekvenser fra skipstrafikk

• Oljesøl – virkninger på turistnæringen

• Ballastvann

• Sesimikkbeskrivelse

• Konsekvenser av seismisk aktivitet

• Konsekvenser for samiske interesser

• Luftfart

1.2.2.4 Utredning og høring

Grunnlagsutredningene for ULB ble sammenstilt i en faglig sammendragsrapport. Både sammendragsrapporten og grunnlagsutredningene ble lagt frem for høring 1. juli 2003 med høringsfrist oktober 2003. Det kom inn 66 høringsuttalelser i høringsrunden.

1.2.2.5 Regjeringens beslutning etter fremleggelsen av ULB

15. desember 2003 besluttet regjeringen at det ikke skal åpnes for videre petroleumsvirksomhet i Nordland VI. Områdets spesielle karakter som gyteområde for viktige fiskeslag og områdets betydning som fangstområde ble tillagt betydelig vekt. Regjeringen mener det til nå ikke er demonstrert at hensynet til fiskeriene og miljøet kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved oppstart av petroleumsvirksomhet i området. En nærmere vurdering av dette spørsmålet vil bli foretatt når den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet foreligger. Regjeringen bestemte imidlertid å videreføre petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områder i Barentshavet Syd, med visse unntak. Unntakene er de kystnære områdene i Troms og Finnmark og de særlig verdifulle områdene: polarfronten, iskanten, Bjørnøya og Tromsøflaket.

1.2.3 Sentrale forutsetninger

1.2.3.1 Utredningsgrunnlag

Hensikten med ULB-arbeidet har ikke vært å åpne nye områder. En prosess for åpning vil følge petroleumslovens bestemmelser og vil avgjøres i Stortinget (se kapittel 2.4.2). ULB-prosessen har formelt sett ikke vært underlagt et lovverk, og arbeidet er omtalt som «utredning av konsekvenser» for å skille prosessen fra en formell strategisk konsekvensutredning med tilhørende krav.

ULB er basert på eksisterende kunnskap. Dette betyr at nye feltstudier ikke er igangsatt som en del av utredningsarbeidet, men at resultater fra tidligere studier og annen relevant informasjon som foreligger på det tidspunkt utredningen gjennomføres er lagt til grunn. Utredingene systematiserer kunnskapen og presenterer helhetlige betraktninger om konsekvenser for de respektive sektorer. For petroleumsvirksomhet i området gir dette et nytt perspektiv, ved at alle faser av petroleumsvirksomheten er inkludert, i motsetning til tidligere arbeider etter petroleumsloven (AKUP-utredningene) som bare har belyst letefasen.

Det har videre vært en viktig forutsetning at eventuelle kunnskapsmangler identifiseres og vurderes. Grunnlagsrapportene har derfor grundige gjennomganger av kunnskapsgrunnlaget og eventuelle kunnskapsmangler innen de respektive tema. De viktigste av disse er også presentert og vurdert samlet her, sammen med vurderinger av hvilken betydning det har for usikkerheten i beregningene av konsekvensene og de konklusjoner som trekkes.

1.2.3.2 Forholdet til de andre sektorutredningene under forvaltningsplanen

Selv om ULB er utarbeidet noe i forkant av sektorutredningene for fiskeriene, skipsfart (inkl. transport av russisk petroleum) og ytre påvirkning (langtransportert forurensning, klimaendringer, petroleumsvirksomhet utenfor Barentshavet med mer) er de så langt som mulig basert på et felles grunnlag. Denne oppdelingen betyr at konsekvensene av samlet påvirkning av Barentshavet for alle aktiviteter vil bli vurdert på bakgrunn av ovenstående utredninger.

1.2.3.3 Aktivitets-scenarier

Som grunnlag for vurdering av konsekvenser er det etablert fiktive felt som inngår i tre ulike nivåer av aktivitetsomfang. Kriterieoppbyggingen følger en felles mal som ble etablert for sektorutredningene under den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. For etablering av scenarier for helårig petroleumsvirksomhet er det lagt til grunn at scenariene skal:

• Være representative for hele det geografiske utredningsområdet.

• Inkludere lokaliteter som vurderes som potensielle konfliktområder med fiskeri- og miljøinteresser.

• Hvor mulig, dekke petroleumsfunn eller områder med forventning om funn.

• Dekke både letefase og driftsfase.

• Representere utbyggingsløsninger for både olje og gass.

• Representere ulike teknologiske utbyggingsløsninger.

Basert på dette er det etablert 3 aktivitetsscenarier med 3–9 felt for utbygging og drift i perioden 2005–2020. «Basis aktivitetsnivå» inkluderer påviste ressurser. «Middels aktivitetsnivå» inkluderer i tillegg felt med antatt høy funnsannsynlighet. «Høyt aktivitetsnivå» inkluderer i tillegg felt i områder som i dag vurderes å ha lav funnsannsynlighet samt felt i ikke-åpnede områder. Hvor mange felt som eventuelt finnes og kan tenkes utbygd innen perioden antas å ligge mellom laveste og høyeste aktivitetsnivå (scenario). Det er lagt til grunn teknologiske utbyggingsløsninger med ilandføring og LNG-anlegg for gass (som Snøhvit), og flytende produksjons- og lagerskip (FPSO) eller ilandføring for eventuell oljeproduksjon.

Plassering av de fiktive feltene er angitt i figur 1.1

Kilde: Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten–Barentshavet (ULB)

1.2.3.4 Miljøforutsetninger inkludert ingen utslipp til sjø ved normal drift

For helårig petroleumsvirksomhet i området har Regjeringen satt som en forutsetning at det ikke skal være utslipp til sjø av produsert vann, borekaks eller boreslam ved normal drift. Med normal drift menes all planlagt virksomhet, inkludert letevirksomhet; «alt unntatt utilsiktede utslipp». Denne forutsetningen kommer som et tillegg til den generelle nullutslippsmålsetningen for hele kontinentalsokkelen; null utslipp til sjø av mulig miljøfarlige stoffer (jamfør St.meld. nr. 58 (1996–1997) og presiseringer i St.meld. nr. 12 (2001–2002)). Den generelle nullutslippsmålsetningen er definert i St.meld. nr. 25 (2002–2003) og gjengitt nedenfor (boks 1.1).

For utslipp utenom borekaks/borevæske og utslipp av produsert vann, og i tilfeller hvor det forekommer utslipp av borekaks og produsert vann, vil de generelle nullutslippsmålsetningene gjelde.

• For virksomhet i Lofoten-Barentshavet er det i tillegg stilt ytterlige krav som er spesifisert nedenfor: For virksomheten skal det legges til grunn injeksjon, evt. annen teknologi, som hindrer utslipp av produsert vann.

• Maksimum 5 pst. av det produserte vannet kan ved driftsavvik slippes ut under forutsetning av at det renses før det slippes ut. Eksakte rensekrav vil stilles av konsesjonsmyndighetene for konkret virksomhet.

• Borekaks og boreslam reinjiseres eller tas til land for deponering.

• Borekaks og boreslam fra boring av topphullet vil normalt kunne slippes ut. Forutsetningen er at utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper, dvs. miljøfarlige stoffer eller andre stoffer som kan skade miljøet. Dette gjelder kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Som grunnlag for slike vurderinger skal det foreligge grundige kartlegginger av sårbare miljøkomponenter (gytefelt, korallrev og annen sårbar bunnfauna). Slike utslipp vil være gjenstand for søknad og tillatelse fra konsesjonsmyndighetene.

• Petroleumsvirksomhet i området skal ikke føre til skade på sårbar flora og fauna. Det er således et krav at områder som kan påvirkes skal kartlegges før aktivitet igangsettes.

• Det skal ikke være utslipp til sjø fra brønntesting.

• Det er et krav at effekten av beredskapen mot akutt forurensning skal være minst like god som på andre deler av kontinentalsokkelen.

Forutsetningen om at det ikke skal være utslipp til sjø av borekaks og produsert vann (fysisk nullutslipp) representerer en vesentlig skjerping i forhold til de kravene som gjelder ellers på kontinentalsokkelen. Det innebærer at dersom en rettighetshaver ikke kan demonstrere at virksomheten vil møte forutsetningen om at det ikke skal være utslipp til sjø, vil det ikke være aktuelt med helårig petroleumsvirksomhet på det aktuelle feltet innenfor området Lofoten – Barentshavet.

1.2.3.5 Minimum hindring av fiskeriaktivitet

Det vil være et krav at petroleumsaktivitet utøves slik at den er til minst mulig hinder for fiskeriaktivitet. Viktige forutsetninger er således å ha overtrålbare havbunnsinnretninger, inkludert rørledninger, samt å minimere bruken av overflateinnretninger.

Virksomhet vil også årstidstilpasses for å redusere konsekvenspotensialet i forhold til fiskeriutøvelse og eventuell påvirkning av fiskeressurser, herunder for eksempel ved gjennomføring av seismiske undersøkelser.

1.2.4 Geografisk område

1.2.4.1 Lofoten og Barentshavet Syd

Området som er vurdert for helårig petroleumsvirksomhet i ULB-arbeidet strekker seg fra havområdene sørvest for Lofoten i sør til Bjørnøya i nord. Konsekvenser fra virksomhet i området er imidlertid vurdert utover dette geografiske området.

1.2.4.2 Petroleumsmessig status

Før det kan gis tillatelse til leteboring og produksjon må området der det skal bores være åpnet for letevirksomhet (petroleumsloven § 3–1). Det skal i denne forbindelse utarbeides konsekvensutredning med vurdering av blant annet miljømessige, økonomiske og sosiale virkninger som virksomheten kan ha for andre næringer og tilstøtende distrikter. Åpning av nye områder besluttes av Stortinget. ULB-arbeidet har ingen status som utredning for åpning av nye områder. I ULB-arbeidet er det imidlertid vurdert konsekvenser også av fiktiv virksomhet i uåpnede områder. Dette er inkludert blant annet for å gi en full geografisk dekning av utredningsområdet som innspill til arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet.

Tildeling av utvinningstillatelser (i åpnede områder) skjer normalt gjennom konsesjonsrunder, som kunngjøres av Regjeringen. I det aktuelle området er det tildelt en rekke utvinningstillatelser, og 62 lete- og avgrensningsbrønner er boret.

Før rettighetshaverne kan begynne utbygging av en forekomst, skal planen fremlegges for og godkjennes av Regjeringen. Dersom de økonomiske investeringer overstiger 10 mrd kroner skal saken godkjennes av Stortinget. I det aktuelle området er kun planen for utbygging og drift av Snøhvit LNG godkjent.

Åpning for petroleumsvirksomhet i området

20 områder utenfor Troms og Vest-Finnmark ble utlyst etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 57 i mai 1979. De første sju utvinningstillatelsene i Barentshavet ble tildelt i 5. konsesjonsrunde, gjennom tre faser i 1980, 1981 og 1982. Den første brønnen ble påbegynt i juni 1980, og Snøhvit ble funnet i 1981. For alle brønnene som ble boret i dette området forut for den formelle åpningen ble det stilt spesielle krav til virksomheten. Blant annet var det krav om egen miljøovervåking knyttet til den enkelte leteboring. Den formelle åpningen av Barentshavet Syd for letevirksomhet skjedde imidlertid i 1989 ved St.meld. nr. 40 (1988–1989). Deler av Nordland VI ble formelt åpnet for letevirksomhet gjennom St.meld. nr. 26 (1993–1994) og de første tildelinger ble gitt i 15. konsesjonsrunde.

Det er totalt tildelt 39 utvinningstillatelser i Barentshavet og 2 i Nordland VI (Lofoten). Disse ble tildelt som følger:

• 5. konsesjonsrunde (1980–82), 7 utvinningstillatelser på Tromsøflaket (Troms I)

• 8. konsesjonsrunde (1984), 5 utvinningstillatelser på Tromsøflaket (Troms I og III)

• 9. konsesjonsrunde (1985), 4 utvinningstillatelser på Tromsøflaket (Troms I)

• 11. konsesjonsrunde (1987), 7 utvinningstillatelser spredt over et stort geografisk område i Barentshavet

• 12. konsesjonsrunde (1989), 3 utvinningstillatelser i Barentshavet

• 13. konsesjonsrunde (1991), 7 utvinningstillatelser i Bjørnøya Vest, Nordkappbassenget og Finnmark Øst.

• 14. konsesjonsrunde (1993), 2 utvinningstillatelser i Troms II og Nordkappbassenget

• 15. konsesjonsrunde (1996), 2 utvinningstillatelser i Nordland VI

• Barentshavprosjektet i 1997, 3 utvinningstillatelser i Bjørnøya Sør, Lopparyggen og Finnmark Vest (Goliat), samt betydelige seismikkområder

Geografisk angivelse av områder som er åpnet er gitt i figur 1.2. På Svalbard, inkludert sjøområdet ut til territorialgrensa (nylig utvidet til 12 nm), gjelder Svalbardmiljøloven. I hht. denne loven er det forbudt med leting etter petroleum og mineralutvinning i verneområdene.

Kilde: Oljedirektoratet

1.2.4.3 Miljø- og ressursmessig status

Det marine miljøet i området Lofoten – Barentshavet er rikt og variert. Området preges av innstrømming av varmt næringsrikt atlantisk vann som gjør norskekysten og store deler av havområdene isfrie hele året og gir grunnlag for en betydelig biologisk produksjon. Der det atlantiske vannet møter kaldere polare vannmasser skapes en oseanografisk front (polarfronten). Frontsystemer finnes også langs Eggakanten og iskanten. Iskanten overlapper i vinterhalvåret med polarfronten. Slike frontsystemer gir opphav til en rik produksjon av planktonalger som beites av dyreplankton som igjen er føde for fisk, sjøfugl og pattedyr. Barentshavet er et grunnhav med et gjennomsnittsdyp på 230 meter og et flateinnhold på omlag 1,4 millioner km² noe som bare utgjør ca 7 % av de arktiske havområdene. Barentshavet er imidlertid et av de mest produktive områdene i nord og her har en vesentlig del av Nordøst-Atlanterens levende høstbare marine ressurser deler av eller hele sin livssyklus. Dette reflekteres i at Barentshavet de siste førti år har gitt et årlig utbytte av fisk på mellom 1 og 3,5 millioner tonn. Det foregår fiske på en rekke forskjellige arter hvorav fisket etter torsk, sild, lodde og reke er av de viktigste. Høstingen av bestandene forvaltes gjennom den norsk – russiske fiskerikommisjonen hvor også tredjeland gis visse kvoter. Felles for de viktigste fiskebestandene i Barentshavet er at de har sine gyteområder langs norskekysten og i de sårbare første stadiene fraktes de konsentrert i tid og rom med strømsystemene nordover til oppvekstområdene i Barentshavet. Som eksempel kan nevnes torskens (skreiens) gytevandring til Lofoten – Vesterålen som danner grunnlaget for det tradisjonelle og viktige Lofotfisket. Fra gyteområdene driver torskeegg og -larver nordover langs kysten til oppvekstområdene i Barentshavet. De kritiske stadiene hos fisk er spesielt egg- og larvestadiene hvor store deler av en årsklasse driver konsentrert og passivt med vannmassene nordover. Den rike produksjonen langs kysten og i Barentshavet gir også grunnlag for at vi her har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Nordlige deler av Barentshavet er i tillegg et viktig leveområde for flere sjøpattedyr- og sjøfuglarter som ikke forekommer i områder uten is. Flere av disse har nasjonal og internasjonal verneverdi.

Kaldtvannskorallrev, svampsamfunn og flere andre bunndyrsamfunn kjennetegnes av stor artsdiversitet. Kunnskap om betydningen av disse i økosystemet er mangelfull, og det er ikke gjennomført systematiske kartlegginger av slike samfunn i området. I de senere år er det imidlertid avdekket flere forekomster, inkludert store korallrev som Røstrevet (figur 1.3), og dette gir en forventning om betydelige forekomster av slike samfunn i deler av det geografiske området.

1.2.4.4 Spesielt verdifulle områder (SVO) og marine verneområder

Som en del av grunnlaget for arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet har Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt gjennomført en miljøfaglig verdivurdering av området. Verdi er vurdert ut fra en rekke kriterier. Viktighet for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen er de mest sentrale faktorer i forhold til å sikre funksjonen til økosystemene i området. Hovedprioriteringene er derfor basert på det.

Fra Røst til Svalbard er det avdekket 18 områder som er særlig viktige. Av disse, peker fire områder seg ut som de viktigste for biologisk produksjon og biologisk mangfold. Eventuelle negative påvirkninger på disse områdene vil kunne ha en betydelig og langvarig negativ effekt på hele området Lofoten – Barentshavet. Disse fire områdene er:

• Lofoten – Røstbanken – Vesterålen

• Tromsøflaket

• Polarfronten

• Iskanten

De to siste er ikke faste geografiske områder, men varierer gjennom året og fra år til år. Geografisk beliggenhet av SVO’ene er vist i figur 1.4. SVO-områdene er tillagt spesiell vekt i ULB-arbeidet, og er inkludert i de relevante delutredningene.

Det er også foreslått flere marine verneområder i området fra Vestfjorden til grensen mot Russland. En del av disse er til dels overlappende med SVO’ene, se figur 1.3. Verneområdene, dersom de godkjennes, utelukker i utgangspunktet ikke annen virksomhet. Det kan imidlertid stilles krav til hvordan virksomhet utøves i områdene. Prosessen med eventuell tilrådning av de foreslåtte verneområdene ligger noe frem i tid.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

1.2.4.5 Fiskerimessig status og muligheten for sameksistens

Barentshavet er et produktivt havområde med store fiskebestander. De viktigste fiskeressursene i området er norsk-arktisk torsk, norsk vårgytende sild og lodde, hvorav de to første har viktige gyteområder i Lofoten-området, mens lodde (i Norge) gyter i østre deler av Barentshavet. På disse og andre ressurser foregår et utstrakt fiske av norske og utenlandske fartøyer i det aktuelle området. I følge Fiskeridirektoratet viser for eksempel foreløpige tall for 2000 og 2002 at førstehåndsverdien på fangst levert av norske fartøyer fra havområdene nord for 64°N var hhv 9,8 og 11,1 mrd. kr.

Fiskeriene langs kysten av Finnmark, Troms og Nordland er i stadig utvikling. Bedre utstyr gjør at det er mulig å fiske på nye områder med ulike redskaper. På grunn av at fangstinnsats og driftsform vil avhenge av fiskens vandringsmønster, tilgjengelighet, økonomiske driftsbetingelser, reguleringer, markedsmuligheter osv, vil forholdene i fiskeriene endres fra år til år over tid. Likevel finnes det en del typiske sesongfiskerier:

• Skreifisket i Lofoten og tilstøtende områder i tiden januar – april.

• Skrei- og torskefisket utenfor Vest-Finnmark/Troms/Vesterålen i tiden november – mars/april.

• Vårtorskefisket på Finnmarkskysten i tiden mars – juni.

• Hyselinefisket på Finnmarkskysten sommer og høst.

• Seigarnfisket Vest-Finnmark – Lofoten i tiden september – januar.

• Seinotfisket for Vest-Finnmark og Troms vår, sommer og høst.

• Blåkveitefisket i juni – juli langs Eggakanten.

• Vinterloddefisket i Barentshavet og på kysten av Finnmark og Troms i tiden januar – april.

• Fisket etter rognkjeks vår – sommer.

• Sildefisket etter norsk vårgytende sild i Lofoten – Vestfjorden – Ofotfjorden september – februar.

• Fisket etter kongekrabbe på kysten av Øst-Finnmark i tiden oktober – desember.

De fiskerimessige forholdene er tillagt betydelig vekt i ULB-arbeidet. I tillegg ble det etablert en arbeidsgruppe mellom fiskeri- og oljemyndigheter og fiskeri- og oljenæring som vurderte nærmere muligheter for sameksistens mellom de to næringene. Gruppen rapporterte at det er et godt grunnlag for å utøve både fiskeriaktivitet og petroleumsaktivitet i det aller meste av det store havområdet Lofoten – Barentshavet som gruppen har vurdert. De fleste steder er det gjeldende regelverket og praksis tilstrekkelig for å sikre sameksistens mellom de to næringer og gruppen ser ikke behov for ytterligere reguleringer av petroleumsaktiviteten. Gruppen har imidlertid identifisert tre områder av særlig viktighet hvor en ser behov for operasjonelle begrensninger av petroleumsvirksomheten:

• Området langs kontinentalskråningen (Troms I, Troms III og Bjørnøya Vest). Her foreslås årstidsbegrensninger i forhold til seismisk aktivitet og leteboring og ingen særskilte begrensninger i forhold til produksjon.

• De østlige deler av Nordland VI, VII og Troms II (grunnere enn 400 m vanndyp). Her foreslås omfattende begrensninger på seismisk aktivitet og leteboring. En har her ikke kunnet samle seg om en konklusjon om at petroleumsvirksomhet vil være forenelig med å ivareta hensynet til fiskeressurser og fiskeriaktiviteter på en god måte.

• Et kystbelte langs Troms III, Finnmark Vest og Finnmark Øst. I området synes det ikke aktuelt med leteboring og produksjon i overskuelig fremtid, og betingelser for aktivitet er således ikke vurdert.

Disse områdene er illustrert som prikkete arealer i figur 1.4.

Kilde: Oljedirektoratet

1.3 Kunnskapsgrunnlaget

Det er prinsipielt tre grunner til at det oppstår usikkerhet i beregningene av konsekvenser av fremtidig petroleumsvirksomhet:

• Manglende kunnskaper om nåsituasjonen

• Manglende kunnskaper om konsekvensene av petroleumsaktivitet på livet i havet og samfunnsutviklingen

• Endrede forutsetninger i prognoseperioden frem til 2020

Nedenfor er det foretatt en gjennomgang av hvordan disse forholdene er belyst i ULB.

Det må understrekes at konsekvensvurderingene i ULB-arbeidet generelt er basert konservative, og at usikkerhet således i stor grad er ivaretatt i vurderingene.

1.3.1 Miljøforhold og naturressurser

1.3.1.1 Naturforhold

Den kunnskap som finnes om naturressurser og miljøforhold utgjør grunnlaget for dagens forvaltning av området. Kunnskapen bygger på mangeårige undersøkelser i regi av blant annet universitetene, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Norsk Institutt for Naturforskning, og favner en rekke tema, arter og populasjoner. Det må likevel understrekes at kunnskapen på enkelte områder er mangelfull. Dette gjelder for eksempel kartlegging av miljøressursene på sjøbunnen.

Som en del av grunnlaget for arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet har Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt i samarbeid utarbeidet en statusrapport for miljøforhold og naturressurser i området. Som en videreføring av dette arbeidet er det utarbeidet et supplement omkring kunnskapsbehovet. Dette supplementet inkluderer problemstillinger som i liten grad tidligere er forsøkt løst eller forsket på, samt oppdatering av problemstillinger som er studert, men der en har for gamle data, utilstrekkelig geografisk dekning eller hvor endring i metodikk gjør at eksisterende data ikke har tilfredsstillende kvalitet. Følgende forhold er gitt høyest prioritering for oppfølging knyttet til den helhetlige forvaltningsplanen og/eller sektorutredningene:

• Å bedre kunnskap om økologiske interaksjoner

• Å bedre kunnskapen om geografisk forekomst og fordeling av sjøfugl og sjøpattedyr i ulike årstider

• Kartlegging av bunnsamfunn

• Bedring av fiskeristatistikk

Dette betyr at vurderingene av konsekvenser er beheftet med større usikkerhet på disse områdene enn på områder hvor det er bedre kunnskap. Eksempelvis er det svært vanskelig å si hvordan marine pattedyr og sjøfugl vil bli berørt av oljesøl så lenge det ikke finnes gode data om hvor de oppholder seg utenom hekkelokalitetene. Enkelte fuglearter har en bekymringsfull status slik at det er viktig å få et langt bedre grunnlag for å vurdere årsaken til dette og for å kunne vurdere hvordan nye aktiviteter vil virke inn. Mangelfull kartlegging av havbunnen gjør det også vanskelig å forutsi hvordan eksempelvis korallrev og skjellbanker vil bli påvirket. For normal drift gjelder forutsetningen om null utslipp til sjø. Konsekvensvurderinger for akutte utslipp er generelt basert på verst tenkelige forhold (forekomst, årstid osv.). Dette medfører at verst tenkelige konsekvenser er vurdert, og eventuelt redusert usikkerhet i anslagene vil normalt angi mindre konsekvenser.

For å sikre en god forvaltning av havmiljøet er det således viktig at kunnskapsgrunnlaget styrkes på enkelte områder. Dette vil derfor være en viktig oppgave knyttet til arbeidet med oppfølging av sektorutredningene og den helhetlige forvaltningsplanen.

I ULB-arbeidet er det erkjent et behov for bedre kunnskap omkring sjøfuglbestander og forekomst/fordeling. En prosess for kartlegging og styrking av kunnskapsgrunnlaget vil bli igangsatt basert på SEAPOP-konseptet (Seabird Population Management and Petroleum Operations) som er utarbeidet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Kartlegging av bunnfauna er foreslått som et tema som skal vurderes geografisk i forhold til planer om konkret virksomhet. Andre sentrale økologiske/biologiske problemstillinger med behov for økt kunnskap er i ULB sammendragsrapporten foreslått som en integrert del av arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet.

1.3.1.2 Meteorologi

Kunnskap om meteorologiske forhold er viktig, særlig knyttet opp mot design av innretninger og operasjon av disse, samt knyttet til spredning/forvitring av olje og tilhørende effektivitet av oljevernberedskapen. Det foretas regelmessige målinger av meteorologiske parametere i området. Som grunnlag for beregningene av oljedrift er det lagt til grunn 30 års vindstatistikk fra Meteorologisk Institutt, og 3600 simuleringer er utført. Dette vurderes således å gi et robust statistisk bilde av forventede forhold når det gjelder vind og oljedrift for tiltak mot et eventuelt utilsiktet oljeutslipp.

I etterkant av utredningen er det kommet frem faglige innvendinger mot omfanget og behandlingen av meteorologiske data i ULB. Det er særlig pekt på at vær og klima på mange måter er strengere i Barentshavet enn i Nordsjøen, og at varsling av været er betydelig vanskeligere. Dette skyldes blant annet at datadekningen er vesentlig dårligere på grunn av manglende observasjonsposter til havs og manglende radarer for vær- og isobservasjoner.

De viktigste forholdene som skiller Barentshavet fra Nordsjøen, er temperatur og ising, bølger, tåke, snø og plutselige værforandringer. I tillegg har man langt flere lokale værfenomener i Barentshavet enn i Nordsjøen, med bl.a. mindre romlig utstrekning på mange polare lavtrykk. Mangelfullt datagrunnlag og mindre pålitelig værvarsling vil kreve mer omfattende sikkerhets- og beredskapstiltak for å oppfylle HMS-regelverket og dermed oppnå samme sikkerhetsnivå som lenger sør.

1.3.2 Teknologikunnskap

Oljedirektoratet har gjennomført en vurdering av teknologistatus i forhold til de krav/forutsetninger som stilles til helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet.

Det er generelt konkludert at det finnes eller er under uttesting teknologi som vil imøtekomme samtlige forutsetninger. Hver enkelt petroleumsutbygging er unik. Dette medfører at de tekniske løsninger som brukes ikke kan være generelle løsninger, men må tilpasses de aktuelle behovene for å møte forutsetningene. For å få gode løsninger for konkrete felt kan det være behov for teknologiutvikling.

1.3.3 Kunnskap om konsekvenser

I ULBs fagutredninger er det foretatt vurderinger av kunnskapen om konsekvenspotensial fra ulike faser/aktiviteter av helårig petroleumsvirksomhet.

Generelt er det dokumentert god kunnskap om potensial for konsekvenser for de ulike aktiviteter og for ulike miljøkomponenter. Det er imidlertid ikke gjort studier av alle relevante arter, selv om kunnskap om konsekvenser for en art ofte muliggjør vurderinger også for andre beslektede arter. Dette er i tråd med retningslinjene for studiene under forvaltningsplanen, hvor felles konsekvensvariable er valgt ut og utredet på temanivå. Arktiske økosystemer har likevel en del særtrekk som gjør at det kreves spesiell forskning på spredning, nedbrytning og effekter i disse systemene.

Kunnskapen om økosystemeffekter, dvs. hvordan skade på en økosystemkomponent (for eksempel en fiskepopulasjon) vil påvirke andre økosystemkomponenter (for eksempel sjøfugl eller sjøpattedyr), er mindre kjent. Økosysteminteraksjoner er også påpekt av Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt som et tema for generell oppfølging gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet.

1.3.3.1 Miljøkonsekvenser av normal drift

Gjennom 35 år med petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er det opparbeidet betydelig kunnskap om konsekvenser på miljø, naturresurser og i forhold til andre næringer. I tillegg finnes det betydelig med kunnskap fra andre land og havområder. Miljøovervåkingen har i hovedsak fokusert på mulige effekter på bunnfauna/havbunn, og i de senere år også i større grad mot vannsøylen. En har således betydelig kunnskap om effekter av utslipp fra borevirksomhet og i forhold til akutte virkninger. Det er imidlertid fremdeles manglende kunnskap om mulige langtidsvirkninger av utslipp til sjø, bl.a. av produsert vann. Dette er et prioritert forskningstema, hvor mulige kunnskapsmangler forsøkes dekket, for eksempel gjennom forskningsprogrammet om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø (PROOF). Selv om en i området Lofoten-Barentshavet forutsetter at det ikke skal være utslipp av produsert vann og borevæske til sjø under normal drift er det likevel viktig at forskningen på dette området videreføres for på sikt å bedre det totale kunnskapsnivået. Dette inkluderer også økt kunnskap om konsekvenser av akutt forurensning.

I Lofoten og Barentshavet syd har det vært boret hhv 1 og 61 brønner siden 1980. Disse boringene har bidratt med kunnskap om både operasjonelle utfordringer, miljømessige utfordringer og mulige miljøkonsekvenser spesifikt i området.

1.3.3.2 Miljøkonsekvenser av utilsiktede oljeutslipp

Kunnskap om miljøkonsekvenser av oljeutslipp er i stor grad knyttet til internasjonale erfaringer etter større skipsuhell. Norge har vært forskånet fra slike store tankskipshavarier, men spørsmålet om et oljeutslipps virkning på livet i havet er blitt viet stor oppmerksomhet både forskningsmessig og politisk også i Norge. Blant annet har slike spørsmål tidligere blitt behandlet i flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger. Som et grunnlag for konsekvensutredningen som ledet opp til åpning av Barentshavet Syd for letevirksomhet i 1980 (St.meld. nr. 57 (1978–1979)) gjennomførte Havforskningsinstituttet en rekke eksperimentelle undersøkelser på fiskeegg og -larver av forskjellige viktige fiskeslag. Undersøkelsene som gikk ut på å studere den vannløslige fraksjonen av råoljens virkning viste at det var vesentlige artsforskjeller med hensyn på ømfintlighet, hvor sei- og torskelarver hadde laveste terskel for skade, mens sild tålte størst konsentrasjon av den vannløslige fraksjonen.

Grunnlaget for å vurdere konsekvenser av en forurensning er oftest basert på eksperimenter som registrerer effekter på enkeltindivider av forskjellige konsentrasjoner av den aktuelle forurensning. Konsekvenser vurderes imidlertid normalt på bestands-/populasjonsnivå, hvor sammenfall mellom kritiske stadier av en art og den forurensede vannmasse nyttes til å beregne en mulig reduksjon i den aktuelle årsklasse. Skadepotensialet vil på denne måten framstå som det verst tenkelige. Det er metodisk anerkjent å relatere konsekvensmålet til restitusjonstid; når forventes bestanden restituert etter en påvirkning fra et oljeutslipp. Kunnskapen om ulike arters/miljøkomponenters restitusjonstid bygger på en rekke undersøkelser fra ulike miljø, men kan naturlig nok forbedres. Dette gjelder også for arktiske miljøkomponenter. Kunnskapen vurderes likevel som langt på vei tilstrekkelig for å kunne forstå konsekvenspotensial generelt ved akutte oljeutslipp innen det aktuelle området.

Konsekvenspotensialet er vurdert med utgangspunkt i de største og mest langvarige utslipp, i områder og på tidspunkter som er verst tenkelig i forhold til de mest sårbare ressurser og uten hensyn til effekten av beredskapstiltak (stor konservatisme).

1.3.4 Endrede forutsetninger i prognoseperioden

Det er stor usikkerhet om hva som vil skje av ny virksomhet i området fram til 2020. Dette er forsøkt ivaretatt i ULB ved å definere scenarier som spenner opp et bredt spekter av framtidige utviklingstrekk for petroleumssektoren, jf avsnitt 2.3. Utvikling i andre sektorer skal ivaretas av de parallelle sektorutredningene.

ULB har framskrevet sysselsetting og befolkningsutvikling i Nord-Norge til 2020 uten vesentlig annen ny aktivitet. Dette foreligger dermed som et grunnlag for å si noe om konsekvensene for samfunnet frem til 2020. Tilsvarende analyser er ikke gjort for miljøforhold i Barentshavet utover omtalen i avsnitt 2.4.3. Miljøkonsekvensene er derfor beregnet for nåsituasjonen, ikke for 2020. Det er gjennom høringsprosessen stilt spørsmål til hvordan eventuelle fremtidige klimaendringer vil påvirke sannsynligheten for oljeutslipp. Det er vanskelig å gjøre kvantitative vurderinger av dette. Basert på forskningsresultater fra ACIA-arbeidet (Arctic Climate Impact Assessment) kan det antas at det i fremtiden kan bli en redusert hyppighet av ekstreme vindforhold, men at intensiteten øker. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette og hvordan det eventuelt vil innvirke på risikobildet og ellers på miljøforhold i havområdene. Det er imidlertid ikke forventet at større klimatiske endringer vil skje på kort sikt, og innen utredningsperioden (2005 – 2020).

1.3.5 Risiko

Risiko er en funksjon av sannsynlighet for hendelser og tilhørende konsekvenser. Risiko er en teoretisk størrelse basert på scenarier som reflekterer den enkelte virksomhetens egenart og lokasjon. I ULB-arbeidet er risikovurderingene svært konservative, blant annet fordi:

• Konsekvenspotensialet er vurdert med utgangspunkt i de største og mest langvarige utslipp, i områder og på tidspunkter som er verst tenkelig i forhold til de mest sårbare ressurser.

• Konsekvensene tar ikke hensyn til effekten av beredskapstiltak.

• Sannsynlighetstall er basert på internasjonale statistikker og reflekterer således ikke de strenge sikkerhetskrav som gjelder på norsk kontinentalsokkel.

• Sannsynlighetstall er generelle og tar ikke hensyn til utslippsmengde og -varighet.

Disse forholdene bidrar med usikkerhet i risikovurderingene, men med den konservative tilnærmingen som er benyttet angir resultatene «verst tenkelige» forhold, og eventuelle forbedrete data vil ikke angi høyere risiko.

1.3.5.1 Sannsynlighet for store utilsiktede oljeutslipp

På norsk kontinentalsokkel har det vært drevet petroleumsvirksomhet i nesten 40 år. Det er utbygd 57 felt med om lag 400 tilhørende innretninger, og det er lagt om lag 11.000 km med rørledninger. Til sammen er det på norsk kontinentalsokkel produsert 2,1 mrd. tonn olje (inkl. NGL/ kond.) og 730 mrd. m³ gass. I løpet av denne perioden har det bare vært ett uhell (Bravo i 1977) som har resultert i et stort utslipp av olje (>1000m³ ). I tillegg har det vært hendelser på Statfjord og Draugen med utslipp i størrelsesorden 500–1000 m³ . Sett i forhold til internasjonal uhellstatistikk og den omfattende aktiviteten på norsk kontinentalsokkel er dette et meget lavt nivå. Fravær av hendelser med store oljeutslipp skyldes et meget godt sikkerhetsregelverk og etterlevelse av dette. Omfanget og type sikkerhets- og beredskapstiltak tilpasses utfordringene i den enkelte virksomheten og på det enkelte sted. Norske erfaringer er altså at større uhellsutslipp av olje fra offshore virksomhet er svært lite sannsynlig.

Den statistikken som er lagt til grunn, reflekterer i hovedtrekk internasjonale nivåer og vurderes som meget konservativ og lite dekkende i forhold til operasjoner i Norge.

1.3.5.2 Forholdet mellom risiko og beredskap

I henhold til forurensningsloven skal beredskapen stå i rimelig forhold til sannsynligheten for at akutt forurensning oppstår og de konsekvenser den kan medføre. Dette vil i praksis si at resultatene fra en miljørisikoanalyse skal inngå i beredskapsanalysen for en aktivitet.

Hensikten med risikoanalyser generelt er ikke primært å beregne risiko, men å få bedre innsikt i hvordan ulykker kan forebygges og hvordan de kan begrenses. HMS-forskriftene pålegger norske operatører å gjennomføre og bruke miljørisikoanalyser som grunnlag for etablering av beredskap mot akutt forurensning.

En miljørisikoanalyse vil kunne anslå et miljørisikonivå og identifisere prioriterte miljøsårbare ressurser. Dette datagrunnlaget brukes i neste omgang for å definere dimensjonerende fare- og ulykkessituasjoner og hvilke ulike bekjempelsesstrategier som er mulige og effektive i disse situasjonene.

1.4 Miljøkonsekvenser

1.4.1 Normal drift

1.4.1.1 Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser kan gi effekter på blant annet fisk og marine pattedyr. Det er generelt godt dokumentert at potensialet for dødelige skader er meget begrenset, for de mest sensitive individer (fiskelarver) begrenset til noen få meter fra kilden. Tilsvarende er potensialet for andre fysiske skader vurdert som lavt.

Seismiske undersøkelser kan imidlertid ha en viss skremmeeffekt på fisk, noe som igjen kan medføre redusert fangst i nærliggende områder. Det er noe uenighet om omfanget av skremmeeffekt, herunder område som påvirkes og varighet.

Seismiske undersøkelser kan også medføre stressresponser og adferdsendringer hos marine pattedyr. For utredet virksomhet i det aktuelle området er imidlertid konfliktpotensialet vurdert som begrenset.

Ulike forebyggende tiltak er vurdert, og tidsbegrensning av seismiske undersøkelser er innført i deler av området.

1.4.1.2 Leteboring

Det er satt som forutsetning ingen utslipp av boreslam og borekaks til sjø fra leteboring. Normalt vil det derfor ikke være målbare effekter på havmiljø fra slik virksomhet. Teknologisk kan dette løses ved ilandføring og behandling, eventuelt ved reinjeksjon i særskilte tilfeller. Ilandføring medfører større operasjonelle og sikkerhetsmessige utfordringer i forhold til kakshåndtering og transport. Miljøkonsekvenser av løsningene skissert ovenfor vil være små.

I områder uten særskilt sårbar bunnfauna eller viktige gytefelt kan det tillates utslipp av borekaks fra topphullseksjonen(e). Dette forutsetter at et mulig influensområde vurderes/undersøkes for sårbar bunnfauna. Et slikt utslipp forventes kun å gi kortvarige og lokale effekter i form av fysisk tilslamming av havbunnen. Konsekvensene vil være små.

Kraft til boringen genereres normalt ved dieselgeneratorer, og medfører utslipp av avgasser som CO₂ og NO_X . De totale utslippene per leteboring er imidlertid begrensede i forhold til produksjonsfasen.

1.4.1.3 Brønntesting

Det vil normalt ikke være utslipp til sjø fra brønntesting. Oljedirektoratet har vist at det finnes teknologi i dag som kan møte denne forutsetningen, samt at alternative teknologier er under utvikling. Det forventes derfor ikke konsekvenser på havmiljøet som følge av brønntesting i området.

1.4.1.4 Utbygging

Miljømessige problemstillinger ved selve utbyggingen (anleggsvirksomhet med mer) er normalt knyttet til fysiske inngrep og fartøyvirksomhet. Anleggsvirksomhet er normalt av kort varighet, og konsekvenser av fysiske inngrep er generelt lokale.

1.4.1.5 Produksjonsfase

Utslipp til sjø

Forutsetningen for produksjon er at det ikke skal være utslipp av produsert vann til sjø. Under normal drift vil det derfor kun være utslipp av sanitær avløp, vaskevann og kjølevann. Slike utslipp forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser i åpne farvann.

Utslipp ved eventuelle driftsavvik er diskutert separat nedenfor.

Ved bruk av produksjonsanlegg på land vil en søke å finne løsninger der en ikke tar store mengder produsert vann til land (f.eks. undervannsseparasjon). På grunn av bedre plass og ingen vektbegrensning kan eventuelt produsert vann som tas til land renses bedre, f.eks. i biologiske anlegg. Eventuell etterinstallasjon av ny miljøteknologi vil også være enklere på et landanlegg. Det vil normalt være en lite hensiktsmessig miljøløsning å transportere produsert vann ut til feltet igjen for injeksjon. Likevel kan det være relevant å vurdere injeksjon for landanlegg i tilfeller hvor utslipp nær land kan skade arter og økosystemer eller på annen måte være til ulempe. Generelt vil best tilgjengelige teknikker (BAT) kreves lagt til grunn, og konsesjonsmyndighetene vil vurdere miljøkrav i forhold til den konkrete virksomheten og lokale resipientforhold. Dette vil bidra til å sikre gode totale miljøløsninger.

Utslipp til luft

Petroleumsvirksomhet er energikrevende. Energien genereres normalt ved forbrenning av gass og/eller diesel. Forbrenningsprosessen gir avgasser (eksos) som slippes ut til luft. I tillegg vil petroleumsvirksomhet gi noe utslipp til luft fra fakling og eventuelt bøyelasting. I ULB-arbeidet er det gjort beregninger av utslipp til luft for scenariene, hvor en inkluderer utslipp fra boring, produksjon, prosessering og transport. Det er videre vurdert mulige miljøkonsekvenser fra utslippene. Ingen av de belyste scenariene er funnet å kunne medføre overskridelse av tålegrenser for vegetasjon, men mer detaljerte vurderinger må gjøres i nærområder til eventuelle landanlegg for å fange opp eventuelle lokale forhold. Heller ikke nitrogensavsteninger over hav er funnet å ville gi noen merkbar effekt på algeproduksjonen. Det er således konkludert at utslipp til luft generelt ikke vil medføre særskilte miljøkonsekvenser i området. Utfordringen er således knyttet til utslippsvolum i forhold til Norges internasjonale forpliktelser.

Utslipp til luft for de ulike aktivitetsscenariene er beregnet og sammenlignet med Norges totale utslipp til luft. I nasjonal sammenheng kan NO_X -utslippene fra petroleumsvirksomhet, unntatt eksport av olje og gass med skip, i området medføre en økning på 0,4 – 0,8 % for ulike aktivitetsnivå, mens tilsvarende økning i CO₂ -utslipp er beregnet til 3 – 5 % (opp i 8 % for et enkelt år).

Avfallsbehandling

Det er etablert gode rutiner for sortering og håndtering av avfall fra offshore petroleumsvirksomhet, og alt avfall vil håndteres og deponeres i henhold til regelverket. Avfallsmengden som genereres vil være beskjeden sett i forhold til den totale avfallsmengden som genereres i landsdelen. Konsekvensene av en beskjeden økning i avfallsmengde vurderes som små. Dette gjelder også for deponering av borekaks på land, hvor kapasiteten er stor.

1.4.1.6 Skipstransport

På grunn av stor avstand til markedene vil det være naturlig å benytte skip for transport av olje/gass fra området. Antall skipsanløp for de ulike aktivitetsscenariene er beregnet til fra 100 til 700 per år.

De største operasjonelle miljøutfordringene knyttet til skipstransport er relatert til utslipp til luft og håndtering av ballastvann.

Utslipp til luft

Skip genererer energi i hovedsak fra forbrenning av marin diesel og bunkers. Basert på standard antagelser om skipsmotorer er det beregnet utslipp til luft fra skipstrafikken under aktivitetsscenariene. Skipstrafikken vil gi et betydelig bidrag til utslipp fra den totale petroleumsvirksomheten av NO_X -utslipp (500 – 3000 tonn per år), og relativt sett et noe mindre bidrag av CO₂ -utslipp (220.000 – 450.000 tonn per år).

Skip i internasjonal fart inngår ikke i de nasjonale forpliktelsene for utslippsreduksjoner.

Håndtering av ballastvann

Utslipp av ballastvann kan medføre innføring av nye levende organismer i et område. Her kan de, dersom de greier å etablere seg, forrykke den økologiske balansen og medføre alvorlige konsekvenser av både økologisk og økonomisk karakter.

ULB-arbeidet viser at konsekvensene av innføring av nye arter som etablerer seg i området kan være meget alvorlige. Sannsynligheten for at dette skal skje er imidlertid lav. Det er likevel påkrevd at en i fremtiden innfører tiltak som reduserer risikoen for innførsel av fremmede organismer med ballastvann. Det er både i Norge og internasjonalt i gang regelverksarbeid som skal bidra til slik risikoreduksjon. Parallelt pågår også et betydelig arbeid med teknologiutvikling for å møte de kommende kravene.

Spørsmålet om håndtering av ballastvann fra skip er vurdert i et totalt perspektiv i Utredning av skipstrafikk som et grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet.

1.4.1.7 Feltavvikling

Norge er forpliktet gjennom OSPAR-konvensjonen (beslutning 98/3) til å fjerne alle offshore innretninger i henhold til nærmere angitte retningslinjer. I praksis vil derfor samtlige feltinnretninger som eventuelt utplasseres i området fjernes etter endt bruk. For rørledninger vil det være en sak-til-sak vurdering av disponeringsløsning, hvor særlig forholdet til fiskeriene vil vektlegges i beslutningen.

1.4.2 Driftsavvik

I ULB-arbeidet er det utredet konsekvenser knyttet til driftsavvik. Herunder utslipp av borevæske/borekaks ved brudd på stigerør eller ved tap av konteinere, samt for utslipp av produsert vann knyttet til produksjonsstart (2 måneder) eller ved 3 dagers nedetid på reinjeksjonsanlegget (maksimum 5 % utslipp jamfør kapittel 2.3.4).

1.4.2.1 Boring

Modelleringer som er utført viser at et uhellsutslipp av borekaks/borevæske kun vil berøre et begrenset område. Volumet som slippes ut vil være meget begrenset og konsekvensene vil generelt være små.

1.4.2.2 Produksjon

Det er foretatt vurderinger av utslipp av produsert vann i henholdsvis 3 døgn og 2 måneder. Det er videre forutsatt at vannet vil renses før det slippes ut. Det er vurdert som lite sannsynlig at disse begrensede utslippene vil ha konsekvenser på havmiljø. Dette selv med utslipp i områder med høy tetthet av fiskelarver.

1.4.3 Utilsiktet oljeutslipp

Store utilsiktede oljeutslipp oppleves på mange måter som den største trusselen fra oljevirksomhet i forhold til naturressurser og en del næringsvirksomhet. Det er imidlertid viktig å belyse denne trusselen i form av risikobetraktninger, hvor en tar hensyn til sannsynlighet, mulige konsekvenser og effekt av tiltak.

For å belyse miljøtrusselen mest mulig realistisk må risikomodellen en bruker for å vurdere økologisk risiko være realistisk og basert på oppdatert kunnskap om miljøeffektene av et oljeutslipp, både akutteffektene og langtidseffektene. Det er særlig viktig å kjenne effektene av oljeutslipp i områder med sammenliknbare klimatiske og økologiske forhold. Etter presentasjonen av ULB er det publisert en studie av effektene etter Exxon Valdez-ulykken i 1989. Denne studien er særlig relevant ved vurdering av oljens effekter på kystnære økosystemer. Undersøkelsen konkluderer med at langtidseffektene av ulykken er atskillig mer omfattende enn tidligere antatt, både på arts- og økosystemnivå. Dette skyldes til dels metodikken som ble brukt for å rengjøre strandområdene. Det konkluderes videre med at eksisterende praksis for vurdering av effekter av utilsiktede utslipp er utilstrekkelig og bør endres, og det foreslås nye prinsipper for effektvurdering av olje-økotoksikologi (Science, 302: 2082–2086). Dette kan ha betydning også for vurderingene av hvilke effekter akutte utslipp av olje kan ha på kystnære økosystemer i Barentshavet. Det demonstrerer også behovet for på et tidlig tidspunkt å lage forbedrete retningslinjer for opprenskning av eventuelle oljesøl langs kysten, og for oppfølgende kartlegging av miljøeffektene.

1.4.3.1 Sannsynlighet

Det er hovedsakelig fire typer av ulykkeshendelser som kan føre til store akutte oljeutslipp i petroleumsvirksomheten på havet. Dette er:

• Rørledningsbrudd

• Utblåsninger

• Utslipp fra produksjons- og lagerskip, FPSO (Floating production storage and offloading, produksjonsskip)

• Tankskiphavari

I tillegg kommer mindre utslipp ved produksjonsuhell og fra assosiert skipstrafikk.

For hendelser som utblåsninger og rørledningslekkasjer er det likevel beregnet spesifikke sannsynligheter for tre aktivitetsnivåer i ULB for perioden 2005 – 2020:

• Aktivitetsnivå 1: 3 leteboringer pr. år, 1 oljefelt i drift i deler av perioden

• Aktivitetsnivå 2: 3 leteboringer pr. år, inntil 3 oljefelt i drift samtidig

• Aktivitetsnivå 3: 3 leteboringer pr. år, inntil 4 oljefelt i drift samtidig

Det er gjort beregninger av fire hendelser som alle er svært forskjellige med hensyn til mulighet for å detektere samt stoppe oljeutslipp. De aktuelle hendelser som er beregnet er; langvarige rørledningslekkasjer med lave lekkasjerater og som normalt ikke gir olje på havoverflaten, kortvarige rørledningslekkasjer med høye lekkasjerater, utblåsninger, utslipp fra FPSO samt utslipp fra skipstrafikk. Oppdaterte resultater for skipstrafikk er utarbeidet i etterkant av publiseringen av sammendragsrapporten for ULB. Resultatene av beregningene for hendelser som kan gi oljesøl på havoverflaten er presentert i tabell 1.1. Tallene angir statistisk forventningsverdi for en hendelse; et høyt tall har en lav forventet hyppighet mens et lite tall vil ha en relativt høyere forventet hyppighet.

Resultatene i tabell 1.1 angir en statistisk forventningsverdi for utslipp over 1000 tonn. Dette viser at en med en aktivitet tilsvarende aktivitetsnivå 1 statistisk kan forvente et stort oljeutslipp en gang på 270 år. Tilsvarende for en aktivitet som for aktivitetsnivå 3 er et stort utslipp på 45 år. Oversikten viser også at skipstrafikken assosiert med petroleumsvirksomheten kan utgjøre en relativt stor del av den totale sannsynligheten for utilsiktet oljeforurensning. Til sammenligning er statistisk forventningsverdi for store utslipp fra annen skipstrafikk i området, inkludert forventet oljetransport fra Russland, 1 hendelse ca. hvert 20. år. Generelt representerer imidlertid utslipp fra skip mindre mengder olje, oftest i form av bunkersolje (drivstoff).

Det er videre viktig å understreke at konsekvensvurderingene i hovedsak relateres til de største utslippene, dvs. oljeutblåsninger med utslipp i størrelsesorden 10.000 – 180.000 tonn. En slik hendelse har en statistisk returperiode på 460–1300 år.

Det er dessuten viktig å presisere at risiko er en teoretisk størrelse, og at ovennevnte statistiske forventningsverdier ikke på noen måte er ment å spå om fremtiden. Hensikten med å analysere risiko er å forstå farene og deres konsekvenser i hvert enkelt tilfelle, for å kunne skreddersy de mest relevante og effektive sikkerhets- og beredskapstiltak. Hensikten er å hindre ethvert utslipp i fremtiden.

1.4.3.2 Oljedrift og -spredning

Et oljesøl vil spres på havoverflaten samtidig som det utsettes for en rekke prosesser som blant annet fordamping, nedblanding i vannmassene, vannopptak i oljen (emulgering) og nedbryting. De fleste oljetyper vil imidlertid spres i vind- og strømretning og kunne ha en forholdsvis lang oppholdstid på havoverflaten.

For de konkrete feltene er det gjennomført modelleringer av oljespredning. Disse angir et statistisk sannsynlighetsbilde for hvor og hvor langt et oljesøl vil drive. Videre beregner modellene hvor mye olje som for eksempel vil nå land i et gitt område, og hvor lang tid dette vil ta. Disse resultatene er benyttet i de videre konsekvensvurderingene.

Det eksempelet som angir størst mengde olje som strander er for en oljeutblåsning i Nordland VII (nord for Lofoten). Dette kan gi inntil 34.000 tonn oljeemulsjon på strand, eller 900 tonn per kilometer strandlinje. Dette angir det verst tenkelige hendelsesforløpet, mens en gjennomsnittlig forventningsverdi for en oljeutblåsning i området vil være ca. 1/10 av dette. Figur 1.5 illustrerer spredning av oljeutslipp fra Nordland VII for henholdsvis verst tenkelige scenario og et scenario med gjennomsnittlig mengde påslag av olje på land.

Kilde: Det Norske Veritas

1.4.3.3 Konsekvenspotensial

I ULB-arbeidet er det gjort omfattende vurderinger av konsekvenspotensial for en rekke miljøkomponenter som er spesielt sårbare i forhold til oljesøl. Det er også gjort grundige vurderinger av forskjell i konsekvenspotensial fra petroleumsvirksomhet i ulike geografiske områder.

Fiskeressurser

Olje kan innblandes i vannsøylen, enten under oppdrift fra et undervannsutslipp eller ved nedblanding fra et oljeflak på havoverflaten. Voksen fisk vil normalt trekke seg unna et oljesøl, mens fiskeegg og – larver ikke har mulighet til dette, og således utgjør de mest sårbare stadiene. Gyteområder og områder hvor larver drifter (i de øvre vannmassene) i de første leveukene representerer således de områdene med størst konsekvenspotensial i forhold til et stort oljeutslipp. Den sårbare perioden utgjør generelt kun noen få uker hvert år, men ressursene er da desto mer utsatt.

I det aktuelle området er det flere meget viktige gyteområder og områder med betydelig larvedrift. Blant de viktigste er gyteområdene for norskarktisk torsk i Lofoten – Vesterålen, med larvedrift nordover over kontinentalsokkelen og inn på Tromsøflaket. På Tromsøflaket er det store virveldannelser som bidrar til å samle og holde tilbake store mengder torskeyngel (juli måned). Et langvarig og stort oljeutslipp som rammer de sentrale gyteområdene eller retensjonsområdet på Tromsøflaket i den mest utsatte tidsperioden er funnet i verste tilfelle å medføre bortfall av årsklasse torsk, med en restitusjonstid på ca. 8 år.

Gyteområdene for lodde i den sørøstlige delen av Barentshavet er også svært viktige. Området er større i utstrekning og således noe mer robust i forhold til ytre påvirkning. Beregninger viser at verst tenkelige forhold kan gi bortfall av inntil 10 % av en årsklasse, med inntil 5 års restitusjonstid.

Også gyteområder for sild er vurdert. ULB-arbeidet viser at det største konsekvenspotensialet for fiskeressurser forventes ved oljesøl fra virksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII). Et visst konsekvenspotensiale finnes også ved utslipp fra virksomhet i Finnmark Øst, mens utslipp fra virksomhet i andre områder generelt vil ha et lavt konsekvenspotensial.

Sjøfugl

Området Lofoten – Barentshavet er viktig for en rekke arter av sjøfugl, inkludert bestander som Norge har internasjonalt ansvar for. Det finnes viktige hekkeområder i området langs norskekysten og på Bjørnøya. Videre er området viktig under overvintring og under trekk for flere arter. Det er forholdsvis god kunnskap om hekkeområder for de fleste arter og bestander, mens kunnskapen om hvilke områder fuglene oppholder seg utenom hekkeperioden generelt er langt dårligere. Generelt vil distribusjon utenom hekketiden være styrt av mattilgangen, og områder som polarfronten vurderes således som et område med høy tetthet av sjøfugl.

Sjøfugl er svært sårbare for tilgrising av olje. I tillegg kan oljesøl gi mer langsiktige virkninger ved forgiftning og bortfall av næringsgrunnlag. Pelagisk dykkende og kystbundne dykkende sjøfugl er generelt betraktet som mest sårbare i forhold til oljesøl. Basert på kunnskap om hekkeområder og områder for matsøk i hekkeperioden er det utført en vurdering av relativt konsekvenspotensial for sjøfugl i forhold til et større oljesøl. Det er ikke gjort vurderinger av hvor store andeler av populasjoner/bestander som eventuelt kan gå tapt ved oljesøl i de enkelte områdene, og vurderingen er relativ mellom områdene.

Til dette må det understrekes at hele området Lofoten – Barentshavet vurderes som et viktig område for sjøfugl, med potensielt høy tetthet av sjøfugl. I hekkeperioden er det imidlertid vurdert at det største konsekvenspotensialet ligger ved Bjørnøya, samt i området langs kysten av Lofoten fra Røst og nordover til Nordkapp. Minst konsekvenspotensial vurderes således for virksomhet sentralt og øst i den norske delen av Barentshavet.

Sjøpattedyr

Pattedyr som oter og isbjørn er mer sårbare for oljeforurensning enn sel og hval. Oter har imidlertid en spredt utbredelse og bestanden er således likevel lite truet av et eventuelt oljesøl. Isbjørn som oppholder seg ved iskanten kan rammes. I forhold til den virksomheten som er belyst i ULB-arbeidet vurderes konsekvenspotensialet for isbjørn som størst ved Bjørnøya. Sel har et tykt spekklag som verner mot skade fra oljeforurensning. Under ungekasting og hårfelling samles steinkobbe og havert i større antall på begrensede områder. Fersk og uforvitret olje kan da ramme mange enkeltindivider, særlig unger. Hvalene er generelt spredt over store områder og således lite truet. Unntaket er for arter som samles i større tettheter, for eksempel spekkhoggere i Vestfjorden og omkringliggende områder vinterstid. Skadepotensialet for disse er imidlertid vurdert som moderat. Dette begrunnes ut fra individenes motstandskraft i form av isolerende spekklag, toleranse mot olje og evnen til å unngå forurensning.

Med basis hovedsakelig i ansamlingene av sel i gitte områder er det største konsekvenspotensialet for sjøpattedyr vurdert å være ved oljeforurensning i området Lofoten og Vesterålen (virksomhet i Nordland VI og VII), men med et moderat potensial også ved virksomhet i Troms I, Finnmark Øst og Bjørnøya Vest.

Strandmiljø

Mengde olje, type strandmiljø og grad av bølgeeksponering er viktige faktorer for vurdering av konsekvenspotensial for strandmiljø i forhold til oljeforurensning.

I ULB-arbeidet er det vurdert at det største konsekvenspotensialet er i Lofoten og Vesterålen fra virksomhet i Nordland VI og VII. Store oljemengder kan også representere et forholdsvis stort konsekvenspotensial langs kysten av Øst Finnmark, mens virksomhet utenfor Vest Finnmark er vurdert å slippe ut relativt mindre oljemengder og således å representere et mindre konsekvenspotensial. For sentrale områder i Barentshavet Syd er det lav sannsynlighet for at et oljesøl vil tilgrise strandmiljø.

1.4.3.4 Beredskap mot akutt forurensning

Beredskapstiltak vil iverksettes etter et oljeutslipp for å redusere omfanget av spredning av oljeforurensning og således skadeomfanget. De beredskapstiltak som benyttes i Norge er normalt mekanisk oppsamling ved oljelenser og oljeopptagere (skimmere) og unntaksvis ved kjemisk dispergering. Det er imidlertid naturlige begrensninger knyttet til suksessen av mulige tiltak. Ved store bølgehøyder vil bølgene bryte og piske oljen ned i vannmassene. Det vil da ikke være olje på havoverflaten som eventuelt kan samles i en oljelense. Høye bølger og sterk strøm er i tillegg faktorer som generelt reduserer effektiviteten av mekanisk utstyr. Kjemiske dispergeringsmidler har også begrensinger knyttet til vind- og værforhold samt oljens egenskaper. Kjemisk dispergering er i tillegg et tiltak som må vurderes i forhold til de totale miljøkonsekvensene, da tiltaket i seg selv kan ha uheldige konsekvenser på for eksempel fiskeegg og –larver. Naturbestemte utfordringer gjør det derfor vanskelig å sikre en god beredskap mot akutt oljeforurensning. I nordområdene er i tillegg faktorer som lave temperaturer og ising, samt mangel på dagslys om vinteren ytterligere parametere som reduserer effekten av oljevernet. Manglende utbygd infrastruktur og store avstander er videre utfordringer i vår nordligste landsdel.

Store oljeutslipp fra petroleumsvirksomhet skjer i større grad uavhengig av værforhold enn tilsvarende for skipstrafikk. Skipsleder ligger ofte også relativt nær land. Det er således et relativt sett bedre grunnlag for at en oljevernaksjon knyttet til oljeutslipp fra offshore virksomhet skal lykkes. Beredskapsutstyret som disponeres av industrien gjennom NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) er i tillegg generelt av meget god kvalitet, og mengden utstyr er tilpasset virksomhetens risiko.

Relative vurderinger av oljevernets effektivitet i området Lofoten- Barentshavet viser at denne ved første barriere statistisk vil være fra 30 % i januar til 70 % i juli. Dette er tilsvarende nivå som for den nordlige del av Nordsjøen. I disse effektivitetsbetraktningene ligger dager med dårlig vær hvor effektiviteten vil være null, samt dager med gode værforhold og opp mot 100 % effektivitet. Industrien hevder at effektiviteten av beredskap i mørke er 65 % i forhold til i dagslys. Dette vurderer fagutreder (SINTEF) som noe optimistisk. Lave temperaturer og ising er videre faktorer som kan bidra til redusert effekt av beredskapen om vinteren. Eksempelstudier som er utført viser imidlertid at industriens beredskapstiltak kan redusere mengde av olje som strander etter et oljeutslipp betydelig. En reduksjon i strandet oljemengde i forhold til ingen tiltak på 85 % ved dagens beredskapsnivå og med muligheter til å oppnå hele 93 % reduksjon ved utvidet oljevern er beregnet ved hjelp av statistisk baserte modeller.

Det er likevel klart at beredskapen alltid kan bli bedre, men det er ikke realistisk å tro at beredskap skal kunne eliminere miljørisiko knyttet til petroleumsvirksomhet. Ytterligere teknologiutvikling for å bedre effektiviteten under kalde og mørke forhold er nødvendig, og det arbeides med dette. Videre er trening for økt koordinering og samhandling viktig for å sikre en rask og riktig respons, og således å besørge en beredskap som er tilpasset både logistiske, utstyrsmessige og værmessige utfordringer.

I arbeidet med forvaltningsplanen vil det ses nærmere på den totale beredskapen i området, inkludert samordningen av statlig, kommunal og privat beredskap, og hvordan en kan oppnå optimal utnyttelse av de tilgjengelige ressurser.

1.4.3.5 Risiko

I ULB-arbeidet ble sannsynlighet for utilsiktede oljeutslipp og konsekvenspotensial for naturressurser og næringsinteresser vurdert separat, hvor konsekvenspotensial ble vurdert i forhold til verst tenkelige hendelser. Sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak ble også vurdert separat fra konsekvensvurderingene. Arbeidet lyktes således dårlig med å presentere et realistisk risikobilde for området inkludert helårig petroleumsvirksomhet. Dette er påpekt gjennom høringsprosessen til ULB, hvor det er uttrykt et ønske om at risikoen ved helårig petroleumsvirksomhet presenteres samlet. I etterkant av høringsrunden er det gjort en tilleggstudie for å forsøke bedre å belyse helheten i risikobildet. En vurderer da risikobidraget fra petroleumsvirksomhet i forhold til den totale risikoen i området.

Risiko er gitt ved produktet av sannsynlighet og konsekvens. Det betyr at sammenhengen mellom sannsynligheten for en hendelse og konsekvens av hendelsen angir risikobildet. En type hendelse med stor konsekvens og lav sannsynlighet kan således gi et mindre risikobidrag enn en type hendelse med mindre konsekvens og høyere sannsynlighet.

Som nevnt i kapittel 4.3 vil petroleumsvirksomhet i området medføre en viss sannsynlighet for utslipp. Likeledes vil petroleumsvirksomhet i området bety at industrien etablerer en oljevernberedskap i området noe som vil øke den samlede beredskap. Dernest medfører petroleumsvirksomhet at det alltid vil være forsyningsfartøy med god slepekapasitet i området. Dette kan bidra til å redusere mulighetene for stranding av skip og dermed også redusere sannsynligheten for utslipp av olje. Oljevernberedskapen vil redusere konsekvensene av eventuelle utslipp, men vil ikke eliminere konsekvensene.

Figur 1.6 angir sannsynlighet for oljeutslipp over 1000 tonn med og uten norsk petroleumsvirksomhet i området. Blå del av kolonnene utgjør bidraget fra norsk petroleumsvirksomhet til den totale sannsynligheten for utslipp, som igjen utgjør en del av risikobildet.

Kilde: Det Norske Veritas

Bakgrunnsrisiko, uten norsk petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet, er beregnet ved å studere sannsynlighet for utslipp fra skipstrafikk og konsekvenser av dette. Dette inkluderer risiko fra russisk oljetransport. Samtidig er effekten av offentlig norsk beredskap lagt til grunn i beregningene.

Resultatene viser naturlig nok at norsk petroleumsvirksomhet i området vil øke den totale sannsynligheten for oljeutslipp i området. Samtidig vil beredskapen som industrien etablerer i området gi en økning i den totale beredskapen. Denne beredskapen vil kunne redusere konsekvensene av et oljeutslipp, også av utslipp fra annen virksomhet (skipstrafikk). Resultatene angir at den samlede risikoen ved norsk petroleumsvirksomhet i området blir lavere enn for en situasjon uten norsk virksomhet i området. Dette skyldes at samlet konsekvensbidrag reduseres relativt mer enn samlet sannsynlighetsbidrag øker. Et eksempel er gitt nedenfor.

Figur 1.7 angir miljørisiko for middels aktivitetsnivå. Denne tar hensyn til både sannsynlighet for utslipp og utslippsmengde (som igjen kan gi konsekvens). Den blå kolonnen er en referansesituasjon uten norsk petroleumsvirksomhet, hvor russisk oljetransport er største bidragsyter. Den brune kolonnen angir referansesituasjonen pluss norsk petroleumsvirksomhet, men hvor en ikke tar hensyn til beredskapstiltak. Den grønne kolonnen angir tilsvarende situasjon, men hvor en tar hensyn til industriens oljevernberedskap. Dette viser en økt isolert risiko ved petroleumsvirksomhet på 14 %. Effekten av beredskapen reduserer imidlertid risikoen med 22 %, slik at den totale effekten av petroleumsvirksomheten er en risikoreduksjon på 8 % i forhold til en situasjon uten norsk petroleumsvirksomhet.

Kilde: Det Norske Veritas

1.5 Konsekvenser for andre næringer

1.5.1 Normal drift

1.5.1.1 Konsekvenser for fiskeriene

ULB-arbeidet konkluderer med at helårig petroleumsvirksomhet i området normalt kun vil medføre begrensede operasjonelle ulemper for utøvelse av fiskeriaktivitet, og kun marginale virkninger i form av fangstap/arealtap for enkeltområder under utbygging og normal drift. Slike virkninger vil være størst i Lofoten – Vesterålen (Nordland VI og VII) hvor aktuelle arealer er fullt utnyttet, men er også her begrensede. Tidsbegrensninger for aktiviteter som seismiske undersøkelser og leteboring er allerede innført i enkelte geografiske områder, og vil bidra til ytterligere reduksjon i operasjonelle ulemper. Tekniske utbyggingskonsept vil også velges og eventuelle rørtraseer diskuteres med fiskeriinteressene for å besørge en mest mulig konfliktfri virksomhet.

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra fiskerimyndigheter og -næring og petroleumsmyndigheter og –næring har vurdert muligheten for sameksistens mellom fiskernæring og helårig petroleumsvirksomhet i området. Resultatene fra arbeidet er sammenstilt i en egen rapport. Deres konklusjoner går i retning av gode muligheter for sameksistens under normal drift (forutsatt at det ikke er utslipp til sjø, jamfør kapittel 2.3.4), mens trusselen for større oljesøl er funnet langt mer bekymringsfull (se kapittel 5.3.1).

1.5.1.2 Konsekvenser for havbruksnæringen

Med unntak av eventuelle ulemper under anleggsarbeid, et begrenset arealbruk for eventuelle landanlegg og mulige oppankringssteder for assosiert skipstrafikk, vil ikke helårig petroleumsvirksomhet medføre særlige problemstillinger i forhold til havbruksnæringen. I motsatt retning kan petroleumsvirksomhet ha positive virkninger i form av økt infrastrukturutbygging, økt logistikktilbud og muligheter for tilgang til oppvarmet vann.

1.5.1.3 Reindrift

Omfanget av petroleumsvirksomhet som inngår selv ved høyt aktivitetsnivå krever et begrenset areal på land. Sammen med oppbygging av infrastruktur og aktiviteter ellers i samfunnet, vil dette imidlertid over tid bidra til å redusere det totale tilgjengelige reinbeitet, særlig i kystområdene. Dette er en bredere samfunnsproblemstilling som omfatter mer enn forholdet til en eventuell petroleumsvirksomhet. Konsekvensene for reindrift fra petroleumsvirksomhet vil isolert sett være små.

1.5.2 Driftsavvik

De vurderingene som er gjort for eventuelle driftsavvik, for eksempel begrensede utslipp av produsert vann og borekaks/-væske viser at miljøkonsekvensene av dette vil være neglisjerbare. Videre konsekvenser av dette i forhold til næringer som fiskeri og havbruk vurderes således som urealistisk.

1.5.3 Utilsiktet oljeutslipp

1.5.3.1 Konsekvenser for fiskeriene

Et stort oljeutslipp kan ramme fiskerivirksomhet ved direkte tilgrising av fartøy, fangst og utstyr, gjennom administrative tiltak som stenger områder for fiskeriutøvelse i kortere eller lengre perioder etter en hendelse, samt gjennom renomé-effekter i markedet. Sistnevnte kan på mange måter utgjøre den største trusselen fra et eventuelt oljeutslipp, da dette kan ramme næringen også utenfor det geografiske området som eventuelt er direkte rammet. Slike hendelser vil ha konsekvenser både for fiskeriene og for foredlingsindustrien med tilhørende ringvirkninger i samfunnet. Disse konsekvensene har imidlertid ikke latt seg kvantifisere, da det er svært mange usikre og utenforliggende faktorer som vil kunne innvirke på konsekvensbildet. I ULB-arbeidet er det imidlertid gjort vurderinger av hvilken fiskerivirksomhet og hvilke områder som vil kunne oppleve de største konsekvensene.

Det er generelt funnet at sesongfiske og kystfiske i områdene Lofoten – Vesterålen (Nordland VI og VII) er mest utsatt. For de øvrige områdene er konsekvenspotensialet vurdert som mindre relativt sett, og de åpne havområdene i Barentshavet Syd (Lopparyggen Øst og Bjørnøya Vest) er vurdert som minst utsatt. Tilsvarende vil også samisk kyst- og fjordfiske kunne påvirkes ved et eventuelt utilsiktet større oljeutslipp.

1.5.3.2 Konsekvenser for havbruksnæringen

På samme måte som for fiskeri vil et oljeutslipp kunne gi konsekvenser i form av redusert salg (renomé-effekter) utover det direkte påvirkete området. Erfaringer etter skipsforlis i utlandet viser at større oljeutslipp kan ha konsekvenser for havbruksnæringen i flere år etter hendelsen, både knyttet til båndlegging av områder og markedseffekter. Konsekvensene kan derfor bli betydelige for hele næringen.

Havbruksnæringen finnes spredt langs kysten i hele det aktuelle området. Foruten anleggene som berøres direkte vurderes markedsreaksjonene å kunne medføre langt mer betydelige konsekvenser. Det er derfor ikke gjort noen vurderinger omkring hvorvidt enkeltområder er mer utsatt konsekvensmessig i forhold til andre geografiske områder.

1.5.3.3 Konsekvenser for turistnæringen

Reiselivsnæringen er en viktig vekstnæring i landsdelen, og er vurdert spesifikt i ULB-arbeidet for områdene Lofoten – Vesterålen og ved Nordkapp. Konsekvensene lokalt kan bli betydelige, særlig som følge av at naturopplevelsene danner grunnlaget for en betydelig del av virksomheten. For reiselivsnæringen er det vurdert at virkningene etter et eventuelt oljeutslipp vil kunne ha en varighet på inntil 5 år, og således medføre betydelige negative lokale konsekvenser med oppsigelser og konkurser. De sysselsettingsmessige konsekvensene vil likevel være av begrenset omfang totalt sett.

1.6 Samfunnsmessige konsekvenser

1.6.1 Investeringer og inntekter

Viktige samfunnsmessige virkninger er relatert til investeringer og inntekter. I ULB-arbeidet er det derfor gjort beregninger av investeringer og inntektspotensial for den fiktive virksomheten. Disse beregningene er selvfølgelig beheftet med betydelig usikkerhet. Avhengig av aktivitetsnivå vil investeringer utgjøre fra 42 – 152 mrd. kroner og driftskostnader fra 20 – 37 mrd. kroner for hele perioden (2005–2020). Dette innebærer gjennomsnittlig 2 – 7 mrd. kroner i årlige investeringer og 1 – 3 mrd. kroner i årlige driftskostnader i perioden. De siste årene har til sammenligning investeringene i petroleumssektoren i Norge ligget på et gjennomsnitt på ca. 60 mrd. kroner.

Under gitte forutsetninger for prissetting vil bruttoverdien av ressursene i scenariene basis-, middels – og høyt aktivitetsnivå, være henholdsvis 130, 380 og 570 mrd. kroner. Anslagene er basert på en oljepris på 135 kroner per fat, og med de svingningene det kan være i oljepris tilsier dette en stor usikkerhet (dagens oljepris er ca. 210 kroner per fat). I basisscenariet er bruttoinntektene på om lag 7 mrd. kroner i 2008 og 2009. For scenariet middels aktivitetsnivå vil inntektene øke med stigende oljeproduksjon frem til 2012, hvoretter denne avtar. Toppnivået anslås til 24 mrd. kroner. I høyt aktivitetsnivå vil bruttoinntektene være høyest i perioden 2019–2026, maksimalt beregnet til 33 mrd. kroner i 2021.

1.6.2 Sysselsettingsvirkninger

Basert på investeringer og driftskostnader er det i ULB-arbeidet vurdert positive og negative virkninger for samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I en utbyggingssituasjon er virksomheten funnet å kunne gi signifikante positive effekter sysselsettingsmessig, spesielt i områder av landet med etablert petroleumsrelatert virksomhet (Vestlandet og Oslo-regionen). Det er beregnet at aktiviteten kan medføre anslagsvis 5.000 – 15.000 årsverk pr. år nasjonalt for henholdsvis basis og høyt aktivitetsnivå. For landsdelen vil tilsvarende tall ligge i størrelsesorden 1000 – 4200 årsverk pr. år. Dette medfører en økning på opp til 2 % av sysselsettingen i landsdelen, men effekten kan være betydelig høyere i lokalregioner med relativ stor ny virksomhet, opp til 15–20 %. Disse anslagene vurderes som nøkterne, der det vil finnes et potensial for ytterligere lokale virkninger. Foreløpige erfaringer fra Snøhvit-utbyggingen bekrefter at lokale og regionale virkninger kan bli større dersom mulighetene legges til rette for dette og ivaretas.

1.6.3 Samiske forhold

I ULB-arbeidet er konsekvenser for samisk næringsvirksomhet vurdert separat, herunder reindrift, fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. Konsekvenser for samiske næringsinteresser er generelt funnet å ville være små. En slik konklusjon vil likevel i stor grad være avhengig av lokalisering av et eventuelt landanlegg og hvordan samiske næringsinteresser vil delta i et slikt prosjekt.

Hvordan eventuell helårig petroleumsvirksomhet vil påvirke det samiske samfunnet generelt, dets utvikling, kultur og identitet har vært forsøkt belyst, men det har vært vanskelig å komme med noen entydige konklusjoner. Usikkerheten knyttet til slike vurderinger er meget stor og konklusjonene vil være sterkt avhengige av lokalisering av eventuell utbygging og valg av utbyggingsløsning. I forbindelse med konkrete utbyggingsaker vil disse spørsmålene bli nærmere belyst og det vil da være lettere å belyse eventuelle konsekvenser mer konkret.

1.6.4 Andre forhold

Ny virksomhet representerer også muligheter for negative samfunnsvirkninger og utfordringer lokalt, relatert blant annet til midlertidig anleggsvirksomhet og behov for omfattende ny infrastruktur med tilhørende investeringer. En god og tilpasset planlegging vil kunne motvirke slike virkninger.

Økt konkurranse om arbeidskraft er hevdet å være en negativ konsekvens av petroleumsvirksomhet i landsdelen. Kompetansekrav og det totale behovet for arbeidskraft taler i mot dette på generell basis. At det innen enkelte bransjer og i enkelte lokalområder må kunne påregnes press på arbeidsmarkedet, spesielt i anleggsperioder, er likevel naturlig.

1.7 Samlet vurdering av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet

ULB-arbeidet har vurdert problemstillinger knyttet til mulige konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i forhold til miljø, naturressurser, næringsvirksomhet og samfunn. Problemstillingene er utredet i henhold til utredningsprogrammet inkludert innspill gjennom en omfattende høringsrunde. Det vurderes således at samtlige relevante problemstillinger knyttet til helårig petroleumsvirksomhet er belyst så langt som mulig innenfor de rammer og det kunnskapsgrunnlag som lå til grunn for arbeidet. De ulike tema og problemstillinger er redegjort for i forutgående delkapitler. I dette delkapitlet trekkes resultatene sammen til konklusjoner i forhold til normal drift og risiko for oljeutslipp.

1.7.1 Normal drift

Med de forutsetninger som er lagt til grunn for virksomheten er det generelt funnet at helårig petroleumsvirksomhet under normal drift kun vil medføre små og ubetydelige negative konsekvenser. Dette gjelder både i forhold til naturressurser, miljø, annen næringsvirksomhet og samfunnet ellers.

I motsatt retning vil helårig petroleumsvirksomhet kunne være en viktig positiv stimulans i landsdelen, med et potensial for investeringer og kjøp av varer og tjenester, med økt sysselsetting og ringvirkninger som konsekvens. Slike virkninger vil også være meget viktige for etablerte petroleumsprovinser i Norge. Virksomheten vil således kunne bidra til en opprettholdelse av petroleumsrelatert kompetanse med de muligheter dette gir industrien både innenlands og utenlands. Virksomheten vil også bidra med viktige inntekter til staten gjennom skatter, avgifter og eierandeler.

1.7.2 Risiko

Enhver virksomhet representerer en risiko. Norsk petroleumsvirksomhet er kjent for stor sikkerhetsfokusering og svært få hendelser med store oljeutslipp til sjø har skjedd. Statistiske beregninger som er utført viser at det er en viss sannsynlighet for at større oljeutslipp kan skje, men at det er svært lav sannsynlighet for de mest alvorlige hendelsene i de mest sårbare områdene (for eksempel er sannsynligheten for en oljeutblåsning i Lofoten, i gyteperioden for torsk, med en verst tenkelig drivretning og oljetype svært lav). Erfaringene fra kontinentalsokkelen viser at selv for de største oljeutslippene har konsekvensene vært begrensede, som følge av vellykkede oljevernaksjoner eller gunstige forhold. Beredskapens effektivitet er imidlertid ofte utsatt for kritikk, og vil aldri kunne bli fullkomment. Beregninger som er utført viser imidlertid at utstyret og operasjonene i de fleste tilfeller vil kunne bidra til å redusere konsekvensene av oljeforurensning betydelig. Ytterligere styrking av beredskapen mot akutt oljeforurensning vil forsterke den totale effektiviteten.

Risikovurderinger som er gjort viser naturlig nok at helårig petroleumsvirksomhet isolert sett vil gi en økt miljørisiko. Ved å belyse den totale risikoen for oljesøl i området, inkludert russisk skipstransport, er det imidlertid vist at helårig petroleumsvirksomhet faktisk vil bidra til en risikoreduksjon. Årsaken til dette er at industriens oljevernberedskap, dersom anvendt ved tredjeparts utslipp, vil ha en større positiv virkning enn virksomhetens eget risikobidrag. Tiltak for styrking av beredskapen i forhold til skipstrafikk er belyst i Utredning av skipstrafikk.

Det er likevel ikke til å unngå å vektlegge at petroleumsvirksomheten vil ha et isolert risikobidrag. ULB-arbeidet har vist at enkelte geografiske områder har et større konsekvenspotensial og således utsettes for en større risiko enn andre områder gitt en tilsvarende virksomhetsutøvelse dersom ikke særskilte tiltak gjennomføres. Gjeldende sikkerhetsregelverk vil imidlertid kreve mer omfattende forebyggende- og beredskapstiltak i disse områdene. Dette gjelder spesielt områdene omtalt SVO (spesielt verdifulle områder), herunder Lofoten-Vesterålen, Tromsøflaket, Bjørnøya, polarfronten, iskanten samt en del kystnære områder.

1.7.3 Total vurdering

Sammendragsrapporten fra ULB-arbeidet inneholder en tabell som oppsummerer konsekvenser fra ulike petroleumsaktiviteter i forhold til ulike miljøkomponenter på en relativ skala. Denne er gjengitt i tabell 1.2. Det er viktig å understreke at konsekvenser under normal drift er forholdsvis forutsigbare, mens konsekvenser knyttet til et utilsiktet oljeutslipp er lite forutsigbare. Konsekvenser av utilsiktede oljeutslipp er derfor vurdert i form av et konsekvenspotensial der det ikke er tatt hensyn til sannsynligheten for et utslipp. En risikovurdering på generell basis, som presentert i kapittel 4.3.5 over, angir en total risikoreduksjon ved helårig petroleumsvirksomhet, som følge av beredskapen. Slike vurderinger er imidlertid ikke gyldige for konkret virksomhet. For konkret virksomhet må en gjøre en spesifikk risikovurdering av mulige utilsiktede oljeutslipp i forhold til tilstedeværende sårbare naturressurser, annen næringsvirksomhet og andre lokale forhold. Basert på dette vil regelverket kreve tilpassede sikkerhets- og beredskapstiltak for å sikre et tilfredsstillende risikonivå.

Oppsummeringen viser at miljøkonsekvensene ved normal drift i hovedsak vil være små eller ubetydelige, og at ulike tiltak kan iverksettes for eventuelt å avbøte negative konsekvenser og forsterke positive. Som diskutert over vil det imidlertid være utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten, hvor omfanget avhenger av aktivitetsnivå og utslippskrav. Utslipp til luft fra virksomheten må derfor ses i sammenheng med øvrig norsk virksomhet og vurderes samlet i forhold til Norges totale internasjonale forpliktelser.

Arbeidet viser at konsekvensene av et stort oljeutslipp kan bli betydelige. Dette vil avhenge av en rekke faktorer, herunder oljemengde, oljetype, tid på året, forekomst av ressurser, værforhold, effekt av beredskapen, med mer. To oljeutslipp på samme sted, men i ulik årstid, kan således gi betydelig forskjell i konsekvens. Tilsvarende vil endringer i hver av de andre nevnte forhold kunne påvirke konsekvensene, og gode anslag for konsekvens er således beheftet med stor usikkerhet. Verst tenkelige vurderinger er derfor generelt lagt til grunn i ULB-arbeidet. I forhold til andre næringer vurderes renomé-effekter å kunne være like store som de faktiske forurensningsmessige konsekvensene av akutt oljeforurensning.

1.8 Oppfølginger anbefalt i ULB

Usikkerheten og manglene som er påvist i ULB må følges opp med konkrete tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget. ULB angir en del forhold for oppfølging, og de mest sentrale er gjengitt under.

1.8.1 Sjøfugl

Det finnes en god del kunnskap om sjøfugl i området, både hva gjelder arter, bestander og hekkeområder. Mye av dataene er imidlertid 15–20 år gamle, og langt fra alle fakta er klarlagt.

Det er derfor foreslått en del tentative områder hvor kunnskapen bør styrkes:

• Bestandstilhørighet, i første rekke hvilke hekkeområder rekrutteres de respektive bestandene fra

• Livshistorie og populasjonstrender

• Temporær dynamikk; variasjoner i antall over områder og tidsvinduer (sesonger og fra år til år)

• Sammenhengen mellom utbredelse av næringsorganismer og sjøfuglforekomster, særlig i åpent hav utenom hekkesesongen.

Det er tatt initiativ til etablering av et forum bestående av miljømyndigheter, petroleumsmyndigheter, NINA, Norsk Polarinstitutt og petroleumsindustrien, med mandat å utarbeide et forslag til hvordan disse kunnskapshullene kan fylles for å dekke behovet både innen forvaltning og næring. En foreløpig programskisse er etablert (SEAPOP) og det tas sikte på at arbeidet igangsettes i 2004.

1.8.2 Oljevern

Oljevernet vil aldri bli fullkomment. Innen industrien arbeides det aktivt med teknologiutvikling og flere utstyrstyper er under uttesting. For å styrke dette arbeidet, og med spesiell fokus på nordområdene er følgende tema foreslått for nærmere oppfølging:

• Forbedret operasjon ved dårlige lysforhold

• Forbedret operasjon ved lave temperaturer

• Tiltak i forhold til ising

• Forbedret oljeoppsamling i is

1.8.3 Risiko fra skipstrafikk

Det relative risikobidraget fra skipstrafikk knyttet til petroleumsvirksomhet i forhold til selve petroleumsvirksomheten (boring, produksjon) ble belyst i ULB-arbeidet. Dette viste at bidraget fra skipstrafikken er signifikant, både knyttet til store utslipp og mindre utslipp. I disse vurderingene ble det imidlertid ikke tatt hensyn til implementerte og planlagte risikoreduserende tiltak, men det ble hevdet at effekten av disse var betydelig. I regi av FID, som en del av grunnlaget for den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, utredes en rekke tiltak som vil bidra til å redusere risikoen for oljesøl fra skipstrafikk i området. Enkelte tiltak er allerede implementert (utplassering av slepebåter), mens andre er under planlegging (bla trafikksentral).

1.8.4 Miljøovervåking

I området Lofoten – Barentshavet skal det normalt ikke være utslipp fra boring og av produsert vann. Slike utslipp danner normalt grunnlaget for miljøovervåkingen av virksomheten. Hvor store utslipp det vil bli ved driftsavvik avhenger blant annet av hvilke tekniske løsninger som blir valgt. I Barentshavet vil det imidlertid kunne være restutslipp fra disse kildene, og det forventes utslipp av gjengefett og hydraulikkvæske fra hhv. boring og drift. Behovet for en tilpasset overvåking av disse utslippene bør derfor vurderes, avhengig av miljøfarligheten til de kjemikaliene som benyttes. De utredningene som er gjort viser videre at den største problemstillingen for miljø ved helårig petroleumsvirksomhet er knyttet til risikoen for utilsiktede oljeutslipp. Det foreslås derfor å utrede mulighetene for en miljøovervåking knyttet til denne problemstillingen, med tidlig identifisering av et eventuelt oljeutslipp som mål. Det bør også utredes hvordan en best mulig, økosystembasert overvåking av miljøet etter et eventuelt akuttutslipp kan organiseres. Bruk av satellittovervåking vurderes som en mulighet som må belyses, samt eventuelle muligheter for påmontering av følere/detektorer på kritiske tekniske komponenter.

Overvåking av sårbare bunnsamfunn er videre foreslått for vurdering i områder hvor slike finnes. Dette forutsetter kartlegging relatert til eventuell konkret virksomhet.

1.8.5 Andre forhold

I ULB-arbeidet er det videre foreslått en rekke temaer for oppfølging og styrking av kunnskapsgrunnlaget gjennom andre prosesser. I hovedsak anbefales det at oppfølgingen av arter/miljøkomponenter hvor en generell økning av kunnskapen er ønskelig skjer gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet. Dette gjelder havbunnskartlegging generelt samt kartlegging og overvåking av sjøpattedyr med mer. For arter/miljøkomponenter eller avgrensede områder hvor spesifikk petroleumsvirksomhet kan tenkes å medføre skade bør også spesielle undersøkelser pålegges industrien. Dette vil vurderes i forhold til konkrete planer for virksomhet, og omfatter bl.a. kartlegging av sårbar bunnfauna, kulturminner, samiske interesser, iskantforhold med mer.