1 Innledning
Droneteknologi har på kort tid blitt en avgjørende del av moderne militærmakt. Erfaringene fra blant annet Ukraina viser tydelig hvordan droner endrer spillereglene på slagmarken. Også i Midtøsten er vi vitne til hvordan droner kan brukes i en konflikt. Å utvikle drone- og droneforsvarskapabiliteter har blitt avgjørende for å opprettholde forsvarsevne. Utviklingen foregår i kontinuerlige sykluser. Dynamikken med utvikling av tiltak og mottiltak er ikke unik i militærhistorisk sammenheng, men den raske utviklingen innen droner representerer et teknologisk skifte som utfordrer tradisjonelle konsepter og vil endre måten deler av krigen føres på. For Forsvaret åpner droner for økt tempo, utholdenhet og fleksibilitet i operasjoner. Samtidig fører droner til nye sårbarheter. Samlet understreker utviklingen behovet for fleksible konsepter og rask innovasjon.
Forsvaret har brukt droner siden 1970-tallet, og bruken er økende. Gjeldende langtidsplan for forsvarsektoren omfatter anskaffelse av langtrekkende droner for maritim overvåking, autonome undervannssystemer, og droner til Hæren og Heimevernet. Det pågår også en rekke initiativ i alle forsvarsgrener som utforsker nye muligheter til raskt å forbedre operativ evne og kostnadseffektivitet ved hjelp av droner. Gjennom den norske støtten til Ukrainas forsvarskamp har både forsvarssektoren og næringslivet tilegnet seg kompetanse og erfaringer som bidrar til Forsvarets evne til å nyttiggjøre seg ny teknologi og nye konsepter innen droner og droneforsvar. Det er likevel nødvendig å styrke satsingen på droner og droneforsvar.
Denne strategien fastsetter regjeringens overordnede rammer og ambisjoner for Forsvarets bruk av droner og evne til forsvar mot dem. Strategien er utarbeidet for å tilrettelegge for at Forsvaret kan møte et skjerpet trusselbilde der bruk av militær makt preges av teknologiske fremskritt og økte krav til hurtig omstilling. Strategien beskriver hvordan hele forsvarssektoren, i samspill med sivile sektorer og allierte, skal utvikle og ta i bruk droner på en effektiv, sikker og fremtidsrettet måte. Samtidig peker strategien på hvilke grep som må tas for å styrke Norges evne til å forsvare seg mot fiendtlig bruk av droner.
For å realisere strategien må Forsvaret videreutvikles både hva gjelder teknologi, doktrine, operasjonskonsepter, kompetanse og organisasjon. Forsvaret må evne å integrere droner i samvirke med øvrige systemer. Samtidig må det etableres et robust droneforsvar som beskytter kritiske funksjoner og opprettholder forsvarsevne i møte med nye trusler. Dette fordrer en tydelig retning og felles forståelse på tvers av totalforsvaret.
Gjennom strategien prioriterer regjeringen å styrke forsvaret mot droner, evne til å ta i bruk ny droneteknologi, tverrsektorielt og alliert samarbeid, og langsiktige investeringer i teknologi og kompetanse. De overordnede målsettingene er å styrke Forsvarets evne til å håndtere dronetrusler, å sikre effektiv utnyttelse av droner, og å legge til rette for en helhetlig anvendelse av samfunnets ressurser innen dronefeltet. Strategien legger frem tiltak som setter rammer for utvikling av Forsvarets drone- og droneforsvarskapabiliteter, tverrsektorielle og flernasjonale samarbeid, innovasjon, forskning og utvikling, styrking av industrien og tilpasning av lover, forskrifter, regelverk og styringsmodeller.
Gjennom denne strategien søker regjeringen å legge til rette for utvikling ved å skape formålstjenlige rammer. Strategien peker ut overordnede retninger og prioriteringer, men ikke tidsfrister eller økonomiske rammer for gjennomføring av tiltak. Konkretiseringen og gjennomføringen av tiltakene vil skje som del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen og følges opp gjennom de etablerte prosessene for forsvarsplanlegging og strukturutvikling.
Regjeringen utga i mars 2025 Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet. Denne meldingen er særlig rettet mot sivil sektor og er avgrenset til luftbårne droner. I denne omtales flere utfordringer knyttet til droner i et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. Dronestrategien for forsvarssektoren er særlig innrettet mot utvikling, anskaffelse og anvendelse av droner til militære formål. Sammen gir stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet og dronestrategien for forsvarssektoren et mer helhetlig bilde av norsk tilnærming til droner og droneteknologi.
Boks 1.1 Droner
Droner kan defineres som farkoster uten personell om bord. Droner kan være både fjernstyrte og selvstyrte (autonome). Droner kan benyttes i luften, på bakken, til sjøs og under vann. Dronebegrepet har grensesnitt til og overlapp med andre ubemannede systemer, som blant annet missiler, minesystemer og satellitter. Med droner menes i hovedsak bruk av ubemannede luftfartøy, fartøy eller kjøretøy som plattform for nyttelast.
Droneteknologi gir både militære og sivile aktører nytt handlingsrom. Droner kan ha nytteverdi i hele konfliktspekteret, både i fred, krise og krig. Droner kan for eksempel brukes til søk og redning, til å levere forsyninger, kommunikasjon, utføre overvåking, etterretning, elektronisk påvirkning, som narretiltak og som våpen. Siden droner er ubemannede kan operasjoner med høy risiko gjennomføres uten å sette eget personell i fare. Droner kan supplere og erstatte store, personellintensive og kostbare plattformer og oppnå tilsvarende militære effekter til en lavere kostnad.
Det er en stor bredde av dronetyper. Dette stiller ulike krav til eksempelvis integrasjon, samhandling og opplæring. Droner kategoriseres etter vekt, størrelse, funksjon og andre parametere. Det er større krav til systemer med stor kompleksitet, kostnad og potensiell påvirkning på omgivelsene enn til enklere, rimelige systemer som i begrenset grad påvirker omgivelsene. Dette gjelder både utvikling, anskaffelse og anvendelse.