Education at a Glance 2008

EaG 2008 viser at Norge nå befinner seg så vidt over gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder deltakelse i utdanningssystemet (C2). De øvrige nordiske landene ligger høyere enn Norge når det gjelder deltakelse i utdanningssystemet. Unntaket er barnehagedeltakelse der Norge ligger godt over OECD-snittet. Mens Norges befolkning tidligere var rangert i verdenstoppen når det gjelder utdanningsnivå, er plasseringen nå mer moderat (A1). Det skyldes både at andre land har ekspandert utdanningssystemene de senere årene, og at definisjonene er endret[1]. Mens unge voksne i Norge ikke deltar mer i utdanning nå enn for noen år siden, utmerker de seg ved å jobbe mer enn sine jevnaldrende i mange OECD-land (C4). Norske kvinner i aldersgruppen 15-29 år deltar mer i utdanning enn menn, mens menn jobber mer. 

EaG 2008 bekrefter tidligere års utgaver som har vist at Norge, i likhet med land som Danmark, Østerrike, Sveits og USA, bruker mye ressurser på utdanning (B1). Det er imidlertid viktig å understreke at dette først og fremst gjelder grunnopplæringen, grunnskole og videregående opplæring. Den akkumulerte utgiften per elev for hele grunnopplæringen i Norge ligger nesten 50 prosent over OECD-snittet. Når det gjelder høyere utdanning ligger ressursbruken i USA og Sveits skyhøyt over resten av OECD-landene. Norge ligger i sjiktet under, sammen med en rekke europeiske land og Australia. 

EaG viser at det er en svært nær sammenheng mellom et lands inntektsnivå og utgiftsnivået i utdanningen (B2). Norges utgifter til utdanning som andel av BNP er mer beskjedne enn mange andre land og så vidt under gjennomsnittet i OECD. Norges utgifter til grunnopplæringen som andel av BNP er høyere enn OECD-snittet, men lavere for høyere utdanning. En tolkning av dette er at høyere utdanning prioriteres noe lavere i Norge enn i mange OECD-land. 

I grunnopplæringen er lærertettheten i Norge høy (D2), samtidig som elevene får lite undervisning sammenlignet med øvrige OECD-land (D1, gjelder skoleåret 2005/06, timetallet er økt siden). Dette betyr ikke at norske lærere jobber mindre enn i andre land: Lærerne har relativt lang arbeidstid og høy tilstedeværelsesplikt, men mye av tiden er forbeholdt annet enn undervisning (D4). Lærerne i Norge har den flateste lønnsstigen i OECD. Begynnerlønna ligger noe over OECD-snittet, mens topplønn ligger betydelig under (D3). 

Når det gjelder resultatene av utdanningssystemet bekrefter EaG de etter hvert velkjente svake læringsresultatene i grunnskolen (A5, basert på PISA 2006 i naturfag). I videregående opplæring har Norge relativt høy (brutto) fullføringsrate sammenlignet med andre land. Det høye tallet kan i stor grad forklares med at en del fullfører videregående opplæring som voksne i Norge. De fleste land har ikke data som gjør det mulig å beregne netto fullføringsrater slik vi gjør det i Norge[2]. Innenfor høyere utdanning er både fullføringsgraden og kandidatproduksjonen i Norge noe lavere enn gjennomsnittet i OECD. 

EaG viser at det norske arbeidslivet er blant OECD-landene med minst behov for lavt kvalifisert arbeidskraft (A2). Ledigheten blant de lavt utdannede i Norge er høyere enn blant høyt utdannede, men er betydelig redusert de senere årene (A8). Norge har OECDs laveste ledighet for høyt utdannede. Utdanning gir gode jobbmuligheter i Norge, men ikke fullt så mye i lønningsposen som i de fleste andre OECD-land (A9). Etter Danmark har Norge den laveste økonomiske uttellingen for høyere utdanning i hele OECD. Norge utmerker seg også med at det er relativt mye å tape økonomisk på å ikke fullføre videregående opplæring. Dette henger sammen med at arbeidslivet ikke har behov for ansatte med lave kvalifikasjoner.