Education at a Glance 2008

OECD rapport om utdanning

OECD-rapporten Education at a Glance 2008 ble publisert av OECD 9. september 2008.

OECD-rapporten Education at a Glance 2008 ble publisert av OECD 9. september 2008.
 
Lenke til rapporten på OECDs nettsider
 

Sammendrag/hovedfunn

EaG 2008 viser at Norge nå befinner seg så vidt over gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder deltakelse i utdanningssystemet (C2). De øvrige nordiske landene ligger høyere enn Norge når det gjelder deltakelse i utdanningssystemet. Unntaket er barnehagedeltakelse der Norge ligger godt over OECD-snittet. Mens Norges befolkning tidligere var rangert i verdenstoppen når det gjelder utdanningsnivå, er plasseringen nå mer moderat (A1). Det skyldes både at andre land har ekspandert utdanningssystemene de senere årene, og at definisjonene er endret[1]. Mens unge voksne i Norge ikke deltar mer i utdanning nå enn for noen år siden, utmerker de seg ved å jobbe mer enn sine jevnaldrende i mange OECD-land (C4). Norske kvinner i aldersgruppen 15-29 år deltar mer i utdanning enn menn, mens menn jobber mer. 

EaG 2008 bekrefter tidligere års utgaver som har vist at Norge, i likhet med land som Danmark, Østerrike, Sveits og USA, bruker mye ressurser på utdanning (B1). Det er imidlertid viktig å understreke at dette først og fremst gjelder grunnopplæringen, grunnskole og videregående opplæring. Den akkumulerte utgiften per elev for hele grunnopplæringen i Norge ligger nesten 50 prosent over OECD-snittet. Når det gjelder høyere utdanning ligger ressursbruken i USA og Sveits skyhøyt over resten av OECD-landene. Norge ligger i sjiktet under, sammen med en rekke europeiske land og Australia. 

EaG viser at det er en svært nær sammenheng mellom et lands inntektsnivå og utgiftsnivået i utdanningen (B2). Norges utgifter til utdanning som andel av BNP er mer beskjedne enn mange andre land og så vidt under gjennomsnittet i OECD. Norges utgifter til grunnopplæringen som andel av BNP er høyere enn OECD-snittet, men lavere for høyere utdanning. En tolkning av dette er at høyere utdanning prioriteres noe lavere i Norge enn i mange OECD-land. 

I grunnopplæringen er lærertettheten i Norge høy (D2), samtidig som elevene får lite undervisning sammenlignet med øvrige OECD-land (D1, gjelder skoleåret 2005/06, timetallet er økt siden). Dette betyr ikke at norske lærere jobber mindre enn i andre land: Lærerne har relativt lang arbeidstid og høy tilstedeværelsesplikt, men mye av tiden er forbeholdt annet enn undervisning (D4). Lærerne i Norge har den flateste lønnsstigen i OECD. Begynnerlønna ligger noe over OECD-snittet, mens topplønn ligger betydelig under (D3). 

Når det gjelder resultatene av utdanningssystemet bekrefter EaG de etter hvert velkjente svake læringsresultatene i grunnskolen (A5, basert på PISA 2006 i naturfag). I videregående opplæring har Norge relativt høy (brutto) fullføringsrate sammenlignet med andre land. Det høye tallet kan i stor grad forklares med at en del fullfører videregående opplæring som voksne i Norge. De fleste land har ikke data som gjør det mulig å beregne netto fullføringsrater slik vi gjør det i Norge[2]. Innenfor høyere utdanning er både fullføringsgraden og kandidatproduksjonen i Norge noe lavere enn gjennomsnittet i OECD. 

EaG viser at det norske arbeidslivet er blant OECD-landene med minst behov for lavt kvalifisert arbeidskraft (A2). Ledigheten blant de lavt utdannede i Norge er høyere enn blant høyt utdannede, men er betydelig redusert de senere årene (A8). Norge har OECDs laveste ledighet for høyt utdannede. Utdanning gir gode jobbmuligheter i Norge, men ikke fullt så mye i lønningsposen som i de fleste andre OECD-land (A9). Etter Danmark har Norge den laveste økonomiske uttellingen for høyere utdanning i hele OECD. Norge utmerker seg også med at det er relativt mye å tape økonomisk på å ikke fullføre videregående opplæring. Dette henger sammen med at arbeidslivet ikke har behov for ansatte med lave kvalifikasjoner. 


[1] Effekten av SSBs nye definisjon av utdanningsnivå ble første gang presentert i EaG 2007 og sendte Norge langt ned på listen over andel voksne med fullført videregående opplæring. Vi ligger fortsatt høyt på andel voksne med høyere utdanning, men her er nok SSBs definisjon noe mer liberal enn de internasjonale standardene krever (SSBs definisjon er fullført minst 2 år i høyere utdanning, mens kravene er fullført et program/en grad).

[2] Fullføringsraten for Norge i EaG er  91 prosent (80 prosent for menn og 103 prosent for kvinner), beregnet som antall personer som fullførte vgo i 2006 uansett alder, i prosent av antall 19-åringer samme år. For Sverige er tallet 76 prosent. Nasjonal statistikk som følger individene over tid viser hvor mange som fullfører vgo på normert tid. I Norge fullfører rundt 60 prosent på normert tid, og rundt 70 prosent i løpet av fem år etter at de startet. I Sverige finner man tilsvarende tall – ca hver tredje ungdom forlater vgo uten å ha fullført og bestått. Det som skiller Norge fra Sverige er altså ikke høyere gjennomføring blant ungdom, men at mange voksne (særlig kvinner) fullfører vgo, evt. får oppjustert utdanningsnivå som følge av realkompetansevurdering.