3 Arbeidsgruppens videre arbeid
I dette kapittelet omtaler arbeidsgruppen relevante målsettinger og problembeskrivelser som er gjeldende for barnehagesektoren i dag slik vi ser det, og som er utledet av mandatet. Kapittelet tar utgangspunkt i sektorens samfunnsoppdrag og målsettinger, og peker på sentrale spenninger og utfordringer som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. I sluttrapporten skal vi vurdere hvilke konsekvenser gratis barnehage vil ha for barnehagesektoren og samfunnet for øvrig.
Det barna opplever i barnehagen har stor betydning for barnas trivsel, utvikling og læring, og for samfunnet – både nå og i fremtiden. Kvaliteten på barnehagetilbudet er avgjørende, og det er et mål at alle barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagedeltakelse kan ha konsekvenser på lang sikt som ikke nødvendigvis lar seg måle i kroner og øre, men som kommer til uttrykk gjennom fremtidige borgere som har et godt grunnlag for videre utdannelse, opplever å ha gode liv og som har forutsetninger for deltakelse i samfunnsliv. For at familier skal kunne gi barn og unge en stabil og forutsigbar oppvekst er økonomisk trygghet fundamentalt. Gratis barnehage vil kunne føre til større økonomisk handlingsrom for barnefamiliene. Vi anerkjenner at barns og familiers behov og situasjon varierer, og at foreldre har en valgfrihet i å benytte seg av barnehagetilbudet, samt valg av barnehage.
Vi vil i det videre arbeidet vurdere hvordan gratis barnehage kan påvirke målsettingene og problembeskrivelsene som beskrives i dette kapittelet.
- Vil gratis barnehage føre til ingen endring?
- Vil gratis barnehage føre til at situasjonen/tilstanden tiltar?
- Vil gratis barnehage føre til at situasjonen/tilstanden avtar?
Problembeskrivelsene og målsettingene under er ikke gjensidig uavhengige av hverandre og ikke ment å være uttømmende eller rangert etter viktighet. Målsettingene og problembeskrivelsene vil danne grunnlaget for videre utredning av hvordan gratis barnehage kan innføres, og presenteres i sluttrapporten i mai 2026. Vi holder samtidig mulighetene åpne for at vi kan komme frem til nye perspektiver i sluttrapporten.
3.1 Bemanning og tilgang på kompetent arbeidskraft
Barnehagesektoren skal ha nok ansatte med god kompetanse. Regjeringen har en ambisjon om at barnehagelærere skal utgjøre minst 60 prosent og barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre 25 prosent av de ansatte i barnehagen. Samtidig opplever barnehagesektoren utfordringer med å rekruttere ansatte, høyt sykefravær, mangel på kompetanse og nedgang i rekruttering til barnehagelærerutdanningene og kandidater til barne- og ungdomsarbeider.
Norge går mot en tid med knapphet på kompetent arbeidskraft. Befolkningsveksten vil i hovedsak komme blant de eldste, mens antall barn, unge og personer i arbeidsfør alder forblir relativt stabilt. For en allerede presset kommunesektor kan det bli krevende å prioritere og gjennomføre allerede lovpålagte oppgaver. Gratis barnehage vil derfor påvirke spørsmål knyttet til bemanning, rekruttering og kvalitet i barnehagesektoren.
Gratis barnehage kan forsterke eksisterende utfordringer med bemanning og rekruttering av kompetent arbeidskraft. Nedgangen i søkertall vil påvirke tilgangen på kompetent arbeidskraft i fremtiden. Når barnehagen blir gratis, kan det føre til økt etterspørsel etter barnehageplasser, noe som igjen kan legge ytterligere press på bemanningen til barnehagetilbudet, og påvirke attraktiviteten til barnehagen som arbeidsplass. Det vil derfor være relevant å vurdere hvordan innføringen av gratis barnehage vil påvirke bemanningssituasjonen i barnehagen. Vi vil drøfte om gratis barnehage kan påvirke et allerede høyt sykefravær, arbeidsvilkår, gjeldende reguleringer og åpningstider.
3.2 Sosial utjevning
En målsetting for barnehagene er å bidra til sosial utjevning, og et gratis barnehagetilbud kan styrke muligheter og redusere forskjeller. Vi vil se på fordelingseffekten av gratis barnehage, hvordan gratis barnehage påvirker familienes økonomi og hvilke grupper som vil ha størst nytte av ordningen.
For at barnehagen skal virke sosialt utjevnende, må den ha god kvalitet. Vi vil derfor vurdere hvordan kvalitet og inkludering kan sikres slik at ordningen gir samfunnsøkonomisk verdi. Gratis barnehage kan bidra til at flere barn får muligheten til å gå i barnehage, og muligheten til å ha barn i barnehagen er viktig for foreldrenes arbeidsdeltakelse. Barnehagen legger til rette for at foreldre kan delta i arbeidslivet, ta utdanning eller følge opp andre samfunnsoppgaver. Økt deltakelse kan også ha betydning for barns språkutvikling, trivsel, sosialisering og senere skolegang, og dermed for langsiktige samfunnsmål.
Vi mener det vil være viktig å definere gratisprinsippet, og hvordan dette skal forstås i barnehagesektoren. Dersom gratis barnehage kun innebærer bortfall av foreldrebetaling, kan kostpenger fortsatt utgjøre en barriere for noen grupper. Vi vet samtidig at tilgang på et sunt og variert kosthold er sosialt utjevnende, og at mattilbudet i barnehagene derfor har betydning. I tillegg kan andre tilleggskostnader påvirke familienes mulighet til å benytte seg av tilbudet.
3.3 Kapasitet, opptak og rett til plass
Det har lenge vært et uttalt mål at barnehagen skal være tilgengelig for alle familier som ønsker det og har rett til barnehageplass. For at retten skal oppleves som reell har lokale og nasjonale myndigheter i tillegg gjort en ekstra innstas for å rekruttere barn til barnehage fra familier som av ulike grunner kan ha større behov for barnehageplass.
Barnehagesektoren står overfor komplekse utfordringer knyttet til kapasitet, finansiering og styring. Gratis barnehage kan få konsekvenser for foreldres valgfrihet og kommunenes styringsmuligheter. Dagens inntektssystem og regelverk for tilskudd og moderasjonsordninger må ses i sammenheng med mulige endringer mot en mer universell barnehageordning.
Gratis barnehage kan føre til økt deltakelse og endringer i sammensetningen av barnegruppen. Gratis barnehage kan også få konsekvenser for behovet for deltidsplass, åpne barnehager og oppholdstid. Foreldres oppfatning av barnehagen kan endres når det gjelder barnehages rolle som en del av utdanningsløpet. I tillegg kan det påvirke hvor forpliktende foreldrene opplever barnehagetilbudet. Foreldres behov for fleksible løsninger kan komme i konflikt med barnehagens behov for struktur og forutsigbarhet, noe som kan påvirke det pedagogiske arbeidet. Vi vil derfor se på hvordan opptakssystemet, prioritering av barn og bruken av plass kan reguleres ved gratis barnehage.