Høring - enkelte endringer i sentralbankloven

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 29.08.2008

Vår ref.: 07/3679 FM EDK

Høring - enkelte endringer i sentralbankloven


Vedlagt følger et høringsnotat utarbeidet av departementet med forslag til enkelte endringer i sentralbankloven. Forslagene gjelder endringer i reglene om sentralbankens regnskap og revisjonsordning og om vararepresentanter til hovedstyret.

Departementet ber om eventuelle merknader innen 29. august 2008. Vi ber om at elektronisk versjon av høringsuttalelsene sendes til postmottak@fin.dep.no.

Med hilsen

 

 

Jan Bjørland  e.f.

ekspedisjonssjef

 

Erling G. Rikheim

avdelingsdirektør

 

Gjenpart: Statsministerens kontor


Høringsnotat - Endringer i sentralbankloven


1. Innledning

Det er et mål å utvikle en styrings- og kontrollstruktur for Norges Bank i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring. Norges Banks oppgaver i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland (SPU) styrker dette behovet. Banken har lagt vekt på disse forholdene i de endringer banken har gjennomført for å styrke kontrollmiljøet, blant annet med etablering av en internrevisjon og en revisjonskomité som består av tre av hovedstyrets medlemmer. I denne sammenheng er det viktig med et egnet rammeverk for regnskap og revisjon, og i dette høringsutkastet fremmes derfor forslag om endringer i bestemmelsene i sentralbankloven1) om regnskap og revisjon.

Siden sentralbankloven ble vedtatt i 1985 har det vært en omfattende utvikling internasjonalt og i Norge som er relevant for hvilke krav en i dag bør sette til en egnet lovregulering av sentralbankens regnskap og revisjon. Det er økt bevissthet om og vektlegging av uavhengighet mellom de styrende og kontrollerende organer både i foretak, særlig børsnoterte foretak og finansinstitusjoner, og i sentralbanker, inkludert mellom foretaket og den eksterne revisor. Anerkjente krav og standarder for relevant og pålitelig regnskapsinformasjon har også utviklet seg mye. I tillegg til den generelle utviklingen av anerkjent praksis og krav til regulering siden sentralbankloven ble vedtatt, er det for Norges Bank sentralt med en styrings- og kontrollstruktur som er egnet til å ivareta hensynet til forsvarlig styring og kontroll med bankens oppgaver i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland (SPU). Sentralbankloven ble vedtatt før Norges Bank fikk ansvaret for forvaltningen av SPU. Kapitalen i SPU vokser raskt. Samtidig er investeringsstrategien for fondet i stadig utvikling. Departementet anser at Norges Banks oppgaver i forvaltningen av SPU underbygger behovet for en modernisering av sentralbanklovens regler om regnskap og revisjon. Det vises til den nærmere omtalen av disse forholdene videre i notatet her.

Departementet har også funnet grunn til å følge opp et forslag fra Norges Bank om endringer i bestemmelsene i sentralbankloven om vararepresentanter til hovedstyret. Etter forslaget endres den gjeldende ordningen med oppnevning av personlige vararepresentanter for hvert av de hovedstyremedlemmene som oppnevnes særskilt av Kongen (de eksterne hovedstyremedlemmene), med en ordning med et færre antall ikke-personlige varamedlemmer. Endringen skal bidra til en forbedring ved at varamedlemmene i praksis får bedre mulighet til å følge hovedstyrets arbeid når de møter oftere. En slik ordning vil også være mer fleksibel.

2. Bakgrunn

Behovet for enkelte endringer i sentralbankloven er omtalt i St.meld. nr. 16 (2007-2008) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 og i St.meld. nr. 19 (2007-2008) Kredittmeldinga 2007. I Kredittmeldinga 2007 står det i pkt 5.4:

”I St.meld. nr. 16 (2007-2008) varslet Finansdepartementet at ein tar sikte på sende på høyring endringar i sentralbanklovas fråsegner om rekneskap og revisjon slik at det blir mulig å styrke kontroll- og tilsynsapparatet ytterlegare. I meldinga pkt. 5.7 står det om dette:

    «Den kraftige veksten i fondets kapital, økningen i kompleksitet i forvaltningen av
    Statens pensjonsfond – Utland og hensynet til god virksomhetsstyring av
    sentralbankoppgaver gjør det etter departementets mening nødvendig å fortsette å
    videreutvikle bankens styrings- og kontrollstruktur.

    Opprettelsen av en egen internrevisjon og samarbeidet med revisjonsselskapet
    Deloitte om ekstern revisjon av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond –
    Utland har bidratt til å styrke bankens kontroll- og tilsynsapparat. Disse tiltakene er
    gjennomført innenfor rammen av dagens sentralbanklov. Finansdepartementet finner det
    naturlig å se på endringer i sentralbanklovens bestemmelser om regnskap og revisjon
    slik at det blir mulig å styrke kontroll- og tilsynsapparatet ytterligere. Det tas sikte
    på å sende følgende forslag til endringer i sentralbankloven på høring:

        Erstatte ordningen med egen sentralbankrevisjon med en ordning der
        representantskapet velger en ekstern revisor for Norges Bank.

        Gi adgang til å fastsette forskrift om hvilke regnskapsprinsipper Norges Bank
        skal følge.

        Gi regler for omfanget av revisjonen og innholdet i revisjonsberetningen eller gi
        adgang til å fastsette forskrift om dette (i dag fastsetter representantskapet
        bankens revisjonsinstruks).

    Det bør her vurderes om revisor, i tillegg til å foreta finansiell revisjon av regnskapet,
    bør få såkalte attestasjonsoppdrag på enkelte områder, for eksempel når det gjelder
    vurdering av systemer for internkontroll. Det tas sikte på å fremme forslag om
    endringer i sentralbankloven i løpet av høsten.»

Departementet vurderer vidare å følgje opp eit forslag frå Noregs Bank om å oppheve ordninga etter sentralbanklova med personlege vararepresentantar for hovudstyrets medlemmer og å redusere talet vararepresentantar. Departementet tar sikte på å sende eit forslag om dette på høyring saman med dei nemnde forslaga om endringar i sentralbanklovas fråsegner om rekneskap og revisjon.”

2.1 Bankens oppgaver og organer

Norges Bank skal i henhold til sentralbankloven være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Norges Bank forestår videre den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland på vegne av Finansdepartementet. Denne oppgaven er ikke gitt eller regulert i sentralbankloven, men følger av lov om Statens pensjonsfond med tilhørende forskrift og utfyllende retningslinjer samt forvaltningsavtalen mellom sentralbanken og Finansdepartementet.

Bankens øverste organer er hovedstyret og representantskapet.

Hovedstyret leder virksomheten i Norges Bank, inkludert oppgavene knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet som følger av sentralbankloven, jf. sentralbankloven § 5 annet ledd. Hovedstyret består av syv medlemmer, alle oppnevnt av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er etter sentralbankloven henholdsvis leder og nestleder i hovedstyret. Det vises til sentralbankloven § 6.

Representantskapets oppgaver følger av sentralbankloven § 5 tredje ledd. Representantskapet fører tilsyn med bankens drift og at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Det organiserer bankens revisjon, ansetter herunder sentralbankrevisor, og fastsetter instruks for revisjonen. Representantskapet fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret dens budsjett. Representantskapet avgir uttalelse om hovedstyrets protokoller, tilsynet med banken og saker som det forelegges av hovedstyret. Representantskapet har femten medlemmer som velges av Stortinget, jf. sentralbankloven § 7. Etter Grunnloven § 75 c tilkommer det Stortinget å føre oppsyn med rikets pengevesen. Det ivaretas i praksis gjennom representantskapets årlige uttalelse til Stortinget om hovedstyrets protokoller og tilsynet med banken.

2.2 Behov for å styrke bankens styrings- og kontrollstruktur

Som nevnt innledningsvis er det et mål å utvikle en styrings- og kontrollstruktur for Norges Bank i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring. Dette er et område som har utviklet seg mye siden sentralbankloven ble vedtatt, og det tilsier i seg selv at det er behov for en ny vurdering. Det er likevel utviklingen i Statens pensjonsfond – Utland og Norges Banks oppgaver i forvaltningen av fondet som særlig gjør det aktuelt og nødvendig å vurdere bankens styrings- og kontrollstruktur nå.

Statens pensjonsfond – Utland har vokst raskt over flere år og er blitt et av verdens største fond. Pensjonsfondet utgjør nå en meget stor andel av Norges Banks balanse og virksomhet. Samtidig er kapitalforvaltningen blitt mer kompleks. Norges Banks forvaltningsorganisasjon er blitt bygd opp gradvis til å bli en avansert organisasjon med høy forvaltningskompetanse. For å utnytte denne kompetansen og for å bidra til at den operative forvaltningen kan gjøres på en effektiv og fleksibel måte, er Norges Bank også blitt gitt større frihetsgrader i den aktive forvaltningen. Dette er supplert med strenge krav i retningslinjene til risikostyring, verdivurdering, avkastningsmåling og rapportering. Departementets krav til styring av markeds-, motparts- og operasjonell risiko er basert på overordnede prinsipper som skal påse at Norges Bank følger ”beste markedspraksis” og ”internasjonalt anerkjente standarder”. For å ta i bruk frihetsgradene i forvaltningen må Norges Bank være i stand til å dokumentere at disse kvalitative kravene i retningslinjene er oppfylt.

Finansdepartementet vedtok, etter råd fra Norges Bank i brev av 11. mars 2005, å utvide investeringsuniverset for Statens pensjonsfond – Utland med virkning fra 1. januar 2006, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2006. Utvidelsen besto bl.a. i at særskilte grenser knyttet til kredittrisiko for obligasjoner ble fjernet sammen med intervallet for renteporteføljens durasjon. Videre ble det gitt generell adgang til bruk av finansielle instrumenter som henger naturlig sammen med tillatte aktiva, herunder fondsandeler og råvarederivater. Siden er også adgangen til å investere i framvoksende markeder blitt utvidet.

Utvidelsene av investeringsuniverset gav Norges Bank større frihetsgrader i den aktive forvaltningen. De økte frihetsgradene ble derfor supplert med utvidede krav i retningslinjene knyttet til risikostyring, verdivurdering, avkastningsmåling og rapportering. Departementets krav til styring av markeds-, motparts- og operasjonell risiko i retningslinjene er basert på overordnede prinsipper om at Norges Bank skal følge ”beste markedspraksis” og ”internasjonalt anerkjente standarder”.

Retningslinjene gir ikke Norges Bank anledning til å ta i bruk den utvidede investeringsadgangen dersom det ikke kan dokumenteres at banken minst følger internasjonalt anerkjente standarder og metoder:

”Verdivurdering, avkastningsmåling og styring, måling og kontroll av risiko skal følge internasjonalt anerkjente standarder og metoder. Fondet kan ikke investeres i markeder, aktivaklasser eller instrumenter dersom oppfyllelse av disse kravene ikke kan dokumenteres, (..).”

I St.meld.nr. 16 (2007-2008) varsler departementet at det er ønskelig å videreutvikle fondets investeringsstrategi til også å omfatte unoterte aktivaklasser, særlig innen eiendom. Det pekes på at slike investeringer byr på en rekke utfordringer, som blant annet omfatter utforming av forvaltningsmandat, verdsettelse, risikostyring og resultatevaluering. Det samme vil også gjelde for tilsynet med sentralbankens operative forvaltning av slike investeringer.

Utviklingen i rammeverk og investeringsstrategi for SPU tilsier at det må tas hensyn til en del spesielle forhold i vurderingen av hvilke ressurser som det er nødvendig å bruke på tilsyn med Norges Banks kapitalforvaltning:

  1. Risikobudsjettet for aktiv forvaltning vokser proporsjonalt med fondskapitalen, jf. nærmere omtale i St.meld.nr. 16 (2007-2008). En øvre grense for relativ volatilitet på 1,5 prosentpoeng og en fondskapital på 2.000 mrd. kroner innebærer for eksempel at et realisert tap på 60 mrd. kroner i enkeltår innen den aktive forvaltningen ikke uten videre er et brudd på de kvantitative bestemmelsene i retningslinjene for SPU.
  2. De store frihetsgradene innen kapitalforvaltningen som er gitt fra Finansdepartementet (stort investeringsunivers, ingen begrensninger på instrumentbruk eller short-posisjoner).
  3. De strenge kvalitative kravene som er stilt i rammeverket for å ta i bruk slike frihetsgrader innen kapitalforvaltningen.
  4. Norges Banks utstrakte brukt av resultatorientert avlønning innen kapitalforvaltningen.

Disse forholdene gjør det, etter departementets mening, nødvendig å videreutvikle bankens styrings- og kontrollstruktur. Det er viktig at representantskapet formelt og reelt er i stand til å ivareta sin tilsynsoppgave på en god måte for hele bankens virksomhet, også bankens kapitalforvaltning. Et egnet rammeverk for regnskap og revisjon er, etter departementets vurdering, en forutsetning.

3 Årsregnskap, årsberetning og bokføring

3.1 Gjeldende rett

Etter sentralbankloven § 30 om beretning og regnskap skal hovedstyret hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Årsregnskapet fastsettes av representantskapet. Årsberetningen, det reviderte årsregnskapet, samt representantskapets uttalelse om hovedstyrets protokoller og tilsynet med banken sendes departementet for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget. Meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Norges Bank skal finne sted minst én gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige forhold tilsier det. Kongen gir retningslinjer for avsetninger og disponering av bankens overskudd. Vedtak om overføring fra Norges Bank til staten må godkjennes av Stortinget.

Det er ikke fastsatt særskilte regler i eller i medhold av loven om hvilke regnskapsregler banken skal følge ved utarbeidelsen av sitt årsregnskap. Det har utviklet seg en praksis hvor representantskapet fastsetter bankens regnskapsregler.

I henhold til lov om Statens pensjonsfond2) § 2 skal utenlandsdelen anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet. Norges Bank fører ut fra dette porteføljen av investeringer for SPU som eiendeler og Statens kroneinnskudd (motverdien) som gjeld i sin balanse.

I henhold til § 3 i forskrift 22. desember 2005 nr. 1735 om forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland skal ikke endringer i markedsverdien av disse investeringene påvirke Norges Banks eget resultatregnskap:

”Verdien på kronekontoen til fondet settes lik verdien av porteføljen av finansielle instrumenter og kontantinnskudd i utenlandsk valuta. Norges Banks bokførte avkastning på porteføljen med fradrag for godtgjøring til Norges Bank tillegges fondets kronekonto pr. 31. desember hvert år.”

Etter forskriften § 1 skal det utarbeides egne regnskapsrapporter for fondskapitalen:

”Norges Bank utarbeider årsrapport og kvartalsrapporter for fondet. Rapportene skal være offentlige.”

3.2 Departementets vurderinger

Departementet mener at regnskapsreglene for Norges Bank bør fastsettes i eller i medhold av loven. Det vil gi en klar og uavhengig forankring av grunnlaget for årsregnskapet og årsberetningen til Norges Bank. Praksisen med at representantskapet fastsetter regnskapsprinsippene for banken er ikke fullt ut tilfredsstillende i så måte. Norges Banks plasseringer for SPU regnskapsføres i bankens balanse. Det har særlig betydning at den regnskapsmessige verdimålingen av disse er i samsvar med anerkjente prinsipper og at disse framgår av regler som er bindende for banken. Standardiserte regnskapsregler bidrar til tillit og troverdighet til bankens finansielle rapportering og bidrar til å legge bedre til rette for ekstern revisjon. Departementet anser ut fra dette at det bør tas inn en bestemmelse i sentralbankloven om at Norges Bank underlegges regnskapsplikt etter regnskapsloven. Hensynet til faste rammer for registrering og dokumentasjon av transaksjoner mv. i banken, tilsier videre, etter departementets vurdering, at det bør lovfestes at Norges Bank har bokføringsplikt etter bokføringsloven.

Det vil være behov for å presisere hvilke regler i eller i medhold av regnskapsloven Norges Bank skal følge (se nærmere nedenfor). Videre kan det være særskilte hensyn som gjør seg gjeldende for Norges Bank som medfører at det på enkelte punkter bør fastsettes utfyllende regler eller regler som fraviker regnskapsloven. Det kan også være særskilte forhold for sentralbanken som tilsier visse tilpasninger til de alminnelige reglene i og i medhold av bokføringsloven. Departementet foreslår derfor at det gis adgang til i forskrift å fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

Etter regnskapsloven § 3-9 skal børsnoterte foretak utarbeide regnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), mens andre regnskapspliktige kan velge mellom å følge IFRS eller de øvrige reglene i regnskapsloven. For banker er det gitt egne regnskapsregler i forskrift i medhold av regnskapsloven som i det vesentlige innebærer at banker må utarbeide regnskap etter innregnings- og målereglene i IFRS. Forskriftene bør fastsette hvilket regelsett Norges Bank skal følge, ev med nødvendige tilpasninger.

IMF har utviklet retningslinjer for å vurdere kvaliteten på rammeverket til sentralbanker i land som mottar lån fra IMF. Kravene til regnskapsrapportering beskrives som følger3):

Financial Reporting Framework.
As noted above, auditors are required to issue an opinion on the financial statements of the bank. To do this, however, they must understand the financial reporting framework on which the financial statements are based. Therefore, the safeguards assessment policy requires that central banks prepare financial statements in accordance with internationally recognized accounting standards, such as International Financial Reporting Standards (IFRS)4), US GAAP, or the accounting standards of the European System of Central Banks (ESCB). These financial statements must be audited and published periodically. They must also contain appropriate disclosures about the accounting principles employed, including recognition and valuation policies, the risks facing the central bank, and its relations with government.”

Det er flere momenter som etter departementets foreløpige vurdering tilsier at det kan være nærliggende å pålegge Norges Bank å utarbeide regnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), ev. med enkelte tilpasninger som i så fall kan fastsettes særskilt i forskrift:

  • overnevnte vurderingskriterium som brukes av IMF for sentralbanker, 
  • krav om bruk av IFRS eller IFRS-tilpassede forskrifter for banker,
  • krav om bruk av IFRS for børsnoterte foretak, og 
  • hensynet til at Statens pensjonsfond – Utland bør føre regnskapene etter standarder som er kjent i mottakerlandene for fondsinvesteringene.

Departementet vil i det videre arbeidet vurdere nærmere om IFRS er de mest egnede regnskapsstandardene for Norges Bank, og om det i så fall er nødvendig med unntak fra IFRS på grunn av særlige forhold knyttet til sentralbankvirksomheten mv. Det tas sikte på å sende ut et forslag til forskrift om regnskapsregler for Norges Bank på høring i løpet av høsten 2008.

Det vises til lovforslaget del I, sentralbankloven § 30 nytt annet ledd.

4 Sentralbankens revisjonsordning

4.1 Utviklingen i bankens revisjonsordning

I 2005 satte bankens styrende organer i gang en evaluering av bankens revisjonsordning bl.a. for å møte utfordringene innenfor kapitalforvaltning. De gjennomførte endringene er beskrevet i representantskapets uttalelse av 28. februar 2008, jf. bankens årsrapport for 2007:

”Endringer i bankens revisjonsordning
Norges Bank har utviklet seg vesentlig de senere årene, bl.a. som følge av oppgaven med å forvalte Statens pensjonsfond – Utland. Dette medfører også store utfordringer for bankens styrende organer når det gjelder å utøve kontroll og tilsyn med virksomheten.

For å møte disse utfordringene er det i 2007 gjennomført vesentlige endringer i bankens revisjonsordning, med utgangspunkt i vedtak i hovedstyret og representantskapet i 2006.

Det er etablert en ny internrevisjon, som rapporterer til hovedstyret/revisjonskomiteen. Sentralbankrevisjonens rolle som bankens lovbestemte, uavhengige revisjon og representantskapets organ er tydeliggjort. Representantskapet har videre inngått en avtale med revisjonsselskapet Deloitte AS, om samarbeide med sentralbankrevisjonen vedrørende revisjon på kapitalforvaltningsområdet. Sentralbankrevisjonens instruks og representantskapets forretningsorden er oppdatert i forhold til endringene.

De gjennomførte endringene i revisjonsordningen har etter representantskapets oppfatning bidratt til å styrke både representantskapets og hovedstyrets kontroll- og tilsynsapparat, ikke minst i forhold til kapitalforvaltningen. Endringene medfører også en tilpasning til internasjonalt anerkjente prinsipper for virksomhetsstyring og kontroll.”

4.2 Revisjonsordningen til utvalgte sentralbanker i andre land

I vedlegg 1 gis det en kortfattet oversikt over rammeverket for revisjon av sentralbanken i noen andre land. Framstillingen bygger på sentralbankloven i gjeldende land og sentralbankenes årsrapporter. Gjennomgangen viser at flere sentralbanker har interne revisjonsavdelinger el. som støtte for styret/ledelsens oppfølging av bl.a. risikostyring og internkontroll. Det er videre utbredt med krav i rammeverkene om at det skal være en uavhengig revisjon av sentralbankenes regnskaper. Bruk av private revisjonsselskaper synes å være vanlig. I Sverige, New Zealand og Australia er det Riksrevisjonen som er ansvarlig for revisjonen av sentralbankene.

4.3 Departementets vurderinger

De tiltakene som Norges Bank selv har iverksatt for å styrke revisjonsordningen (jf. avsnitt 4.1), er gjort innenfor dagens sentralbanklov. Gjeldende regler innebærer at sentralbankrevisor er ansatt i Norges Bank, av representantskapet.

Sentralbankrevisors direkte knytning til representantskapet gir en administrativ og faglig uavhengighet i forhold til hovedstyret og bankens administrasjon, men ansettelsesforholdet er ikke i samsvar med alminnelige krav til revisors uavhengighet.  

De siste årene har det skjedd en betydelig utvikling både internasjonalt og i Norge når det gjelder krav til revisors uavhengighet.

I revisorloven fra 1999 er det lagt særlig vekt på å styrke kravene til revisors uavhengighet og objektivitet. Det er blant annet vilkår for at en revisor kan påta seg oppdrag for en revisjonsklient at revisor ikke har en slik tilknytning til den revisjonspliktige eller dens ansatte eller tillitsvalgte at dette kan svekke revisors uavhengighet og objektivitet. Det er forbud mot at revisor er ansatt hos revisjonsklienten.

EØS-reglene som svarer til EUs revisjonsdirektv fastsetter også tilsvarende krav om uavhengighet. EUs nye revisjonsdirektiv fra 2006 innfører særskilte krav for sk. foretak av allmenn interesse, i hovedsak børsnoterte foretak og finansinstitusjoner, bl.a. om at ansvarlig revisor må byttes med jevne mellomrom (partnerrotasjon).

I OECDs retningslinjer for selskapsstyring i statlig eide virksomheter heter det følgende om ekstern revisjon5):

"SOEs [State-owned enterprises], especially large ones, should be subject to an annual independent external audit based on international standards. The existence of specific state control procedures does not substitute for an independent external audit.”

IMF har utviklet retningslinjer for å vurdere kvaliteten på rammeverket til sentralbanker i land som mottar lån fra IMF. Kravet til ekstern revisjon beskrives som følger6):

"In the area of the external audit mechanism, the safeguards policy requires that central banks be audited by an independent external auditor that adheres to internationally recognized auditing standards. Specifically, the policy foresees the use of major accounting and auditing firms or Supreme Audit Institutions (SAIs) that perform high quality, timely, and comprehensive financial audits of central banks.”

I en vurdering av ny revisjonsordning for Norges Bank bør en etter departementets mening legge vekt på å følge det som kan oppfattes som internasjonal beste praksis blant sentralbanker. Gjennomgangen av revisjonsordningen til andre sentralbanker (jf. avsnitt 4.2 og vedlegg 1) viser at Norges Banks revisjonsordning avviker fra internasjonal praksis. De særlige behov som følger av Norges Banks oppgaver med forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland kan videre tilsi at den praksis som følges av de store sentralbankene som lar revisjonen utføres eksternt av private revisjonsfirmaer med omfattende erfaring fra finanssektoren også gjøres gjeldende for Norges Bank. Departementet foreslår ut fra dette å erstatte ordningen med at representantskapet ansetter sentralbankrevisor med en ordning der representantskapet velger en uavhengig, ekstern revisor.

Det vises til lovforslaget del I, endringene i sentralbankloven § 5 og ny § 30 a første og annet ledd.

Etter revisorloven har regnskapspliktige (med enkelte unntak) revisjonsplikt etter revisorloven. Med mindre noe annet særskilt fastsettes, innebærer dermed forslaget i pkt 3 om regnskapsplikt etter regnskapsloven samtidig revisjonsplikt etter revisorloven. På samme måte som for regnskapsreglene, kan det være behov for å fastsette unntak fra enkelte av bestemmelsene i revisorloven. Det kan også være behov for å fastsette enkelte utfyllende regler om revisjonsordningen. Departementet foreslår å presisere revisjonsplikten for Norges Bank i sentralbankloven og at det fastsettes en adgang til å gi regler som utfyller eller fraviker reglene i eller i medhold av revisorloven. Etter forslaget skal representantskapet, på tilsvarende måte som etter gjeldende regler, velge en eller flere revisorer og godkjenne revisors godtgjørelse. Det fastsettes adgang til i forskrift å fastsette særskilte regler om bankens revisor og revisjon av banken.

Det vises til forslag til lovforslaget del I, sentralbankloven ny § 30 a annet ledd.

Departementet anser videre at sentralbankens internrevisjon er en sentral del av et forsvarlig kontrollmiljø i Norges Bank, og at det tilsier at denne funksjonen bør lovfestes. Etter forslaget skal banken ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet.

Det vises til forslaget til lovforslaget del I, sentralbankloven ny § 30 a tredje ledd.

5. Varamedlemmer til hovedstyret

Etter sentralbankloven § 6 består Norges Banks hovedstyre av syv faste medlemmer, inkludert sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Det følger av lovens § 9 første ledd at Kongen i tillegg oppnevner fem personlige vararepresentanter for de fem ikke-ansatte styremedlemmene. Av bestemmelsens tredje ledd følger det at Stortinget velger personlige vararepresentanter til representantskapet.

Norges Bank har kommet med forslag til endring i sentralbankloven § 9 slik at ordningen med personlige vararepresentanter for hovedstyrets medlemmer avvikles og å redusere antall lovbestemte vararepresentanter fra 5 til 2.

Om praksis rundt gjennomføringen av ordningen med personlige vararepresentanter uttaler Norges Bank følgende:

”I årene 1986 til 2003 ble hovedstyrets medlemmer og personlige vararepresentanter oppnevnt etter forslag fra partigruppene på Stortingets basert på deres relative størrelse. Denne sedvanen for oppnevning til hovedstyret ble forlatt ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr 81 (2002-2003) høsten i 2003, jf. Innst. O. nr. 101 (2002-2003). Endringen medførte at de fem eksterne medlemmene og deres fem vararepresentanter nå oppnevnes uten at det innhentes forslag fra partiene på Stortinget og uavhengig av deres størrelse.”

Videre skriver Norges Bank bl.a. følgende:

”Omleggingen av oppnevningspraksis fra 2003 hvor styremedlemmene og vararepresentantene nå oppnevnes uavhengig av partipolitisk tilhørighet, tilsier at de hensyn som opprinnelig begrunnet ordningen med personlig vararepresentanter, ikke lenger har samme vekt. Personlige vararepresentanter er nettopp begrunnet i behovet for å ivareta en interessemessig tilhørighet. Når dette hensynet ikke anses relevant, viser tvert imot erfaring at personlige vararepresentanter er lite hensiktsmessig og til dels hemmende for en smidig og velfungerende ordning ved forfall. Den har også administrative merkostnader.”

Norges Bank utdyper enkelte uheldige sider ved dagens ordning med bl.a. følgende:

”Det har de senere år vært svært få forfall til hovedstyrets møter. Etter 2000 er det registrert i alt 10 forfall til 84 møter. Ikke til noen av disse møtene var det mer en ett forfall. Dette innebærer at vararepresentantene bare sporadisk møter i hovedstyret, og at tilfeldigheten bestemmer hvem som innkalles. Enkelte vararepresentanter har sittet i en årrekke uten at det noen gang har vært behov for å innkalle dem.”

Norges Bank foreslår en videreføring av lovens ordning med personlige vararepresentanter for de ansattes to representanter som tiltrer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker (jf. sentralbankloven § 9 tredje ledd). Det tas heller ikke opp forslag om å endre vararepresentantsordningen for representantskapet (jf. lovens § 9 andre ledd). Her velges fremdeles medlemmene og de personlige vararepresentantene av Stortinget ut fra partienes relative størrelse. Hovedhensynet bak en endring i vararepresentantordningen for hovedstyret gjør seg ikke gjeldende på samme måte her.

Norges Bank foreslår også å redusere antall lovbestemte vararepresentanter i hovedstyret fra 5 til 2. Norges Bank uttaler bl.a. at:

”En reduksjon av det lovbestemte antall vararepresentanter fra fem til to vil legge forutsetningene bedre til rette for at de to i større grad kan innlemmes i og følge styrets virksomhet tettere.”

Dette begrunnes nærmere i Norges Banks forslag:

”For å ha rimelig mulighet til å tre inn i sin funksjon på linje med vervet som ordinært medlem, er det viktig at vararepresentantene så langt mulig kan gis samme informasjonstilgang på løpende basis. Dette er særlig uttalt ved de pengepolitiske beslutninger som fordrer en kontinuerlig oppdatering, men også i økende grad i forhold til de nye og komplekse utfordringer hovedstyret møter som ansvarlig for den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland på vegne av Finansdepartementet. Ved å redusere antallet vararepresentanter vil forholdene også kunne legges bedre til rette for at de kan ta en tettere del i kompetansebyggende tiltak, seminarer mv. som jevnlig holdes for hovedstyret.”

I forlengelse av dette finner Norges Bank også grunner for å vurdere om vararepresentantene skal gis en generell møte- og talerett i hovedstyret. Banken uttaler bl.a. følgende:

”Ved en reduksjon av antallet vararepresentanter fra fem til to vil det være nærliggende at den ene - eventuelt begge - får fast møte- og talerett i hovedstyret. Det vil ivareta behovet for kontinuitet og likeverdig grunnlag for å fylle rollen som vararepresentant ved forfall. Det antas ikke være behov for en nærmere regulering av dette i loven, men en slik ordning vil kunne besluttes av hovedstyret selv som del av hovedstyrets forretningsorden.”

Ved moderniseringen av sentralbankloven i 2003 ble ikke spørsmålet om behovet for personlige vararepresentanter for hovedstyrets fem eksterne medlemmer drøftet. Departementet vurderer å følge opp Norges Banks forslag til endring av sentralbankloven slik at antall vararepresentanter reduseres, og at det fastsettes i loven at det skal oppnevnes minst to varamedlemmer. Dette gir fleksibilitet til eventuelt å oppnevne flere enn to vararepresentanter dersom en skulle komme til at det er ønskelig. Norges Bank foreslår at vararepresentantene oppnevnes vekselvis hvert annet år for en fireårsperiode. Departementet vurderer her en teknisk forenkling i lovens § 9, både for varamedlemmer til hovedstyret og representantskapet, ved å vise til at bestemmelsene om oppnevningstid for ordinære medlemmer skal gjelde tilsvarende for varamedlemmer. Videre vurderer departementet at det presiseres i regelverket en adgang til å foreta supplerende oppnevninger for en kortere periode dersom et medlem eller varamedlem trer ut i løpet av oppnevningstiden. Avslutningsvis foreslår departementet at benevnelsen ”vararepresentant” endres til ”varamedlem” i hele loven. Departementets forslag vil ikke være til hinder for at ett eller flere varamedlemmer gis en generell møte- og talerett i hovedstyret.

Det vises til lovforslaget del I, endringene i sentralbankloven §§ 6, 7 og 9.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det framgår av representantskapets revisjonsinstruks at sentralbankrevisjonen i tillegg til finansiell revisjon også utfører oppgaver som et ledd i representantskapets tilsynsarbeid.

Dersom departementets forslag om å sette bort finansiell revisjon av sentralbanken til et privat revisjonsselskap gjennomføres, er det nødvendig å finne løsninger som kan erstatte dagens praksis med å bruke sentralbankrevisjonen til å uføre deler av det operative tilsynsarbeidet.

Departementet legger til grunn at representantskapet vil være i stand til å finne gode løsninger for en ny organisering av sin tilsynsvirksomhet. Det er i denne sammenhengen rimelig å anta at representantskapet vil ha behov for et hensiktsmessig faglig apparat og sekretariat, bl.a for å kunne utpeke og følge opp ekstern revisor og for å kunne gjennomføre sin omfattende tilsynsfunksjon.

Gjennomføring av tiltak som nevnt i dette høringsnotatet vil medføre noe økte kostnader for Norges Bank. Deler av disse vil belastes Statens pensjonsfond. Gjennomføring av tiltakene vil få administrative konsekvenser for Norges Bank, bl.a. ved at sentralbankrevisjonen vil legges ned og erstattes av en uavhengig ekstern revisor.

Tiltakene anses som nødvendige for å bringe regnskapsregler, styringsstruktur og revisjonsordning i Norges Bank i tråd med internasjonale standarder på området. Tiltakene er videre en forutsetning for å kunne fastholde dagens investeringsstrategi til SPU og er også en forutsetning for at fondets investeringsstrategi skal kunne videreutvikles til å omfatte unoterte aktiva.

7. Ikrafttredelse og overgangsregler

Det er behov for å ha nok tid på å tilpasse systemene til nye regnskapskrav og til å etablere ny revisjonsordning. Endringene i sentralbankloven som gjelder regnskap og revisjon med forutsatte utfyllende forskrifter bør ikke settes i kraft før disse tilpasningene kan gjøres på en forsvarlig måte. Det legges foreløpig opp til at endringene i sentralbankloven som gjelder regnskap og revisjon kan tre i kraft fra 1. januar 2010. Behov for tid til tilpasning til nye regnskapskrav, som nevnt ovenfor vurderes IFRS, kan tilsi at regnskapsreglene ikke bør settes i kraft før fra 2011.

Det legges opp til å sette i kraft lovendringene som gjelder ny ordning for varamedlemmer til hovedstyret fra og med neste runde med oppnevninger til hovedstyret fra 1. januar 2010. De nåværende personlige vararepresentantene må da tre ut, også de som er oppnevnt for en lengre periode, og varamedlemmer etter den nye ordningen må oppnevnes.

Departementet anser at det kan bli behov for overgangsregler for å sikre en hensiktsmessig innføring av de nye lovreglene.

Det vises til lovforslaget del II om ikrafttredelse og overgangsregler.

_____________________________________________-

Forslag til lov om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven)

I

I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Det skal velge én eller flere revisorer og godkjenne revisors godtgjørelse.

§ 6 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Dersom et av disse medlemmene trer ut i løpet av oppnevningstiden, kan et nytt medlem oppnevnes for gjenværende del av oppnevningsperioden.

Nåværende femte og sjette punktum blir nye sjette og syvende punktum.

§ 6 femte ledd første punktum skal lyde:
Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til hovedstyret:

§ 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dersom et av medlemmene trer ut i løpet av valgperioden, kan Stortinget velge et nytt medlem for gjenværende del av valgperioden.

§ 7 tredje ledd skal lyde:
    Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til representantskapet.

§ 9 skal lyde:
§ 9 Varamedlemmer
    Til hovedstyret oppnevner Kongen minst to varamedlemmer.
    Til representantskapet velger Stortinget personlige varamedlemmer for de medlemmer som er valgt for fire år. Stortinget kan velge nytt varamedlem dersom et medlem eller varamedlem ikke kan fungere.
    Varamedlemmer for de ansattes medlemmer i hovedstyret ved behandlingen av administrative saker, velges av og blant de ansatte etter avtalt eller av representantskapet fastsatt valgmåte, jf. § 6 tredje ledd.
    Bestemmelsene om oppnevningstid i § 6 og § 7 gjelder tilsvarende for varamedlemmer.

Overskift til kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII. Budsjett, beretning, regnskap og revisjon

§ 30 nytt annet ledd skal lyde:
Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.

Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

Ny § 30 a skal lyde:
§ 30 a Revisjon
    Bankens årsregnskap skal revideres av minst én revisor.
    Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om bankens revisor og revisjon av banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven.
    Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet.


II

  1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
  2. Kongen kan gi forskrift om overgangsregler

________________________________________

Vedlegg 1 – Nærmere om revisjonsordningen til utvalgte sentralbanker i andre land

Nedenfor gis det en kortfattet oversikt over rammeverket for revisjon av sentralbanken i noen andre land. Framstillingen bygger på sentralbankloven i gjeldende land og sentralbankenes årsrapporter. Gjennomgangen viser at flere sentralbanker har interne revisjonsavdelinger el. som støtte for ledelsens arbeid med utarbeidelsen av regnskapene. Det er videre utbredt med krav i rammeverkene om at det skal være en uavhengig revisjon av sentralbankenes regnskaper. Bruk av private revisjonsselskaper synes å være vanlig. I Sverige, New Zealand og Australia er det Riksrevisjonen som er ansvarlig for revisjonen av sentralbankene.

European Central Bank

Executive Board er ansvarlig for utarbeidelse av sentralbankens regnskap. Dette ansvaret inkluderer å sette opp og administrere et internt kontrollsystem for den finansielle rapporteringen. Det er Governing Council (tilsvarende hovedstyret) som har det overordnede ansvaret for sentralbankens regnskap. Dette ansvaret framgår av vedtektsprotokollen til ESCB artikkel 26.2 hvor det bl.a. heter: ”The accounts shall be approved by the Governing Council and shall thereafter be published”.

The Directorate Internal Audit (D-IA) er opprettet for å revidere en rekke forskjellige operasjoner i sentralbanken. Dette inkluderer intern kontroll for finansiell rapportering. Også de nasjonale sentralbankene har interne revisjonsavdelinger. Internal Auditors Committee (IAC) er etablert for å koordinere arbeidet til ECBs interne revisjonsavdeling og de nasjonale revisjonsavdelingene.

Artikkel 27.1 fastslår at regnskapene til ECB og de nasjonale sentralbankene skal revideres av uavhengige eksterne revisorer. Governing Council skal komme med anbefaling på valg av revisor, som først må godkjennes av Rådet. I protokollen utdypes det videre at: ”The auditors shall have full power to examine all books and accounts of the ECB and national central banks and obtain full information about their transactions”. For regnskapsåret 2007 var KPMG revisor for ECBs regnskap. I notatet ESCB Audit Policy står det at ”In order to fulfiil its duty, the external auditor of the ECB may rely on the work of the external auditors of the various NCBs”.

Federal Reserve System

Board of Governors er ansvarlig for årsrapporten som inneholder sentralbankens regnskap (sentralbankloven seksjon 10 (7)). Board of Governors er det sentrale styret for Federal Reserve og består av syv medlemmer som oppnevnes av USAs president og godkjennes av senatet.

Sentralbankloven seksjon 11B slår fast at ”The Board shall order an annual independent audit of the financial statements of each Federal reserve bank and the Board”. I 2007 var KPMG revisor for Federal Reserve System.

Bank of England

Sentralbankloven seksjon 2 (1) fastslår at styret i sentralbanken (”Court”) er ansvarlig for sentralbankens aktiviteter med unntak av utøvelsen av pengepolitikken. Court er bl.a. ansvarlig for utarbeidelse av sentralbankens regnskap, og for å gi en revisor i oppdrag å revidere bankens regnskap (jf. sentralbankloven seksjon 7 (5)). I 2007 var KPMG revisor for Bank of England. KPMG rapporterte til sentralbanksjefen og bankens øvrige ledelse.

Court utgjøres av sentralbanksjefen, to visesentralbanksjefer og 16 øvrige styremedlemmer. Alle styremedlemmene oppnevnes av regjeringen.

Det er opprettet et revisjonsutvalg (The Audit Committee) – et underutvalg bestående av utvalgte medlemmer i Court - for å bistå Court i arbeidet med finansiell rapportering og internkontroll. Revisjonsutvalget kommer med anbefalinger angående utnevnelse av ekstern revisor og hvor mye som skal betales til denne. Videre evaluerer utvalget arbeidet som den eksterne revisoren utfører. Revisjonsutvalget vurderer også bankens regnskap og presenterer sine synspunkter før regnskapet behandles av Court. Normalt møtes revisjonsutvalget fire ganger i året. 

I årsrapporten til Bank of England for 2006 står det at revisjonsutvalget og én av bankens øvrige interne komiteer (Risk Policy Committee) vil slå seg sammen til én komité i løpet av 2008.

Sveriges Riksbank

Den svenske riksrevisjonen utfører revisjonen av sentralbankens regnskaper. I årsrapporten til Sveriges Riksbank for 2006 (side 74) presiseres det at: ”Det är Riksrevisionens ansvar att enligt god revisionssed granska myndighetens årsredovisning i syfte att bedöma om redovisningen och underliggande redovisning är tillförlitlig och räkenskaperna rättvisande…”

I sentralbankloven kapittel 9 artikkel 2 slås det fast at sentralbanken skal ha en revisjonsenhet som skal ledes av Riksbankfullmäktige. Revisjonsenheten skal vurdere om Riksbanken overholder finansielle regnskapsforpliktelser, jf. kapittel 9 artikkel 2a. I sentralbankloven kapittel 10 artikkel 3 står det at Riksbankens Direksjon (tilsvarende hovedstyret) hvert år før 15. februar skal legge årsrapporten fram for Riksdagen, Riksrevisjonen og Riksbankfullmäktige.

Riksbankfullmäktige består av 11 medlemmer som oppnevnes av Riksdagen. Oppnevningen gjøres like etter parlamentsvalget, og skal reflektere den politiske sammensetningen i Riksdagen.

Danmarks Nationalbank

Det er direksjonen i sentralbanken som er ansvarlig for å utarbeide sentralbankens regnskap. Direksjonen skal legge fram regnskapet for representantskapet i sentralbanken. Når regnskapet er godkjent av representanskapet, skal det sendes til økonomi- og erhvervsministeren, jf. sentralbankloven § 17 (loven refererer til ministeren for handel, industri og sjøfart).

Av sentralbankloven § 18 framgår det at sentralbankens regnskap skal revideres av to statsautoriserte revisorer. Revisorene utnevnes av økonomi- og erhvervsministeren for en periode på ett år av gangen. 

Nationalbanken har i tillegg en intern revisjon som i samarbeid med bankens eksterne revisorer foretar revisjon av Nationalbankens regnskab, forretningsdrift, IT-anvendelse og internkontroll, herunder Nationalbankens Pensionskasse under avvikling og diverse fond. Internrevisjonen foretar i samarbeid med Rigsrevisionen i Danmark revisjon av ”Garantifonden for indskydere og investorer”, Den Sociale Pensionsfond og statsgeldsforvaltningen.

Bank of Canada

I årsrapporten for 2006 (side 52) heter det bl.a.: ”The Board of Directors is responsible for ensuring that management fulfils its responsibilities for financial reporting…”. Til støtte i arbeidet har banken en intern revisjonsavdeling som kontinuerlig evaluerer bankens interne system for finansiell rapportering.

Sentralbankloven seksjon 28 (1) slår fast at ”governor in council”, etter anbefaling av finansministeren, skal gi to firmaer i oppdrag å være revisorer for bankens regnskap. For regnskapsåret 2006 var Ernst & Young og PricewaterhouseCoopers revisorer for regnskapet til Bank of Canada.

Videre er det opprettet et revisjonsutvalg som består av medlemmer som ikke er ansatt i banken. Revisjonsutvalget gjennomfører møter med ledelsen i banken og med de eksterne revisorene. Etter å ha evaluert regnskapet, gir revisjonsutvalget sin anbefaling til styret. Endelig har revisjonsutvalget som oppgave å evaluere jobben som utføres av bankens eksterne revisorer.

Reserve Bank of New Zealand

Sentralbankloven seksjon 165 (2) slår fast at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er ansvarlige for sentralbankens regnskap. Videre er de ansvarlige for å etablere et system med intern kontroll av den finansielle rapporteringen.

Etter sentralbankloven seksjon 166 er statsrevisoren (tilsvarende Riksrevisjonen) revisor for Reserve Bank of New Zealand. For regnskapsåret som endte 30. juni 2007 gav statsrevisoren oppdraget med å revidere regnskapet til Reserve Bank of New Zealand til PricewaterhouseCoopers.

Reserve Bank of Australia

Det er styret i sentralbanken som er ansvarlig for sentralbankens regnskap, jf. seksjon 9 (1) i Commonwealth Authorities and Companies Act. Ifølge seksjon 12 (1) skal statsrevisoren [tilsvarende Riksrevisjonen] være revisor for sentralbankens regnskap.

Sentralbanken har en intern revisjonskomité til å bistå styret med den finansielle rapporteringen. Oppgavene til revisjonskomiteen inkluderer å kontrollere at regnskapsmessige lover og regler overholdes.

I 2006/07 bestod revisjonskomiteen av visesentralbanksjefen (leder av komiteen), et av bankens styremedlemmer og to eksterne medlemmer. Komiteen hadde fem møter dette året. I tillegg hadde de to eksterne medlemmene av komiteen flere møter med den eksterne revisoren.

________________________________________________

Fotnoter:
1) Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven)
2) Lov 21. desember 2005 nr 123 om Statens pensjonsfond
3) Jf. IMF Pressemelding No. 02/19 IMF Adopts Safeguards Assessments as a Permanent Policy med tilhørende consultation papers. Sitatet er hentet fra side 5 i en omtale av disse retningslinjene som er lagt ut på IMF’s internettside av Thanos Catsambas, Chief of the Safeguards Assessment Division in the Treasurer’s Department: http://www.imf.org/external/np/leg/sem/2002/cdmfl/eng/catsambas.pdf
4) IFRS were previously called International Accounting Standards (IAS).
5) Jf. OECD Guidelines on Corporate Governance of State-Owned Enterprises, Chapter V. Transparency and Disclosure, side 16.
6) Jf. IMF Pressemelding No. 02/19 IMF Adopts Safeguards Assessments as a Permanent Policy med tilhørende consultation papers. Sitatet er hentet fra side 4 i en omtale av disse retningslinjene som er lagt ut på IMF’s internettside av Thanos Catsambas, Chief of the Safeguards Assessment Division in the Treasurer’s Department: http://www.imf.org/external/np/leg/sem/2002/cdmfl/eng/catsambas.pdf.

Høringsinstanser


Akademikerne
Den norske Revisorforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bank
Norges Banks Funksjonærforbund
Norges Interne Revisorers Forening
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Riksrevisjonen
Sparebankforeningen

Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Justisdepartementet
Olje- og energidepartementet

Til toppen