Høring Ny styringsmodell for fellestjenester i universitets- og høyskolesektoren
Høring | Dato: 22.04.2026 | Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet sender på høring ny modell for styring av digitale fellestjenester i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren), Tjenestestyringsmodellen. Ny modell skal erstatte dagens Samstyringsmodell for digitalisering og skal ivareta behovet for en helhetlig og tydelig styringsmodell for å sikre kostnadseffektive og formålstjenlige fellestjenester for UH-sektoren. Forslaget er en strukturell forenkling av dagens modell med færre nivåer og organer, men også en tydeliggjøring av mandater og redusert saksbehandling. Konkret foreslår departementet en styringsmodell bestående av to hovednivåer; et Råd for digitale fellestjenester på nivå 1 og ulike fagråd på nivå 2.
Vår ref.: 26/1947
Innledning
Kunnskapsdepartementet sender med dette ny modell for styring av digitale fellestjenester i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren), Tjenestestyringsmodellen, på høring med 6 ukers høringsfrist. Frist for høringsinnspill er 5. juni 2026.
Bakgrunn
Basert på erfaringer med dagens samstyringsmodell for UH-sektoren og ambisjonene i nasjonal digitaliseringsstrategi (2024-2030), har departementet sett behov for å utrede hvordan gjennomføringsevnen i samstyringsmodellen kan styrkes med sikte på å i større grad realisere formålstjenlige og kostnadseffektive fellesløsninger med høy grad av oppslutning og bruk i universitets- og høyskolesektoren.
Kunnskapsdepartementet ga derfor Sikt i oppdrag å utrede Samstyringsmodellen for fellestjenester i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) i supplerende tildelingsbrev nr. 2 for 2025. Departementet mottok Sikts utredning i november 2025, etter behandling i Digitaliseringsstyret den 29. oktober 2025.
Dagens samstyringsmodell ble sist revidert i 2022 og innført i 2023. Sikts utredning viser at
modellen er kompleks, ressurskrevende og lite tilpasset den nye normalen med færre store investeringsprosjekter og mer løpende fornyelse og kontinuerlig utvikling av eksisterende tjenester.
For å sikre kostnadseffektive og formålstjenlige fellestjenester til UH-sektoren, er det nødvendig med en helhetlig og tydelig styringsmodell. Modellen må fungere godt for alle UH-institusjonene, for Sikt som nasjonal fellestjenesteleverandør og for øvrige aktører som deltar i fellestjenestene. Tidligere investeringer må ivaretas slik at de gir varig nytte. Modellen må være robust og effektiv, samtidig som den er fleksibel nok til å håndtere endringer i rammebetingelser. Ved større økonomiske, teknologiske eller samfunnsmessige omveltninger må strukturen kunne justeres og tilpasses nye behov.
Forslag til ny modell
Kunnskapsdepartementet foreslår en strukturell forenkling av dagens modell med færre nivåer og organer, men også en tydeliggjøring av mandater og redusert saksbehandling. Konkret foreslår vi en styringsmodell bestående av to hovednivåer, ett Råd for digitale fellestjenester på nivå 1 og ulike fagråd på nivå 2.
Rendyrket tjenestestyringsmodell
Departementet legger opp til at ny modell skal rendyrkes som modell for styring og rådgivning knyttet til digitale fellestjenester for UH-sektoren og foreslår derfor at modellen skifter navn til modell for styring av digitale fellestjenester i universitet- og høyskolesektoren (Tjenestestyringsmodellen).
Råd for digitale fellestjenester formelle myndighet
Departementet foreslår å skifte navn på øverste nivå i ny tjenestestyringsmodell fra Digitaliseringsstyre til Råd for digitale fellestjenester for å tydeliggjøre de formelle begrensningene i rådets myndighet, nemlig at rådet har en rådgivende og ikke en formell/instruerende styringsrolle.
Det er en forutsetning for oppslutningen om tjenestestyringsmodellen at UH-institusjonene opplever reell medvirkning og at rådenes anbefalinger faktisk påvirker prioriteringene i utvikling, drift og forvaltning av fellestjenestene de bruker. Sikt må derfor legge stor vekt på tilrådingene fra organene i styringsmodellen. Endelig beslutningsmyndighet må likevel ligge i Sikt, i henhold til Sikts fullmakter.
Råd for digitale fellestjenester kan også gi anbefalinger til UH-institusjonene, for eksempel anbefalinger om bruk av fellestjenester, gevinstrealisering eller andre forhold av strategisk betydning. Rådet kan imidlertid ikke pålegge institusjonene juridisk bindende krav. Styring av institusjonenes forpliktelser til samarbeid og oppslutning om fellestjenester er det kun Kunnskapsdepartementet som har myndighet til.
Forholdet mellom UH-sektoren og andre delsektorer
Ny tjenestestyringsmodells øverste nivå (Råd for digitale fellestjenester) vil fortsatt kun bestå av medlemmer fra UH-sektoren (slik som dagens Digitaliseringsstyre i dagens Samstyringsmodell), da UH-sektoren er i en særstilling når det gjelder bredde og omfang av fellestjenester via Sikt. Andre aktører som benytter seg av Sikts fellestjenester (som forskningsinstitutter, fagskoler, grunnopplæringen, direktorater og andre virksomheter) vil bli inkludert i nivået under, i fagrådene.
Departementets rolle
Kunnskapsdepartementet vil ta en mer aktiv rolle enn i dag ved å fastsette mandat for Råd for digitale fellestjenester og oppnevne medlemmer til rådet. Rådet har ikke myndighet til å forplikte institusjonene. Behov for styring av institusjonenes forpliktelser til fellestjenestene, når det er nødvendig, løses utenfor selve tjenestestyringsmodellen. Det er bare departementet eller andre organer med formelle fullmakter som kan gi pålegg når overordnede hensyn for sektoren tilsier det. Slike pålegg gis i lov eller forskrift, eller (for de statlige under KD) som pålegg gjennom eierstyringen.
Modellens virkeområde
Modellen skal omfatte alle fellestjenester fra Sikt, herunder både innkjøpte og egenutviklede tjenester som universiteter og høyskoler kan være kunder av. Dette gjelder uavhengig av om tjenestene er avtalebaserte eller følger av lov, forskrift eller oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Tjenester som er utviklet eller utvikles ved et universitet eller en høyskole og tilbys andre institusjoner mot vederlag kan også defineres som fellestjenester når de dekker grunnleggende funksjonalitet som mange institusjoner trenger og faller innunder modellens virkeområde. Modellen bygger på at det er både effektivt og samfunnsøkonomisk riktig å utnytte eksisterende kompetanse og infrastruktur som allerede finnes i sektoren, fremfor å etablere parallelle strukturer.
Fellestjenestene er som hovedregel frivillige, avtalebaserte og brukerfinansierte.
En tydelig og oppdatert oversikt som viser hvilke tjenester som inngår i Tjenestestyringsmodellen, inkludert tjenestenes juridiske status og Råd for digitale fellestjenesters rolle og handlingsrom overfor disse, vil være et viktig bidrag for å skape forutsigbarhet, sikre riktig medvirkning og unngå uklarhet om roller og fullmakter mellom institusjonene og Sikt. En slik oversikt er under arbeid av Sikt, og vil være viktig at forankres godt med Råd for digitale fellestjenester i ny styringsmodell.
Tydeligere skille mellom kundemedvirkning og sluttbrukermedvirkning
I den nye tjenestestyringsmodellen vil det være et tydeligere skille mellom kundemedvirkning og sluttbrukermedvirkning. Ny modell vil tilrettelegge for kundemedvirkning gjennom deltakelse fra ledere ved institusjonene i Råd for digitale fellestjenester og i de ulike fagrådene. Hensikten er å sikre god forankring av utviklingen og driften av tjenestene med tanke på formålstjenlighet og forutsigbarhet.
Den nye modellens to formelle nivåer (Råd for digitale fellestjenester og fagråd) dreier seg begge om kundemedvirkning. Brukermedvirkningen fra studenter og ansatte som sikrer at tjenestene fungerer godt i praktisk bruk, er ikke en formalisert del av styringsmodellen. Brukermedvirkning vil skje på ulike måter under disse nivåene, avhengig av blant annet fagfelt og fase i en tjenestes utvikling og livsløp, men vil ikke være en formalisert del av styringsmodellen.
Departementet forutsetter at Sikt tilrettelegger for god brukermedvirkning gjennom målrettet involvering gjennom hele tjenesteutviklingsprosessen, og at institusjonene har interne strukturer som sikrer aktiv og kontinuerlig deltakelse i relevante brukermedvirkningsfora. God brukerinvolvering er et sentralt mål i departementets styring av Sikt.
Videre prosess
Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen på regjeringen.no: www.regjeringen.no/id3156512
Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven, og vil bli publisert på våre nettsider.
Departementet ber om innspill senest 5. juni 2026.
Departementet tar sikte på at ny modell skal tre i kraft høsten 2026.
Vedlegg:
- Mandat og beskrivelse av modell for styring av digitale fellestjenester i universitets- og høyskolesektoren
Med hilsen
Maria Tagmatarchi Storeng (e.f.)
ekspedisjonssjef
Sander Tufte
avdelingsdirekør
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Universtitetet i Innlandet
Høgskolen i Molde
Kunsthøgskolen i Oslo
Norges Miljø- og biovitenskapelig universitet
Nord universitet
Norges idrettshøgskole
Norges musikkhøgskole
Oslomet- storbyuniversitetet
Sámi allaskuvla Samisk høgskole
Universitetet i Agder
Universitetet Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges handelshøgskole
Norges studentorganisasjon
Universitets- og høyskolerådet
Forskningsinstituttenes fellesarena
SIKT
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Utdanningsdirektoratet
Forskningsrådet