Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringsforslag - Midlertidig forskrift for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket 2020

For å avhjelpe negative konsekvenser i skogbruket som følge av Covid-19 og bidra til å opprettholde hogstaktivitet i 2020, sender Landbruks- og matdepartementet forslag til ny midlertidig forskrift på begrenset høring.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 02.06.2020

Vår ref.: 20/511

For å avhjelpe negative konsekvenser i skogbruket som følge av Covid-19 og bidra til å opprettholde hogstaktivitet i 2020, sender Landbruks- og matdepartementet forslag til ny midlertidig forskrift på begrenset høring.

  1. Bakgrunnen for høringsforslaget

Skogbruket og skog- og trenæringen er, som mange andre næringer, påvirket av Covid-19. Redusert aktivitet i byggsektoren har medført lavere etterspørsel etter særlig trelast fra sagbrukene. Når sagbrukene etterspør mindre sagtømmer, reduseres mye av den normale hogsten i skogbruket som utføres av skogsentreprenører. En god del skogsentreprenører og hogstlag må derfor redusere eller stanse hogstaktiviteten. Disse entreprenørene er avgjørende for hogst i Norge. Selv om de generelle tiltakene som regjeringen har innført for arbeids- og næringsliv også gjelder for skogsentreprenørene, står deler av foredlingsindustrien i fare for å måtte redusere produksjonen på grunn av råstoffmangel. Skog- og trenæringen har vært tydelig på den vanskelige situasjonen som mange skogsentreprenører er i og at det er viktig å holde flest mulig i arbeid for å bidra med råstoff som foredlingsindustrien etterspør. Det er også viktig for hele skog- og trenæringen at driftsapparatet er så intakt som mulig når forholdene normaliseres. Regjeringen har derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2020 fremmet forslag om en ny midlertidig tilskuddsordning for skogbruket på 50 millioner kroner der formålet er å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket. 

  1. Innholdet i midlertidig tilskuddsordning

Vedlagte forslag til forskrift gis med hjemmel i lov om skogbruk (skogbruksloven) § 19. Forskriften gjelder midlertidig og skal regulere tilskuddsmidler for 2020.

Formålet med tilskuddsordningen er å avhjelpe negative konsekvenser i skogbruket som følge av utbruddet av Covid-19. Tilskuddsordningen skal bidra til at skogeiere i økt grad sysselsetter skogsentreprenører til å utføre skogsdrifter der det tas ut tømmersortimenter som det er avsetning for. Samtidig skal viktige miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen ivaretas.

I § 2 går det fram forslag til grunnvilkår for tilskuddsordningen. Det er skogeier som tar beslutning om å sette i gang hogstaktivitet på sin eiendom. Skogeier kan søke tilskudd forutsatt at vedkommende har en skogeiendom med mer enn 10 daa produktiv skog og nærmere krav om miljøregistreringer er ivaretatt. Det foreslås at det ikke skal gis tilskudd til tiltak på skogareal som inngår i verneprosess eller som omdisponeres til andre formål enn skogbruk. Det foreslås videre at det heller ikke skal gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før 12. mai 2020, datoen da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett for Stortinget.

I §§ 3 til 5 beskrives nærmere hvilke tiltak som omfattes av tilskuddsordningen. Dette er skogsdrifter som ofte har svak driftsøkonomi for skogeier og der det går med relativt mye maskintid per produsert kubikkmeter skogsvirke. Sysselsettingseffekten blir derfor god i en situasjon med redusert avsetning av råstoff.

I § 3 blir det foreslått at det kan gis tilskudd til helmekanisert tynning og sen ungskogpleie der driftsprisen overstiger 230 kroner per fastmassekubikk (fm3) rundvirke eller energivirke. Med helmekanisert drift menes tilfeller der det benyttes hogstmaskin og lastetraktor for å gjennomføre driften. For slike drifter kan det gis inntil 75 % tilskudd, begrenset oppad til 120 kroner/fm3.

I forslagets § 4 kan det gis tilskudd til forskjellige skogsdrifter som av ulike årsaker har høye driftskostnader og der tilskuddet kan utløse aktivitet som ellers ikke, eller i mindre grad, ville blitt utført med dagens råstoffpriser. Det er også her en forutsetning at driftene gjennomføres med helmekanisert driftsutstyr. For disse tiltakene foreslås det at det kan gis inntil 60 % tilskudd på den delen av driftskostnaden som overstiger 160 kr/fm3, begrenset oppad til 120 kr/fm3. Totale driftskostnader omfatter kostnader til hogst og transport fram til leveringssted ved bilvei. Det foreslås videre at kostnader til eventuell graving av driftsveier i bratt eller vanskelig terreng ikke skal inngå i tilskudds­grunnlaget. Graving av slike driftsveier skal gjennomføres så skånsomt som mulig og i samsvar med forskrift 28. mai 2015 nr. 550 om planlegging og godkjenning av landbruksveier.

I § 5 forslås det at taubanedrift kan gis et ekstra tilskudd på inntil 80 kr/m3 der det drives ut tømmer fra bestand med under 40 kubikkmeter per dekar. Dette tilskuddet foreslås å komme i tillegg til tilskudd gitt etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Bakgrunnen for dette er at økonomien særlig i taubanedrifter forverres vesentlig med avtakende kubikkmasse per arealenhet. Tilskuddet skal også bidra til at et fåtall taubaneentreprenører skal få insitament til å ta driftsoppdrag i andre deler av landet der det er behov for og avsetning av tømmer fra disse driftene.

I § 6 foreslås regler for søknad og saksbehandling. Landbruksdirektoratet fastsetter søknadsskjema som skal benyttes ved søknad om tiltak etter denne forskriften. Det er etter departementets syn avgjørende for en mest mulig likeartet og effektiv gjennomføring av denne midlertidige ordningen at forvaltningen legges til et forvaltningsorgan som har bred kompetanse på forvaltning av ulike driftstilskudd fra før. Det forslås derfor at fylkesmannen er vedtaksmyndighet, men at fylkesmannen får bistand fra kommunene til å vurdere søknadene. Søknader skal derfor sendes til kommunen, som forbereder saken og oversender den til fylkesmannen. Fylkesmannen gir tilsagn om tilskudd, herunder en øvre grense for tilskudd med bakgrunn i søknaden. Bestemmelsen åpner for at dersom øvre grense for tilsagnet overskrides med mer enn 10 % kan det søkes om tilleggstilskudd. Tilleggssøknader skal sendes inn så snart man blir klar over at tilsagnsbeløp overskrides. Slike søknader vil bli prioritert etter de samme kriteriene som hovedsøknadene.

Det er foreslått avsatt 50 millioner kroner til ordningen. Landbruksdirektoratet vil fordele tilskuddsrammer til fylkene etter en fordelingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen vil bli basert på blant annet avvirkningstall fra de ulike fylkene siden avvirkningsvolumer indikerer noe om antall skogsentreprenører i fylket. Søknadene vil bli vurdert og behandlet fortløpende.

Det går fram av § 7 at utbetaling av tilskudd skjer på anmodning av søker etter at tiltaket er gjennomført og forutsatt at nødvendig dokumentasjon kan godkjennes. De faktiske driftskostnadene og det volumet av rundvirke eller energivirke som er framdrevet skal dokumenteres. Av hensyn til at midlene skal kunne utbetales innen 2020, settes siste frist for anmodning om sluttutbetaling til 10. november 2020.

Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å fastsette forskriften før Stortinget har behandlet revidert nasjonalbudsjett. Både forvaltningen og næringen har behov for å forberede og innrette seg, slik at ordningen raskt kan effektueres dersom Stortinget bevilger penger i tråd med regjeringens forslag. All behandling av søknader og eventuelle tilsagn som gis før Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett må ta forbehold om at Stortinget faktisk bevilger penger til formålet.

I §§ 8 til 10 følger regler om klageadgang, krav til opplysninger som søker plikter å gi, forvaltningens adgang til kontroll og regler for tilbakebetaling dersom vilkårene i forskriften ikke overholdes. Fylkesmannen er gitt vedtaksmyndighet etter tilskuddsordningen. Eventuelle klager på fylkesmannens vedtak skal behandles i tråd med forvaltningslovens klageregler. Det innebærer at Landbruksdirektoratet er klageinstans.

I § 11 foreslås at forskriften trer i kraft samtidig med at reglene fastsettes, og at forskriften har en varighet ut 2020.

  1. Høringsfrist

Høringsfristen settes til 2. juni 2020 kl. 15:00, jf. utredningsinstruksen punkt 1-4. Den begrensede høringsfristen skyldes behovet for rask gjennomføring av avhjelpende tiltak som følge av Covid-19.

Vi ber om at høringssvar sendes digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/id2703875/.

Med hilsen

Frode Lyssandtræ (e.f.)

avdelingsdirektør

 

 

Arne Sandnes

fagdirektør

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 

Kopi

Landbruksdirektoratet

Midlertidig forskrift om tilskudd for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket 2020

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx.xx.2020 med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 19. 

  • 1. Formål

            Tilskuddsordningen skal avhjelpe negative konsekvenser i skogbruket som følge av utbruddet av Covid-19. Ordningen skal bidra til at skogeiere i økt grad sysselsetter skogsentreprenører til å utføre skogsdrifter der det tas ut tømmersortimenter som det er avsetning for. Samtidig skal viktige miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen ivaretas.

  • 2 Grunnvilkår

Tilskudd etter denne forskriften kan gis til skogeiere som:

  1. har mer enn 10 daa produktiv skog, og
  2. har gjennomført miljøregistreringer i hogstområde, jf. forskrift 4. februar 2004 nr. 449 om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Ved hogst i område der slike registreringer enda ikke er gjennomførte, skal de føre-var-tiltakene som er nedfelt i Norsk PEFC Skogstandard legges til grunn.

Tilskudd skal ikke gis til tiltak på skogareal som inngår i verneprosess eller der arealet omdisponeres til andre formål enn skogbruk.

Tilskudd skal ikke gis til tiltak som er påbegynt før 12. mai 2020.

  • 3. Tilskudd til helmekanisert tynning og sen ungskogpleie

            Det kan gis tilskudd til tynning og sen ungskogpleie.  

            Det kan gis inntil 75 % tilskudd på den delen av driftskostnaden som overstiger 230 kr/fm3 (fastmassekubikk) rundvirke eller energivirke, begrenset oppad til 120 kr/fm3.

  • 4. Tilskudd til helmekaniserte drifter med høy driftskostnad

            Det kan gis tilskudd for helmekaniserte drifter med høye driftskostnader, herunder:

  1. Vindfallhogst og annen hogst for å ivareta skoghygiene.
  2. Ryddingshogst knyttet til skifte av treslag, der treslagskifte har en miljømessig eller produksjonsmessig begrunnelse.
  3. Foryngelseshogst i områder med lavt uttak av kubikkmasse pr. dekar, herunder lukkede hogster.
  4. Foryngelseshogst med lang terrengtransport. Tiltaket skal i minst mulig grad redusere ressursgrunnlaget for framtidig veibygging.
  5. Foryngelseshogst i bratt terreng eller i terreng med høy vanskelighetsgrad.
  6. Foryngelseshogst med vekslende driftssystemer der transport skjer i flere etapper fram til leveringssted, eksempelvis lektertransport.
  7. Kanthogst langs skogsvei og jordekanter.

Det kan gis inntil 60 % tilskudd på den delen av driftskostnaden som overstiger 160 kr/fm3, begrenset oppad til 120 kr/fm3. Totale driftskostnader omfatter kostnad til hogst og transport fram til leveringssted ved bilvei. Kostnadene med eventuell graving av driftsveier skal ikke inngå i tilskuddsgrunnlaget. Graving av slike driftsveier skal gjennomføres så skånsomt som mulig og i samsvar med forskrift 28. mai 2015 nr. 550 om planlegging og godkjenning av landbruksveier.

  • 5. Tilskudd til taubanedrift

            Det kan gis tilskudd til utdrift av skogsvirke med taubane i bestand med stående nyttbart volum under 40 m3 per dekar. Tilskudd etter denne forskriften kommer i tillegg til tilskudd som er gitt etter forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket § 7.

 Det kan gis inntil 80 kr/m3 i ekstra tilskudd til slik taubanedrift.

           

  • 6. Søknad og saksbehandling

Søknad skal sendes kommunen på søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Kommunen utreder saken og gir en uttalelse til søknaden før saken oversendes fylkesmannen.

Fylkesmannen gir tilsagn om tilskudd. I tilsagnet skal det settes en øvre grense for tilskuddet. Dersom øvre grense for tilsagnet overskrides med mer enn 10 % kan det søkes om tilleggstilskudd.

 Det gis ikke tilskudd til tiltak som er påbegynt før 12. mai 2020.

 

  • 7. Rapportering og utbetaling av tilskudd

Utbetaling av tilskudd skjer på anmodning fra søker etter at tiltaket er gjennomført.

Utbetaling av tilskudd er betinget av at tilskuddsmottaker har dokumentert reell driftskostnad og antall fastmassekubikk framdrevet rundvirke eller energivirke. Nærmere krav om rapportering kan gis i vedtaksbrevet.

Siste frist for anmodning om sluttutbetaling er 10. november 2020. Tilskudd under 2000 kr utbetales ikke.

 

  • 8. Klage

            Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Landbruksdirektoratet etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes fylkesmannen.

 

  • 9. Opplysningsplikt og kontroll

            Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen og fylkesmannen finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.

             Fylkesmannen fører kontroll med at utbetalinger av tilskudd er riktig. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet.

 

  • 10. Tilbakebetaling

            Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis dersom det er gitt feil opplysninger som har dannet grunnlag for utbetaling av tilskuddet, eller der vilkårene for tilskuddet ikke overholdes.

    

  • 11. Ikrafttredelse og varighet

            Forskriften trer i kraft straks, og gjelder til og med 31.12.2020.

Allskog SA

AT Skog BA

Fylkesmannen i Agder

Fylkesmannen i Innlandet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Oslo og Viken

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Fylkesmannen i Trøndelag

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Fylkesmannen i Vestland

Glommen Mjøsen Skog SA

Maskinentreprenørenes forbund

Naturvernforbundet

Norges Bondelag

Norges Miljøvernforbund

Norges Skogeierforbund

Norsk Bioenergiforening

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

NORSKOG

NORTØMMER AS

SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

SB Skog AS

Statskog SF

Treforedlingsindustrien

Treindustrien

Viken Skog BA