6 Særlig om innleie av avløsere i jordbruket 18

Kapittel 6 i veilederen retter seg særlig mot jordbruksforetak, avløserlag, tilsynsmyndigheter og andre som må forholde seg til regelverket om innleie av avløsere i jordbruket.

6.1 Egen forskrift med særregler

Dette kapitlet forklarer reglene som gjelder når jordbruksforetak skal leie inn avløsere fra avløserlag. Det er vedtatt en egen forskrift som har særregler som gjelder ved slik innleie. Forskriften finnes her: Forskrift om innleie av avløser fra avløserlag (Lovdata)

Forskriften har hjemmel i arbeidsmiljøloven §§ 1-4 og 14-13a. Forarbeidene til§ 14-13a finnes her:

Prop. 85 L (2024–2025) Endringer i arbeidsmiljøloven (innleie av avløserei jordbruket) (regjeringen.no)

Innst. 359 L (2024–2025) (Stortinget.no)

Formålet med forskriften fremgår av § 1:

Bestemmelsen synliggjør hva som er bakgrunnen og formålet med egne regler for innleie av avløsere fra avløserlag. Ved eventuell tvil om tolkningen av reglene kan formålsbestemmelsen gi veiledning.

6.2 Virkeområde

Forskriften gjelder når «jordbruksforetak» leier inn «avløsere» fra «avløserlag».Se nærmere forklaring på hva som menes med disse begrepene nedenfor i punkt 6.4. Dersom det er tale om innleie som faller utenfor forskriftens virkeområde (f.eks. at det ikke er innleie fra «avløserlag»), så vil de generelle innleiereglene gjelde.

I andre punktum er det presisert at «forskriften gjelder både ved innleie til jordbruksforetak som sysselsetter arbeidstaker og til jordbruksforetak som ikke sysselsetter arbeidstaker». Dette betyr at forskriften gjelder både for jordbruksforetak som har arbeidstakere direkte ansatt hos seg, og for jordbruksforetak som er såkalte enpersonsbedrifter uten ansatte.

Som på andre områder må innleie avgrenses mot entreprise. Forskriftensregler gjelder ikke dersom oppdragskontrakten er entreprise og ikke innleie.Se nærmere omtale ovenfor i punkt 1.1 og kapittel 5.

6.3 Betydningen av at forskriften gjelder

Når det foretas innleie etter denne forskriften, så er utgangspunktet at forskriftens regler gjelder i stedet for de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven, samt forskrift om innleie fra bemanningsforetak.

For jordbruksforetak med egne ansatte gjelder som et utgangspunkt arbeidsmiljøloven generelt,19 men da slik at særreglene i denne forskriften gjelder i stedet for de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven kapittel 14. Arbeidsmiljølovens øvrige regler vil fortsatt gjelde.

For jordbruksforetak uten egne ansatte gjelder i utgangspunktet ikke arbeidsmiljøloven.20 Det er likevel enkelte av arbeidsmiljølovens regler som er gjort gjeldende også for virksomheter som ikke «sysselsetter arbeidstaker». Dette gjelder for eksempel nettopp noen av arbeidsmiljølovens innleiebestemmelser, jf. forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 1. For jordbruksforetak uten ansatte vil imidlertid forskrift om innleie av avløser fra avløserlag gjelde i stedet for forskrift om innleie fra bemanningsforetak.

Det gjøres oppmerksom på at enkelte av arbeidsmiljølovens innleieregler likevel gjelder, også ved innleie etter forskrift om innleie av avløser fra avløserlag. Hvilke regler dette er, fremgår av forskriften § 5 andre ledd, se nærmere beskrivelse i punkt 6.6 nedenfor.

6.4 Definisjoner

6.4.1 «Jordbruksforetak»

Definisjonen angir hvilke foretak som kan leie inn avløsere etter særreglene i denne forskriften. Det er «jordbruksforetak» slik dette er definert i § 3 bokstav a, som kan foreta slik innleie. Dersom et foretak ikke oppfyller vilkårene for å være et «jordbruksforetak» slik det er definert i denne forskriften, må foretaket ved innleie forholde seg til de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven.

Det er to vilkår som må være oppfylt for å anses som «jordbruksforetak». Foretaket må for det første være registrert i enhetsregisteret.

For det andre må foretaket oppfylle «vilkårene for å kunne motta tilskudd etter» enten forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket eller forskrift 19. desember 2014 nr. 1821 om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv.

Dette innebærer at foretaket må oppfylle vilkårene for å kunne motta enten produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd for husdyr- og planteproduksjon i jordbruket eller tilskudd for avløsning ved sykdom, fødsel mv. Det er tilstrekkelig å oppfylle vilkårene for å motta ett av disse tilskuddene. For eksempel er det tilstrekkelig at foretaket kan motta produksjonstilskudd.

Det er ikke krav om at jordbruksforetaket faktisk mottar tilskudd etter disse forskriftene, men jordbruksforetaket må være i posisjon til å kunne søke om og motta tilskudd etter forskriftene, det vil si at grunnvilkårene for å kunne få tilskudd må være oppfylt. Disse grunnvilkårene fremgår i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. § 3. Man kan lese mer om disse grunnvilkårene og vilkår for å motta tilskudd i Landbruksdirektoratets rundskriv knyttet til disse forskriftene.21

6.4.2 «Avløser»

Forskriften gjelder kun innleie av «avløser». Dersom et jordbruksforetak leier inn arbeidstaker som ikke oppfyller vilkårene for å være en «avløser», vil de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven gjelde.

Det er tre vilkår som må være oppfylt for å kunne anses som «avløser» etter forskriften. Avløseren må for det første være å anse som «arbeidstaker». Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd må legges til grunn for om avløseren er å anse som arbeidstaker eller ikke.

Avløseren må for det andre være ansatt i et «avløserlag» slik dette er definerti § 3 bokstav c, se nedenfor.

Det tredje vilkåret knytter seg til formålet med ansettelsen, altså hva avløserlaget primært har til hensikt å benytte arbeidstakeren til. Det følger av ordlyden at hovedhensikten for det første må være å leie ut arbeidstaker til «avløserlagets medlemmer», og for det andre at den utleide arbeidstakeren skal utføre arbeid som nevnt i § 4. Et sentralt kjennetegn ved avløseren, er at personen er ansatt i avløserlaget for blant annet å gi avløsning til jordbruksforetakene (slik dette begrepet forstås i tilskuddsforskriftene), herunder bidra til å ivareta avløserlagets landbruksberedskap innen plante- og dyreproduksjon. Det betyr samtidig at eventuelle arbeidstakere ansatt i avløserlag, som ikke er ansatt for å ha denne funksjonen, ikke er å anse som avløser etter forskriften.

Formuleringen om «hovedhensikt» innebærer samtidig at formålet med ansettelsen også delvis kan være noe annet enn de formålene som følger av ordlyden. For eksempel kan det være tale om at arbeidstakeren også skal leies ut til jordbruksforetak som ikke er medlem av avløserlaget. Eller det kan være at arbeidstakeren også skal brukes til noe annet arbeid i avløserlaget enn slik utleie som nevnt i § 4.

Personer som typisk ikke vil omfattes av avløserbegrepet i forskriften:

• Personer som er tilknyttet avløserlaget gjennom oppdragskontrakter (altså som ikke er «arbeidstakere»).
• Personer som leies ut fra andre typer foretak enn «avløserlag».
• Personer som er ansatt i avløserlaget primært for å gjøre arbeid som ikke faller inn under § 4.

6.4.3 «Avløserlag»

Forskriften gjelder kun når jordbruksforetak leier inn avløsere fra «avløserlag». Innleie fra foretak som ikke oppfyller vilkårene for å være «avløserlag», må gjøres i henhold til de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven.

Forskriften oppstiller i hovedtrekk fem vilkår som alle må være oppfylt for at et foretak skal kunne anses som «avløserlag».

Avløserlaget må for det første være et samvirkeforetak. Dette er en selskapsform som er regulert av samvirkelova.22

For det andre må avløserlaget være eid av jordbruksforetak, det vil si at det er jordbruksforetak som er medlemmer i avløserlaget.

For det tredje må avløserlaget ha som formål «å organisere og administrere avløsning til medlemmene sine». Dette må være det sentrale og viktigste formålet med avløserlaget. Et foretak kan likevel fortsatt anses som avløserlag selv om det også yter andre tjenester. Det kan for eksempel være at foretaket i tillegg tilbyr andre typer tjenester enn utleie av avløsere, f.eks. administrering av bygdeservice, og/eller at foretaket leier ut avløsere til også andre enn de som er medlemmer.

Avløserlaget må for det fjerde være godkjent av Statsforvalteren. Kravet til godkjenning er det samme kravet som stilles til de avløserlag som har beredskapsfunksjon for å skaffe landbruksvikarer, jf. forskrift 22. oktober 2007 nr. 1167 om tilskot til landbruksvikarordninga og jordbruksavtalen. Det betyr at avløserlag som har godkjenning fra Statsforvalteren i henhold til landbruksvikarordningen, også oppfyller vilkåret for godkjenning etter denne forskriften.

Det er for det femte et krav om at avløserlaget har eget styre og vedtekter.

6.4.4 «Tilskuddsforskriftene»

Det er i forskriften inntatt en bestemmelse som definerer hva som menes med «tilskuddsforskriftene». Dette er tre forskrifter med hjemmel i jordlova, og som regulerer tre ulike tilskuddsordninger knyttet til bruk av avløsning og landbruksvikar.

Tilskuddsforskriftene regulerer rett til tilskudd for å dekke (deler av) kostnadene i forbindelse med kjøp av arbeidskraft til avløsning og/eller landbruksvikar.

Henvisningen til «tilskuddsforskriftene» er relevante fordi vilkårene for å kunne leie inn avløsere etter denne forskriften er knyttet til rett til tilskudd etter tilskuddsforskriftene. Se nærmere omtale nedenfor i punkt 6.5.1.

6.5 Når er innleie tillatt?

6.5.1 Innleie etter særregelen i § 4

Forskriften § 4 regulerer vilkårene for når det er tillatt med innleie av avløser fra avløserlag. Dette er en særregel som gir en utvidet innleieadgang som kommer i tillegg til innleie etter hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-12, se punkt 6.5.2.

Særregelen gjelder kun når det er «jordbruksforetak» som er innleier. Se omtale av hva som menes med «jordbruksforetak» i punkt 6.4.1. Særregelen gjelder videre kun når jordbruksforetak leier inn «avløser» fra «avløserlag». Se omtale av disse begrepene ovenfor i punkt 6.4.2 og 6.4.3.

Det fremgår at innleie er tillatt «når avløseren har som sin hovedarbeidsoppgave i avløserlaget å utføre avløsning i henhold til tilskuddsforskriftene». Adgangen til innleie er altså knyttet til den innleide avløserens ansettelsesforhold i avløserlaget, herunder hvilke arbeidsoppgaver avløseren utfører. Det er ansettelsesforholdet i sin helhet, og ikke det enkelte utleieforhold til enkeltstående jordbruksforetak, som er det relevante. Hvis den aktuelle avløser normalt leies ut til for eksempel fem ulike jordbruksforetak, så er det summen av alle arbeidsoppgaver hos disse fem jordbruksforetakene, man må vurdere om oppfyller vilkåret. Etter departementets syn er det naturlig å både se hen til formålet med ansettelsen, og til hvilke arbeidsoppgaver avløseren rent praktisk utfører over noe tid.

Hva som menes med «avløsning i henhold til tilskuddsforskriftene»

Hovedarbeidsoppgaven til avløseren må være «avløsning» slik dette er å forstå «i henhold til tilskuddsforskriftene». Dette innebærer at det må dreie seg om arbeid som det kan gis tilskudd for etter disse tre forskriftene. Dersom jordbruksforetaket (eller avløserlaget) kunne fått tilskudd for å dekke kostnadene for arbeidet som avløseren har utført, så vil arbeidet anses for å være «i henhold til tilskuddsforskriftene». Det er ikke et krav om at det faktisk søkes om tilskudd. Det er heller ikke et krav at kostnadene ved bruk av avløseren samsvarer med størrelsen på eventuelt tilskudd. Spørsmålet om hva som regnes som «avløsning» etter tilskuddsforskriftene, må baseres på landbruksmyndighetenes regler og praksis. I Landbruksdirektoratets rundskriv finnes detaljerte eksempler på hva som menes med «avløsning» etter forskriftene, herunder eksempler på hvilke arbeidsoppgaver som omfattes og ikke. Her kommer en overordnet oversikt over forskriftene:

Forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket:

• Gjelder avløsningsarbeid utført for/hos husdyrprodusenter.
• Gjelder alle typer arbeidsoppgaver som det ikke er uvanlig at jordbrukeren utfører selv. Arbeidsoppgavene må være knyttet til husdyrholdet.
• Formålet med ordningen er å legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne ta ferie og få ordna fritid og hjelp til avlasting gjennom å bidra til å finansiere leie av arbeidskraft. Avløsning kan f.eks. benyttes når jordbrukeren har behov for vikar for å kunne ta fri/ferie, eller ved behov for ekstra arbeidskraft ifm. arbeidstopper eller sesongsvingninger etc. Det er ikke krav om at jordbrukeren tar ut fritid/ferie samtidig som at avløseren jobber i jordbruksforetaket.

Forskrift 19. desember 2014 nr. 1821 om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv.:

• Gjelder avløsningsarbeid utført for/hos både husdyr- og planteprodusenter.
• Gjelder alle typer arbeidsoppgaver som det ikke er uvanlig at jordbrukeren utfører selv.
• Gjelder når jordbrukeren har behov for vikar pga. egen eller barns sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorgsovertaking, og ved dødsfall.

Forskrift 22. oktober 2007 nr. 1167 om tilskot til landbruksvikarordninga:

• Gjelder avløsningsarbeid utført for/hos både husdyr- og planteprodusenter.
• Gjelder alle typer arbeidsoppgaver som det ikke er uvanlig at jordbrukeren utfører selv.
• Gjelder når jordbrukeren har behov for vikar ved akutt skade eller sykdom og andre krisesituasjoner.

Spesialiserte arbeidsoppgaver knyttet til f.eks. rørlegging, dyrlege, eller oppføring av driftsbygning, regnes ikke som «avløsning».23

Hva som menes med «hovedarbeidsoppgave»

Med «hovedarbeidsoppgave» menes at det er slike arbeidsoppgaver (som det kan gis tilskudd for) som er avløserens viktigste oppgave i avløserlaget og/eller som avløseren jevnt over gjør mest av. Avløsere som er ansatt for å ivareta avløserlagets landbruksberedskap, jf. forskrift om tilskot til landbruksvikarordninga, anses å oppfylle vilkåret selv om de ikke rent faktisk utfører flest timer i rollen som landbruksvikar.

Det betyr samtidig at avløseren i sitt ansettelsesforhold også kan utføre noe annet arbeid for avløserlaget enn slikt arbeid som faller inn under tilskuddsforskriftene. Det betyr også at jordbruksforetak kan leie inn avløser til annet arbeid, så lenge avløseren har som hovedarbeidsoppgave å utføre arbeid som faller inn under tilskuddsforskriftene. Avløseren vil f.eks. kunne brukes til sesongarbeid som planting og innhøsting mv. i tillegg til sin vanlige hovedoppgave som avløser.

Innleieadgangen er begrenset til vanlig jordbruksarbeid

Innleieadgangen er i alle tilfeller «begrenset til vanlig jordbruksarbeid», jf. § 4 andre punktum. Dette betyr at den innleide avløseren kun kan utføre arbeid som innebærer «vanlig jordbruksarbeid». Hva som ligger i dette begrepet må vurderes konkret, men vil typisk omfatte arbeid som er vanlig at utføres i og i tilknytning til jordbruksdrift. Slikt arbeid kan være både ordinært arbeid og sesongarbeid, herunder arbeid i onnetiden. Det betyr også at en avløser ikke kan leies inn for å utføre arbeid som ikke er å anse som «vanlig jordbruksarbeid». En avløser kan for eksempel ikke leies inn etter denne forskriften for å utføre bygnings- eller anleggsarbeid, med mindre det er tale om arbeid som den gjengse jordbruker også selv normalt ville utført (f.eks. knyttet til vedlikehold, mindre snekkerarbeid etc.). For øvrig kan Landbruksdirektoratets liste over hva som faller utenfor «avløsningsbegrepet» være veiledende.24

Arbeidstilsynet fører tilsyn med om innleien er lovlig.25

6.5.2 Innleie etter de generelle innleiereglene

Det følger av forskriften § 5 tredje ledd at jordbruksforetak også kan leie inn arbeidstaker i medhold av de generelle innleiereglene i § 14-12 første og andre ledd. Forutsetningen er selvsagt at vilkårene for slik innleie er oppfylt. Man kan lese mer om disse vilkårene i denne veilederens kapittel 2.

6.6 Hvilke andre innleieregler gjelder?

6.6.1 Innledning

Som nevnt ovenfor i punkt 6.3 gjelder denne forskriften i stedet for de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven, jf. forskriften § 5 første ledd. Det fremgår imidlertid av § 5 andre ledd at noen av de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven også gjelder ved innleie fra avløserlag.

Nedenfor følger en kort omtale og oversikt over disse generelle innleiereglene som også gjelder ved inn- og utleie av avløser fra avløserlag. Omtalen er delt inn i regler som gjelder for henholdsvis jordbruksforetaket og avløserlaget.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at omtalen nedenfor kun omfatter de reglene som fremkommer i forskriften § 5 andre ledd. Det vil si regler om innleie i arbeidsmiljøloven som også gjelder ved innleie av avløser fra avløserlag. Det gjøres oppmerksom på at det finnes regler om innleie og bemanningsforetak i andre lover og forskrifter, som også kan gjelde eller få betydning ved inn- og utleie fra avløserlag.26 Videre må avløserlaget som arbeidsgiver selvsagt følge og forholde seg til øvrige regler i arbeidsmiljøloven slik som andre arbeidsgivere. Disse omtales ikke her.

6.6.2 Regler for jordbruksforetaket

Plikter ovenfor andre enn egne ansatte (§ 2-2 første ledd)

Det er presisert i forskriften at arbeidsmiljøloven § 2-2 første ledd gjelder ved innleie av avløser fra avløserlag. Selv om avløserlaget er avløserens arbeidsgiver, innebærer denne bestemmelsen at også jordbruksforetaket har visse plikter ovenfor den innleide avløseren når det særlig gjelder arbeidsmiljø og arbeidstid.

Informasjon om ledige stillinger (§ 14-1)

Det følger videre av forskriften at også arbeidsmiljøloven § 14-1 gjelder.

Bestemmelsen innebærer at jordbruksforetaket må informere innleide avløsere om ledige stillinger i virksomheten. Mange jordbruksforetak er virksomheter uten ansatte, og bestemmelsen er sannsynligvis lite praktisk for disse. Plikten til å varsle om eventuell ledig stilling vil likevel gjelde for alle jordbruksforetak som skal foreta (direkte) ansettelse.

Rett til fast ansettelse etter tre år (§ 14-12 tredje ledd)

Videre gjelder også den såkalte «treårs-regelen» i § 14-12 tredje ledd.

Bestemmelsen innebærer at en avløser som har vært sammenhengende innleid hos samme jordbruksforetak i mer enn tre år, kan kreve å få fast ansettelse hos jordbruksforetaket. Bestemmelsen innebærer en rett, men ikke en plikt, til fast ansettelse hos innleier. Innleid arbeidstaker må aktivt fremsette et slikt krav ovenfor innleievirksomheten.

Regler knyttet til likebehandlingsprinsippet (informasjonsplikt)

For jordbruksforetak som leier inn arbeidstakere gjelder også visse regler knyttet til de såkalte likebehandlingsreglene. Likebehandlingsprinsippet innebærer at utleide arbeidstakere skal ha de samme arbeidsvilkårene som om arbeidstakeren hadde vært direkte ansatt i innleievirksomheten, for eksempel når det gjelder lønn. Det er utleieren (altså avløserlaget) som er ansvarlig for at arbeidstakeren får vilkårene i tråd med likebehandlingsprinsippet. Dette omtales nærmere nedenfor i punkt 6.6.3. Innleiebedriften, altså jordbruksforetaket i dette tilfellet, har likevel visse plikter knyttet til oppfyllelsen av likebehandlingsprinsippet.

Arbeidsmiljøloven § 14-12 b første ledd er i henhold til forskriften gjort gjeldende ved innleie av avløser fra avløserlag.

For at avløserlaget skal kunne gi avløseren de arbeidsvilkårene som avløseren har krav på etter likebehandlingsprinsippet, er avløserlaget avhengig av å få informasjon fra jordbruksforetaket. Bestemmelsen i § 14-12b første ledd innebærer en informasjonsplikt knyttet til dette. Jordbruksforetaket må gi avløserlaget informasjon om hvilke lønns- og arbeidsvilkår avløseren ville ha fått dersom avløseren hadde vært direkte ansatt i jordbruksforetaket. Hvilke arbeidsvilkår det må gis opplysninger om fremgår i § 14-12a, som omtales nedenfor i punkt 6.6.3. I forarbeidene27 er det blant annet uttalt dette:

Hvilke opplysninger som er «nødvendige» vil avhenge av den konkrete situasjon, men vil typisk kunne være lov/forskrift, tariffavtale eller personalpolitiske retningslinjer. I mangel av denne type objektive kriterier, vil det etter omstendighetene kunne være nødvendig for eksempel å opplyse om praksis for avlønning osv. for sammenlignbart arbeid osv., eller rett og slett gi en subjektiv vurdering av hvilke vilkår som ville blitt anvendt ved en ansettelse hos innleier. Poenget er at vikarbyrået skal ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til selvstendig å kunne fastsette vilkår i henhold til kravet om likebehandling.

Det gjelder allmenngjort tariffavtale i landbruket, og dermed minstesatser på for eksempel lønn. Dersom innleievirksomheten imidlertid praktiserer høyere lønnsnivå enn dette, er det dette høyere nivået den innleide arbeidstakeren skal ha (forutsatt at det er den lønnen vedkommende ville fått som direkte ansatt).

Mange jordbruksforetak er virksomheter uten ansatte, og det kan i slike virksomheter dermed mangle virksomhetspraksis knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. I slike situasjoner må jordbruksforetaket gi opplysninger om hvilke lønns- og arbeidsvilkår arbeidstakeren hypotetisk ville fått ved en direkte ansettelse. For tariffbundne virksomheter kan det dessuten være reguleringer i tariffavtaler som kan få betydning for lønns- og arbeidsvilkårene.

Virkninger av ulovlig innleie (§ 14-14)

Videre gjelder også arbeidsmiljøloven § 14-14.

Bestemmelsen angir rettsvirkningen av at det foretas ulovlig innleie. I denne sammenheng betyr at det foretas innleie av avløser i strid med forskriften § 4, eventuelt i strid med § 14-12 første eller andre ledd. I slike situasjoner kan avløseren kreve dom for at avløseren er fast ansatt hos jordbruksforetaket. Retten skal avsi dom for fast ansettelse med mindre retten «etter en avveining av partenes interesser finner at dette vil være åpenbart urimelig». Den innleide arbeidstakeren kan også kreve erstatning.

6.6.3 Regler for avløserlaget

Krav til arbeidsavtalen (§ 14-6 første ledd bokstav o)

Alle arbeidsgivere (herunder avløserlag) plikter å sørge for arbeidsavtale, jf. § 14-5. I § 14-6 fremgår en liste over hvilke opplysninger arbeidsavtalen (minst) må inneholde. For virksomheter som driver utleie gjelder en særskilt bestemmelse om opplysninger knyttet til leieforholdet.

Avløserlaget må altså sørge for at det fremgår av arbeidsavtalen hvem avløseren skal leies ut til (jordbruksforetakets identitet). Det fremgår av forarbeidene at informasjonen «kan gis gjennom vedlegg eller andre tilleggsdokumenter», og at det ikke er et «krav at det opprinnelige avtaledokumentet revideres og signeres av begge parter for hver gang plikten skal oppfylles».28 Opplysningen kan for eksempel gis gjennom at det i arbeidsavtalen henvises til oppdragsbekreftelsene, og at opplysninger om innleiers identitet fremgår av den enkelte oppdragsbekreftelse.

Informasjonen må oppdateres fortløpende dersom det skjer endringer i hvem avløseren leies ut til.29 Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at avløserlaget også må følge øvrige krav i § 14-6.30

Krav til likebehandling (§ 14-12 a første ledd)

Avløserlaget er ansvarlig for at utleide arbeidstakere får lønn- og arbeidsvilkår i tråd med likebehandlingsprinsippet i § 14-12 a første ledd.

I forarbeidene31 fremgår hva man kan ta utgangspunkt i ved vurderingen:

Vilkår som danner grunnlag for likebehandling kan være fastsatt i lov eller forskrift, tariffavtale eller andre bindende generelle bestemmelser som gjelder i innleievirksomheten. Også bestemmelser i personalhåndbøker eller andre generelle rutiner og retningslinjer som gjelder i virksomheten for alle eller for grupper av arbeidstakere, skal legges til grunn for likebehandlingen.

Som nevnt i punkt 6.6.2 er det sentralt at avløserlaget får informasjon fra jordbruksforetaket om hvilke vilkår som ville ha kommet til anvendelse dersom avløseren var direkte ansatt hos jordbrukeren.

Opplysningsplikt til arbeidstaker (§ 14-12 b andre ledd)

Avløserlaget har, dersom arbeidstaker ber om det, plikt til å gi arbeidstaker opplysninger «som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller» likebehandlingsprinsippet.

Det fremgår av forarbeidene32 at

Hva som vil være «nødvendige» opplysninger vil avhenge av den konkrete situasjon. Normalt vil dette omfatte de opplysninger innleievirksomheten har plikt til å gi til vikarbyrået som grunnlag for deres fastsettelse av vilkårene, se merknad til første ledd ovenfor. Det vil også kunne være nødvendig blant annet å opplyse om eventuelle skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for fastsettelsen av vilkårene. Opplysningsplikten inntrer først når arbeidstakeren ber om det.

Taushetsplikt (§ 14-12 b femte ledd)

Avløserlaget har taushetsplikt om opplysninger som avløserlaget mottar fra jordbruksforetaket vedrørende lønns- og arbeidsvilkår.

Det følger videre av § 2 (i kapittel II) i forskrift om innleie fra bemanningsforetak at forsettlig eller uaktsom overtredelse av taushetsplikten kan straffes med bøter.