Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond: Prosjekt 150403 Setersel - Myre øvre nordre (Myrsetra), Ringebu kommune, Oppland

Saken gjelder seterselet Myre øvre nordre, Myrsetra, i Ringebu kommune, Oppland. Selet ble flyttet dit i ca 1895, seterbruken opphørte i 1966 men brukes fortsatt til innsanking av sau. Eier søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd til å restaurere deler av bygningen. Fondet avslo søknaden. Avslaget var begrunnet med at søknaden ikke var tilstrekkelig dokumentert. Klima- og miljødepartementet opprettholdt kulturminnefondets vedtak.

Vi viser til deres brev av19. mai 2015 med klage på kulturminnefondets vedtak av 27. april 2015 om ikke å innvilge støtte til istandsetting av Myrsetra setersel, Oppland.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 27. april 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Ragnhild Sperstad søkte 31. oktober 2014 om tilskudd på 482 500 kroner til istandsettingsarbeider på det gamle selet på Myrsetra, Ringebu kommune, Oppland. Selet benyttes fortsatt under innsanking av sau. Beløpet utgjorde 50 % av totalkostnadene på 965 000 kroner ihht istandsettingsplanen.

Ved søknaden lå tilstandsrapport fra rådgiver ved Gudbrandsdalsmusea AS, avd Bygningsvern. Den beskrev dagens tilstand og ga råd om utbedring av skader. Omfanget av skadene innebar råd om å demontere og reparere tømmerkassen, før oppføring av muren. Kostnadene til de ulike arbeidene var estimert.

Søknaden manglet pristilbud fra håndverker. Kulturminnefondet fikk, etter å ha bedt om det, oversendt kostnadsoverslag på demontering og istandsettelse av laftekassen. Det manglet imidlertid fortsatt kostnadsoverslag på snekring og muring. Dette var i budsjettet estimert til 215 000 kr. Det var heller ikke nærmere spesifisert hva som inngikk i kjøp av materialer, estimert til kr 300 000. 

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond ved vedtak fattet i styremøte 8. april 2015, og meddelt søker i brev av 28. april 2015. I sin begrunnelse viste kulturminnefondet til at tilstandsrapporten fra Gudbrandsdalsmusea viser behov for istandsetting, men beskrivelsene er noe knappe. Kulturminnefondet har kun mottatt overslag/pristilbud fra laftefirma. Det understrekes at det er positivt at søker ønsker å sette i stand det gamle selet, men at søknaden mangler tilstrekkelig dokumentasjon av påberegnede utgifter samt nærmere redegjørelse for hva murer- og snekkerarbeidet omfatter.

Det vises til at kulturminnefondet er avhengig av å få en beskrivelse av planlagte tiltak og et spesifisert kostnadsoverslag for å kunne ta stilling til prosjektets omfang og innhold.  Som følge av at dette mangler er det også vanskelig å beregne et eventuelt tilskudd.

Avslaget ble påklaget av Ragnhild Sperstad i brev av 19. mai 2015. Norsk kulturminnefond vurderte søknaden i styremøte den 27. januar 2016, og opprettholdt sitt avslag. Saken er oversendt til behandling i Klima- og miljødepartementet i brev av 1. februar 2016.

Klagers anførsler

Med henvisning til at avslaget er begrunnet med at det mangler kostnadsoverslag fra håndverker, kommenterer klager at søknadsskjemaet ble fylt ut etter veiledningen. Her fremgår det at det skal legges ved kostnadsoverslag/tilbud fra utførende håndverker og/eller rådgiver. Slik det er formulert, har klager vært i den tro at det var godt nok med kostnadsoverslag fra rådgiver fra Gudbrandsdalsmusea. Klager viser til at det til klagen nå er lagt ved prisoverslag på snekker- og murerarbeid, materialer og arbeidsdokumenter som erstatning for overslaget i søknaden. Klager ber om en ny vurdering av søknaden.

Norsk kulturminnefonds merknader

Kulturminnefondet viser til at prosjektet er omfattende og er estimert til 965 000 kroner. For å få oversikt over de ulike tiltakene i et så stort prosjekt er fondet avhengig av en nøye beskrivelse og et spesifisert kostnadsoverslag for et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag. Fondet viser til at det ikke er avgjørende hvem som setter opp overslaget, men at det gir et realistisk bilde av hvilke tiltak som skal gjennomføres, omfanget av disse og kostnadene knyttet til arbeid og materialer. Kostnadsoverslaget slik det fremsto var ikke tilstrekkelig som grunnlag.

Det vises til at fondet, etter å ha etterspurt ytterligere dokumentasjon, mottok håndverkernes tilbud på arbeide med laftekassen. Disse var kalkulert høyere enn rådgiverens estimat. Oppsettet som fulgte klagen omfattet snekker- og murerarbeid. Fondet viser til at det er vanskelig å vurdere om dette sammenfaller med det opprinnelige estimatet fordi det ikke presist fremgår hva de ulike beløpene omfatter.

Når det økonomiske grunnlaget ikke er nøyaktig utredet er det vanskelig å få en oversikt over saken og beregne et eventuelt tilskudd. Det vises til at fondet må behandle søknadene slik de foreligger, eventuelt bedre belyst ved innhenting av tilleggsopplysninger under saksbehandlingen. Ved en eventuell klagebehandling kan det tas hensyn til nye omstendigheter i saken.

Fondet viser videre til at klager har sendt inn overslag for en del av arbeidene. Overslaget er satt opp med en rundsum og gir lite spesifisering av materialbruk, utskifting og omfanget av arbeidet. Kulturminnefondet viser til at en bedre detaljering ville gitt opplysning om hvordan kulturminneverdiene i selet blir tatt vare på.

Etter en ny, gjennomgang av saken finner ikke kulturminnefondet at de nye opplysningene i saken gir grunnlag for å endre tidligere avgjørelse.

Departementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima – og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 1. oktober 2013.

I vurdering av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til at prosjektet er omfattende og kostnadskrevende. Ved søknadsbehandling er det påkrevet å ha et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere bygningens tilstand og de tiltakene som tenkes gjennomført. Dokumentasjon på kostnader knyttet til arbeidet er viktig del av dette beslutningsgrunnlaget. Departementet viser til at søknaden i utgangspunktet manglet nødvendig dokumentasjon. Tilleggsinformasjonen søker har levert etter at fondet har etterspurt det, var heller ikke tilstrekkelig detaljert. Departementet har ingen innvendinger mot at Kulturminnefondet ikke valgte å prioritere søknaden slik den forelå.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken, og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 27. april 2015.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Siri Kloster
seniorrådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Bergmannsgata 17
7374 RØROS