Klage på Norsk kulturminnefonds avslag om tilskudd Dyrnesfjøset, Brønnøy kommune, Nordland

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 14. mai 2015 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 8. april 2015 om å avslå søknaden om tilskudd til Dyrnesfjøset.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder Dyrnesfjøset, et fjøs som inngår i et gårdsmiljø med flere eldre og noen nye bygninger. Fjøset brukes nå som lager, blant annet for gamle gårdsredskap.

Tre av ytterveggene er renovert, og 1. november 2014 søkte eieren om å støtte til å utbedre vestveggen og taket. Søkeren ønsker å sanere eternittaket, legge på nytt taktekke og nytt undertak. Videre ønsker hun å montere takrenner i tre, rette opp og avstive vegger og montere ny kledning på vestveggen. Videre søker hun om støtte til å sette inn nye vinduer og erstatte to vinduer med lufteventiler. Utvendig skal bygningen grunnes og beises.

I forbindelse med tidligere arbeid er vinduer erstattet med lufteluker, noe som har gitt bygningen et annet preg. Fjøset er bygd i 1878, men gjennom de mange arbeidene som har vært utført på bygningen, har den fått et annet preg.

Kulturminnefondet avslo søknaden i møte 8. april 2015. Begrunnelsen for avslaget var at de planlagte tiltakene ytterligere vil svekke husets kulturminneverdi. Med en stor søkermengde og begrensete tilskuddsmidler, fant fondet ikke grunnlag for å kunne prioritere søknaden.

Klagerens anførsler, datert 14. mai 2015

Klageren stiller seg undrende til argumentene Norsk kulturminnefond bruker for å avslå søknaden. Klageren viser til at det opprinnelig ikke var satt inn vinduer i fjøset. Vinduer ble først satt inn etter 40 år, i 1918. Etter det ble bygningen bygd på mot nord, og det ble satt inn vinduer også i den delen. Søkeren ønsker å beholde vinduene fra 1920-tallet og restaurere dem. Søkeren påpeker at fjøset er blitt forandret opp gjennom de ulike tidsepokene som har gått siden 1978. Søkeren framhever også at hun ønsker å bevare fjøset for framtida og endre det minst mulig, men at hun har behov for å oppbevare ulike redskaper der og at hun også må tenke på klimaet inne i fjøset.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsen datert 18. januar 2016

Kulturminnefondet viser til at målet med fondets virksomhet er å redusere tapet av verneverdige kulturminner. Dersom deler av kulturminnet blir skiftet ut, kan bygningens kulturminneverdier gå tapt og det kan bli vanskelig å få øye på den historiske verdien. Fondet mener at det når det gjelder denne bygningen, burde vært lagt større vekt på å bevare dens opprinnelige karakter.

Videre viser fondet til at søkeren ønsker å bruke moderne metoder og materialer når bygningen skal restaureres, mens fondet prioriterer å støtte prosjekt som tar vare på gamle materialer og elementer i stedet for å bytte dem ut med nye. Fondet viser til at det at materialer i størst mulig grad blir tatt vare på, er en viktig del av den historiske lesbarheten.

Kulturminnefondet mener at slik prosjektet framstår, synes intensjonen bak å være å tilbakeføre og gjenskape bygningen slik den var tidligere, uten grundig å vurdere hvordan man best kan ta vare på kulturminneverdiene.

Klagerens kommentarer til Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrev, datert 1. februar 2016

I et brev til Klima- og miljødepartementet datert 1. februar 2016, stiller klageren seg undrende til avslaget. Klageren tolker avslaget dithen at hun har fått avslag fordi hun har erstattet to vinduer, ett fra 1953 og ett fra 1960-tallet. I tillegg er det satt inn luftespalter. Summen av dette har gjort at fjøsets særpreg som kulturminne ble forringet.

Videre argumenterer klageren for at fjøsets særpreg nettopp ligger i det at bygningen har blitt endret opp gjennom årene av nye generasjoner som har bodd på gården, og brukt bygningen. Klageren gir også en grei oversikt over endringene som har vært gjort opp gjennom årene, i en opplisting i 14 punkt.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet, påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller i rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henholdt til revidert forskrift gjeldende fra 1. oktober 2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

For å kunne vurdere om et prosjekt skal kunne tildeles midler innenfor en tilskuddordning, må de opplysningene som er nødvendige for å kunne ta stilling til søknaden, foreligge på søknadstidspunktet. Denne søknaden var noe mangelfullt dokumentert, men likevel tilstrekkelig til å kunne vurderes.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Norsk kulturminnefond prioritere strengt. Det innebærer også å prioritere ned noen søknader. I denne saken er det gjort en del inngrep i bygningen, slik at den i noen grad har mistet sin betydning som kulturminne.

Klima- og miljødepartementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond