Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknad om tilskudd til restaurering av Margarinfabrikken i Vestvågøy kommune, Nordland fylke

Saken gjelder en tidligere margarinfabrikk, nedlagt i 1950 og senere gjort om til bilverksted på slutten av 1960- tallet. Eier av eiendommen søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd til restaurering av bygget. Søknaden ble avslått med begrunnelse om at fondet har valgt ikke å prioritere dette prosjektet i konkurranse med andre prosjekter. Avslaget ble påklaget av søker. Fondet opprettholdt sitt vedtak og sendte saken over til departementet for endelig behandling. Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken og har opprettholdt fondets vedtak om avslag da det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet viser til Deres brev datert 13.7.2014 vedr klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 28.5.2014 om avslag på søknad om tilskudd til restaurering av Margarinfabrikken i Vestvågøy kommune, Nordland fylke.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 28.5.2014.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Norsk kulturminnefond har mottatt to søknader tilknyttet den aktuelle eiendommen, gnr. 18 bnr. 14. Denne saken gjelder Margarinfabrikken som ble bygget i 1938. Fabrikken ble nedlagt i 1950 og senere gjort om til bilverksted på slutten av 1960 – tallet. Bygget har høy lokal kulturminneverdi og har et stort behov for istandsetting.

Eva Pettersen (heretter kalt klager) søkte om tilskudd den 29.10.2013, på vegne av A. M. Pettersen Eiendom AS på kr 650 000,-. Istandsettingen omfatter blant annet sikring av tak, reparasjon av vinduer, porter og dører. Totalkostnadene i prosjektet utgjør kr 1 337 648,-. Fondet manglet nødvendige opplysninger i saken og sendte mangelbrev til søker den 17.12.2013. Klager har ikke supplert søknaden med etterspurt dokumentasjon. Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond den 28.5.2014. Avslaget er begrunnet i at prosjektet ikke er tilstrekkelig dokumentert for å kunne bli prioritert.  Fondet viser videre til at de har en stor søkermasse og begrensede økonomiske midler. Vedtaket ble påklaget i brev av 13.7.2014. Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond den 28.11.2014 der styret opprettholdt vedtaket om avslag. Klagen ble oversendt Klima- og miljødepartementet for behandling i brev datert 9.1.2015. Klager har ikke sendt inn ytterligere merknader til departementet.

Klagers anførsler, jf. brev av 13.7.2014        

Klager viser til at bygget har en høy kulturminneverdi samt et sårt behov for istandsetting. Eiendommen er eid av klager og hennes fire søsken med 20 % andel hver i aksjeselskapet

A. M. Pettersen Eiendom AS. Med henvisning til mangelbrevet fra fondet av 13.7.2014 viser klager til at det er sendt inn bilder som dokumentasjon til søknaden. Hun innser at det i søknaden er ført opp for mange dugnadstimer. Videre viser hun til at mer utfyllende opplysninger vil bli ettersendt senere fordi det har vært utfordrende å finne håndverkere som klarer å fremskaffe den dokumentasjonen fondet ber om.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 28.11.2014

Norsk kulturminnefond viser til at søknaden er mangelfull. Fondet har forsøkt å innhente ytterligere opplysninger, jf. mangelbrev av 13.7.2014, men klager har ikke supplert søknaden med etterspurt dokumentasjon. Saken er derfor behandlet på grunnlag av foreliggende dokumentasjon, sendt inn med søknaden den 29.10.2013.

Fondet viser til at en tettere oppfølgning og rådgivning overfor søker kanskje ville ha medført at søknaden dannet et bedre vurderingsgrunnlag. Søknaden ble imidlertid mottatt to dager før søknadsfristen. Fondet er da under et stort tidspress i forbindelse med søknadsbehandlingen. Klager fikk uansett en mulighet til å supplere søknaden. Ved eventuelle uklarheter kunne klager ha tatt kontakt med fondet for en avklaring.

På grunn av en stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon, må fondet hvert år foreta en streng prioritering blant omsøkte prosjekter. Fondet ser ikke at det foreligger særlige grunner for å prioritere denne søknaden og omgjøre vedtaket. Fondet kan ikke se at det er feil i saksbehandlingen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementets merknader

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.10.2013.

Klima- og miljødepartementet viser til vedtaket av 28.5.2014 om avslag. I vedtaket viser fondet til at søknaden er mangelfull. Fondet har allikevel valgt å behandle søknaden. Under styrebehandling av klagen, den 28.11.2014, har fondet vist til at det ikke foreligger særlige grunner for å prioritere søknaden og omgjøre vedtaket.

Slik departementet forstår vedtaket og senere klagebehandling i Norsk kulturminnefond, er hovedbegrunnelsen for vedtaket om avslag at gjeldende prosjekt ikke er blitt prioritert i konkurranse med andre prosjekter. Fondet har begrenset med økonomiske midler som skal fordeles med hensyn til geografi, type kulturminne og ulike målgrupper blant søkerne. Grunnet en stor søkermasse må fondet nødvendigvis foreta en streng prioritering. Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi til:                       

Norsk kulturminnefond   Pb 253 Røros   7361   RØROS