Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på vedtak om avslag etter kulturminneloven § 8 første ledd for oppføring av bolighus på Gahre, Lindesnes kommune

Miljøverndepartementet har i brev av 23.10.09 opprettholdt Riksantikvarens vedtak om avslag på søknad om oppføring av bolig i konflikt med gravfelt, jf kulturminneloven § 8 første ledd. Departementet har i sitt vedtak lagt til grunn at tiltaket medfører inngrep i gravfeltet, jf kulturminneloven § 3 første ledd, og har ikke funnet tungtveiende grunner for å ta klagen til følge.

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 15.08.08 der De klager på Riksantikvarens vedtak av 07.07.08 om avslag etter kulturminnelovens (kml) § 8 første ledd på søknad om oppføring av bolig på gnr. 154 bnr. 34 i Lindesnes kommune. Saken ble oversendt departementet med Riksantikvarens brev av 18.02.09.

Etter en samlet vurdering av saken har departementet funnet å legge avgjørende vekt på at det omsøkte tiltaket er i konflikt med det registrerte gravfeltet ID 79610, og ikke funnet tungtveiende grunner for å ta klagen til følge.

Riksantikvarens vedtak av 07.07.08 blir opprettholdt.

Bakgrunn for saken

Grunneier fremmet 15.06.06 søknad om oppføring av bolighus på Gahre, tomt nr. 99, gnr. 155 bnr. 34 i Lindesnes kommune. Eiendommen er regulert til boligformål i reguleringsplan for Høllen godkjent i 1974. Tomt nr. 99 berører det registrerte gravfeltets (ID 79610) nordøstlige del og et område umiddelbart øst for de registrerte gravminnene. Reguleringsbestemmelsene fastslår at tomten ikke kan bebygges før det er gitt tillatelse fra Riksantikvaren.

Vest-Agder fylkeskommune oversendte sin første vurdering av søknaden i brev av 21.12.06 til Riksantikvaren. Fylkeskommunen kom ikke med noen anbefaling om løsning i saken. I sin endelige tilrådning til Riksantikvaren i brev av 06.03.07 konkluderte fylkeskommunen med at tiltaket kan gjennomføres på vilkår om byggegrense utenfor sikringssonen og arkeologiske undersøkelser av adkomstveien før den bygges.

Kulturhistorisk museum anbefaler i brev av 19.02.07 til Riksantikvaren ikke å gi tillatelse til tiltaket. 

Riksantikvaren har i sin behandling av saken ikke funnet tilstrekkelig tungtveiende grunner for å gi tillatelse til inngrep i gravfelt, ID 79610, og avslo søknad om dispensasjon fra kml § 8 første ledd i brev av 07.07.08.

Klagen er send til behandling i Miljøverndepartementet i brev 18.02.09. Riksantikvaren opprettholdt sitt vedtak av 07.07.08. 

Miljøverndepartementet har gjennomført befaring i saken med partene og Vest-Agder fylkeskommune til stede den 16.04.09.

Klagers anførsler i brev av 15.08.08

Miljøverndepartementet legger til grunn at klagers hovedanførsler er følgene:

  1. Omsøkte tiltak kommer ikke i direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne.
  2. Hensynet til kulturminner skulle vært vurdert i forbindelse med planprosessen.
  3. Det er urimelig forskjellsbehandling når det er tillatt oppføring av bolig nærmere hovedgravfeltet enn søkers eiendom.

Riksantikvarens merknader i brev av 18.02.09

Ad 1. Riksantikvaren viser til at kart og registreringsopplysninger i det nasjonale kulturminneregisteret, Askeladden, viser gravfeltets utstrekning. Det fremgår at hoveddelen av den omsøkte tomta ligger innenfor gravfeltets nordøstlige del. Med ”direkte inngrep” menes inngrep i et område definert som et sammenhengende kulturminne, i dette tilfellet et gravfelt, ikke bare evt. direkte fysiske inngrep i de enkelte objektene. Avgrensningen er basert på samhørighet mellom de enkelte synlige kulturminner og terrengets utforming. I nord danner terrenget en naturlig avslutning for gravfeltet i form av en bratt stigning.

Ad 2.Riksantikvaren anfører at bygging på tomten vil innebære et direkte inngrep i gravfeltet, ID 79610, og at oppføring av bolig med tilhørende adkomstvei i dette området vil innebære utilbørlig skjemming av gravfeltet. Det anføres også at inngrepet vil medføre ytterligere fortetting av bygningsmassen omkring gravfeltets nordøstlige del samt avskjære gravfeltet fra sin naturlige avslutning i terrenget.

Riksantikvaren viser til at det er mer enn 30 år siden reguleringsplanen er blitt utarbeidet og at kulturminneforvaltningen i dag legger mer vekt på bevaring av sammenhengende gravfelt og områder for å sikre kulturminner i en naturlig landskapskontekst. Riksantikvaren anser at kulturminnene ble vurdert i planprosessen på en forsvarlig måte etter sin samtid, i og med at reguleringsbestemmelsene setter vilkår om tillatelse fra Riksantikvaren før tomter med kulturminner kan bebygges.

Ad 3. Riksantikvaren anser at den tomten det henvises til i klagen som er bebygget nærmere gravfeltet ikke er i konflikt med automatisk fredete kulturminner og omfattes dermed ikke av den aktuelle reguleringsbestemmelsen om automatisk fredete kulturminner i reguleringsplanen for Høllen. Klagers tomt og den nå bebygde tomten kan derfor ikke sammenlignes.

Departementets merknader

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Uten særskilt tillatelse er det ikke adgang til å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner jf. kml §§ 3 og 8. De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg og anlegg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre kjente arkeologiske kulturminner. Etter kml § 3 er det i utgangspunktet forbudt å ”sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje”.

Riksantikvaren er gjennom Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven gitt myndighet etter kml § 8 første ledd til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen. Tilsvarende gjelder etter kml
§ 8 tredje ledd for bygg, anlegg mv oppført eller påbegynt i strid med bestemmelsene i § 8.

Ad 1. Feltets avgrensing fremkommer i kulturminneregisteret Askeladden, og både Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum påpeker at det må oppfattes som en helhet til tross for senere skader og inngrep. Gravfeltet er av nasjonal verdi og er en unik og viktig del av Spangereids forhistorie. Departementet legger derfor til grunn at det omsøkte tiltaket er i konflikt med gravfeltet.

Ad 2. For reguleringsplaner godkjent før kulturminneloven av 1978 trådte i kraft er forholdet til automatisk fredete kulturminner ikke endelig avklart. Dette innebærer at det må søkes om tillatelse for tiltak som kan være i strid med den automatiske fredningen selv om det foreligger en godkjent reguleringsplan for området. Departementet viser også til planens bestemmelse om automatisk fredete kulturminner som setter vilkår om dette.

Ad 3. Når det gjelder anførselen om forskjellsbehandling, viser departementet til Riksantikvarens vurderinger og har ingen ytterligere merknader. 

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken lagt vekt på at det omsøkte tiltaket vil være i konflikt med automatisk fredet kulturminne ID 79610, og har ikke funnet grunnlag for å oppheve Riksantikvarens vedtak.

Klagen tas ikke til følge.


Med hilsen

Benedicte Boye
Avdelingsdirektør (e.f.)

Ole Chr. Tollersrud
Seniorrådgiver
   
 

 

Kopi:
Riksantikvaren
Vest-Agder fylkeskommune
Farsund Kommune
kulturhistorisk museum