Klage på vedtak om avslag etter kulturminneloven § 8 første ledd for søknad om tilbygg til bolighus i sikringssone til gravrøys på Martalund, Uddu gbnr 124/156, Rissa kommune, Sør-Trøndelag

Klage på Riksantikvarens vedtak som gjelder tilbygg til bolighus i sikringssone til gravrøys, Uddu, Rissa kommune i Sør-Trøndelag.<BR /> Miljøverndepartementet har i brev av 14.10.09 tatt til følge klage på Riksantikvarens vedtak om avslag på søknad om tilbygg i sikringssone til gravøys, jf kulturminneloven § 8 første ledd. Riksantikvaren har i sitt vedtak lagt til grunn at tiltaket medfører inngrep i sikringssone til gravrøys som innebærer utilbørlig skjemming av gravrøysa, jf kulturminneloven § 3 første ledd. Departementet bemerker at det planlagte tiltaket ikke endrer vesentlig opplevelsen av det automatisk fredete kulturminnet da kulturminnet på denne siden er sterkt preget av moderne omforming. Det planlagte tilbygget er en videreføring av et tiltak som allerede har endret gravrøysas opplevelse og plassering i landskapet på en slik måte at disse sammenhengene er sterkt endret. Departementet har på dette grunnlaget kommet til at tiltaket ikke innebærer utilbørlig skjemming av automatisk fredet kulturminne og har derfor tatt klagen til følge.

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 08.09.08 der De klager på Riksantikvarens vedtak av 29.07.08 om avslag etter kulturminneloven § 8 første ledd for søknad om tilbygg til bolighus i sikringssone til gravrøys på Martalund, Uddu, gbnr 124/156, Rissa kommune, Sør-Trøndelag.

Etter en samlet vurdering av saken har departementet funnet å legge avgjørende vekt på at det omsøkte tiltaket ikke endrer vesentlig opplevelsen av det automatisk fredete kulturminnet og dermed ikke innebærer utilbørlig skjemming, jf kml § 3.

Klagen tas dermed til følge.

Sakens bakgrunn

Den omtalte eiendommen inngår i reguleringsplan for Uddu, egengodkjent av Rissa kommune i juni 2000. På eiendommen er det et automatisk fredet kulturminne, et gravminne, som er regulert til spesialområde bevaring. I bestemmelsene settes det forbud mot inngrep av noe slag i eller på bakken. Eventuelle nødvendige inngrep må godkjennes av kulturminnemyndighetene. Bjørnar H og Iren T Bakken søkte Rissa kommune i 2008 om tillatelse til oppføring av påbygg og carport. Carporten er tenkt oppført i området som er regulert til spesialområde bevaring. I brev av 07.04.08 fra Rissa kommune ble søknaden sendt til Sør-Trøndelag fylkeskommune til uttalelse. I brev av 19.06.08 fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og 08.07.08 fra Vitenskapsmuseet, til Riksantikvaren, tilråder begge institusjoner at det gis tillatelse til gjennomføring av tiltaket.

I medhold av Lov om kulturminner av 9. juni 1978 (kml) § 8 første ledd fattet Riksantikvaren 29.07.08 vedtak om ikke å tillate tilbygg til bolighus, i form av carport, i sikringssone til gravrøys på Martalund, Uddu, gbnr 124/156, Rissa kommune, Sør-Trøndelag, da tiltaket vil innebære utilbørlig skjemming av automatisk fredet kulturminne og medføre fare for at ytterligere skade kan skje. Riksantikvaren legger i sin begrunnelse vekt på at tiltaket er planlagt i sikringssonen til gravrøysa og at dette vil ha sterk negativ visuell virkning og virke dominerende i forhold til kulturminnet.  

Riksantikvarens vedtak er påklaget av Bjørnar H Bakken (klager) i brev av 08.09.08. Klagen er avgitt innenfor klagefristen i kml § 8 første ledd.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Miljøverndepartementet ved brev av 01.12.08. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 29.07.08.

Klager har ved brev av 02.01.09 kommentert Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Miljøverndepartementet har gjennomført befaring i saken med partene og Sør-Trøndelag fylkeskommune til stede, den 19.05.09.

Klagers anførsler, jf. brev av 08.09.08

Miljøverndepartementet legger til grunn at klagers hovedanførsler er følgende:

  • Virkningen av carporten: en carport er en åpen konstruksjon som innebærer en innskrenkning av parkeringsarealet. Området på utsiden av carporten vil fremstå som mindre privatisert. Klager er dessuten uenig med Riksantikvaren i at den visuelle virkningen er negativ, da eventuell adkomst til haugen vil skje fra motsatt side av huset og at man fra denne posisjonen knapt ser huset.
  • Alternativ plassering: Teoretisk sett kan carporten legges langs boligens østside, men dette er av ulike grunner ikke aktuelt for klager.

Klager ber dessuten om at det tas i betraktning at Sør-Trøndelag fylkeskommune og Vitenskapsmuseet tilrådet at tiltaket kunne gjennomføres.

Riksantikvarens merknader, jf. brev av 01.12.08

Riksantikvaren har følgende merknader til klagers anførsler:

  • Virkningen av carporten: Riksantikvaren anser at en oppføring av den omsøkte carporten vil utgjøre et inngrep som innebærer utilbørlig skjemming av gravminnet. Riksantikvaren ser carporten som en forlengelse ev eksisterende bolig, som vil strekke seg enda lenger inn i gravminnets sikringssone. Riksantikvaren anser at en så nær plassering av et fremmedelement inntil gravminnet vil redusere opplevelsesverdien og sterkt endre og forringe omgivelsene. Riksantikvaren anser at byggearbeid vil kunne fremkalle fare for skade og føre til økt aktivitet og økt fare for slitasje på gravminnet.
  • Alternativ plassering: Riksantikvaren anser at en frittstående garasje i den sørøstre delen av eiendommen vil være et bedre alternativ. Et slikt alternativ som trekkes vekk fra det arealet som er regulert til spesialområde bevaring er etter Riksantikvarens oppfatning å regne som det beste alternativet.

Riksantikvaren merker seg at Sør-Trøndelag fylkeskommune og Vitenskapsmuseet tilrår dispensasjon for tiltaket, men legger avgjørende vekt på at tiltaket etter deres oppfatning vil redusere opplevelsen av gravhaugen. 

Klagers merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev, jf. brev av 02.01.09

Klager har følgende merknader til Riksantikvarens anførsler:

  • Virkningen av carporten: Klager presiserer at de ønsker å oppføre en carport som innebærer en åpen konstruksjon med søyler og tak. Klager viser til vedlagte bilder og at carporten ikke vil ha noen innvirkning på sikten til og utsikten fra gravminnet. Klager legger videre til grunn at dagens biloppstillingsplass ble anlagt ved oppføring av huset i 1960 og avgrenses av fast fjell mot gravminnet. En carport vil ta mindre plass og avsluttes godt innefor fjellknausen.
  • Andre alternativ: klager viser til at tomta i sørøst er svært skrå og vil forutsette et helt annet type byggverk enn en åpen carport. Mot den flatere delen av tomta i nord vil en garasje kunne hindre ferdsel langs to ulike gangveier.

Departementets merknader

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Uten særskilt tillatelse er det ikke adgang til å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner jf. kml §§ 3 og 8. De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg og anlegg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre kjente arkeologiske kulturminner. Etter kml § 3 er det i utgangspunktet forbudt å ”sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje”.

Riksantikvaren er gjennom Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven gitt myndighet etter kml § 8 første ledd til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen. Tilsvarende gjelder etter kml § 8 tredje ledd for bygg, anlegg mv oppført eller påbegynt i strid med bestemmelsene i § 8.

Konklusjon

Departementet legger til grunn at den sentrale anførselen i saken er hvorvidt det planlagte tiltaket, et tilbygg i form av en carport, er å anse som utilbørlig skjemmende, jf kml § 3 første ledd.

På hvilken måte noe skal anses som utilbørlig skjemmende, jf kml 3, fremgår ikke av loven.  Loven må imidlertid forstås slik at det kan gjelde tiltak som planlegges både i sikringssonen, men også utenfor denne. Inntil annet er fastsatt, regnes sikringssonen som et 5 meter bredt belte fra kulturminnets ytterkant. For at lovens vilkår om utilbørlig skjemming skal inntreffe, må tiltaket gå ut over den generelle skjemmingen som enhver tilsiktet eller vilkårlig endring av et automatisk fredet kulturminne og dets omgivelser innebærer.

I den aktuelle saken er det mot sør tidligere oppført et bolighus, som må antas å hindre gravminnets primære synlighet sett fra sjøen og utsynet fra røysa. Også mot øst og vest er det oppført bygg og anlagt veger som hindrer utsyn og som har innvirket på gravminnets nærområder, både i og umiddelbart utenfor røysas sikringssone. Når det gjelder det konkrete tiltaket, påbygg i form av en carport, som vil gripe inn i gravminnets sikringssone kan departementet ikke se at dette tiltaket isolert sett medfører utilbørlig skjemming, da kulturminnet på denne siden allerede er sterkt preget av moderne omforming. Departementet anser at carporten er en videreføring av et tiltak som allerede har endret gravminnets opplevelsesverdi i landskapet og plassering i terrenget på en slik måte at disse sammenhengene er sterkt endret.  

Gravminnets er til dels svært gjengrodd, og noe skadet, men dette har mindre betydning for departementets avgjørelse, da dette er forhold som forvaltningen etter eget initiativ evt kunne velge å rette opp. Både Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet har imidlertid tilrådet dispensasjon for gjennomføring av tiltaket og fylkeskommunen opplyste under befaringen at kulturminnet ikke var prioritert for bruk av midler til tilrettelegging og skjøtsel.

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken funnet at det foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 29.07.08, om avslag for søknad om tilbygg til bolighus i sikringssone til gravrøys på Martalund, Uddu, gbnr 124/156, Rissa kommune, Sør-Trøndelag etter kml § 8 første ledd.

Klagen tas til følge.

Før tiltaket gjennomføres, skal Sør-Trøndelag fylkeskommune kontaktes i god tid. Fylkeskommunen skal i nødvendig grad overvåke arbeider som medfører inngrep i grunnen og dokumentere inngrepet og eventuelle funn og strukturer i samråd med NTNU Vitenskapsmuseet. Fylkeskommunens utgifter dekkes over post 72.1 Tilskot til arkeologiske undersøkingar ved mindre, private tiltak.

 

Med hilsen


Benedicte Boye (e.f.)
avdelingsdirektør

 Ronny Henriksen
 seniorrådgiver


Kopi: 
Riksantikvaren
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Vitenskapsmuseet
Rissa kommune