Klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond til restaurering av Vestgårdstua i Marker kommune, Østfold fylke

Vestgårdstua er et svalgangshus fra 1700-tallet. Huset representerer en byggeskikk som det finnes få gjenværende eksempler på i Østfold fylke. Venneforningen Haldenvassdragets Kanalmuseum søkte om tilskudd til restaurering av Vestgårdstua. Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond da fondet la til grunn at Vestgårdstua ble i realiteten forvaltet og drevet av Kanalmuseet som mottar offentlig driftsstøtte. Avslaget ble påklaget av venneforeningen. Fondet opprettholdt sitt vedtak og sendte saken over til departementet for endelig behandling. Departementet kom frem til at fondet hadde lagt feil faktum til grunn for sin avgjørelse i saken. Vedtaket ble deretter opphevet og sendt tilbake til fondet for ny behandling.

Miljøverndepartementet viser til deres brev av 15.6.2012 vedr klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknad om tilskudd til restaurering av Vestgårdstua.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet frem til at Norsk kulturminnefonds vedtak av 16.5.2012 oppheves og sendes tilbake til ny behandling.

Klagen tas til følge.

Bakgrunn

Vestgårdstua er et svalgangshus fra 1700-tallet i to etasjer beliggende i Marker kommune i Østfold. Bygningen er et tidligere våningshus som stod på Nordre Vestgård. Gårdeieren ønsket å fjerne huset, men etter initiativ fra Østfold fylkeskommune ble det flyttet til Storemoen i nærheten av Ørje fort. Huset er godt bevart og representerer en byggeskikk som det finnes få gjenværende eksempler på i Østfold fylke. 

I 2007 søkte Venneforeningen Haldenvassdragets Kanalmuseum om tilskudd på kr 198.000,- fra Norsk kulturminnefond til demontering, flytting og istandsetting av bygningen. Fondet avslo søknaden med den begrunnelse at prosjektet faller utenfor Kulturminnefondets virkeområdet da kulturminnet eies av et konsolidert museum som inngår i det nasjonale museumsnettverket. Fondet la også til grunn at flytting av en bygning normalt sett faller utenfor fondets virkeområde.

Året etter søkte venneforeningen på nytt om tilskudd for gjenoppføring og restaurering av huset. Denne gangen innvilget fondet søknaden og tildelte kroner 186.000,- til prosjektet. I avgjørelsen ble det lagt til grunn at bygningen eies av venneforeningen og ikke et konsolidert museum. Fondet la videre til grunn at det forelå særlige grunner for å støtte flytteprosjektet da Østfold fylkeskommune hadde tatt initiativet til å flytte bygningen fordi den ikke kunne bevares der den stod, og ny tomt var valgt i samarbeid med fylkeskommunen. De mente videre at bygningen er velbevart og at alle vesentlige deler er merket og lagret. 

Gjeldende søknad, av 31.10.2011, på kroner 180.000,- til restaurering er avslått i vedtak av 16.5.2012, med begrunnelse om at innenfor kulturminnefondets nåværende rammer er det ikke rom for å gi økonomisk støtte til kulturminner som forvaltes av museer eller andre institusjoner som mottar statlig driftsstøtte. Vedtaket ble påklaget av venneforeningen (heretter kalt klager) i brev av 15.6.2012. Fondet opprettholdt sitt vedtak i saken og sendte denne over til Miljøverndepartementet for endelig behandling den 15.1.13. Klager har kommet med merknader til oversendelsen i brev av 30.1.2013.

Klagers anførsler, jf brev 15.6.2012

Klager viser til at det av søknaden fremgår at foreningen ikke er et museum. Tidligere vedtak om avslag på søknad i 2007 ble fattet på feil grunnlag. Det er derfor foreningen i 2008 fikk innvilget sin søknad. Det er venneforeningen som eier Vestgårdstua og ikke museet. Etter at Kanalmuseet ble konsolidert inn i Østfoldmuseet, har ikke venneforeningen lenger ansvar for Kanalmuseets drift. Foreningen mottar heller ikke noe statlig driftsstøtte.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse datert 15.1.13

Fondet påpeker at formelt sett fremstår venneforeningen som en egen juridisk enhet men i realiteten er foreningen opprettet for å støtte opp under Kanalmuseets virksomhet. Foreningens virksomhet må sees på som en del av den totale aktiviteten innenfor det konsoliderte Østfoldmuseet, hvor Kanalmuseet inngår. Fondet viser i denne sammenheng til sin praksis om at de innenfor nåværende rammer ikke kan gi økonomisk støtte til kulturminner som forvaltes innenfor virksomheten til museer eller andre institusjoner som mottar statlig driftsstøtte.

Klagers merknader til oversendelsen, jf brev av 30.1.2013

Klager viser til at opprinnelig var det Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum som forvaltet Kanalmuseet inntil det ble konsolidert inn i Østfoldmuseet (senere Østfoldmuseene) som egen avdeling. Østfoldmuseene overtok det fulle ansvaret for driften av Kanalmuseet.

Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum eier hele Ørje Brugs område. En stiftelse kan ikke ha medlemmer, derfor ble Venneforeningen opprettet. Foreningen var i utgangspunktet en støtteforening for driften av museet, noe som ble avviklet etter at museet ble en avdeling under Østfoldmuseene. Venneforeningen jobber nå med et stort dugnadsarbeid med å vedlikeholde bygninger på Ørje Brugs område. Styret i stiftelsen er det samme som Venneforeningens styre.

Klager presiserer at det er venneforeningen som er ansvarlig for Vestgårdstua og ikke Kanalmuseet ved Østfoldmusene. Venneforeningens nettside gir i denne sammenheng misvisende informasjon fordi siden er ikke oppdatert etter konsolideringen, noe foreningen jobber med å utbedre. Klager viser til at i likhet med Vestgårdstua har venneforeningen ansvaret for å restaurere andre lignende bygninger på Ørje Brug. Foreningen har medlemmer som er generelt interessert i å ta vare på en rekke forskjellige kulturminner i Marker kommune.

Klager konkluderer med dette at venneforeningens virksomhet på bakgrunn av redegjørelsen over, ikke er en del av den totale aktiviteten innenfor det konsoliderte Østfoldmuseet, hvor kanalmuseet inngår. 

Departementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med. 

Departementet viser til at foreningen i samtlige søknader har påpekt at det er de som eier Vestgårdstua, noe som også ble lagt til grunn i fondets avgjørelse i 2008 om å innvilge tilskudd. Foreningens virksomhet og formål, nedfelt i foreningens vedtekter, er i hovedsak å skaffe midler til å støtte opp om Kanalmuseet. Kanalmuseet er per i dag en del av konsoliderte Østfoldmusene som har driftsansvaret for de forskjellige museumsenhetene jf § 3 i vedtekter for stiftelsen Østfoldmuseene av 8.12.2009.  Venneforeningen mottar imidlertid ikke noe driftsstøtte og eier samt forvalter en rekke bygninger på Ørje Brug, deriblant Vestgårdstua.  På grunnlag av fremlagte saksdokumenter legger departementet til grunn at venneforeningen formelt sett ikke er en del av Kanalmuseet.

Fondet har videre i sin avgjørelse lagt avgjørende vekt på å opprettholde sin praksis med ikke å gi økonomisk støtte til kulturminner som forvaltes av virksomheten som mottar statlig driftsstøtte. Departementet kan på bakgrunn av de opplysningene som er gitt av søker ikke se at Venneforeningen mottar statlig driftsstøtte.

Venneforeningens forhold til Kanalmuseet har ikke endret seg fra den første søknaden i 2007 og frem til nå. Ansvaret for Kanalmuseet ble overført fra Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum til Østfoldmuseene i 2005. Fondet avslo søknaden til venneforeningen i 2007 med den begrunnelse at de mottar offentlig driftsstøtte. I 2008 fikk venneforeningen innvilget tilskudd for de samme tiltak som de søkte om i 2007. Departementet mener fondets praksis i gjeldende sak ikke har vært konsekvent til tross for at sakens premisser hele tiden har vært de samme.

På bakgrunn av de opplysninger departementet har fått i saken mener departementet at fondet, i sin vurdering, har lagt feil faktum til grunn for sin avgjørelse i saken.  Feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet frem til at Norsk kulturminnefonds vedtak av 16.5.2012 oppheves og sendes tilbake til ny behandling.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi til:
Nork kulturminnefond Postboks 253 7361 RØROS