Kommuneplanens arealdel

Veilederen om kommuneplanes arealdel er et praktisk hjelpemiddel for kommunens behandling og framstilling av arealdelen.

Veilederen gir svar på vanlige spørsmål og problemstillinger som kan oppstå, men er ikke uttømmende om planfaglige og juridiske problemstillinger. Den bør derfor brukes sammen med lovteksten og uttalelser som er gitt i rundskriv, ”Planjuss”, ”planjuridiske fortolkninger” samt uttalelser i ”spørsmål og svar” fra departementet.

Veilederen inngår i den samlede veiledningen til plandelen av plan- og bygningsloven 2008. Den utdyper lovkommentaren, og vil sammen med veilederen til kart- og planforskriften og produktspesifikasjonen gi informasjon om hvordan kommuneplanenes arealdel kan utarbeides etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. 

For at veilederen skal være et best mulig hjelpemiddel for planleggere og andre som arbeider med eller berøres av kommuneplaner etter plan- og bygningsloven er departementet interessert i alle forslag til forbedringer.

Kommunens myndighet og plikter i forbindelse med arealdelen

Ansvaret for planleggingen i kommunene er lagt til kommunestyret, jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 3–2 om ansvar og bistand i planleggingen.

Kommunestyret fastsetter i kommunal planstrategi om hele eller deler av gjeldende kommuneplan skal revideres, og om det eventuelt skal utarbeides nye arealplaner, jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven  § 10–1 tredje ledd, om kommunal planstrategi.

I kommuneplanes arealdel fastsetter kommunestyret hva som er tillatt arealbruk, og hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner og generelle og formålstilknyttede planbestemmelser og retningslinjer. Dette følger av lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 11-7 om arealformål i kommuneplanens arealdel, § 11-8 om hensynssoner, § 11-9 om generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, § 11-10 om bestemmelser til arealformål etter §11-7 nr. 1, 2, 3 og 4 og § 11-11 om bestemmelser til arealformål etter §11-7 nr. 5 og 6.

Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen, det vil også si kommuneplanens arealdel, jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 3–2 andre ledd, om ansvar og bistand i planleggingen og §11–15 om vedtak av kommuneplan.

Når kommunen finner at et område bør undergis ny planlegging, kan den nedlegge midlertidig forbud mot tiltak inntil ny plan er utarbeidet. Dette følger av lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 13–1 om midlertidig forbud mot tiltak.

Kommunen skal samarbeide med andre myndigheter som berøres av kommuneplanen. I dette ligger blant annet at kommunen aktivt skal bruke regionalt planforum jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 5-3.

Når planarbeid igangsettes skal kommunen varsle berørte offentlige organer og andre interesserte om formålet og problemstillinger knyttet til formålet med planarbeidet. Samtidig skal kommunen kunngjøre at planarbeid startes opp i minst én alminnelig lest avis, og gjennom elektroniske medier. Dette følger av lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 11–12 andre ledd, om oppstart av arbeid med kommuneplan.

Kommunen skal utarbeide og vedta planprogram for planarbeidet, jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 11–13 om utarbeiding om planogram, og sende planforslag på høring før saken fremmes for endelig vedtak. Dette følger av § 11–14 om høring om planforslag.

Kommunen skal kunngjøre planvedtaket på samme måte som høringsforslaget. Planen sendes også til departementet, fylkesmannen, regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter, jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 11–15 om vedtak av kommuneplan.

Hver kommune skal føre register over alle gjeldende arealplaner i kommunen, og tilhørende bestemmelser, under dette vedtatte endringer og dispensasjoner til vedtatte arealplaner lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 2-2 om kommunalt planregister. 

Kommunens myndighet og plikter i forbindelse med endring av arealdelen

Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 11-17 om endring og oppheving av kommuneplanens arealdel, gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jamfør for øvrig lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 1–9 om om forholdet til forvaltningsloven og klage.

Arealplaner utarbeidet av kommunen, nærmere bestemt arealdelen av kommuneplan og reguleringsplaner, kan innebære kraftige rådighetsinnskrenkninger for grunneierne. Hovedregelen om erstatning er allikevel den samme: Grunneierne har ikke krav på erstatning. Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 15-1 omhandler grunneiers rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel og § 15-2 omhandler grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan.

Dispensasjon innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen, jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 19-2 om dispensasjonsvedtaket.

Kommunen kan gi midlertidige dispensasjoner. De kan være tidsbestemte eller tidsubestemte, Kommunen kan bringe midlertidige dispensasjonen til opphør gjennom pålegg hvis hensyn tilsier det, jamfør lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 19-3 om midlertidig dispensasjon.

Lovkommentaren utdyper: Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 1-1 om lovens formål og § 3-1 om oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven.

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.

Tilbakemelding kan sendes på e-post til karl-inge.rommen@kmd.dep.no.