Kompetanse for fremtidens barnehage

Til innholdsfortegnelse

Del 1

Strategiens mål

Sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet

Barnehagen skal bidra til at alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn, bosted og forutsetninger, får et likeverdig barnehagetilbud som ivaretar barns behov for omsorg og lek og fremmer læring og danning. Alle barn har rett til et trygt og godt barnehagemiljø, hvor de skal få oppleve å være betydningsfulle for fellesskapet. En forutsetning for en inkluderende barnehage, som kan møte hvert enkelt barns behov og bidra til sosial utjevning, er et personale med relevant kompetanse.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver gir tydelige føringer for hvordan kommunale og private eiere, styrere, pedagogiske ledere, og øvrig personale, herunder barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere, skal arbeide for at alle barn skal få et barnehagetilbud av høy kvalitet. Alle ansatte skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, bidra til å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Rammeplanens forpliktelser og konkretisering av barnehagens innhold og oppgaver stiller krav til ledelse og til kompetanse. Kompetansestrategien er et av regjeringens viktigste virkemidler for å sikre at barnehageeier og barnehagen skal kunne realisere rammeplanens intensjoner og krav.

For samiske barn og for det samiske samfunnet er samiske barnehager avgjørende i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk og kultur. Den samiske barnehagen skal fremme læring og danning med utgangspunkt i samiske verdier og tradisjonskunnskap. For å kunne ivareta det samiske innholdet i rammeplanen, både i samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn, må barnehagen ha kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur.

I løpet av de siste årene har personalets kompetanse blitt styrket både gjennom individuelle og kollektive kompetansetiltak og tiltak som involverer hele personalet i fellesskap. Andelen barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere har økt. Etableringen av regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen har styrket den barnehagebaserte kompetanseutviklingen og bidratt til å styrke samarbeidet mellom universiteter, høgskoler, barnehager og barnehageeiere. Til tross for en positiv utvikling, er barnehagelærerne fremdeles i mindretall blant personalet.

Andelen barne- og ungdomsarbeidere er lav flere steder, og en tredjedel av personalet mangler formell barnehagefaglig eller pedagogisk utdanning. Barne- og ungdomsarbeidere utgjør en viktig ressurs som bidrar til å styrke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. De har en faglig trygghet, en bevissthet om valg av aktiviteter for barna og et fagspråk som bidrar til å styrke og utvikle fagmiljøet i barnehagen. De private barnehagene har i snitt en langt lavere andel barne- og ungdomsarbeidere enn kommunale barnehager, samtidig som det er store variasjoner også mellom kommuner.

Regjeringen ønsker å øke andelen barne- og ungdomsarbeidere, og at barnehagene i større grad tar i bruk deres kompetanse.

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og barnehagelærerens kompetanse er sentral. Det krever også at barnehagens ledelse har en reflektert og kunnskapsbasert tilnærming til arbeidet. Både styrere og barnehagelærere må ha en faglig og analytisk kompetanse til å gjennomføre systematisk vurdering av barnehagens praksis, og kompetanse til å lede og drive kvalitetsutvikling. Flere styrere og barnehagelærere med mastergrad vil styrke denne kompetansen. Barnehagen må både ha evne til å analysere og formidle sine kompetansebehov, og samtidig kunne ta i bruk utdanningsinstitusjonenes forskningsbaserte tilnærminger til å utvikle kvaliteten. Økt kompetanse på mastergradsnivå, vil bidra til å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det vil også kunne bidra til mer likeverdige partnerskap mellom barnehager og utdanningsinstitusjoner. Regjeringen vil i løpet av strategiperioden innhente mer kunnskap om hvordan mastergradskompetansen benyttes og i samarbeid med partene vurdere tiltak for å beholde kompetansen i barnehagen.

Kompetansestrategien gjelder for perioden 2023–2025.

Delmål

For å nå det overordnede målet vil regjeringen at:

  • minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere
  • minst 25 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barne- og ungdomsarbeidere
  • andelen styrere og barnehagelærere med mastergrad i barnehagen øker
  • alle ansatte i barnehagen får mulighet til kompetanseutvikling
  • alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling

Målgrupper

Målgruppen for strategiens tiltak er alle grupper ansatte som arbeider med barna i barnehagen: styrere, barnehagelærere og andre pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. For kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, er også PP-tjenesten og andre tjenester i laget rundt barnet aktuelle målgrupper.

Barnehageeiere er en viktig målgruppe for strategien, i tillegg til øvrige aktører i barnehagesektoren.

Prinsipper for innhold og organisering

Prinsippene for innhold og organisering av kompetanseutviklingen ligger til grunn for strategien og tiltakene og de midlene staten bidrar med.

  • Kompetansetiltakene skal bidra til å realisere rammeplanens intensjoner og krav

Vurdering og prioritering av kompetansetiltak må ta utgangspunkt i rammeplanens intensjoner og lokale behov. Det er barnehageeier som har det overordnede ansvaret for god kvalitet og kompetanse i sine barnehager. Tiltakene i strategien skal støtte opp om barnehageeiers ansvar for kompetanseutvikling.

  • Barnehagens eier og ledelse bør ha en plan og legge til rette for kompetanseutvikling for alle ansatte

Barnehagens kvalitet er avhengig av at de ansatte får utvikle sin kompetanse, både individuelt og i et faglig fellesskap. For å skape en kultur for felles læring og kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage, må eier og ledelse ta ansvar for å iverksette og lede kollektive utviklings - og endringsprosesser. Den enkelte barnehage må i tråd med rammeplanen systematisk vurdere sin egen praksis. Sammen med personalet må ledelsen vurdere hvilke kompetansebehov den enkelte barnehage har. Barnehagens eier og ledelse bør ha en helhetlig plan for kompetanseutvikling, som omfatter alle ansatte.

  • Individuelle og kollektive kompetansetiltak skal ses i sammenheng

De individuelle og kollektive tiltakene skal utfylle og støtte hverandre. Tilbydere av kompetansetiltak må legge til rette for gjensidig utveksling av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap ved å bruke den ansattes barnehage som læringsarena. Barnehagens ledelse må sørge for at ansatte som deltar på individuelle kompetansetiltak, får dele og bruke sin nye kunnskap i det faglige fellesskapet i barnehagen slik at ny kunnskap kommer alle ansatte til gode.

Aktørenes roller og ansvar

Kompetanseutvikling forutsetter et nært samarbeid og et avklart ansvarsforhold mellom alle berørte aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Strategien skal bidra til felles innsats fra samtlige aktører for å øke kompetansen til alle ansattgrupper. Alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Alle aktørene må ivareta særskilte kompetansebehov for personalet i samiske barnehagetilbud.

Aktørene i barnehagesektoren

Figur 1 Aktørene i barnehagesektoren

Barnehagens ledelse

Styrer

  • har det daglige ansvaret i barnehagen
  • sørger for at personalet får ta i bruk sin kompetanse
  • legger til rette og leder barnehagens arbeid med kvalitetsutvikling der hele personalgruppen er involvert
  • samarbeider med barnehageeier, pedagogiske ledere og personalgruppen om den pedagogiske og administrative ledelsen

Pedagogisk leder

  • har ansvaret for å veilede, iverksette og lede det pedagogiske arbeidet
  • leder arbeidet med kvalitetsutvikling på sitt område eller for sin barnegruppe
  • barnehagelærer er den profesjonen som utdannes spesielt for å ivareta barnehagens oppgaver, og har dermed en viktig veiledningsrolle i kraft av sin kompetanse

Barnehageeier

  • har ansvar for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse
  • sørger for kartlegging av kompetansebehov, har en langsiktig plan for rekruttering og kompetanseutvikling, prioriterer der behovene er størst, og legger til rette for at de ansatte får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling
  • inngår partnerskap med universitet og høyskoler og gjennomfører barnehagebaserte kompetansetiltak som er forankret i lokale behov
  • sørger for at alle ansatte har kjennskap til rammeplanens innhold og oppgaver
  • bidrar med egne midler til kompetansetiltak
  • ivaretar likestillings- og mangfoldperspektivet i rekruttering av ansatte
  • sørger for å ivareta alle barns rettigheter, særskilt samiske barns rettigheter

Kommunen som barnehagemyndighet

  • skal påse gjennom veiledning og tilsyn at både de kommunale og private barnehageeierne driver barnehagene i samsvar med barnehageloven med forskrifter
  • bidrar med kunnskap om kompetansebehov for kommunale og private barnehager i kommunen
  • tilrettelegger for samiskspråklige barnehagetilbud

Statsforvalteren

  • informerer og veileder lokal barnehagemyndighet, offentlige og private barnehageeiere og aktuelle aktører om regelverk, tilskuddsordninger og nasjonale målsettinger på barnehageområdet
  • har ansvar for forvaltning av tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og skal bidra til å formidle nasjonale rammer og føringer for ordningen
  • er sekretariat for samarbeidsforaene for lokal kompetanseutvikling
  • fører tilsyn med at kommunen som barnehagemyndighet utfører sine oppgaver etter regelverket. I særlige tilfeller kan statsforvalteren føre tilsyn med den enkelte barnehage

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet

  • bidrar med statlige ressurser til kompetanseutvikling og sørger for at strategien gjøres kjent for alle aktører
  • utvikler nærmere føringer for innhold og organisering av studietilbudene i samarbeid med utdanningstilbyderne og lokale aktører i sektor
  • redegjør for vilkår for tilskudd, vurderer tiltakene og justerer etter behov
  • bidrar til regionalt samarbeid og erfaringsdeling
  • oppfordrer barnehageeiere og barnehager til aktiv rekruttering for å sikre et mangfold i ansattgruppen

Sametinget

  • er et folkevalgt organ for samene i Norge og en premissleverandør for samisk barnehagetilbud sammen med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren
  • tar medansvar for kompetanseutvikling rettet mot både det sørsamiske, lulesamiske og nordsamiske barnehagetilbudet
  • samarbeider med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren i arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling av samiskspråklige barnehageansatte

Universiteter og høgskoler

  • tilbyr og videreutvikler barnehagelærerutdanning av høy kvalitet og bidrar til god rekruttering til barnehagelærerutdanningen
  • tilbyr og videreutvikler barnehagefaglige masterprogrammer og innretter videreutdanningstilbud slik at de kan inngå i ulike mastergrader
  • inngår partnerskap med barnehageeiere og gjennomfører barnehagebaserte kompetansetiltak som er forankret i lokale behov
  • samarbeider med Utdanningsdirektoratet, Sametinget, Statsforvalteren, kommunene og barnehageeierne om å tilby gode kompetanseutviklingstilbud for alle ansatte i barnehagen
  • støtter oppunder kompetanseutvikling gjennom forskning og nasjonale sentre

Fagskoler

  • samarbeider med relevante aktører om å tilby utdanninger hvor den praktiske yrkesutøvelsen tillegges stor vekt i forhold til mer teoretiske tilnærminger
  • tilbyr og utvikler fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte

Fylkeskommunen

  • sørger for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov
  • har ansvar å tilby videregående opplæring som fører til yrkeskompetanse som barne- og ungdomsarbeider
  • fremmer og utvikler egnede opplegg for assistenter som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidat eller fagbrev på jobb, i samarbeid med yrkesopplæringsnemndene
  • rekrutterer og legger til rette for at flere barnehager, både private og offentlige, blir lærebedrifter for lærlinger som ønsker å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider

Organisasjonene

  • gjør strategien kjent i egen organisasjon og stimulerer til at barnehagens ansatte kan delta i kompetanseutviklingstiltak

ABSOLUTT – utviklingsprogram for kommuner og fylkeskommuner

Programmet ABSOLUTT retter seg mot folkevalgte og administrative ledere og skal bidra til å øke kommunesektorens forståelse og kunnskap om barnehage, skole og oppvekst. Programmet skal gi innsikt i hva som virker inn på barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet. Å være folkevalgt i kommune og fylkeskommune innebærer et lokalt ansvar for at tjenestene som er rettet mot barn og unge, er av tilstrekkelig omfang og av god kvalitet. Dette forutsetter dialog og samspill mellom folkevalgte, administrasjon og ulike aktører i lokalsamfunnet. Kommunene og fylkeskommunene skal identifisere forbedringsområder, se sammenhenger og finne lokale løsninger. God samhandling og felles forståelse for barn og unges behov er viktig for å sikre sømløse overganger mellom ulike deler av utdanningsløpet og samspill mellom utdanningsløpet og andre tjenester for barn og unge. Det gjelder innad i kommunen, mellom kommuner og fylkeskommuner og på tvers av sektorer. Følgestudien for ABSOLUTT-programmet som NTNU har gjennomført, viser at programmets struktur og oppbygging bidrar til økt kvalitet og samhandling knyttet til ansvar for barn og unges oppvekstsvilkår.

Barnehageprosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain (SáMOS)

Prosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain (SáMOS) er et fem-årig utviklingsprosjekt som skal bidra til å løfte kvaliteten i alle samiske barnehager. På bakgrunn av innhentet kunnskap skal SáMOS beskrive hva kvalitet innebærer i de samiske barnehagene, sett i lys av samiske språk og kultur. Utviklingsarbeidet utføres i fire utvalgte pilotbarnehager som skal prøve ut og videreutvikle kompetanse i samisk kultur, tradisjonell kunnskap og å arbeide etter sterke språkmodeller. SáMOS-prosjektet er forankret i Sametingets barnehagepolitikk, der hovedmålet er å sikre at samiske barn møter et oppveksttilbud som tar utgangspunkt i og videreformidler, bevarer og utvikler samiske språk, kultur og samfunnsliv.

SáMOS-prosjektet skal bidra til:

  • utvikling av samisk barnehagefilosofi og barnehagepedagogikk
  • en håndbok om samiske pedagogiske prinsipper
  • en felles definisjon for sterke språkmodeller
  • forskning innen fagfeltet samiske barnehager
  • kompetanseutviklingsprogram for samiske barnehager
  • veiledningsordninger for arbeidet med samiske pedagogiske prinsipper og arbeidet med sterke språkmodeller i samiskspråklige barnehager

Kompetansepakker

Udir har utviklet flere kompetansepakker for å støtte barnehagens arbeid med rammeplanen. Kompetansepakkene kan brukes til barnehagebasert kompetanseutvikling, der hele eller deler av personalet deltar og jobber med temaet over tid. Innholdet bør tilpasses lokale behov og forhold. Kompetansepakkene inneholder også prosess- og lederstøtte. De består av moduler som er inndelt i ulike temaer. Kompetansepakkene er gratis og tilgjengelig for alle.

  • Trygt og godt barnehagemiljø
  • Digital dømmekraft i barnehagen
  • Digital praksis i barnehage
  • Personvern i barnehagen
  • Lek
  • Personalets arbeid i barnehagen for å fremme og utvikle de flerspråklige barnas norsk- eller samiskspråklige kompetanse
  • Inkluderende praksis

Kompetansetiltak om arbeid med vold og overgrep

Snakkemedbarn.no er et digitalt opplæringsprogram om samtaler med barn, spesielt samtaler ved bekymring for om barnet er utsatt for vold eller overgrep. Det er utviklet av RVTS nasjonalt på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Nettsiden inneholder en simulering av samtaler med barn og ungdommer hvor du kan velge alternativer i dialogen og øve på å bygge tillit.

«Jeg Vet» er en kunnskapsbasert læringsressurs for alderstilpasset opplæring om vold, overgrep og mobbing. Læringsressursen skal bidra til at barnehager, grunnskoler og videregående skoler gir barn og unge kunnskap som fremmer livsmestring og folkehelse. Innholdet i «Jeg Vet» er utviklet med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen.