Land for land rapportering i Norge – anmodning om innspill fra Skattedirektoratet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Brev fra Skattedirektoratet av 26. august 2011

Vi viser til Finansdepartementets brev av 16. juni d.å. – hvor departementet anmoder Skattedirektoratet om å komme med innspill til land for land rapportering.

Generelt
Hensikten med ordningen er å pålegge multinasjonale selskaper som driver med utninning av naturressurser og mineraler å rapportere deres virksomhet og pengestrømer i de enkelte land, herunder hva de betaler i form av skatt, utbytte etc. Videre er målet med land for land rapportering å sikre åpenhet og rapportering som vil bidra til

  • Fordeling av korrekt skattefundament og skattelegging av multinasjonale selskapers virksomhet i de enkelte land;
  • Utvinningsindustriene betaler markedspris for tapping av naturressurser og mineraler i utviklingsland

Bakgrunn for vurdering av land for land rapportering i Norge er blant annet at USA har allerede vedtatt den type rapportering for utvinningsselskaper som er børsnotert på amerikanske børser. Børsnoterte selskaper skal rapportere deres betaling til andre stater for kommersiell utvinning av naturressurser og mineraler. EU-kommisjonen har avsluttet en høring av temaet i begynnelsen av året. OECD vurderer også land for land rapportering.

I Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet er det fastsatt et tiltak at Regjeringen skal vurdere om det er grunnlag for å innføre land for land rapportering i Norge.

Skatteetaten og ledelsen i skatteetaten har i flere sammenhenger uttrykt støtte til innføring av slike regler.

Vår forståelse av ordningen
Selskaper som opererer i flere land får utvidet ansvar for å spesifisere deres virksomhet, ytelser til det aktuelle land (pengestrømmer), overskudd etc. pr land i årsrapporten. Det forventes at den åpenheten/rapporteringen vil bidra til forebygging av økonomisk kriminalitet, kapitalflukt fra utviklingsland og dermed vil synliggjøre hva enkelte selskaper betaler for tapping av utviklingslandenes naturressurser og mineraler.

En må forstå at rapporten ikke kan sikre at utviklingslandene får beholde sin del av skattefundamentet og kapital grunnlag, heller ikke at multinasjonale selskaper betaler markedspris for tappping av deres olje, gass og mineraler. Men hensikten med land for land rapportingen er å sikre at multinasjonale selskaper offentliggjør/rapporterer deres operasjonelle virksomhet, hva de betaler til enkelte lands myndigheter i form av vederlag for tapping av naturressurser og mineraler, samt skatter/avgifter, utbytte etc.

Ordningen har både skattemessige og bistandsmessige aspekter, og begge deler er like viktige for å sikre utviklingslandenes andel av rettferdig skattefundament, kapitalgrunnlag og dermed bidra til landenes økonomiske utvikling. Dersom landene får rettferdig vederlag for deres naturressurser og mineraler i tillegg til korrekt skatt/avgift, vil dagens avhengighet på bistandsmidler bli mindre.

Hvordan vil land for land rapportering påvirke skatteleggingen?
Multinasjonale foretak som normalt er registret i et industriland, opererer både i utviklingsland og i skatteparadiser. En sammenblanding av virksomhetsorganisering i de ulike land og kompleks eierstruktur gjør det vanskelig å få oversikt over deres virksomhet i de enkelte land. For skattemyndigheter er det ikke alltid like lett å få nødvendige opplysninger om selskapenes virksomhet i utlandet, særlig når et skatteparadis er involvert i saken. Manglende informasjon om selskapenes virksomhet i utlandet er ikke til å unngå når etaten arbeider med internprising og skatteparadis saker.

Via land for land rapportering vil Skatteetaten få tilgang til verdifulle opplysninger om selskapenes virksomhet i de enkelte land, og etter direktoreates mening vil den nye rapporteringsordningen bidra til korrekt skattelegging av disse selskaper.

Innhold i land for land rapporteringen
Skattedirektoraets er enig med PWYP-rapport at land for land rapporteringsplikt bør gjelde uavhengig av selskapsform, eierstruktur og foretakseiere. Men i motsetning til rapporten vil vi anbefalle å inkludere alle typer multinasjonale foretak (ikke bare utvinningsselskaper) i den utvidet rapporteringsordningen. Det er ikke bare utvinningsselskaper som bidrar til kapitalflukt og flytting av skattefundamenter fra utviklingsland, men derimot alle multinasjonale selskaper har mulighet til å utnytte utviklingslandene i form av underbetaling for tapping av ressurser, flytte skattefundament og kapitalbase. I den forbindelse kan det henvises til RF-1123 for rapportering av konserninterne transaksjoner mellom nærstående parter, hvor det ikke differensieres ulike typer virksomhet. I tillegg er det et vannlig at finansielle transaksjoner (pengestrøm) ikke kanaliseres direkte til utvinningsselskaper, men derimot via deres interessefelleskap (både i samme land og i andre land). Etter direktoratets oppfatning bør ordningen sikre åpenhet om:

  • om utviklingslandene får beholde sin andel av skattefundament og kapitalbase,
  • om disse landene får markedsmessig betaling for tapping av deres naturressurser og mineraler,
  • hvorvidt multinasjonale selskapene tar ansvar for deres andel av Corporate Social Responsibility,
  • hvorvidt multinasjonale selskaper tar forsvarlig miljømessige tiltak.

Konkret foreslår vi følgende elementer i land for land rapporteringen:

  • Investering (herunder aksjekapital, overføring av driftsmidler)
  • Pengestrøm (begge veier)
  • Avkastning og overskudd
  • Skatter og avgifter
  • Royalties, gebyrer, bonus mv
  • Utbytte, konsernbidrag og lignende
  • Aktivitets beskrivelser – hva selskapet driver med
  • Størrelser på utvinning av naturressurser, mineraler etc
  • Opplysninger om prising av varer og tjenester
  • Evt tiltak i regi av selskapenes Corporate Sosial Responsibility
  • Evt tiltak for å begrense natur- og miljøskader

Hvor skal land for land rapportering hjemles?
I forbindelse med land for land rapporteringen kan det reise spørsmål knyttet til skattyters tilleggskostnader og ressursbehov. Derfor er det naturlig å vurdere rapporteringsform og herunder hva kan ansees kostnadseffektivt og mindre arbeidskrevende for rapporteringspliktige.

En selvstendig rapporteringsplikt vil trolig medføre ekstra kostnader for selskapene. Dersom den utvidet rapporteringen foretas som et ledd i årsberetningen/årsregnskapet vil det ikke koste noe særlig ekstra, idet de fleste multinasjonale selskaper allerede har disse opplysningene tilgjengelig. Fordi opplysninger som vil krevd til land for land rapportering er å anse som en del av selskapenes forretnings- og styringsstrategi. Derfor er det naturlig å forvente at selskapene sitter med disse opplysninger.
  
Dersom den utvidet rapporteringen blir en del av selskapenes årsrapport, er det naturlig å hjemle rapporteringen i regnskapsloven. Når pengestrømmer også skal inngå i land for land rapporteringen, bør lovhjemlene harmoniseres med verdipapirhandelloven. I tillegg til rapporteringsplikten bør det innføres spesifikke regler i regnskapsloven kapitel 8 for manglende innrapportering og etterlevelse av ordningen.

Pr dags dato er børsnoterte selskaper pålagt å utarbeide konsernregnskap i samsvar med IFRS-standardene. Rapportering etter IFRS-regler pålegger selskapene å offentliggjøre finansiell informasjon pr datterselskap, felleskontrollerte virksomhet og tilknyttede selskaper, men land for land rapportering ikke er et krav pr i dag. Endring i regnskapslovgivningen vil i utgangspunktet ikke påvirke børsnoterte foretak som bruker IFRS i deres finansielle rapportering. IFRS-forordningen er imidlertid gjennomført i regnskapsloven § 3-9 med tilhørende forskrffter.

Det kan nevnes at regnskapsloven §7-34 pålegger selskapene notekrav for utvinning av olje, kraftproduksjon og gruvedrift. Et lignende opplysningskrav for selskaper som driver med olje- og naturgass fremkommer også av børsforskriften.

 

Med hilsen


Monica Bredesen
Seksjonsleder
Regionavdelingen
Skattedirektoratet

Henry Larsen
Regionavdelingen
Skattedirektoratet