5 Nye undersøkelser ved U-864
5.1 Bakgrunn for survey – prosess
Utvalget så tidlig et behov for å redusere usikkerheter knyttet til U-864. Mer detaljert informasjon om hvor kvikksølvlasten befinner seg, ble vurdert som viktig for utvalgets anbefalinger av håndtering av U-864. I notat av 12. mai 2021 anmodet derfor ekspertutvalget U-864 Samferdselsdepartementet (SD) om å iverksette en survey for informasjonsinnhenting ved U-864.
I brev av 17. juni 2021 ga SD sin tilslutning til at utvalget skulle gjøre forberedelser til en survey, belyse mulig teknologi og gjøre kost-nytte-vurderinger.
Etter ulike kartlegginger, herunder gjennomført markedsdialog (kapittel 4.4.1), fremkom det at det foreligger teknologi som muliggjør flere relevante nye undersøkelser. Samtidig ble det klart at planlegging, konkurranseutsetting og gjennomføring av survey både ville være svært tidkrevende og innebære betydelige kostnader. Utvalget ble kjent med at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er i besittelse av noe av den aktuelle teknologien (HUGIN), inkludert fartøy for gjennomføring av en begrenset survey.
Basert på beregnet tid og anslåtte kostnader ga SD tilbakemelding om at en survey kunne gjennomføres forutsatt en betydelig kostnadsreduksjon. De var positive til en løsning der FFI gjennomførte survey for utvalget, dersom utvalget vurderte dette som et hensiktsmessig alternativ.
Med dette som utgangspunkt utarbeidet utvalget et revidert forslag med betydelig redusert kostnadsramme. Kostnadene ble redusert ved å begrense omfanget av surveyen (fokus på kartlegging av spredning av kvikksølvlasten) og samarbeide med FFI og Kystverket. Kystverket ville ha den utførende rollen på oppdrag fra utvalget, mens FFI ville stå ansvarlig for planlegging og gjennomføring av selve undersøkelsen. Ekspertutvalget ville være ansvarlig for å beskrive oppdraget og delta under selve gjennomføringen. Denne modellen ga mulighet for raskere gjennomføring enn om oppdraget skulle ha blitt lagt ut på anbud i det åpne markedet. Basert på vurderinger av kostnader og nytteverdi anbefalte utvalget 8. oktober 2021 gjennomføring av survey i tråd med nytt forslag. Utvalget anmodet om å få gjennomføre surveyen, og ba om at utvalgets frist for å levere sin rapport ble utsatt til 1. juli 2022.
Samferdselsdepartementet ga sin tilslutning til utvalgets anmodninger i brev datert 21. oktober 2021.
5.2 Undersøkelser som er gjennomført
For å kunne vurdere ulike risikoforhold knyttet til mulige operasjonelle tiltak i forbindelse med U-864 har det vært ønskelig å få mer kunnskap om:
- ulike grunnforhold, med tanke på utstyr som skal plasseres
- tilstanden til vraket i dag, i.e. trykkskroget, med tanke på stabilitet, integritet og forflytning
- tilstanden til formskroget og hva som er mulig å fjerne i forkant
- tilstanden til kjølkassen i hele lengden, både delen som ligger over havbunnen, og den som er dekket av sedimenter, noe som vil være viktig for å kunne vurdere metoder for tilkomst til kjøl, og for heving av last
- hvor og hvordan lasten og kvikksølvet ligger i dag, både i og utenfor vraket
- tilstanden til støttefyllingen i dag
Utgangspunktet for at utvalget ville benytte seg av FFIs utstyr, HUGIN, var at bruk av sonarteknologi som beskrevet ovenfor i kapittel 4.4.2, ville kunne gi verdifull informasjon som var sikrere enn det som tidligere hadde vært mulig å fremskaffe, uten å gjøre fysiske inngrep i vrak og/eller sjøbunn. En detaljert kartlegging av vrak og havbunn med svært fin oppløsning ville kunne gi en god fremstilling av både tilstand og plassering av vrakdeler, noe som tidligere ikke hadde vært mulig. Bedre kunnskap om eksempelvis hvor lasten befinner seg, ville i stor grad kunne påvirke vurderingen både av risiko ved gjennomføring av ulike operasjoner/tiltak og av hvilke tiltak som må gjennomføres for å fjerne en tilstrekkelig andel av lasten.
Det er en del forhøyninger av i form av fjell i området. Det var derfor ønskelig å kunne se etter eventuelle vrakrester og beholdere med kvikksølv i diverse sprekker og forkastninger, noe en kunne oppnå ved å fly HUGIN inn fra forskjellige vinkler rundt forhøyninger og senkninger i terrenget.
Denne typen informasjon har Kystverket ønsket å innhente i tidligere utredninger og undersøkelser, men det har da ikke vært identifisert teknologi med tilstrekkelig mulighet for slik informasjonsinnhenting.
Surveyen for å undersøke havbunnen pågikk 7.–11. februar 2022 og ble gjennomført der vrakseksjonene ligger (heretter: lokasjonen), og i området inn mot Fedje. Mobilisering og demobilisering skjedde i Bergen.
FFIs fartøy H.U. Sverdrup II, som er utstyrt med multistråle-ekkolodd, samt HUGIN, en fjernstyrt undervannsdrone (autonomous underwater vehicle – AUV), ble brukt til å gjennomføre undersøkelsene.
Arbeidet startet med at H.U. Sverdrup II gikk i et forhåndsdefinert rutemønster for å kartlegge havbunnen ved og rundt lokasjonen med multistråle-ekkolodd. Særlig interessant og viktig var det å sjekke tilstanden til støttefyllingen som ble lagt i 2016.
HUGIN ble sjøsatt på ettermiddagen 7. mars og jobbet nede ved vraket til sent på kvelden. På grunn av dårlig vær ble HUGIN tatt om bord i le øst for Fedje. Mens surveyen pågikk, var Hugin i vannet tre ganger. Mellom hvert dykk var den om bord i H.U. Sverdrup II for å laste ned data og lade batteriene.
I disse dykkene kartla HUGIN havbunnen inn mot vrakdelene. Instrumenteringen som ble brukt, var multistråle-ekkolodd, syntetisk apertursonar og bunnpenetrerende sonar. HUGIN gikk i et forhåndsdefinert mønster langs havbunnen for å sikre en optimal oppløsning i kart-dataene. Havbunnen i området er preget av sprekker og forkastninger, og noe av hensikten var å kunne se ned i disse for å finne eventuelle vrakrester og beholdere med kvikksølv.
Hugin kartla, som ønsket, områder i forbindelse med både forhøyninger og fordypninger. Etter hvert som en fikk lastet ned grunndata (2D-data) fra AUV-en om bord på H.U. Sverdrup II mellom dykkene, ble disse 2D-dataene grovsjekket (tolket), og nye gridmønster ble fortløpende matet inn i HUGIN for å avdekke blindsoner under neste dykk.
FFI i Horten har vært ansvarlig for den detaljerte prosesseringen av informasjonen som ble samlet inn av HUGIN, som resulterte i et detaljert 3D-kart over området (inkludert fremmedlegemer og steinmateriale), noe en tidligere ikke har hatt tilgang til. Disse detaljerte kartene har gitt utvalget informasjon som er vesentlig for å definere veien videre med tanke på eventuell berging av kvikksølv eller heving av vrak med kvikksølv ombord. Bunnpenetrerende sonar (bottom sub profiler – BSP) ble brukt for å kunne se delvis ned i sedimentene ved siden av skroget ned mot kjølkassen.
Figur 5.1 Eksempel på hvordan et kart av havbunnen kan se ut, basert på 3D-visualisering av data fra AUV-en HUGIN. Bildet er fra tokt ved Jan Mayen. (400 x 400 m, 150 m høydeforskjell mellom blått og rødt).
Kilde: FFI og UIB
BSP er et geologisk instrument utviklet for å kunne se berggrunnen under sedimentlag. Hvorvidt det lar seg gjøre å identifisere små objekter (her jernflasker) i et område med mye stein, er uvisst.
5.3 Resultater fra surveyen
Rapporten fra FFI var ikke levert til utvalget på det tidspunktet utvalgets rapport ble ferdigstilt. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen av resultatene, er utvalget kjent med at kartleggingen med HUGIN ikke har avdekket ammunisjon i området. Eventuelle torpedoer må derfor ligge inne i vrakseksjonene. Det ble heller ikke observert 105 mm ammunisjon, men om denne ligger innimellom steiner, vil den være vanskelig å skille fra annet vrakgods. Eventuelle kasser med ammunisjon til antiluftskyts eller håndvåpen-ammunisjon ble heller ikke observert. Basert på hvordan annet vrakgods er plassert i sedimentene, er det lite sannsynlig at ammunisjon ligger begravd nede i sedimentene.
Mesteparten av vrakgodset ligger rundt akterenden og frem mot der baugen av forskipet ligger. Figur 5.2 angir i hvilket område hovedtyngden av vrakdeler er funnet. Dette er i overensstemmelse med det som ble observert ved ROV-kartleggingen i 2005. Det kan se ut til at forskipet har hatt en litt annen bane ned mot bunnen enn resten av vrakdelene. Dette kan skyldes formen og tyngdepunktet på forskipet. Det anses derfor mest sannsynlig at kvikksølvbeholdere vil kunne ligge innenfor det området som er avmerket i figur 5.2. Kvikksølvbeholderen som ble funnet i 2005, var lokalisert ved akterskipet.
Det var ikke mulig å identifisere større ansamlinger av kvikksølvbeholdere på havbunnen. Dette tyder på at beholderne som var i den sprengte delen av kjølen, i stor grad er blitt knust som følge av sprengingen, eller ligger spredd i området enkeltvis. Det ble ikke identifisert kvikksølvbeholdere som ligger enkeltvis.
Figur 5.2 Område hvor vrakgods er observert
Det var heller ikke mulig å identifisere større ansamlinger av flytende kvikksølv i overflaten av sedimentene. Dette er heller ikke påvist ved videokartlegging av havbunnen med ROV tidligere. Det er derfor lite sannsynlig at det ligger små innsjøer med flytende kvikksølv på havbunnen ved vrakdelene.
Det ble identifisert en rekke gassflasker som ligger på havbunnen innenfor det området som er markert i figur 5.2, blant annet to store flasker med en lengde på nærmere 4 meter og en diameter på ca. 50 cm. Det kan også ligge en slik flaske inntil skroget av akterskipet. Dette er flasker som har vært tilkoblet ballasttankene i U-864. Disse gassflaskene lå rett under dekk, mellom formskrog og trykkskrog langs både for- og akterskipet. Posisjonen til flaskene er indikert i figur 5.3. I tillegg til disse to gassflaskene ble det observert fire mindre flasker, som sannsynligvis er 50 liters gassflasker. Figur 5.4 viser lokaliseringen av disse.
Figur 5.3 Lokalisering av gassflasker tilknyttet ballasttankene
Figur 5.4 Lokalisering av det som mest sannsynlig er 50 liters gassflasker
Det er mange mindre vrakdeler som er spredd utover i området mellom de to vrakseksjonene. En markant del er et stort rør vist i figur 5.5.
Figur 5.5 Lokalisering av et tykt rør og annet metallisk vrakgods
I området mellom akterskipet og fjellknausen mot vest ligger alle store vrakdeler. Her ligger rester av tårnet og luftvernskyts samt skrogdeler fra det området der ubåten er delt i to. Her ligger også snorkelen som ble benyttet for å trekke luft inn i ubåten og ventilere ut luft mens ubåten fortsatt var nedsenket under vann. I figur 5.6 er posisjoner for dette vrakgodset angitt.
Figur 5.6 Lokalisering av store vrakdeler som tårn, skrog og luftvernskyts
Kartleggingen som er gjennomført, viser også at støttefyllingen ligger ganske jevnt fordelt i området, og at den avsluttes trappevis mot nordvest, mens den avsluttes gradvis mot øst. Det er en halvsirkelformet, smal forhøyning nord for forskipet. Høyden på denne er omkring en halv meter.
Figur 5.7 Fordeling av støttefylling nord for forskipet på U-864
Grunnfjellet stikker opp flere steder rundt både forskipet og akterskipet. Det vil derfor være mulig å feste sikringsutstyr i fjell for å stabilisere vrakseksjonene. Figur 5.8 viser hvor grunnfjellet er blottlagt.
Figur 5.8 Lokalisering av grunnfjell som er blottlagt i nærheten av vrakseksjonene
5.4 Utvalgets oppsummering og vurdering
Tidlig i prosessen understreket FFI at det ville være usikkerhet forbundet med innhenting av informasjonen utvalget ønsket. FFI har mye erfaring med HUGIN, men har ikke tidligere brukt teknologien for å innhente informasjon om kvikksølv i sedimenter. Instituttet påpekte at dette er eksperimentelle, uprøvde teknikker med mange begrensninger, blant annet med tanke på kvikksølvmengde, sedimenttype, hvor langt ned i sedimentene eventuelt kvikksølv har sunket etc.
Utvalget vurderte at selv med FFIs beskrivelse av usikkerhet for resultater med HUGIN, var det hensiktsmessig å gjennomføre surveyen. Nye høyoppløselige bilder av området og vraket og støttefyllingen som ble lagt i 2016, ville uansett være nyttig informasjon.
Et av utgangspunktene for en HUGIN-survey var at syntetisk apertursonar med 70–100 kHz lydbølger påmontert HUGIN kunne gi høyoppløselige bilder av sjøbunnen og opptil 1.0 m under sjøbunnen (opplysninger fra leverandør i markedsdialog), og potensielt identifisere kvikksølvflasker utenfor vraket. Dette viste seg ikke å være mulig siden oppløsningen ikke er god nok. FFI søkte derfor etter grupper av kvikksølvflasker, men kan ikke vise til konkrete funn.
Målet med å gjennomføre surveyen var å fremskaffe relevant og pålitelig informasjon for å gi utvalget et bedre grunnlag for gode anbefalinger. I dette lå også å redusere noe av usikkerhetene som tidligere utredninger har måttet legge til grunn. Utvalgets vurdering er at selve gjennomføringen av operasjonen var vellykket, men at resultatene fra surveyen ikke i vesentlig grad bidrar til ny informasjon for utvalgets anbefaling.