Forsiden

Løsninger for U-864 – Ubåtvraket utenfor Fedje i Vestland

Til innholdsfortegnelse

1 Dette mener vi – en oppsummering

Foto av mannskap på H.U. Sverdrup som speider ut over hav med bølger. Mannen har på seg en blå lue, og rød redningsvest over en blå jakke. I horisonten skimtes en gruppe med øyer. Bildet er tatt i solnedgang og solen er på vei ned bak en sky.

Siden vraket av U-864 ble identifisert utenfor Fedje i 2003, har det pågått utredning, vurdering og debatt om hvordan vraket og lasten skal håndteres. Fokuset har vært på tre hovedalternativer:

  1. tildekking av vrak med last og forurenset sjøbunn
  2. heving av last (kvikksølv) og deretter tildekking av vrak og sjøbunn
  3. heving av vrak med last og deretter tildekking av sjøbunn.

Alle de tre alternativene har vært vurdert som gjennomførbare, og alle vil gi et tilfredsstillende miljøresultat, gitt en vellykket gjennomføring. Tildekkingsalternativet har blitt anbefalt fordi det har blitt vurdert å innebære lavest miljørisiko og lavest operasjonell risiko ved gjennomføring, og dessuten å medføre lavest kostnad.

Konklusjonen om tildekking av vrak og last og forurenset sediment har gjentatte ganger blitt utfordret og har ikke hatt tilstrekkelig politisk støtte til å bli iverksatt. Dette utvalget ble nedsatt med formål om å utnytte de eksisterende tunge fagmiljøene Norge har, med «hands-on» erfaring fra offshoreindustrien. Spesielt var dette med tanke på å vurdere om eksisterende og ny kunnskap og teknologi fra design og installasjon av plattformer, grunnundersøkelser, instrumentering, tildekking av sjøbunn og maritime løfteoperasjoner tilsier at hevingsalternativene kan gjennomføres med en lavere miljørisiko og operasjonell risiko enn tidligere vurdert. I tillegg var det ønskelig at utvalget undersøkte hvorvidt tidligere vurderinger har vært dekkende for å belyse miljørisiko.

Utvalget har sett på både nye og eksisterende løsninger og har supplert egen teknologikompetanse gjennom kontakt med en rekke ulike fagmiljøer. Selv om det ikke er identifisert helt nye metoder med modne nok løsninger for å håndtere U-864, foreligger det i dag utvilsomt både kompetanse, erfaring og teknologi som kan forbedre alle de tre alternativene. Dette gjelder både for tildekking, mudring for tilgang til last i kjølen, gjennomføring av en hevingsoperasjon og håndtering av forurensing. Disse forbedringene er imidlertid ikke alene nok til å endre rangeringen av de tre tiltaksalternativene.

Utvalget har ikke kunnet påvise forhold som endrer tidligere vurderinger av langsiktig miljørisiko for håndteringsalternativene. Alle tiltakene vil måtte avsluttes med tildekking. Tildekking vurderes som svært effektivt, og vil kunne suppleres både nå og senere med ytterligere forsterkinger og mer effektive materialer ved behov. Utlekkingspotensialet er så lite at det på lang sikt ikke vurderes å være betydelige forskjeller mellom alternativene. Effekter av hendelser under gjennomføring er først og fremst kortsiktige, og det foreligger velprøvde metoder for transport og endelig deponering dersom vrakdeler, last og masser tas opp.

Når det gjelder kortsiktig miljørisiko, samt operasjonell risiko under gjennomføring, er det for alternativet med heving av vrak med last utvalgets vurdering at risiko tidligere har vært undervurdert. Dette er spesielt knyttet til undervurdering av risiko ved håndtering av torpedoer og annen ammunisjon. Slik utvalget vurderer denne risikoen i dag, vil både kortsiktig miljørisiko og operasjonell risiko for mannskaper på overflatefartøy derfor være forhøyet i dette alternativet og da være på et uakseptabelt nivå.

For alternativet med heving av last foreligger det i dag erfaring, metoder og teknologi som tilsier at det vil kunne gjennomføres sikrere (med lavere risiko) sammenlignet med tidligere vurderinger. Her vil både miljørisiko knyttet til mudring/oppvirvling av masser og operasjonell risiko i hevingsoperasjonen kunne reduseres. Spesielt vil spredningspotensialet for forurensede masser reduseres ved at betydelig mindre masser må mudres for tilgang til kjøl enn det som tidligere har vært lagt til grunn.

En ideell gjennomføring av alternativet heving av last, der en stor andel av kvikksølvet fjernes uten hendelser med konsekvenser av betydning, vil kunne gi det beste resultatet ved at «problemet» i stor grad er fjernet for godt. Samtidig er potensialet for negative konsekvenser høyere dersom en hendelse oppstår i en hevingsoperasjon. Den største utfordringen med vurderingene, slik utvalget ser det, er derfor de store usikkerhetene som foreligger knyttet til både hvor store mengder forurensing/kvikksølv det dreier seg om, hvor det befinner seg, og tilstanden til både kvikksølvbeholderne og vraket. Mulige utfall av både det vi vil karakterisere som vellykkede operasjoner, og av uønskede hendelser er derfor mange. Denne usikkerheten påvirker i større grad vurderingen av hevingsalternativene enn av tildekking, da operasjonene er mer komplekse og risikoen for uønskede hendelser er høyere. Utvalget har søkt å fremskaffe informasjon som kunne redusere usikkerhetene noe, men anerkjenner at undersøkelsene som kunne gjennomføres på tilgjengelig tid og med tilgjengelige ressurser, ikke var tilstrekkelige til å oppnå dette. Nødvendige videre avklaringer vil trolig kreve inngående og omfattende undersøkelser av vrak, last og sjøbunn, og noen av usikkerhetene vil ikke kunne avklares før tiltak iverksettes.

Anbefalingen blir gitt basert på den informasjonen som er tilgjengelig, og til tross for usikkerhetene.

Ingen vet hvor mye kvikksølv U-864 hadde om bord, men det tas utgangspunkt i bestillingen på 67 tonn. Ingen vet sikkert hvor eller hvordan beholderne med kvikksølv ble lagret om bord i ubåten, men det er grunn til å tro at de har blitt lagret i kjølkassen. Ingen vet hvor mye kvikksølv som fortsatt var om bord i U-864 etter torpederingen, eller hvor mye som fortsatt ligger igjen i vrakseksjonene. Ingen vet heller hvor mye ammunisjon det var eller er om bord i U-864.

Med disse ukjente faktorene er det vanskelig å definere hva som vil være et vellykket tiltak med hensyn til mengden kvikksølv som blir fjernet. Er en operasjon med å fjerne kvikksølv vellykket dersom:

  • vrakseksjonene heves, men ingen av kvikksølvbeholderne viser seg å være om bord?
  • mudring gjennomføres, men forårsaker at store mengder kvikksølv virvles opp og spres?
  • det fjernes en liten mengde, f.eks. 3 tonn, og det antas at det var 67 tonn der?

Ved en ren vurdering av miljørisiko vil derfor også dette utvalget konkludere med at tildekking fremstår som det sikreste og minst risikofylte alternativet for håndtering av U-864. Historikken med stadige utsettelser og nye vurderinger av håndteringen understreker imidlertid behovet for å ikke bare vurdere om spørsmålet som stilles, er riktig besvart, men også hvorvidt det er riktig og dekkende spørsmål som er stilt. Dette utvalget ser det som svært viktig å bidra til en varig og bærekraftig løsning for U-864. Kystverket har tidligere påpekt at det er andre aspekter enn eksisterende vurderinger som bør overveies før et endelig vedtak. Etter utvalgets mening er det nødvendig med et bredere perspektiv enn kun miljørisiko for å komme frem til en håndtering som kan oppleves som akseptabel for de fleste interessentene i saken.

Siden Kystverkets utredninger i 2011 og 2014 har samfunnets fokus på bærekraft og bærekraftig utvikling økt betydelig. Forventninger til varig håndtering av forurensing i kretsløpet er endret. Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål forventes i dag å ligge til grunn ved vurdering av miljøtiltak og samfunnsviktige tiltak. I tidligere utredninger av løsninger for U-864 har blant annet opplevd risiko i lokalmiljøet eksplisitt ikke vært en del av sluttvurderingen. Utvalget mener at opplevd trygghet og risiko i lokalmiljøet og eventuell usikkerhet for lokalt næringsliv er viktige aspekter i en helhetlig vurdering av hva som er en bærekraftig løsning.

Ved at disse aspektene tas inn i en bredere vurdering, styrkes heving av last før tildekking som alternativ. En vellykket fjerning av kvikksølv før tildekking vil blant annet bidra betydelig til opplevd trygghet og redusert usikkerhet for lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Når utvalget samtidig vurderer at kortsiktig miljørisiko og operasjonell risiko ved heving av last kan reduseres gitt dagens kunnskap, erfaring og teknologi, gir det til sammen grunnlag for at alternativet med heving av last før tildekking av vrak og sjøbunn anbefales planlagt og iverksatt.

Som påpekt er det betydelig usikkerhet knyttet til hvor store mengder forurensing/kvikksølv det dreier seg om, hvor det befinner seg, og tilstanden til både kvikksølvbeholderne og vraket. Dette medfører at det er en rekke forutsetninger som må oppfylles for å realisere oppsidene ved dette alternativet med akseptabel miljørisiko og operasjonell risiko og til en forsvarlig kostnad. Siden utvalget forutsetter at mange av disse usikkerhetene og forutsetningene ikke kan avklares før etter en faktisk iverksettelse av tiltak, anbefales en trinnvis tilnærming i tiltaksgjennomføringen. I denne modellen tas til enhver tid beslutning om iverksettelse av neste trinn etter en oppdatert vurdering av om forutsetningene for gevinstrealisering fortsatt er til stede, og om risikoen fortsatt er akseptabel. Ved hvert beslutningspunkt skal det foreligge mulighet for å avslutte hevingstiltaket og gjennomføre en tildekking.

Til dokumentets forside