Meld. St. 12 (2012–2013)

Perspektivmeldingen 2013

Til innholdsfortegnelse

1 Forutsetninger for de økonomiske framskrivingene

De langsiktige framskrivingene i denne meldingen er utarbeidet ved hjelp av Statistisk sentralbyrås generelle likevektsmodell MSG. Modellen tallfester økonomiens virkemåte basert på observasjoner av historiske sammenhenger og bidrar til konsistens i framskrivingene. De viktigste drivkreftene bak den økonomiske utviklingen, bl.a. utviklingen i produktivitet, befolkning, sysselsetting, internasjonal kapitalavkastning og petroleumsinntekter, må likevel angis utenfor modellen. Dette gjelder også enkelte forhold som har særskilt betydning for utviklingen i offentlige finanser, slik som antall mottakere av offentlige overføringer og brukere av offentlige tjenester.

I korte trekk kan forutsetningene som ligger til grunn for referansebanen i de langsiktige makroøkonomiske framskrivingene, oppsummeres i følgende:

Internasjonal økonomi og petroleumsvirksomhet

  • Prisene på tradisjonelle eksport- og importvarer øker med 1¾ pst. målt som årlig gjennomsnitt.

  • En realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland på 4 pst. per år.

  • En langsiktig olje- og gasspris på henholdsvis 525 kroner per fat og 1,93 kroner per Sm3 fra og med 2014, målt i faste 2013-kroner.

  • Produksjonen av olje og gass anslås i 2060 å ligge på hhv. 14 pst. og 22 pst. av nivået i 2011.

  • Etter en viss økning på helt kort sikt, anslås petroleumssektorens investeringsetterspørsel å avta til ¼ pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2060. Nivået i 2011 var 6¾ pst.

Befolkning, tilgang på arbeidskraft og produktivitet

  • Befolkningen utvikler seg i tråd med mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving fra juni 2012.

  • Yrkesfrekvensene for ulike demografiske undergrupper (kjønn, alder og innvandrerbakgrunn) videreføres på anslått nivå i 2015, som for undergrupper etter alder og kjønn ligger noe over nivåene i 2011.

  • Uendret arbeidsledighetsrate og gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt etter 2015. Korrigert for variasjoner i virkedager er gjennomsnittlig arbeidstid i 2015 noe lavere enn i 2011. Dette må ses i sammenheng med flere eldre i arbeidsstyrken.

  • En årlig vekst i total faktorproduktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien på 1,6 pst.

Den økonomiske politikken

  • Budsjettpolitikken følger handlingsregelen for bruk av oljeinntekter.

  • Dekningsgrader og antall timeverk per bruker i offentlig tjenesteyting videreføres. Dagens regler i folketrygden legges til grunn. Dette omtales også som uendret standard og dekningsgrad i offentlige velferdsordninger.

  • Produktinnsatsen og investeringene i offentlig forvaltning vokser reelt sett noe raskere enn timeverkene i offentlig forvaltning, men avtar som andel av fastlands-BNP. Beholdningen av offentlig realkapital per innbygger øker gjennom framskrivingsperioden.

Netto finansinvestering og sparing

  • Endringene i Norges samlede netto finansinvesteringer (overskuddet på driftsbalansen) er forutsatt å følge nettofinansinvesteringene i Statens pensjonsfond utland. Sammen med utviklingen i innenlandsk produksjon bestemmer forutsetningene om forløpet for driftsbalansen utviklingen i samlet innenlandsk bruk av varer og tjenester.

Miljøskadelige utslipp til luft

  • Dagens innretning av klimapolitikken videreføres, herunder omfang og satser for CO2-avgiften.

  • Prisen i EUs kvotesystem antas å stige til 100 kroner per tonn CO2 i 2020. Etter 2020 er det lagt til grunn at prisen på kvoter i EUs kvotesystem stiger reelt med 4 pst. per år.

  • På enkelte områder er teknologiparametrene i modellen justert for å ivareta foreliggende sektorinformasjon. Det gjelder for eksempel bruk av katalysatorer i kjøretøy og rensing av utslipp fra gasskraftverk. Det forutsettes en høy renseandel i produksjonen av kraft og varme.

  • I framskrivingene av utslipp fra petroleumssektoren er det tatt hensyn til endringer i sammensetningen av produksjonen og at levetiden for flere felt er økt. Størstedelen av CO2-utslippene er knyttet til energiproduksjon på innretningene.

  • Utslipp fra veitrafikk er basert på informasjon fra Statistisk sentralbyrås veimodell. Det er lagt til grunn at dieselbiler fortsatt vil utgjøre rundt 70 pst. av salget av nye personbiler. Trafikkveksten per person er positiv, men avtakende gjennom framskrivingsperioden. Basert på rapport fra Vista Analyse er det lagt til grunn at utslippene fra nye biler i gjennomsnitt vil være på omtrent 110 gram CO2 per km i 2020 med dagens virkemiddelbruk.1 Utslippene fra nye biler ventes å avta ytterligere etter 2020, men i en lavere takt. Innblandingen av biodrivstoff er videreført med dagens nivå på 3,5 pst.

  • Det er lagt til grunn om lag uendret forbruk av elektrisitet i kraftintensiv industri.

  • Karbonopptaket i skog ventes å avta fra dagens nivå på om lag 30 mill. tonn CO2 per år til rundt 20 mill. tonn CO2 fram til 2030. Det er lagt til grunn en videreføring av dagens skogplanting samt en økning i avvirkningen fra rundt 10 mill. m3 i dag til vel 13 mill. m3 i 2030.

Beregninger av Norges netto nasjonalformue

Beregningene av nasjonalformuen omfatter realkapital, finanskapital, petroleumsformue og verdien av framtidig arbeidsinnsats.

  • For realkapital og finanskapital er det benyttet tall fra nasjonalregnskapet regnet per innbygger. Statens pensjonsfond utland er regnet med i finanskapitalen.

  • Petroleumsformuen er beregnet som nåverdien av framtidig grunnrente per innbygger. Det er tatt utgangspunkt i referanseforløpet i denne meldingen.

  • Verdien av arbeidsinnsats er beregnet som nåverdien av framtidig arbeidsinnsats per innbygger, slik den framkommer i referanseforløpet. Avlønningen av arbeid er forutsatt å øke i takt med produktiviteten. Arbeidsinnsatsen til nålevende generasjoner utgjør vel halvparten av den beregnede verdien, mens det resterende kan henføres til kommende generasjoner.

  • Det er lagt til grunn en reell diskonteringsrente på 4 pst.

Fotnoter

1.

Rasmussen I., T. Ekhaugen og S. Strøm (2011), Bilavgifters virkninger på CO2-utslipp fra nye biler, Vista Analyse, Oslo.
Til dokumentets forside