10 Økonomiske og administrative konsekvenser
Nasjonal helse- og omsorgsplan gir politiske føringer for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i perioden 2011–2015, og skal være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. I planen er det redegjort for regjeringens overordnete mål og tiltak for de kommende årene. I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester.
Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler knyttet til utvikling av tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. Ordningen vil fases ut i takt med at nye finansieringskilder etableres i løpet av planperioden. Helsedirektoratet er i gang med å lage informasjon og veiledningsmateriell til kommunene om etablering av kommunesamarbeid, om avtaler mellom kommuner og helseforetak, og om kommunal helse- og omsorgslov og folkehelseloven.
Mange av tiltakene i planen har ikke store økonomiske og administrative konsekvenser. Viktige unntak fra dette er de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen, og innføring av plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgnopphold. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3 og i kapitlene 16, 40 og 41 i Prop L 91 (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
De viktigste økonomiske virkemidlene er kommunal medfinansiering for bruk av spesialisthelsetjenester, og innføring av kommunalt finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter. I forbindelse med overføring av oppgaver som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten, skal det også skje en overføring av budsjettmidler fra de regionale helseforetakene til kommunene. I overføringen som skal gå til utskrivingsklare pasienter og etablering av øyeblikkelig hjelpdøgntilbud, er det lagt til grunn en døgnsats som inkluderer kapitalkostnader. Dette er knyttet til plikten for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgnopphold. Regjeringen vil komme tilbake til de endelige bevilgningsmessige konsekvensene i kommuneproposisjonen og budsjettforslaget for 2012.
Kommunal medfinansiering
En kommunal medfinansieringsmodell avgrenset til medisinske behandlingsepisoder (opphold og konsultasjoner) er anslått til om lag 4,2 mrd. 2011-kroner inkludert poliklinisk virksomhet. Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.
Utskrivingsklare pasienter
Antall utskrivingsklare liggedøgn i 2007–2009 var om lag 140 000 i gjennomsnitt hvert år, eller om lag 380 døgnplasser (Norsk pasientregister). Gitt en døgnsats på 4 000 kroner innebærer dette om lag 560 mill. 2011-kroner. Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.
Plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud
Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene (RHF) til kommunene i perioden 2012 til 2015. Gradvis overføring skal sikre en forsvarlig innfasing og mulighet for å etablere tilbud. Det er lagt til grunn et måltall for 2012–2013 på om lag 120 000 liggedøgn og en kostnad per liggedøgn på 4 330 kroner (inkludert kapitalkostnader).
Behov for ytterligere styrking i kommunene
I tillegg skal en større del av veksten i helsebudsjettene komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid. Regjeringen vil i sine årlige budsjettframlegg komme tilbake med forslag til eventuelle endringer i bevilgningene til kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Både kommunal medfinansiering og overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter, forutsetter at relevante data om spesialisthelsetjenesten gjøres tilgjengelig for kommunene, og brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør. Norsk pasientregister (NPR) er den primære kilden til styringsdata for spesialisthelsetjenesten. Det er etablert rutiner for å kvalitetssikre utbetalingene gjennom systemet for innsatsstyrt finansiering (ISF). Rutinene kan utvides til å omfatte kvalitetssikring av grunnlaget for kommunal medfinansiering av somatiske behandlinger. Helsedirektoratet som i dag forvalter dagens finansieringssystemer, skal forvalte ordningen. Informasjon om aktivitetsutviklingen vil gå fra sentrale myndigheter til kommunene, på samme måte som til spesialisthelsetjenesten i dag. Datagrunnlaget for oppgjør skal være et nasjonalt ansvar, og ta utgangspunkt i data fra Norsk pasientregister (NPR). Datagrunnlaget gjøres tilgjengelig for kommunene, for eksempel gjennom en nettbasert løsning hvor kommunene fortløpende kan få innsyn i og informasjon om kostnader til kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter.
God og kvalitetssikret styringsinformasjon til kommunene fra spesialisthelsetjenesten, er et sentralt premiss i samhandlingsreformen. Bevilgningen til Norsk pasientregister er økt med 5 mill. kroner i 2011, til å utvikle kommunale data på forbruk av spesialisthelsetjenester. I Danmark er det lagt til rette for automatisk betaling fra kommunene til regionene. Den kommunale medfinansieringen er i betydelig grad håndtert som en del av den aktivitetsbaserte DRG-finansieringen. Det er dermed ingen kostnader for kommuner og regioner forbundet med selve oppgjøret og betalingen. Det skal arbeides videre med en betalingsordning for det kommunale finansieringsansvaret i Norge.
Det skal i 2011 igangsettes en følgeevaluering av reformen i regi av Norges forskningsråd. Følgeevalueringen skal gi nyttig informasjon gjennom planperioden og være et grunnlag for fremtidige justeringer i virkemiddelbruk.