2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011-2012

2.1 Arbeidsdepartementet

Vedtak nr. 393, 1. mars 2012

”Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.”

Arbeidsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:

”Arbeidsdepartementet har lyst ut et eksternt oppdrag for å utrede NAV-kontorenes praksis med bruk av vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Frist for oversendelse av rapport til Arbeidsdepartementet er februar 2013. Rapporten vil gi regjeringen nødvendig kunnskap om den faktiske bruken av vilkår, og særlig krav om aktivitet, ved tildeling av økonomisk stønad. Med denne kunnskapen som utgangspunkt vil regjeringen vurdere om det er behov for, og i tilfelle hvilke, endringer som bør gjøres i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dersom lovendringer er aktuelt, vil regjeringen sende forslag på høring på vanlig måte. Stortinget vil også bli ytterligere orientert i Prop. 1 S (2012-2013).”

2.2 Finansdepartementet

Vedtak nr. 601, 13. juni 2012

”Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.”

Finansdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:

”Finansklagenemnda er et privat, utenrettslig tvisteløsningsorgan etablert ved avtale mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening. Ansvaret for forhold knyttet til Finansklagenemnda er delt mellom Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Nemnden er lovmessig forankret i finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven, som sorterer under Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet er gitt kompetanse til å godkjenne vedtektene til nemnden, noe som i tilfelle utløser visse prosessuelle rettigheter og plikter. Justis- og beredskapsdepartementet har for tiden Finansklagenemndas avtaleverk til vurdering og har tidligere godkjent avtaleverket for Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda, som nå er sammenslått til Finansklagenemnda. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for rammeverket for nemndbehandling av forbrukertvister. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden med oppfølging av NOU 2010: 11 om nemndbehandling av forbrukertvister, herunder utkast til en ny lov om nemndbehandling av forbrukertvister. Dette arbeidet koordineres med oppfølgingen av EU-kommisjonens forslag om nye EU-regler om utenrettslig tvisteløsning, som ble lagt fram i fjor høst og som skal behandles i Europaparlamentet 25. oktober 2012.

Finansdepartementet har ansvar for å sørge for velfungerende finansmarkeder, der forbrukerne kan stole på tilbyderne av finansielle tjenester, og der forbrukernes interesser og rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Et viktig element i dette er at forbrukerne skal ha mulighet til å få løst tvister med finansforetak på en trygg og god måte, uten å måtte gå til domstolene. Finansdepartementet har nå to konkrete forslag om nemndbehandling til behandling. Banklovkommisjonen har i NOU 2011: 8 om ny finanslovgivning foreslått at dersom det på grunnlag av avtale mellom finansforetakenes organisasjoner og organisasjoner som representerer forbrukerkunder av finansforetak er etablert en nemnd for behandling av tvister innenfor det virksomhetsområdet som et finansforetak driver, og vedtektene er godkjent av Kongen, kan hver av partene kreve nemndbehandling av en tvist innenfor nemndens virkeområde selv om finansforetaket ikke har sluttet seg til klagenemnden. Finanskriseutvalget har i NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser foreslått at finansforetak som ikke etterlever nemnduttalelser i forbrukerens favør, må dekke forbrukerens kostnader ved en eventuell rettssak. Finansdepartementet har hatt forslagene på høring, og vil komme tilbake til forslagene i forbindelse med arbeidet med en proposisjon om ny lov om finansforetak og finanskonsern.

Finansdepartementet vil i tillegg, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og andre berørte parter, vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, ut over de som er nevnt ovenfor, herunder om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda, for å styrke klagers rettssikkerhet i tvister med finansforetak. Finansdepartementet tar sikte på å redegjøre nærmere for oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 601 av 13. juni 2012 i finansmarkedsmeldingen for 2012, som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av våren 2013.”

2.3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedtak nr. 505, 21. mai 2012

”Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Den norske kirkes behandling av forslag til valgordning, komme tilbake til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke i løpet av våren 2013.”

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet uttaler i brev 19. september 2012:

”Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak nr. 505. Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget våren 2013 om ny valgordning i Den norske kirke.”

2.4 Forsvarsdepartementet

Vedtak nr. 416, 8. mars 2012

”Stortinget ber regjeringen komme med en plan, samt økte bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 for å sørge for at den militære helikopterberedskapen på Rygge videreføres.”

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:

”Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 207 S (2011–2012) knyttet til redegjørelsene av justisministeren og forsvarsministeren om angrepene 22. juli 2011.

Det ble med virkning fra 1. oktober 2011 inngått en avtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet om helikopterberedskap på Rygge som kan støtte politiet ved behov. Regjeringen foreslo i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 å forlenge og utvide beredskapen på Rygge med evne til også å gi politiet håndhevelsesbistand. Stortinget ga sin tilslutning til dette ved behandlingen av Innst. 375 S (2011–2012).

Regjeringen vil komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2012–2013) for Forsvarsdepartementet.”

2.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Vedtak nr. 408, 8. mars 2012

”Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.”

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:

”Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling av Innst. 207 S (2011-2012).

Helse- og omsorgsdepartementet har, på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14, iverksatt en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 408 vil bli sett i sammenheng med den samlede oppfølgingen.

Helsemyndighetene ga i etterkant av 22. juli føringer og råd til kommuner og helseforetak om psykososial oppfølging av overlevende og pårørende. Det ble blant annet besluttet at ansatte i regjeringskvartalet skulle følges opp av bedriftshelsetjenesten, og at andre berørte skulle følges opp i sine hjemkommuner. Det ble i tillegg anbefalt en proaktiv tilnærming, der alle rammede skulle kontaktes av en egen kontaktperson i kommunen. I forbindelse med helsemyndighetenes oppfølgingsarbeid skal føringene om å benytte en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell evalueres. Regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om ordningen med fast kontakt med ofre og pårørende i forbindelse med en krise bør utvides til å bli en generell ordning for kommunene.

Helse- og omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet måte.”

2.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Vedtak nr. 76, 1. desember 2011

”Stortinget ber regjeringen med utgangspunkt i Meld. St. 7 (2010-2011) – Kampen mot organisert kriminalitet – bidra til at det utarbeides et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe 1 %-klubbene.”

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:

”Regjeringen har redegjort for arbeidet i Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, side 107.

Justis- og beredskapsdepartementet har innledet et samarbeid med Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og KS (Kommunesektorens organisasjon). Det er bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, politiet, KRÅD og KS som er gitt i mandat å utarbeide en veileder for kommunene som skal være til hjelp og støtte i arbeidet med å bekjempe kriminalitet begått av medlemmene av 1 %-klubber.”

Vedtak nr. 77, 1. desember 2011

”Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012 fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters sikkerhet.”

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:

”Vedtak nr. 77 er foranlediget av innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve Kambe og Ingjerd Schou om bekjempelse av 1 % MC-klubber (Innst. 58 S (2011-2012)).

Justis- og beredskapsdepartementet utreder mulige lovendringer for å bedre vernet av vitner og politiets informanter. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i en proposisjon som legges frem for Stortinget i 2013, i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.”

Vedtak nr. 177, 9. desember 2011

”Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for au pairer.”

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:

”Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, s. 32, inneholder en beskrivelse av oppfølgingen av vedtaket. 2,5 mill. kroner ble foreslått overført fra kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 01 driftsutgifter til kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak mv., for å opprette en tilskuddsordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler til informasjonstiltak overfor au pairer. 0,5 mill. kroner ble foreslått benyttet til administrasjon i UDI i forbindelse med etableringen av ny informasjonsordning. I tillegg ble det foreslått en fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, for å gi mulighet til å inngå toårige avtaler med tilskuddsmottakere.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 375 S (2011-2012).

Utlendingsdirektoratet (UDI) har kunngjort støtteordningen til informasjons- og rådgivningstjeneste for au pairer, med søknadsfrist 15. august 2012.”

Vedtak nr. 369, 7. februar 2012

”1. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende handlingen i tråd med vedtak ENV-2011-761 i Erstatningsnemnda.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.”

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:

”Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2012-2013).”