Meld. St. 12 (2014-2015)

Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kriminalomsorgen er det siste leddet i straffesakskjeden og skal sørge for at domfelte gjennomfører straff idømt av domstolene, og stille varetektsplasser til disposisjon for politiet.

En effektiv straffesakskjede forutsetter tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovene for gjennomføring av straff og varetekt. Utviklingen i straffegjennomføringskapasiteten og prognoser for framtidig kapasitetsbehov tilsier at det vil være behov for langt flere fengselsplasser i årene framover. Det vil også være behov for økt kapasitet som følge av at enkelte fengsler midlertidig må stenges for vedlikehold.

I denne meldingen til Stortinget er det redegjort for hvordan kriminalomsorgens kapasitetsutfordringer kan løses gjennom både midlertidige og mer permanente tiltak. Forventede økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene redegjøres for under. Regjeringen vil komme tilbake til de tiltakene som meldingen omhandler i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Vedlikehold

I kap. 5 redegjøres for bygningsmessig tilstand og egnethet i fengselsmassen. Det er store variasjoner i den bygningstekniske tilstanden mellom fengslene. Mange steder er det et betydelig vedlikeholdsbehov som er bygget opp gjennom mange år. En porteføljeanalyse av fengselseiendommene viser et samlet vedlikeholdsbehov i fengslene på 3,3-4,4 mrd. kroner. Om lag halvparten av vedlikeholdsbehovet er knyttet til store eller alvorlige avvik, spesielt ved Oslo, Ullersmo, Ila, Trondheim og Åna fengsler.

Midlertidig økning av fengselskapasiteten

Behovet for midlertidige plasser er anslått til om lag 500. Om lag 300 av disse må etableres for å avvikle soningskøen, og ca. 200 for å erstatte fengselsbygg under stenging pga. vedlikehold.

Følgende tre tiltak er aktuelle for å øke den midlertidige kapasiteten: dublering av celler med høyt sikkerhetsnivå, erstatningskapasitet i form av midlertidige cellebygg og leie av fengselskapasitet i utlandet.

Moderat bruk av dublering, hvor to innsatte deler en celle, er en forholdsvis lite kostnadskrevende utvidelse av fengselskapasiteten. Behov for økte midler er først og fremst knyttet til økt bemanning og brukeravhengige utgifter. Ved dublering av til sammen 50 plasser i 2014 ble utgiftene til én dubleringsplass beregnet til 200 000 kroner per år.

Ved omfattende vedlikeholdsprosjekter må fengselsplasser stenges midlertidig. Etablering av erstatningskapasitet er derfor avgjørende for en hensiktsmessig gjennomføring av nødvendig vedlikehold og for å unngå tap av samlet fengselskapasitet. Dersom erstatningskapasiteten etableres i geografisk nærhet til de plassene som stenges, kan de tilsatte ved de midlertidig stengte fengslene overføres til erstatningskapasiteten. Etablering av erstatningskapasitet vil dermed ikke nødvendigvis medføre økte utgifter til bemanning.

Regjeringen vil komme tilbake på egnet måte til en eventuell avtale om leie av soningskapasitet i Nederland når samtalene med Nederland er avsluttet.

Permanent økning av fengselskapasiteten

Det er også behov for mer permanente tiltak for å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom å etablere flere fengselsplasser og gjennom å øke antall soningsoverføringer.

Departementet mener følgende tiltak må prioriteres for å sikre tilstrekkelig kapasitet i kriminalomsorgen:

Nye fengselsplasser: Det er flere utbyggingsalternativer som er mulige: Utvidelser ved Telemark fengsel, avdeling Skien, Halden, Åna, Trondheim og Bergen fengsler. Utvidelsene planlegges gjennomført som ordinære byggeprosjekter, samt 180 nye plasser gjennom etablering av nytt fengsel i Agder med totalt om lag 300 plasser inklusive erstatning av eksisterende fengsler som bør legges ned. For etableringen i Agder åpnes det for offentlig-privat samarbeid, mens straffegjennomføringen planlegges gjennomført i regi av kriminalomsorgen.

I tillegg vil utvidelser av straffegjennomføring med elektronisk kontroll innenfor dagens regelverk, bli vurdert. Departementet vil avvente evalueringen før det tas stilling til eventuell utvidelse.

Investeringsutgifter til etablering av fengselskapasitet med høyt sikkerhetsnivå vil variere mellom ulike prosjekter. Godkjent kostnadsramme for utvidelse av Halden fengsel med 48 plasser, tilsier en investeringsutgift per plass på 3,4 mill. kroner (2015-priser). Det er foreløpig ikke utarbeidet kostnadsramme for utvidelse av Halden fengsel med 96 plasser eller utvidelser ved Telemark fengsel, avdeling Skien, Trondheim, Åna og Bergen fengsler. Departementet legger til grunn at det kan etableres standardkonsepter også ved utvidelser av fengsler, med unntak av Åna, noe som vil jevne ut forskjeller i kostnader.

Gjennomsnittlige utgifter til drift av fengselskapasitet med høyt sikkerhetsnivå er ca. 960 000 kroner per plass, inkludert husleie (2015-priser). I tillegg kommer utgifter til forvaltningsamarbeidspartene. Det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til utgifter forbundet med fengsler etablert gjennom offentlig-privat samarbeid. I OPS-prosjekter betaler kriminalomsorgen husleie til annen tilbyder, i stedet for til Statsbygg.

Snittpris for straffegjennomføring med elektronisk kontroll er ca. 400 000 kroner per plass fra oppstart (2015-priser).

Utgifter knyttet til økt antall soningsoverføringer er i hovedsak knyttet til uttransportering. I tillegg kommer mindre utgifter til saksbehandling.

Forvaltningssamarbeid

Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte skal få del i tjenester som ytes i samfunnet, slik som helsetjenester, sosiale tjenester, opplæring, arbeidsmarkedstiltak og kulturtilbud. Forvaltningssamarbeidet er organisert slik at de som har ansvar for disse tjenestene ellers i samfunnet, tilbyr sine tjenester i fengslene. I forbindelse med kapasitetsutvidelser vil det derfor også påløpe utgifter til kriminalomsorgens forvaltningssamarbeidspartnere, herunder helse, utdanning, kultur og religiøse tjenester.

Utdanning av fengselsbetjenter

All utbygging av fengselskapasitet krever utdanning av flere fengselsbetjenter for å dekke opp bemanningsbehovet. Utgifter til én ny klasse på KRUS med 25 aspiranter er beregnet til 12,5 mill. kroner per år i to år, totalt 25 mill. kroner (2015-priser).

Organisering av kriminalomsorgen

I kap. 3 redegjøres det for organisering av kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen er i dag organisert med tre myndighetsnivåer under Justis- og beredskapsdepartementet: KDI, fem regionadministrasjoner og lokalt nivå med om lag 60 fengsler og friomsorgskontorer. Direktoratet har i 2014 utredet en organisasjonsmodell med to nivåer. En eventuell omorganisering til to nivåer vil kreve endringer i straffegjennomføringsloven.

Ved en eventuell omorganisering til to-nivåmodell i kriminalomsorgen uten regioner, legger departementet til grunn at noe midler kan frigjøres og omdisponeres i kriminalomsorgen. Dette vil likevel være begrenset tatt i betraktning det store investeringsbehovet i årene framover.

Til dokumentets forside