1 Innledning
I århundrene fra Kalmarunionens fall i 1523 inntil begynnelsen av 1800-tallet var det i Norden to og bare to stater, Danmark og Sverige.
Under disse lå Norge med Færøyene, Island og Grønland i vest, og i øst Finland med Åland, foruten landområder utenfor dagens Norden.
Danmark-Norge og Sverige-Finland kriget ustanselig, om grenseområdene og om hegemoniet i det nordiske området, på land og til sjøs. De nordiske landene var i perioder blant verdens mest militariserte, på stadig krigsfot mot hverandre og omverdenen.
Nordisk enighet, fred og velstand er ikke selvsagt.
Samtidig: I år markerer domkirken i Lund i Skåne 900 år. Dette er Nordens største og best bevarte romanske byggverk, og var allerede fra 20 år tidligere, i 1103, erkebispesete for Danmark, Norge, Sverige, Finland, Island og Grønland. I middelalderen var Lund – i dagens Sverige, men den gang dansk – et kulturelt sentrum, Danmarks og egentlig Nordens åndelige hovedstad, kalt Metropolis Daniae og Nordens Roma.
Og viktigst: Det første nordiske erkebispesetet i Lund viste tydelig at Norden utgjorde et fellesskap, en enhet om enn løs, med en rimelig språklig og kulturell samforstand.
Også Kalmarunionens vel 120 år, fram til 1520-årene, viste at politisk enhet var mulig, basert på felles kulturnevnere og ytre trusler. Men den ble altså etterfulgt av bitre og voldelige nordiske kriger. Landområder og folk skiftet statstilhørighet.
Norden er i et langt perspektiv både krig og kamp, men også kulturelt fellesskap. Det er unioner og enhet, men også ulike alliansetilknytninger, under verdenskriger og i nyere fredstid, og med ulike bånd til dagens europeiske union.
Den lange historien viser at nordisk fellesskap må røktes. Dette er det brede perspektivet for nordisk samarbeid.
I dag synes nordisk samarbeid som en selvfølge. Men alle fellesskap krever vilje, velvilje og politisk lederskap.
I den politiske plattformen fra Hurdal høsten 2021 heter det:
«Regjeringen vil utvikle og fordype det nordiske samarbeidet på en rekke felt. Nordiske og europeiske land er Norges viktigste politiske og økonomiske partnere.» «Regjeringen vil utvide og fordype nordisk samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, økonomi, teknologi, klimapolitikk og infrastruktur.»
De nordiske statsministrenes Visjon 2030 er at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Handlingsplanen 2021–2024 er den felles kjøreplanen om:
Et grønt Norden for en grønn omstilling av samfunnene, for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.
Et konkurransedyktig Norden for grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.
Et sosialt bærekraftig Norden for en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.
Visjon 2030 var veikartet for Norges formannskap i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2022. For resten av perioden skal vi bidra til forutsigbarhet og kontinuitet i dette viktige arbeidet.
Statsminister Jonas Gahr Støre sa før Nordisk råds sesjon på senhøsten i fjor at «nordisk samarbeid er viktigere enn noensinne. Derfor er det betryggende at samarbeidet ikke bare er tettere enn noen gang, men at det også blir stadig mer omfattende på områder hvor vi har felles interesser».
Nordisk råd og Nordisk ministerråd gjennomførte for to år siden en spørreundersøkelse om den nordiske befolkningens syn på nordisk samarbeid. Svaret var klart: Samarbeidet har folkelig oppslutning, og 60 prosent ønsker mer av det. Under én prosent mente det var for mye.
Arbeidet i Norden generelt, og i regi av Nordisk ministerråd spesielt, er omfattende. Alle statsråder i regjeringen var gjennom formannskapsåret 2022 involvert på sine ansvarsområder.
Bakgrunnen var og er en ekstraordinær situasjon i Nordens nærområde.
Norden står sammen i sin fordømmelse av Russlands aggresjon i Ukraina. Vi står sammen for å hegne om verdiene i det nordiske fellesskapet.
Som følge av Russlands angrep på Ukraina, besluttet Nordisk ministerråd å fryse sitt samarbeid med Russland. Prosjektstøtten til Belarus er også frosset. Men beslutningene er rettet mot disse landenes regjeringer, ikke mot det russiske og belarusiske folk.
Under det uformelle statsministermøtet i Oslo i august sa statsministeren: «At Finland og Sverige søker medlemskap i NATO er et historisk skifte for nordisk sikkerhetspolitikk og forsvarssamarbeid. Min ambisjon er at vi skal gjøre et allerede godt samarbeid enda tettere.»
Ja, finsk og svensk NATO-medlemskap er et vesentlig skritt i nordisk historie.
Det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet er omfattende, og ytterligere styrket med Ukraina-krigen og finsk og svensk NATO-søknad. De institusjonelle plattformene er N5, NB8 og NORDEFCO («Nordic Defence Cooperation»). Ulike kriser, med pandemi og evakuering fra Kabul som eksempler, har vist felles kriseforståelse og tillit mellom landene.
Vi har hatt et nært forsvarssamarbeid i Norden over tid. Under ledelse av forsvarsministeren hadde Norge i fjor også formannskapet for NORDEFCO, i det såkalt nordisk-baltiske forum og i Northern Group.
Finland og Sverige har lignende totalforsvarsordninger som oss. Det gir et grunnlag for samarbeid om sivil beredskap, som styrkes når de to går inn i NATO. Forsyningslinjene fra Norge inn i Finland og Sverige vil sikre en alliert forsterkning ved behov. Evnen til alliert mottak i Norge vil øke.
Historien om den nordiske regionen i moderne tid er en suksessfortelling. De fem nordiske landene er i toppen av FNs levekårsindeks. Norden har lykkes med å skape gode, trygge velferdssamfunn som evner å ivareta innbyggernes ønsker og behov. Vi deler en rekke kjerneverdier.
Men det har også vært nylige motbakker. Koronapandemien er ikke over. Den satte folket i Norden, særlig i grensestrøkene, på prøve. Grensependlere fikk problemer med å komme på jobb. I mange tilfeller måtte folk holde seg hjemme. Den livlige grensehandelen stanset opp. Skolehverdagen til elever og studenter ble snudd på hodet. Utdannings- og forskningssamarbeidet på tvers av Norden fikk begrensninger. Kulturlivet og de folkelige kontaktene over grensene – en sentral del av det nordiske samkvemmet – ble rammet. Men vi løfter det grensenære samarbeidet på nytt.
Ett eksempel blant flere er Marint Grenseforum Skagerrak for bærekraftig næringsutvikling. Samarbeid mellom bedrifter, havforvaltning, forskning og akademia skal hjelpe små, mellomstore og nystartede bedrifter. Næringsliv, ekspertkunnskap og ideer og et grenseløst arbeidsmarked viser vei framover.
Helseministrene undertegnet under norsk ledelse en felleserklæring om økt nordisk helseberedskap, om deling av situasjonsforståelse, om effektivisert bistand ved hendelser og kriser, og om deling av helsedata.
Våre nordiske naboer – Danmark, Finland og Sverige – bygger sin helseberedskap i EU. Også derfor arbeider regjeringen for at Norge skal delta i EUs samarbeid om forsterket helseberedskap og kriserespons. Dette styrker nordisk samarbeid. Norden har mye å bidra med.
Pandemien har vist hvor viktig transporten mellom våre land er. I en tid med innreiserestriksjoner måtte best mulig flyt i godstransporten til og fra Norge sikres. Med kontakt på nordisk myndighetsnivå klarte man å løse problemene.
Nordisk energisamarbeid er i tråd med visjonen for nordisk samarbeid. Et nytt samarbeidsprogram på energiområdet for 2022–2024 ble vedtatt i fjor. Det er enighet om å videreføre det veletablerte nordiske elmarkedssamarbeidet.
Å nå utslippsmålene krever forsterket innsats fra offentlige og private aktører. Under det norske formannskapet styrket vi det nordiske klimapartnerskapet og tok initiativer som gjør Norden til en pilot på grønn omstilling.
Norden ligger langt framme i bærekraftig forvaltning av havområdene.
På klima- og miljøministermøtet i fjor sluttet de nordiske statsrådene seg til en erklæring om økt samarbeid for å etablere skipsfartsruter med nullutslipp i Norden. Dette er særlig relevant for nordisk fergetransport.
I januar i fjor ble det arrangert et nordisk rundebord i Oslo om likestilling og klimarettferdighet, initiert av de nordiske likestillingsministrene, UN Women og sivilsamfunnet.
Utveksling av kunnskap og erfaringer om unge med innvandrerbakgrunn var tema på flere nordiske konferanser gjennom formannskapsåret.
Å videreføre språk- og kultursamarbeidet er et fundament for nordisk samarbeid: uten dette intet.
I kjernen av alle nordiske bestrebelser ligger det språklige fellesskapet. Vi må bruke de skandinaviske språkene, og være stolte av at vi kan snakke våre morsmål i flere nordiske naboland.
Kunstnerisk frihet og ytrings- og mediefriheten binder oss sammen. Nordisk Film & TV Fond, Kunst- og kulturprogrammet, Nordisk-baltisk mobilitetsstøtte, Nordisk oversettelsesstøtte, Nordisk kulturfond så vel som Volt – kultur- og språkprogram for barn og unge – løfter og fornyer arven.
Ytringsfrihet, mangfold og urfolkskultur var ytterligere prioriteringer under det norske formannskapet.
Samene er ett folk som lever på tvers av landegrensene i Norden. Samisk kultur, samiske språk og samisk samfunnsliv er en viktig del av den fellesnordiske historien og må bevares og utvikles.
Digital infrastruktur sikrer at et konkurransedyktig Norden kan bli ledende i utvikling og bruk av 5G. Et oppfølgingsverktøy for å måle og følge med på framdriften i 5G-utbyggingen utvikles.
Politiet i de nordiske landene samarbeider tett. De nordiske justisministrene undertegnet for fem år siden en intensjonserklæring om styrket nordisk politisamarbeid. Erklæringen danner grunnlaget for forhandlinger om avtaler som skal forbedre politisamarbeidet over de nordiske grensene.
Men la oss ikke være i tvil: Nettopp grenseoverskridende kriminalitet er en trussel mot stabilitet i enkelte nordiske land og mot nordisk, grensefritt samarbeid i det hele. Det må tas på alvor i en nordisk krets når svenske myndighetspersoner taler om systemtruende, voldelig kriminalitet.
Informasjonstjenesten Info Norden fyller 25 år i 2023. Den gir informasjon om å flytte, arbeide, studere og drive næring over grensene og er Nordisk ministerråds verktøy for å registrere grensehindre innbyggerne møter. I 2022 var det over 1,9 millioner besøk på Info Nordens nettsider og 5 370 direkte henvendelser.
I 2014 opprettet statsministrene Grensehinderrådet. Oppgaven er å identifisere reelle grensehindre, sørge for at de blir løst i dialog med berørte lands myndigheter, og forebygge at nye hindre oppstår. Dette er et arbeid som aldri vil se sin slutt. Hvert år løses nye, større og mindre hindre for samkvem, handel og nærhet mellom nordiske land, til beste for borgerne.
De nordiske landene er hverandres store handels- og investeringspartnere, til fremme for velstand og vekst. Nordiske foretak ser Norden som hjemmemarked. Sivilsamfunnet bygger folkelig samforstand og tillit. Foreningen Norden, grunnlagt i 1919 med røtter fra 1800-tallets skandinavisme, er levende vitnesbyrd om nordisk forståelse og framtidstro. Men medlemstallet har gått ned over årene, og unge er mindre deltakende enn eldre. Særlig unge tyr lett til engelsk i samtaler i de nordiske nabolandene. Norsk kunnskap og naturlig interesse for Norden avtar med avstanden til svenske- og finskegrensene. Den nordiske vennskapsbytradisjonen er det nesten ingen som lenger vet hva er. Skolebesøk over grensene er mindre alminnelig. Det nordiske universitetssamarbeidet kunne utbygges ytterligere. De mellomnordiske togforbindelsene kunne utbedres.
La oss ta tak: Vi er borgere av Norden.
***
Denne stortingsmeldingen redegjør i hovedsak for arbeidet under Norges formannskap i Nordisk ministerråd i 2022, herunder de overordnede prioriteringene og arbeidet med handlingsplanen for 2021–2024. Den tar også kort for seg nordisk samarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk, forsvarssamarbeid, nordisk samarbeid med de baltiske landene og arbeidet i de nordiske finansinstitusjonene. Alle departementer har bidratt i arbeidet med meldingen.