3 Annet nordisk samarbeid

3.1 Utenriks- og sikkerhetspolitikk

I møte med de store regionale og globale utviklingstrekkene har det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet blitt viktigere. De nordiske landene står sammen om å fremme globale fellesskapsløsninger og internasjonalt samarbeid. De støtter opp under en stabil internasjonal rettsorden som skaper forutsigbarhet og trygghet – også i krisetider.

N5 er den strategiske dialogen mellom de nordiske utenriksministrene. Møtene avholdes 4–5 ganger per år og er en uformell møteplass med lav terskel for å ta opp aktuelle temaer og problemstillinger. Norge hadde formannskapet i det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet i 2022. Prioriterte temaer under formannskapet var multilateralisme, rettsstat og demokrati i Europa samt grønt diplomati. Møtene i 2022 ble naturlig nok preget av den sikkerhetspolitiske situasjonen.

I kjølvannet av krigen i Ukraina har den forsvars- og sikkerhetspolitiske dialogen i N5-kretsen blitt styrket, og dialogen i forbindelse med krigen i Ukraina er et eksempel på dette.

Det fellesnordiske verdigrunnlaget gir næring til et veletablert og sterkt nordisk samarbeid knyttet til menneskerettigheter, demokrati og likestilling. Disse tre områdene er, sammen med multilateralt samarbeid, utpekt som prioriterte områder for det islandske N5-formannskapet i 2023.

De nordiske utenriksministrene har en høy grad av tillit og fortrolighet seg imellom. Et ytterligere styrket utenrikspolitisk samarbeid er et uttalt politisk ønske fra alle de fem nordiske landene.

Sikkerhetspolitisk samarbeid

Russlands brutale angrepskrig i Ukraina har ført til gjennomgripende endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa. I Norden har Finland og Sverige lagt lange tradisjoner med alliansefrihet bak seg og søkt NATO-medlemskap. Finland og Sveriges NATO-medlemskap vil gi nye møteplasser for de nordiske forsvars-, utenriks- og statsministrene. Dette vil bidra til en styrket sikkerhetspolitisk dialog i Norden. Det er samtidig en felles nordisk forståelse av at det er viktig å ikke framstå som en nordisk blokk i NATO. Danmarks inntreden i EUs forsvarssamarbeid er også en positiv faktor. Når prosessene er fullført, vil Danmark, Sverige og Finland være helt integrert, både i NATO og i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid. Dette vil styrke andre aktørers oppfatning av Norden som en samlet aktør internasjonalt.

For regjeringen har det vært viktig å bidra til en rask og trygg opptaksprosess for Finland og Sverige. Derfor ble det lagt til rette for en hurtig norsk ratifikasjon av tiltredelsene. Sammen med Danmark og Island ga Norge klare sikkerhetsforsikringer til Finland og Sverige for opptaksperioden. Videre har Norge lagt stor vekt på å bistå Finland og Sverige i deres forberedelser til NATO-medlemskap gjennom kompetanseoverføring og som dialogpartner. Under møtet mellom de nordiske statsministrene i august 2022 ble man enige om å videreutvikle samarbeidet om forsvar og sikkerhet med utgangspunkt i etablerte strukturer.

Multilateralt samarbeid

Russlands krig i Ukraina har satt multilateralt samarbeid og flere multilaterale organisasjoner under sterkt press. Denne tendensen forsterkes av en voksende stormaktsrivalisering som i økende grad preger multilaterale fora.

I møte med denne utviklingen blir det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet stadig viktigere. I 2022 inviterte Norge til flere møter på arbeidsnivå der multilateralisme var tema. Samtlige nordiske land vektlegger innsats for å bygge broer og trekke land sammen i et multilateralt landskap som blir stadig mer polarisert. Landene står også sammen om å motvirke autoritære krefters arbeid med å svekke etablerte internasjonale menneskerettigheter. Ikke minst gjelder dette kvinners rettigheter, herunder retten til å bestemme over egen kropp.

Styrken i det nordiske samarbeidet kom blant annet til uttrykk under Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022. I tråd med etablert nordisk praksis lånte Danmark ut en diplomat til Norge under hele perioden for å bistå Norge i koordineringsarbeidet og som del av forberedelsene til Danmarks egen sikkerhetsrådskampanje. I flere åpne debatter ble det også holdt nordiske fellesinnlegg som støttet og forsterket budskapet i de norske innleggene.

I FNs generalforsamling har koordinert nordisk og nordisk-baltisk engasjement bidratt til å mobilisere flertallet av verdens land til å ta tydelig avstand fra Russlands krig i Ukraina. De sterke nordiske båndene til land i det globale sør, basert på vår bistand og historiske støtte i kampen mot kolonialisme, imperialisme og apartheid, er viktige i slike sammenhenger.

Et annet eksempel på nært nordisk samarbeid i FNs generalforsamling gjelder folkerettsspørsmål og arbeidet i FNs 6. komité (juridiske spørsmål), der det koordineres fellesnordiske posisjoner og innlegg i nær sagt alle saker som tas til behandling i komiteen. En tydelig og forent nordisk stemme har vært viktig for å oppnå økt synlighet og gjennomslagskraft i en tid der folkeretten er under press. Det gjennomføres årlige nordiske rettssjefsmøter for å diskutere og koordinere aktuelle folkerettslige spørsmål innenfor områder som havrett, menneskerettigheter, internasjonal strafferett, internasjonale rettsinstitusjoner, sanksjoner og sikkerhetspolitikk.

Nordisk og nordisk-baltisk samarbeid står videre sterkt i FNs menneskerettighetsråd. Norden har mål om til enhver tid å ha et nordisk medlem i Menneskerettighetsrådet. Det formelle arbeidet i rådet skjer i økende grad i nordisk-baltisk krets (NB8) med fellesinnlegg på mange av rådets agendapunkter. Samarbeidet er effektivt og tidsbesparende, og gir større synlighet og gjennomslagskraft.

Samarbeid om nordområdene

Det nordiske samarbeidet i nordområdene er styrket både på nasjonalt og regionalt nivå. Det er stor interesse for økt samarbeid, blant annet om det grønne skiftet. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og energikrisen gjør også at det ventes store investeringer i regionen fremover.

Siden angrepet på Ukraina er aktiviteter med Russland i Barentsrådet frosset. Samtidig videreføres og videreutvikles aktiviteter mellom Norge, Sverige og Finland i et «Friends of the Presidency»-format. På mange områder er samarbeidet i ferd med å fordypes i de nordiske områdene av Barents.

Det arktiske samarbeidsprogrammet under Nordisk ministerråd gir støtte til prosjekter som styrker gjennomføringen av FNs bærekraftsmål i Arktis.

Det nordiske utviklingssamarbeidet

De nordiske landene har sammenfallende prioriteringer i utviklingspolitikken og i det internasjonale normative arbeidet i multilaterale organisasjoner. Det er nær kontakt på politisk nivå og på embets- og landnivå. Det arrangeres blant annet et årlig nordisk utviklingsministermøte under ledelse av formannskapet i Nordisk ministerråd. Det er i tillegg etablert et dialogspor på embetsnivå for nordiske utviklingsledere. Det er potensial for enda tettere samarbeid på flere utviklingspolitiske arenaer, og for på den måten å stå sammen og ha en sterkere stemme. En mulighet kan være felles innsats for å bidra til å skape internasjonal tillit. Dette krever mer systematisk og samlet nordisk tilstedeværelse på arenaer som er viktige for utviklingsland. Næringsutvikling og mobilisering av private investeringer i utviklingsland er et område der de nordiske landene har sammenfallende prioriteringer og interesse for tettere samarbeid. En nordisk arbeidsgruppe på embetsnivå kartlegger nå hvor det er størst nordisk merverdi, som grunnlag for ett eller flere nordiske fellesinitiativer.

Nordisk samarbeid på konsulær- og utlendingsfeltet

Det nordiske samarbeidet om konsulær krisehåndtering ble styrket under pandemien. Den løpende og operative koordineringen på konsulærfeltet videreføres blant annet om temaer som reiseråd, kriseberedskap og -håndtering samt kommunikasjon til egne borgere.

Det gjennomføres årlige nordiske møter for å drøfte praksis og felles utfordringer i barnebortføringssaker og barnevern over landegrenser. Det arbeides også med å styrke samarbeidet om fengslinger, psykisk syke og negativ sosial kontroll.

Den nordiske representasjonsavtalen om gjensidig oppfølging av nordiske borgere i kriser er viktig i land der Norge ikke har diplomatisk tilstedeværelse. Norge representerer for eksempel Danmark, Finland og Island i Jordan, mens Finland representerer alle de nordiske landene i Peru.

Gjennom EØS-avtalen er Norge fullverdig medlem av EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), som ble brukt konsulært under pandemien. Det konsulære samarbeidet i EU er under utvikling, og de nordiske landene koordinerer sine innspill på dette feltet.

Det er lang tradisjon for samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenestene i utlendingssaker, med blant annet jevnlige samarbeidsmøter på visumfeltet. For behandling av visumsøknader representerer Norge andre nordiske land på 36 steder, mens Norge blir representert på 26 steder.

3.2 Forsvarssamarbeid

De nordiske landene har samarbeidet tett om sikkerhets- og forsvarspolitikk i mange år, til tross for ulik alliansetilknytning. Finsk og svensk søknad om NATO-medlemskap 18. mai 2022 representerer et historisk skifte for nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid og åpner for et utvidet og mer forpliktende forsvarssamarbeid mellom de nordiske landene. I tillegg har Danmark valgt å bli med i EUs forsvarssamarbeid.

Finsk og svensk medlemskap i NATO betyr at alle de nordiske landene vil delta i et forpliktende forsvarssamarbeid. Dette gir nye muligheter, og den sikkerhetspolitiske dialogen med Finland og Sverige vil bli viktigere. De nordiske landene vil allerede i fredstid kunne samarbeide på en annen måte enn tidligere med tanke på situasjonsforståelse. NATO vil forbli medlemsnasjonenes primære garantist for stabilitet og sikkerhet, samt utgjøre kjernen i det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet. Nordisk forsvarssamarbeid vil i større grad måtte skje innenfor rammen av NATO etter at Finland og Sverige blir medlemmer. Det foreligger et betydelig potensial i det operative samarbeidet mellom de nordiske landene. Dette gjenspeiles i den eksisterende trening- og øvelsesvirksomheten samt samarbeidet om operativ planlegging som vil kunne videreutvikles innenfor en NATO-ramme.

I framtidig planlegging og forsvarstenkning vil de nordiske landene og NATO kunne legge til grunn samarbeid om gjensidig militær støtte i krise og krig. Den geografiske beliggenheten gjør at Norge vil spille en nøkkelrolle når det gjelder mottak av allierte forsterkninger til Norden. Mottak av allierte i Norge som skal videre til Finland og Sverige, vil da ikke anses som et rent nasjonalt sikkerhetspolitisk anliggende, men også som essensielt for sikkerheten til våre nye nordiske allierte. Dette vil kreve mer av norsk evne og tilrettelegging. Det vil i økende grad stilles forventninger til Norge knyttet både til mottak av allierte forsterkninger og til forsvar av Finland og Sverige. Finland og Sverige har også lignende totalforsvarsordninger som Norge, og dette vil trolig være et godt grunnlag for mulig felles samarbeid om sivil beredskap.

NORDEFCO

Det nordiske forsvarssamarbeidet er formalisert gjennom NORDEFCO. Dette er et viktig forum for sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog, samordning og felles prosjekter som styrker vår operative evne. Norge hadde formannskapet i NORDEFCO i 2022. Den overordnede prioriteringen under formannskapet var å gjennomføre visjonen for 2025 med målsetting om at de nordiske land skal være i stand til å samarbeide i fred, krise og konflikt. Formannskapsperioden var preget av krigen i Ukraina samt finsk og svensk søknad om NATO-medlemskap. Det har vært løpende dialog på politisk nivå og embetsnivå om håndteringen av Russlands angrepskrig i Ukraina og finsk og svensk NATO-søknad.

På forsvarsministermøtet i Kirkenes 11. mai 2022 tok Norge initiativ til arbeidet med å utvikle NORDEFCOs videre innretning i lys av finsk og svensk inntreden i NATO. De nordiske landene er enige om å videreføre NORDEFCO, men at samarbeidet må oppdateres i lys av at alle de nordiske landene blir NATO-medlemmer. Dette arbeidet videreføres under svensk formannskap i 2023 med ny visjon for NORDEFCO. Videre har forsvarssjefene i Norge, Danmark, Finland og Sverige utarbeidet et felles militærfaglig råd om mulighetene for nordisk forsvarssamarbeid med utgangspunkt i felles nordisk forankring i NATO. Dette rådet vil også tas videre i nasjonale prosesser og i arbeidet i NORDEFCO.

Norge har i løpet av formannskapsperioden fokusert på å styrke det operative samvirket mellom de nordiske landene og intensivert samarbeidet om operativ planlegging på Nordkalotten og i Sør-Skandinavia. Krigen i Ukraina har tydeliggjort betydningen av sivilt-militært samarbeid for å utnytte hele samfunnets kapasitet. Dialogen innenfor Haga-samarbeidet er videreført under det norske formannskapet. Det ble utarbeidet en rapport med fokus på øvelser innrettet mot beskyttelse mot kjemiske og biologiske stridsmidler, samt radioaktiv stråling. På materiellsiden har de nordiske landene gått til innkjøp av en felles nordisk feltuniform, «Nordic Combat Uniform». Prosjektet har ført til økt kunnskap om hvordan fellesanskaffelser i en nordisk kontekst kan gjennomføres, erfaringer som potensielt kan overføres til andre framtidige nordiske materiellanskaffelser. Innenfor logistikk og forsyningssikkerhet signerte Danmark, Finland, Norge og Sverige i august 2022 flere avtaler som omfatter nordisk samarbeid, blant annet på ammunisjonsområdet. Disse avtalene er et viktig steg for å styrke forsyningssikkerheten i Norden. På logistikkområdet har Norge tatt initiativ til å invitere Finland og Sverige med i et samarbeid om understøttelse av allierte operasjoner i Norden. Videre har norsk side innenfor kapabilitetsområdet tatt initiativ til et tettere nordisk samarbeid om luftoperasjoner, innenfor rammen av NATOs kommando, kontroll og informasjonsstruktur for luftdomenet.

Øving og trening

Når det gjelder militær øving og trening, har de nordiske landene videreført det tette samarbeidet mellom våre respektive forsvar. Den militære storøvelsen Cold Response ble gjennomført i Nord-Norge i mars og april 2022, med betydelig nordisk deltakelse. Norge har tatt initiativ til at Cold Response i 2024 skal videreutvikles til øvelsen Nordic Response for å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet, teste ut løsninger for samhandling, håndtering av alliert mottak og forsterkning og samvirke med allierte i en bredere nordisk kontekst.

Det norske, finske og svenske luftforsvaret øver sammen i det såkalte Cross Border Training (CBT), som styres av flystasjonene i Bodø, Kallax og Rovaniemi. CBT innebærer at treningsområdet blir større. Dermed kan flere fly øve samtidig, noe som gir pilotene verdifull erfaring. Treningen har blitt videreutviklet til storøvelsen Arctic Challenge Exercise (ACE), som gjennomføres annethvert år og har blitt Europas største flyøvelse. Neste ACE-øvelse gjennomføres i 2023.

3.3 Annet justissamarbeid

Det foregår også nordisk justissamarbeid utenfor rammen av Nordisk ministerråd, som blant annet også omfatter politi- og migrasjonsarbeid.

Felles norsk-svensk politistasjon

Grensekryssende kriminalitet er en utfordring. Regjeringen ønsker derfor å etablere en felles norsk-svensk politistasjon på grenselinjen mellom Norge og Sverige ved Magnormoen i Innlandet politidistrikt. Det tar tid å bygge en politistasjon, og derfor etablerte regjeringen i juni 2022 et midlertidig polititjenestested på norsk side av grensen for å styrke politiets arbeid med grensekryssende kriminalitet. Tjenestestedet skal være operativt fram til den felles norsk-svenske politistasjonen i området er ferdig bygget.

Innsats mot ekstremisme

Norge ved Justis- og beredskapsdepartementet har deltatt i Nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme siden oppstarten i 2014. Formålet med nettverket er å sikre effektiv informasjonsutveksling og erfaringsbasert læring mellom de nordiske land om forebygging av voldelig ekstremisme. Dette inkluderer utveksling av kunnskap om trender, forebyggingsmetoder og målrettede tiltak. Organisasjonen Nordic Safe Cities (NSC) har den senere tiden deltatt i møtene i det nordiske nettverket. Norge vil fortsette å bidra aktivt inn i nettverket, som er minst like viktig nå som da det ble opprettet.

Asyl og migrasjon

De nordiske landene samarbeider om asyl- og migrasjonspolitiske spørsmål i Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF). Dette er et uformelt samarbeidsforum med roterende årlig formannskap. Hvert formannskap avholder ett ministermøte, to møter på høyt embetsnivå og et ubestemt antall møter på ekspertnivå. Under det islandske formannskapet i 2022 ble ministermøtet avlyst, men under øvrige møter diskuterte landene blant annet midlertidig beskyttelse av ukrainere, retur og framtidig europeisk samarbeid på migrasjonsfronten. Danmark har formannskapet i 2023. Selv om de nordiske landene har en noe ulik tilnærming til asyl- og migrasjonspolitiske spørsmål, finner alle denne uformelle informasjons- og erfaringsutvekslingen nyttig. For Norges del er NSHF også viktig fordi den gir kunnskap om EU-prosesser vi med vår tilknytning ikke kan delta i.

3.4 Nordisk samarbeid med de baltiske landene

Samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene (NB8) ble innledet i 1990 og har gjennom årene vist sin styrke gjennom felles interesser og verdier, og høy grad av tillit. Nordisk ministerråd etablerte nordiske samarbeidskontorer i alle de tre baltiske hovedstedene allerede fra sommeren 1991.

Den nordisk-baltiske dialogen er gjennom disse årene blitt betydelig utvidet og omfatter i dag et spekter av saksområder, fra sikkerhet og forsvar til finans, klima og menneskerettigheter. Også innenfor rammen av Nordisk ministerråd er det flere fagområder der de baltiske landene deltar på likefot.

Den labile sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter 2014, som ble ytterligere forverret av Russlands angrepskrig mot Ukraina, kombinert med felles ønske om å forsvare det multilaterale systemet, har forsterket betydningen av enda tettere kontakt. Også koronapandemien krevde en enda hyppigere kontakt mellom de nordiske og baltiske landene.

NB8-samarbeidet foregår på mange nivåer, og koordineringen går på omgang mellom landene. Litauen hadde koordineringsansvaret i 2022. Ambisjonen var å løfte fram temaer som sikkerhet og motstandsdyktighet, bærekraft, grønn omstilling, sosial velferd, demokrati og menneskerettigheter. Imidlertid kom Russlands invasjon i Ukraina til å prege dagsordenen i stor grad.

Utenriksministrene drøftet blant annet støtte til Ukraina, håndtering av flyktningstrømmen, og hvordan Russlands handlingsrom kan begrenses. Diskusjonene omfattet også energisikkerhet og hvordan demokratier skal kunne møte de utfordringene som verdenssamfunnet nå står overfor.

På ministernivå ble det avholdt to NB8-utenriksministermøter, ett møte mellom handelsministrene, ett mellom forsvarsministrene, ett mellom forsvarssjefene og ett mellom justisministrene. For øvrig fant det sted en rekke møter i NB8-format på embetsnivå, herunder møter med direktørene med ansvar for FN-spørsmål, humanitære spørsmål, menneskerettighetsspørsmål, forsvarspolitikk og utdanning, samt et konstituerende møte for NB8-landene i Verdensbanken. Det nordisk-baltiske samarbeidet er plattform også for en veletablert dialog på politisk direktørnivå med USA (E-PINE, Enhanced Partnership in Northern Europe).

Som nevnt i del 3.1 er det et tett samarbeid i nordisk-baltisk krets i multilaterale fora som FN og MR-rådet, med fellesinnlegg på mange temaområder.

Østersjøregionen

Det foregår også et betydelig samarbeid mellom de nordiske og baltiske landene i ulike fora i Østersjøregionen, blant annet innenfor rammen av Østersjørådet og mellom byer og fylker i regionen. Norge hadde formannskapet i Østersjørådet i 2022. Som følge av den uprovoserte og folkerettsstridige krigen mot Ukraina valgte rådets øvrige medlemmer å suspendere Russland i mars 2022. Landet melde seg senere ut. EUs strategi for Østersjøregionen er et samarbeid mellom EUs medlemsstater rundt Østersjøen, som også er åpen for samarbeid med Norge.

Et viktig arbeid framover blir hvordan landene i Østersjøregionen sammen kan bidra til å utfylle hverandre i det grønne skiftet.

3.5 De nordiske finansinstitusjonene

Gjennom egne avtaler har de nordiske landene etablert tre viktige internasjonale finansinstitusjoner.

Den nordiske investeringsbanken (NIB)

NIB ble etablert som en felles nordisk bank i 1975. I 2005 ble eierkretsen utvidet med de tre baltiske landene. For blant annet å bedre risikostyringen av bankens virksomhet ble avtalen mellom de nordiske og baltiske eierne endret fra 29. juli 2020. Det aller meste av NIBs utlån skjer i form av langsiktig prosjektfinansiering til selskaper, myndigheter og finansinstitusjoner i de nordiske og baltiske landene med sikte på å fremme produktivitet og miljø. Ifølge NIBs årsrapport for 2022 oppfyller 99 prosent av utlånene minst ett av disse formålene. I 2022 utbetalte NIB lån på 3,7 milliarder euro, som er en markert oppgang fra 2,4 milliarder euro året før. Den totale utlånsmassen ved siste årsskiftet var 22 milliarder euro. Utlånene omfatter blant annet el- og varmeproduksjon, transport og annen infrastruktur, investeringer i industri- og byggesektoren og detaljhandel.

Nordisk miljøfinansieringsselskap (NEFCO)

Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO) er en grønn investeringsbank som ble opprettet i 1990 av de fem nordiske landene. Den overordnede strategien for 2021–2025 understreker NEFCOs mål om å bidra med konkrete tiltak for å akselerere den grønne omstillingen i tråd med 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, Paris-avtalen, EUs grønne giv og Nordisk ministerråds Visjon 2030. NEFCO har siden 2017 hatt et globalt mandat for å finansiere nordiske små- og mellomstore bedrifter (SMB) med grønne løsninger og produkter som ønsker å satse på det internasjonale markedet. Det er svært stor interesse for slik risikokapital blant nordiske SMB.

Sommeren 2022 lanserte NEFCO også et nytt program for bærekraftig gjenoppbygging av Ukraina, med mål om å bidra med finansiell og teknisk assistanse til ukrainske kommuner og byer for reparasjon og gjenoppbygging etter skader forårsaket av den pågående krigen. Programmet har et tydelig grønt mandat. De nordiske landene og EU har foreløpig bidratt med finansiering av programmet. I tillegg bidrar NEFCO blant annet med finansiering til grønn omstilling og klimatiltak i Øst-Europa, Baltikum, Arktis og nordiske deler av Barentsregionen. Ved siden av investeringsfondet forvalter også NEFCO midler for andre bidragsgivere, slik som UD/Norad. Disse er ofte øremerket for et spesifikt prosjekt eller for større spesifikke programmer. I 2021 ble det godkjent 78 nye prosjekter samt tilleggsfinansiering til fem tidligere godkjente prosjekter til en total verdi av 69 millioner euro. Innenfor investeringsfondet ble det godkjent 16 nye investeringer til en total verdi av 32 millioner euro. NEFCO har roterende ettårige formannskap i styret. Norge leder styret i 2022–2023, og Island overtok i mars 2023.

Nordisk utviklingsfond (NDF)

Nordisk utviklingsfond (NDF) er et klimafond som ble opprettet i 1989 av Nordisk ministerråd og er lokalisert i Helsingfors. NDF er en relativt liten, men viktig del av den globale klimafinansieringsstrukturen, med sterkt fokus på de fattigste landene i Afrika, støtte til klimatilpasning og utslippsreduksjoner, og har en tydelig nordisk profil. NDF har i dag 26 ansatte (økes til 33 i 2023) og finansierer klimatiltak i utviklingsland, hvorav 60 prosent i Afrika sør for Sahara. Minst 50 prosent av porteføljen går til klimatilpasning. Gave-elementet i finansieringen av prosjekter utgjør 50 prosent. NDF bidrar med katalytisk finansiering i prosjekter, gjerne der andre større aktører vurderer risikoen for å være for høy. Det meste av finansieringen til tiltak i NDF kanaliseres gjennom, eller i samarbeid med, de multilaterale utviklingsbankene, særlig Afrikabanken, Asiabanken og Verdensbanken. I 2020 ble de nordiske landene enige om en kapitalpåfylling av NDF på 350 millioner euro, fordelt på ti år. Grunnlaget for påfyllingen var en ny strategi for fondets virksomhet; «Strategy 2025. Nordic Leadership Addressing Climate Change» (2020). Kapitalpåfyllingen vil resultere i gjennomsnittlige årlige utbetalinger til prosjekter i NDF på 75 millioner euro innen 2025. I 2022 utbetalte NDF 64 millioner euro til nye prosjekter. Norges årlige bidrag til kapitalpåfyllingen er 9,73 millioner euro, og innbetales mellom 2022 og 2031. NDF har roterende ettårige formannskap i styret. Island leder styret i 2022–2023, og Norge overtar i mai 2023.