Meld. St. 23 (2022–2023)

Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)

Til innholdsfortegnelse

2 Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

Figur 2.1 

Figur 2.1

Grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet legges gjennom hele livet og på mange arenaer: i familien, i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner, i arbeidslivet, i lokalmiljøet, blant venner og gjennom deltakelse i fritids- og kulturaktiviteter. Innsatsen må derfor rettes mot disse arenaene, der mulighetene for å drive effektiv forebygging og psykisk helsefremming er store. Gjennom denne opptrappingsplanen vil regjeringen løfte fram ulike helsefremmende og forebyggende tiltak som kan bidra til økt livskvalitet og bedre helse gjennom hele livsløpet. Det er særlig et mål å redusere psykiske plager hos barn og unge og å redusere andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser. Regjeringen vil også jobbe for å øke kunnskapen om psykisk helse og iverksette tiltak for å forebygge ensomhet.

2.1 Bakgrunn for innsatsområdet

Det psykisk helsefremmende arbeidet kjennetegnes ved en styrking av den psykiske helsen gjennom tiltak som øker livskvalitet, mestring, selvbilde, kunnskap om gode valg for egen helse og evne til å håndtere motgang og belastninger i livet. Hensikten med det forebyggende arbeidet er å redusere kjente risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet kan rette seg mot hele befolkningen, mot grupper og mot individer.

Boks 2.1 Regjeringen vil

  • Styrke befolkningens psykiske helse gjennom hele livsløpet, blant annet ved å

    • Redusere forekomsten av psykiske plager blant barn og unge, herunder

      • Vurdere forebyggende tiltak i tråd med resultatene fra analysene om utviklingen i Ungdata og SHoT

    • Bidra til mer systematisk og kunnskapsbasert foreldrestøtte, herunder

      • Vurdere tiltak for foreldrestøtte under og etter svangerskap

      • Utrede behov for tiltak for å forebygge og behandle svangerskaps- eller fødselsdepresjon

    • Vurdere tiltak for å styrke barnehagen som psykisk helsefremmende arena. Tiltakene skal være basert på et bredt kunnskapsgrunnlag om kvalitet i barnehagen.

    • Målrette og styrke skolens arbeid med psykisk helse, herunder

      • Legge til rette for at midlene til tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» i større grad bidrar til å støtte skolenes arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, herunder psykisk helse, gjennom:

        • kompetansepakke om folkehelse og livsmestring hvor psykisk helse inngår

        • tilskudd til undervisningsressurser

        • forskning og evaluering av arbeid med psykisk helse i skolen

      • Gjennomgå eksisterende nasjonale tiltak og vurdere hvilke kompetansebehov skolene har for å bygge inkluderende, trygge og gode skolemiljø

    • Støtte opp om psykisk helsefremmende fritids- og kulturarenaer

    • Øke oppmerksomheten om sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse, herunder

      • Opprette et utvalg som skal se på barn og unges skjermbruk

      • Legge frem en stortingsmelding om trygg digital oppvekst

    • Bidra til å bedre helse og livskvalitet blant studenter, herunder

      • Gjennomføre analyser basert på tilgjengelig datamateriale (inkl. SHoT) for å avdekke mulige årsaker til psykiske plager, ensomhet og selvmordstanker blant studenter

      • Videreføre og målrette tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk»

    • Bidra til å bedre den psykiske helsen og forebygge psykiske plager og ensomhet blant eldre, blant annet ved å

      • Kartlegge den psykiske helsen og livskvaliteten blant eldre

      • Gjennomføre «Bo trygt hjemme»-reformen

      • Vurdere innretning av folkehelsekampanjen ABC for å få økt oppmerksomhet om eldre

  • Få flere i arbeid, aktivitet og utdanning, blant annet ved å

    • Innføre en ungdomsgaranti for at unge under 30 år som trenger hjelp fra NAV for å komme i arbeid skal få en fast kontaktperson, og tidlig, tett og individuelt tilpasset oppfølging så lenge som nødvendig

    • Videreutvikle samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten, helsetjenestene og utdanningssektoren

    • Styrke kunnskapsgrunnlaget om hvilke tiltak og virkemidler som har effekt for overgang til arbeid for ulike grupper, samt om samhandling og bruk av virkemidler på tvers av sektorer

    • Videreutvikle og iverksette samfunnsoppdrag om å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv

    • Videreføre strategien for fagfeltet arbeid og helse

  • Bidra til gode boforhold, blant annet ved å

    • Legge fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk

  • Øke kunnskapen om psykisk helse i befolkningen, blant annet ved å

    • Vurdere hvordan en nasjonal folkehelsekampanje basert på ABC kan gjennomføres på befolkningsnivå og for ulike grupper i samfunnet

  • Forebygge og redusere ensomhet i befolkningen, blant annet ved å

    • Vurdere ensomhet inn i folkehelseloven når den revideres

    • Utarbeide en veileder mot ensomhet

    • Vurdere en handlingsplan mot ensomhet

  • Bidra til at samfunnspsykologisk kunnskap benyttes i kommunene, blant annet ved å

    • Vurdere hvordan kommunene best kan utnytte samfunnspsykologisk kunnskap for å fremme helse og livskvalitet i hele befolkningen gjennom lokale samfunnsbaserte tiltak og tiltak på systemnivå. Dette skal vurderes når folkehelseloven revideres.

Psykiske lidelser bidrar i stor grad til den samlede sykdomsbyrden i Norge. Sykdomsbyrden som skyldes helsetap (målt i YLD – Years lived with disability) er i betydelig grad preget av psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer.1 De fleste aldersgrupper rammes av disse tilstandene, men psykiske lidelser utgjør en spesielt stor andel av helsetapet blant unge og de i arbeidsfør alder samt i deler av innvandrerbefolkningen. Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap allerede fra tiårsalderen.2

Mens forekomsten av psykiske lidelser blant voksne er relativt stabil over tid, har andelen barn og unge som er registrert med diagnosekoder i primærhelsetjenesten økt. Det har også vært en økning i andelen unge jenter som blir behandlet for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. Det har videre vært en betydelig økning i selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge, og særlig blant jenter. Folkehelseinstituttet framhever at de viktigste mulige faktorene som kan ha bidratt til økningen er bruk av sosiale medier og skjermbruk, opplevd stress og press, og søvn og søvnproblemer.3

Forskning viser at psykiske lidelser er sosialt skjevfordelt.4 Psykiske lidelser er 3–4 ganger mer utbredt hos barn av foreldre med lav inntekt. Disse forskjellene vedvarer over livsløpet og gjenfinnes også når barna blir voksne.

Det pekes ofte på at tilbudet i helse- og omsorgstjenestene må økes for å løse utfordringene med økte psykiske plager. Det er usikkert hvor mange av dem som rapporterer om psykiske plager, som trenger helsehjelp, og hvor mange som kanskje gir utrykk for mer alminnelige og forbigående psykiske plager. Dette er plager som kan være forbundet med å mestre hverdagen, og som igjen kan skyldes eller forsterkes av blant annet søvnproblemer, økt bruk av sosiale medier eller skolestress. Årsakene til utviklingstrendene i selvrapporterte psykiske plager og kontakt med helsetjenestene må ses i sammenheng med hverandre. Opplevde alvorlige psykiske plager påvirker hjelpesøkende atferd, som igjen utløser helsetjenestebruk. Folkehelseinstituttet har etablert et nasjonalt faglig nettverk for forskning på psykisk helse hos barn og unge og videreutvikler samarbeidet med fagmiljøene i Norge. Det skal gjennomføres analyser av årsaker til og konsekvenser av økningen i psykiske helseplager hos barn og unge som grunnlag for å vurdere aktuelle tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Tilsvarende faglig nettverk og samarbeid med fagmiljøene skal bygges opp rundt psykisk helse hos voksne.

Boks 2.2 SLT-modellen

SLT-modellen er et hjelpemiddel for å samordne rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. I en kommune er det mange enkeltpersoner og offentlige instanser som legger ned en stor innsats for å gi barn og unge bedre oppvekstsvilkår. SLT handler om å gjøre denne innsatsen mer effektiv, ved å samordne de gode kreftene i hver kommune. Modellen bidrar til å koordinere informasjon, kunnskap og ressurser mellom kommunale aktører og politi, samt næringsliv og frivillige organisasjoner når dette er naturlig. SLT benyttes i rundt 190 kommuner.

Konfliktrådet, u.å.

2.1.1 Tverrsektorielt eierskap til psykisk helse og livskvalitet

God psykisk helse og livskvalitet skapes i hovedsak utenfor helse- og omsorgstjenestene. Et tverrsektorielt eierskap er avgjørende for å styrke befolkningens psykiske helse og forebygge psykiske plager. For å lykkes må alle departementer og sektorer som har virkemidler til å fremme god psykisk helse og livskvalitet delta i dette arbeidet. Dette gjelder ikke minst i arbeidet rettet mot barn og unge. Innsatsen må rettes mot arenaer der mulighetene for å drive effektiv forebygging og psykisk helsefremmende innsats er store, som i familien, i barnehager, på skoler, på arbeidsplassen og på ulike fritidsarenaer. Dette er viktige arenaer fordi man her treffer de fleste barn, unge og unge voksne, og fordi det er avgjørende å komme tidlig til: Omkring halvparten av psykiske lidelser debuterer i løpet av barne- og ungdomsalder.5

Det er viktig med et godt samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor for å utvikle helsefremmende tiltak. For barn og unge med psykiske helseutfordringer er også et godt samarbeid mellom tjenester i ulike sektorer viktig. Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har etablert en kjernegruppe for samarbeid om barn og unge. Kjernegruppen skal blant annet bidra til at sektorpolitiske mål, aktiviteter og ressurser blir sett i sammenheng og initiere felles innsatser som kan gi bedre måloppnåelse på tvers av sektorer.

Gjennom flere år har kommunene rapportert at psykisk helse er en av deres største folkehelseutfordringer. Dette kommer fram både i Riksrevisjonens gjennomgang av det offentlige folkehelsearbeidet6 og i Helsedirektoratets sektorrapport for 2021,7 hvor over 60 prosent av kommunene peker på psykisk helse og livskvalitet som en av de store folkehelseutfordringene. Det er behov for bedre systematikk og metoder for å vurdere hvordan ulike tiltak påvirker psykisk helse i befolkningen, med hensyn til for eksempel sosiale og geografiske ulikheter.

2.2 Styrke befolkningens psykiske helse gjennom livsløpet

Regjeringen vil iverksette tiltak på de arenane hvor psykisk helse og livskvalitet kan fremmes for hele befolkningen og særlig blant barn og unge. Det er et mål å redusere selvrapporterte psykiske plager hos barn og unge. Helsefremmende og forebyggende tiltak kan være krevende å prioritere og forutsetter ofte langsiktig, tverrsektoriell innsats og et samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører. Regjeringen vil arbeide for en trygg og god barndom for alle barn og unge, bidra til økt psykisk helsekompetanse i befolkningen og til at eldre har god psykisk helse. Det handler om å iverksette tiltak i hele livsløpet, herunder mer systematisk og kunnskapsbasert foreldrestøtte, målrettet innsats i barnehage, skole og på ulike fritidsarenaer og stimulere til deltakelse i utdanning, arbeid og aktivitet. Dette kan bidra til å hindre frafall i skolen og redusere risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å få flere, særlig unge, i arbeid og aktivitet, og har som mål å redusere andelen unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser i løpet av planperioden. Regjeringen vil også styrke den psykiske helsen blant studenter og eldre gjennom målrettede tiltak.

2.2.1 Redusere forekomsten av psykiske plager blant barn og unge

De fleste barn og unge rapporterer om god livskvalitet og tilfredshet med livet. Likevel viser en rekke undersøkelser en betydelig økning over tid i selvrapporterte psykiske plager blant både barn, unge, og unge voksne. Økningen har skjedd gradvis siden 1990-tallet og særlig blant jenter. Bare siden 2011 har økningen i selvrapporterte psykiske plager i Ungdata vært på omkring 30 prosent. For jenter har økningen vært på 44 prosent, mens for gutter har den vært på 14 prosent.

Figur 2.2 og figur 2.3 viser utviklingen for henholdsvis jenter og gutter.

Figur 2.2 Utviklingen av selvrapporterte psykiske plager hos jenter i ulike undersøkelser i tidsrommet 1992-2018.

Figur 2.2 Utviklingen av selvrapporterte psykiske plager hos jenter i ulike undersøkelser i tidsrommet 1992-2018.

Kilde: Folkehelseinstituttet, 2023.

Figur 2.3 Utviklingen av selvrapporterte psykiske plager hos gutter i ulike undersøkelser i tidsrommet 1992-2019

Figur 2.3 Utviklingen av selvrapporterte psykiske plager hos gutter i ulike undersøkelser i tidsrommet 1992-2019

Kilde: Folkehelseinstituttet, 2023.

Selv om samtlige undersøkelser viser en økning i psykiske plager, og særlig blant jenter, er det forskjeller mellom de ulike undersøkelsene. Disse forskjellene skyldes mest sannsynlig variasjoner i definisjonen av psykiske plager som er benyttet. Ulike definisjoner mellom undersøkelsene er imidlertid ikke en forklaring på den økningen som vises innenfor hver enkelt undersøkelse.

Forekomsten av psykiske plager er høyere i familier med færre sosioøkonomiske ressurser, enn i familier med mange sosioøkonomiske ressurser. Det er foreløpig usikkert om psykiske helseplager er mer utbredt blant barn og unge med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen. Ulike studier gir noe ulike resultater.8

Regjeringen ønsker at forekomsten av psykiske plager skal reduseres med omkring 25 prosent i løpet av planperioden. For å få mer kunnskap om økningen i psykiske plager vil regjeringen gjennomgå utviklingen både i Ungdata og i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra de startet opp i 2010, til i dag, for å undersøke om endringer i eksempelvis bruk av sosiale medier, skole, nærmiljø, fritid eller vold og trakassering kan bidra til å forklare økningen i psykiske plager. Folkehelseinstituttet skal levere resultater fra de første analysene på data fra Ungdata og SHoT i løpet av 2023. På bakgrunn av slik ny kunnskap kan mer målrettede tiltak settes inn.

2.2.2 Familiens betydning for psykisk helse

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn, unge og deres familier. Familien er en viktig faktor for å fremme god psykisk helse hos barn. Der legges grunnlaget for tillit, trygghet, samhold og mestring. Regjeringen vil vurdere tiltak for foreldrestøtte under og etter svangerskap, og utrede tiltak for å forebygge og behandle svangerskaps- og fødselsdepresjon.

Betegnelsen «1000 dager» brukes på den viktige perioden fra barns unnfangelse til to år, og omfatter blant annet psykisk helse under svangerskapet og det første året etter fødsel. Arbeidet for barns helse og livskvalitet må starte allerede fra unnfangelsen.

Regjeringen har derfor begynt arbeidet for å se på hvordan det kan legges til rette for en best mulig start i livet for alle barn gjennom god ivaretakelse av både kommende og nybakte foreldre og deres barn. Tematikken «1000 dager» inngår i Folkehelsemeldingen som ble lansert i mars 2023. Den vil også omtales i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i den kommende stortingsmeldingen om sosial mobilitet og utjevning som til sammen vil vise regjeringens helhetlige arbeid på området.

Boks 2.3 Oslohjelpa

Oslohjelpa er et gratis lavterskeltilbud som skal legge til rette for at barn, unge og deres familier får rask og riktig hjelp når de har behov for det. Alle kan selv ta kontakt og man trenger ikke henvisning. I Oslohjelpa møter man ansatte med ulik fagbakgrunn som samarbeider godt med andre tjenester i bydelen. De jobber tverrfaglig og hjelper med å finne frem til andre relevante tjenester ved behov.

Kilde: Oslo kommune

Det er sammenhenger mellom lav inntekt og psykiske vansker hos barn og unge. Økonomisk stress kan føre til mer psykiske vansker hos omsorgspersonene, som igjen kan påvirke oppdragerstrategier og gi negative konsekvenser for barns psykiske helse.9 Universelle ordninger som helsetjenestetilbud før, gjennom og etter svangerskap, barnehagetilbudet, og økonomiske støtteordninger til barnefamilier, er alle elementer i å sørge for at alle barn får mulighet til en god start på livet. Fastleger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er særlig viktige helsetjenester i svangerskapsoppfølgingen, i barselperioden, og i barne- og ungdomsårene. I nasjonal faglig veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten anbefales det at familien bør tilbys ekstra oppfølging hvis foresatte viser tegn på lett depresjon eller andre psykiske vansker eller lidelser, ved bekymring/utfordringer knyttet til for eksempel amming, kosthold, søvn, vekt, trivsel og samspill og til familier som av ulike årsaker har behov for ekstra støtte eller veiledning.

Regjeringens styrking av allmennlegetjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er også en styrking av tilbudet til denne målgruppen. Familievern, krisesenter og barnevern er andre aktører som kan bistå sårbare familier som trenger ekstra oppfølging.

Foreldrestøtte varierer i form og innhold, fra støtte fra egen familie og uformelle nettverk til råd, veiledning og kunnskapsbaserte programmer i offentlig, frivillig og privat regi. Foreldrestøtte tilbys både til foreldre flest og til foreldre som av ulike årsaker har særlige utfordringer. Kommunen har det overordnede ansvaret for at det finnes tilgjengelige foreldrestøttetiltak på alle forebyggingsnivåer. Det er et mål at kunnskapsbasert foreldrestøtte er tilgjengelig i alle kommuner. Tilskuddsordningen til foreldrestøttende arbeid i kommunene som forvaltes av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), har som mål å styrke foreldre i foreldrerollen, bidra til at foreldre blir gode omsorgspersoner, og forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt. Det fremgår av tilskuddsordningen at tiltakene skal være kunnskapsbaserte og faglig etablerte. Gjennom tilskuddsordningen og gjennom Bufdirs digitale fagstøtte for ansatte og ledere i kommuner, legges det til rette for kunnskapsbasert arbeid med foreldrestøtte i kommunene. Ordningen skal støtte opp om barnevernsreformen, inkludert å styrke forebygging og tidlig innsats, og nå ut til alle samfunnsgrupper. Bufdir har videre en nettressurs som gir faglig støtte for ansatte og ledere i kommuner som ønsker å styrke det foreldrestøttende arbeidet i ulike tjenester. Hensikten med nettsiden er å gjøre det enklere å velge rett tiltak.

Foreldrehverdag.no er en statlig nettressurs driftet av Bufdir som skal gi alle foreldre lett tilgang til god rådgiving, hjelp og støtte i foreldreskapet. Bufdir forvalter også et spesialisert program særlig rettet mot førstegangsgravide. Sammen på vei – Nurse Family Partnership, (tidligere navn Familie for første gang), er et spesialisert tilbud for sårbare familier i en vanskelig livssituasjon. Programmet er under utprøving fram til 2027, og målet er blant annet å bedre helsen og utviklingen til barnet, styrke omsorgsevnene til foreldrene og forebygge omsorgsovertakelser, bidra til økonomisk selvstendighet og bidra til økt tillit til og kontakt med hjelpetjenester.

Det er igangsatt flere studier som kan bidra med ny kunnskap om foreldreskap og ivaretakelse av foreldres psykiske helse. Ved Universitetet i Sørøst-Norge forskes det på barn og familiers helse, med spesielt fokus på forebygging av skjevutvikling hos barn og unge og familier i risiko. FamilieForSK-studien ved Folkehelseinstituttet er en studie om samhold og konflikter i familier i Norge. En kunnskapsoppsummering fra Sverige har gjennomgått 45 studier og sett på sammenhenger mellom psykisk helse og fødselspermisjon.10 Norge inngår også i datamaterialet. Konklusjonen er at foreldrepermisjon kan forebygge dårlig psykisk helse hos både mødre og fedre.

2.2.3 Barnehagen som psykisk helsefremmende arena

Ved utgangen av 2021 var omkring 93 prosent av alle barn i alderen 1–5 år i barnehage.11 Barnehagen er derfor en av de viktigste arenaene for å fremme god psykisk helse og mestring for alle barn. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning i samarbeid og forståelse med hjemmet.

Barn trenger stabile relasjoner til kompetente, støttende og omsorgsfulle ansatte som ser barnas behov og gir respons på barnas signaler. Det er derfor viktig også å ha god relasjonell kompetanse i barnehagene. En rapport fra Folkehelseinstituttet12 basert på funn fra studien MoBaKinder viser at det for barn flest er en sammenheng mellom positive og negative relasjoner til de voksne i barnehagen og i skolen, og skoleferdigheter og psykisk helse hos barna når de kommer i skolealder. Tidligere funn har vist at relasjonen til de voksne i barnehagen henger sammen med barnas psykiske helse mens de fortsatt går i barnehagen. Det er viktig at barnehageansatte har kunnskap om ulike typer risiko og barns ulikhet fordi dette kan ha betydning for hvordan barnehagen påvirker barnets psykiske helse og utvikling. Ansatte med rett pedagogisk og relasjonell kompetanse er derfor avgjørende for at barn skal utvikle seg til trygge barn.

I tillegg til kompetanse, er tilstrekkelig antall ansatte i barnehagen avgjørende. Rundt halvparten av alle barnehager oppgir å ha full bemanning i 4–5 timer per dag, mens bare 13 prosent oppgir at de har full bemanning i seks timer eller mer.13 Det er derfor nødvendig å styrke både bemanningen og kompetansen. Bedre bemanning med relevant kompetanse kan både forebygge psykiske plager og bidra til sosial utjevning. Regjeringen har pekt på at et av de største problemene i det norske utdanningssystemet er at vi har minst kompetanse rundt barna i den tiden som betyr mest for deres utvikling. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en ny nasjonal barnehagestrategi: Barnehagen for en ny tid.14 Strategien skal bidra til å styrke barnehagen som en psykisk helsefremmende arena og har planer for hvordan kompetansen i barnehagen skal styrkes. Strategien fastslår at 60 prosent av ansatte skal være barnehagelærere og minst 25 prosent skal være fagarbeidere innen 2030.

Et bedre kunnskapsgrunnlag om kvalitet i barnehagen er vesentlig for å utvikle tiltak for å styrke barnehagen som psykisk helsefremmende arena. Det pågår blant annet et forskningsprosjekt ved Fafo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, om gode måter å organisere barnehverdagen på. Prosjektet skal utvikle typologier for ulik organisering av barnehager og går frem til 2025. I MoBaKinder-prosjektet ved Folkehelseinstituttet undersøker forskerne hvilke nøkkelfaktorer relatert til kvalitet ved barnehagen som kan fremme god psykisk helse, livskvalitet og skoleprestasjoner hos barn. Målet er å styrke norske barnehager som helsefremmende og bidra til å redusere negative effekter knyttet til sosial ulikhet og andre sårbarheter. Prosjektet går ut 2025.

Regjeringen vil styrke barnehagen som psykisk helsefremmende arena, herunder fremme forslag til tiltak basert på et bredt kunnskapsgrunnlag om kvalitet i barnehagen.

2.2.4 Psykisk helse i skolen

Skolen har en sentral rolle i barn og unges liv. Barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen har også et ansvar for at elevene utvikler kunnskap og kompetanse som fremmer god psykisk helse, både her og nå og i et livslangt perspektiv.

Skolemiljøet er viktig for elevenes psykiske helse. Et dårlig skolemiljø, hvor elevene for eksempel møter mobbing, stress eller utfrysing, kan i seg selv føre til psykiske helseutfordringer. Et godt skolemiljø hvor elevene trives, opplever mestring og utvikler seg kan virke helsefremmende og forebyggende.

Elevundersøkelsen viser at elevene er fornøyde med læringsmiljøet. De aller fleste opplever høy trivsel og har gode relasjoner til lærerne. De får faglige utfordringer og opplever mestring. De fleste barn og unge i dag forteller at de har venner å være sammen med.15

Samtidig er det tegn til at flere enn før opplever et dårligere læringsmiljø. Tall fra Ungdata 2022 viser at det er stadig færre som trives på skolen. Det er også en økning i andelen som gruer seg til å gå på skolen, og som skulker skolen. Elevundersøkelsen viser en nedgang i trivsel og motivasjon på 7. trinn.

Mobbing er en betydelig risikofaktor for å utvikle psykiske plager og lidelser, og for å falle ut av skolen. Elevundersøkelsen fra 2022 viser en økning i mobbing på alle trinn. Skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser, jf. opplæringslovens § 9 A-3, som eksempelvis mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Arbeidet med å skape inkluderende og trygge og gode skolemiljø og å forebygge, oppdage og stoppe mobbing har høy prioritet i skolene.

Regjeringen vil fortsette satsingen på elevenes skolemiljø. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomgå eksisterende nasjonale tiltak som støtter barnehager og skolers arbeid med å bygge inkluderende, trygge og gode barnehage- og skolemiljø. Utdanningsdirektoratet skal også vurdere hvilke behov for kompetanse skolene nå trenger for å bli bedre til å bygge trygge og gode skolemiljø. Det er satt i gang et arbeid for å undersøke om det er systematikk i hvor bruddene på opplæringslovens kapittel 9A er, for å undersøke om det er behov for kompetansetiltak spisset mot akkurat disse områdene.

En god del unge opplever skolearbeidet som stressende. Over halvparten av elevene svarte i Ungdata 2022 at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Prestasjonsrelatert stress i skolen ser ut til å ha blitt en viktigere risikofaktor for psykisk plager blant unge jenter over tid. I undersøkelser knytter også ungdommen selv symptomene på psykiske helseplager til skolestress.

En kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenter for utdanning16 peker på fire områder som er viktige for å motvirke stress i skolen:

  • Undervisningen må være engasjerende, elevene må føle seg utfordret, aktive, glade og kompetente

  • Elevene må oppleve et sosialt og trygt læringsmiljø hvor de får arbeide utforskende

  • Arbeidsbelastningen må være jevn og skolen må vise elevene hvordan de skal sortere og prioritere oppgaver

  • Skoleleder og lærere kan bidra til å unngå at det utvikler seg en stresskultur ved å ha en bevisst holdning til hvordan prestasjonsforventninger kommuniseres

I 2024 legges det fram en stortingsmelding om 5.–10. trinn. Målet med meldingen er å utvikle en skole som i større grad ivaretar og styrker elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Meldingen vil omhandle tema som er relevante for barn og unges psykiske helse.

Utvalgsundersøkelsen «Spørsmål til skole-Norge» våren 2022 viser at mange skoleeiere og skoleledere etterspør mer kompetanse om psykisk helse.17 Også elevene etterspør mer kunnskap om psykisk helse. Kunnskap om hva som er normale reaksjoner på stress, normale svingninger i humøret og hvordan følelser påvirker tanker og atferd kan gjøre elever bedre rustet til å takle utfordringer. Kunnskap om hvordan for eksempel sosiale medier og levevaner påvirker den psykiske helsen kan være nyttig. På sikt kan bedre og mer kunnskap om psykisk helse bidra til å forebygge psykiske plager blant barn og unge.

Det nye læreplanverket (LK20/LK20S) som skolene tok i bruk fra 2020 er tydelig på at elevene skal utvikle kompetanse om psykisk helse i ulike fag og på ulike trinn. Folkehelse og livsmestring er prioritert som ett av tre tverrfaglige tema i læreplanverket. Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Erfaring fra tidligere læreplanreformer viser at innføring av nytt læreplanverk tar tid. Innføringen av fagfornyelsen har i tillegg blitt forsinket på grunn av covid-19-pandemien. Det er viktig at skolene får tid og handlingsrom til å ta de nye læreplanene i bruk. De nye læreplanene evalueres fram til 2025.

Tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» ble iverksatt som del av «Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2008», men er i liten grad rettet inn mot det nye læreplanverket. Midlene i dagens tilskuddsordning bør i større grad bidra til å støtte skolens arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring og psykisk helse. Regjeringen vil støtte skolene i å ta det nye læreplanverket i bruk gjennom å utvikle en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring, der psykisk helse inngår. Den kan eksempelvis utarbeides slik at den blant annet gir læreren og andre ansatte i skolen mer støtte og innblikk i en kunnskapsbasert tilnærming til psykisk helse, og hvordan en kan formidle dette, i tråd med læreplanverket.

Pakken skal bidra til refleksjon hos lærere og andre i støtteapparatet rundt elevene om hva arbeid med folkehelse og livsmestring i og på tvers av fag kan handle om i praksis, med utgangspunkt i læreplanverket. Ifølge overordnet del av læreplanverket skal folkehelse og livsmestring bidra til å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Aktuelle områder er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. Regjeringen vil også stimulere til utvikling av undervisningsressurser om psykisk helse og sørge for forskning og evaluering om skolenes arbeid med psykisk helse.

2.2.5 Psykisk helsefremmende fritids- og kulturarenaer

Fritids- og kulturarenaer som fritidsklubber, idrettsarenaer og kulturarrangementer er viktige for å fremme psykisk helse og livskvalitet i befolkningen generelt, og for barn og unge spesielt. Alle former for fritidsaktiviteter kan ha positiv innvirkning på barn og unges fysiske og psykiske helse, i tillegg til å forebygge utenforskap. Dette er arenaer som bidrar til sosial støtte og mestring, samt deltakelse og opplevelse av tilhørighet. Under covid-19-pandemien førte inngripende restriksjoner i form av blant annet sterkt reduserte fritidstilbud og mindre kontakt med venner og jevnaldrende til økte psykiske plager og redusert livskvalitet. Særlig begrensningene på sosial kontakt ble opplevd som belastende.18

Regjeringen signerte en fornyet Fritidserklæring høsten 2022, sammen med KS og frivilligheten. Fritidserklæringen slår fast at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én fritidsaktivitet sammen med andre. Erklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, særlig artikkel 31. Artikkelen gjelder barns rett til hvile og fritid, og til å delta i lek, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk aktivitet som passer barnets alder. Løsningene må finnes i fellesskap, og partene vil samarbeide nasjonalt og lokalt om at alle barn og unge skal få delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Opplevelse av mestring og sosial støtte er med på å fremme psykisk helse og livskvalitet, og beskytter mot risikofaktorer som kan bidra til psykiske plager senere i livet.19 Både organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter kan derfor regnes som en del av det forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeidet.20 Gevinstene av slike tiltak er knyttet til bedre helse og livskvalitet, forebygging av utenforskap og psykiske helseutfordringer, samt samfunnsøkonomisk lønnsomhet i form av flere i arbeid og aktivitet.

En rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at det er tydelige sosiale forskjeller i deltakelsen i fritidsaktiviteter.21 Ungdom som har mest ressurser i hjemmet, er også de som i høyest grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og forskjellene er betydelige. Ungdom fra hjem med høyest sosioøkonomisk status har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å delta i organiserte fritidsaktiviteter sammenlignet med dem fra hjem med lavest sosioøkonomisk status.

Lokalmiljøet kan være en kilde til god psykisk helse og livskvalitet. Bibliotekene har blitt en viktig gratis møteplass i mange lokalmiljøer gjennom å arrangere blant annet foredrag, debatter, konserter og kurs. Mange har utvidede åpningstider og har tilbud for flere generasjoner.

Kulturinstitusjoner og kulturaktører med offentlig støtte har et særlig ansvar for å inkludere flere, slik at alle skal kunne oppleve kunst og kultur. Kulturdirektoratet er nasjonal koordinator for arbeidet med å fremme økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren, og har satt i verk flere tiltak for å bygge ned barrierer for deltakelse, blant annet for minoriteter og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Fritidsklubber som helsefremmende arena

Fritidsklubber er en av de største fritidsarenaene for barn og unge, og spiller derfor en viktig rolle for deres fritidstilbud.22 Klubbene er møteplasser hvor ungdommer kan være sammen med jevnaldrende, og hvor de kan drive med ulike kultur- og fritidsaktiviteter under oppsyn av trygge voksne. Ofte er klubben et kontaktpunkt for politi, barnevern og rus- eller utekontakt.

Fritidsklubber er et lavterskel og rusfritt fritidstilbud, som ofte har et gratisprinsipp, og dermed er tilgjengelig for all ungdom, uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Tall fra NOVA23 tyder på at tilbudet i noen større grad treffer ungdom fra lavinntektsfamilier, og ungdom som hyppigere er involvert i vold, mobbing og regelbrudd. Forskning tyder også på at unge i familier med lav inntekt har lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, sammenlignet med jevnaldrende.24 NOVAs rapport Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv viser at fritidsklubbene kan være egnet for å treffe ungdom det er aktuelt å nå, som ledd i folkehelsearbeidet. Fritidsklubbene er dermed et viktig folkehelsetiltak for ungdommer som ikke føler seg hjemme i, eller er interessert i, organiserte eller prestasjonsorienterte fritidsaktiviteter.25 Mange fritidsklubber inngår i kommunenes tilbud av åpne fritidstiltak for ungdom som ungdomshus og kultur, musikk- og danseverksteder.

Som oppfølging av samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier 2020–2023, Like muligheter i oppveksten, har Barne- og familiedepartementet lyst ut en utredning av åpne møteplasser, som fritidsklubber er et eksempel på. Regjeringen ønsker mer kunnskap om hvordan fritidsklubbene finansieres og reguleres, hvordan de er forankret i kommunene, samt hvilken kompetanse og arbeidsforhold de ansatte har. Formålet er å utvikle regjeringens kunnskapsgrunnlag om dagens situasjon, styrker og svakheter ved dagens organisering, og hvordan ulike tiltak kan påvirke tilbudet til ungdom.

Gode rammevilkår for helsefremmende frivillighet

Frivillighet bidrar til lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. At det er lagt til rette for at barn og unge kan delta på ulike fritidsarenaer i lokalsamfunnet, er av stor betydning for en god oppvekst. Det bidrar også til å forberede barn og unge til samfunnsdeltakelse på mer formelle arenaer senere i livet. Frivillige organisasjoner har også stor betydning for integrering og for innvandreres deltakelse og tilhørighet i samfunnet. Tiltak i regi av frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement til myndighetenes integreringsarbeid. Frivillige organisasjoner tilbyr ulike aktiviteter og fungerer som møteplass mellom nye og gamle innbyggere. Frivilligheten utfører en rekke viktige samfunnsoppgaver og understøtter også det offentlige tjenestetilbudet. Dette kommer blant annet til uttrykk i folkehelseloven som pålegger kommunen å legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Frivillige og ideelle organisasjoner har historisk vært viktige supplement til det offentlige tjenestetilbudet på psykisk helse-feltet og spiller fortsatt en sentral rolle så vel for brukere og pårørende som i forebyggende arbeid. Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoners viktige samfunnsrolle, og vil skape gode rammevilkår for å legge til rette for at frivilligheten oppleves som inkluderende, representativ og med like muligheter for deltakelse. Det er viktig at det offentlige er bevisste på og respekterer frivillighetens egenart og selvstendighet. Gode rammevilkår innebærer for eksempel forutsigbar og rettferdig finansiering, enkle regelverk og tilskuddsordninger og åpenhet om hvordan midlene fordeles.

Generelt er det viktig at kommunene og andre tjenestetilbydere har et bevisst og systematisk arbeid knyttet til samarbeid med frivilligheten. For å rekruttere, beholde og samarbeide godt med frivillige aktører må kommunene ha en aktiv frivillighetspolitikk og prioritere ressurser til systematisk og profesjonell oppfølging.

2.2.6 Sosiale medier og psykisk helse

90 prosent av norske 9–18-åringer bruker ett eller flere sosiale medier. Det er ikke nok kunnskap om hvordan bruk av skjerm og sosiale medier påvirker unges psykiske helse og trivsel.26 Regjeringen vil derfor ha økt oppmerksomhet om sosiale medier og psykisk helse, og blant annet nedsette et utvalg som skal oppsummere kunnskapsgrunnlaget og foreslå tiltak knyttet til barn og unges skjermbruk, søvn, psykisk helse og læringsutfordringer. Utvalget skal bygge på kunnskap fra tidligere utvalg, blant annet Medieskadelighetsutvalget, som levert sin rapport i 2021.

Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak i løpet av planperioden, når det foreligger ny kunnskap om sosiale mediers effekt på psykisk helse.

Undersøkelser fra USA tyder på sammenfall i tid mellom innføring av sosiale medier på smarttelefoner og økning i psykiske plager og lidelser hos unge. Ungdata-undersøkelsen viser at 57 prosent av alle ungdommer i ungdoms- og videregående skole bruker sosiale medier to–tre timer eller mer hver dag. Sosiale medier, inkludert online gaming, utgjør viktige sosiale arenaer for ungdom.

Regjeringen besluttet i 2022 at det skal legges fram en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Barne- og familiedepartementet koordinerer dette arbeidet. Stortingsmeldingen følger opp Rett på nett – Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, og skal gå dypere inn i problemstillingene og målene i denne strategien. Medietilsynet har en koordinerende rolle på direktoratsnivå og skal etter planen lansere en handlingsplan som følger opp strategien.

Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av barns forbrukervern i digitale medier. Flere departementer er involvert i arbeidet. Markedsføring som kan påvirke barn negativt og føre til psykiske problemer og kroppspress, er noe man skal se nærmere på i dette arbeidet.

De siste årene har det vært økt oppmerksomhet knyttet til sosiale mediers potensielt skadelige effekt på barn og unges psykiske helse. Ytringsfrihetskommisjonen peker imidlertid på at det er krevende å gi entydige svar, og at enkeltstudier peker i ulike retninger. De påpeker videre at studiene av disse fenomenene er langt mer usikre enn debattene kan gi inntrykk av. Medieskadelighetsutvalget påpeker at de aller fleste barn har positive opplevelser og mange muligheter for utvikling og underholdning ved å bruke media, og opplever ikke skader.

Boks 2.4 Sentrale områder i sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk helse

Kunnskapsoppsummeringer finner ingen sterk sammenheng mellom tidsbruk på sosiale medier og psykisk helse og livskvalitet. Eventuelle negative effekter på psykisk helse ser i større grad ut til å handle om hvordan ungdommene bruker sosiale medier. Når i utviklingen man blir eksponert for sosiale medier se ut til å ha betydning, hvor de yngste ungdommene er mest sårbare. Noen områder synes å være særlig viktige:

Problematisk/avhengig bruk av sosiale medier er kjennetegnet av at man er overopptatt av sosiale medier, og ikke klarer å begrense bruken. Det går ut over egen helse og andre viktige livsområder, slik som relasjoner eller skole/jobb.

Digitalt stress. Med permanent tilgang til enorme mengder innhold i ulike former via sosiale medier, er det noen som opplever digitalt stress. Det kan for eksempel være frykt for å gå glipp av noe, jag etter bekreftelse eller digital skyldfølelse. Høyere nivå av digitalt stress er assosiert med dårligere psykisk helse.

Negative erfaringer og hendelser. Omtrent en tredjedel av europeisk ungdom rapporterte i 2019 at de hadde opplevd negative hendelser på nett som hadde gjort dem opprørte, redde eller ukomfortable. Slike hendelser kan, avhengig av type, frekvens og alvorlighetsgrad, henge sammen med dårligere psykisk helse. En norsk studie fant at det sannsynligvis er en sosial gradient i hvem som opplever slike hendelser.

Digital mobbing. Digital mobbing er relativt utbredt. Elevundersøkelsen fra 2021 fant at 3–4 prosent av elevene på 5.–7.trinn ble mobbet digitalt minst to til tre ganger i måneden. Flere tidligere studier har funnet tydelige sammenhenger mellom digital mobbing og dårligere psykisk helse. Det ser ut til at de som opplever digital mobbing, også i stor grad opplever andre former for mobbing.

Sosial sammenligning og selvpresentasjon. Sosiale medier gir gode vilkår for sosial sammenligning og økt oppmerksomhet på hvordan man framstår overfor andre, blant annet gjennom kvantifisering av sosial aksept (antall «likes», venner, kommentarer, m.m.). Man har blant annet funnet at sosial sammenligning og det å være svært opptatt av hvordan man fremstår på sosiale medier, henger sammen med flere symptomer på angst og depresjon og lavere livskvalitet blant norsk ungdom. Jenter var mer opptatt av selvpresentasjon på sosiale medier enn gutter, og sammenhengen mellom selvpresentasjon og symptomer på depresjon og redusert livskvalitet var sterkere blant jenter.

Kilde: Folkehelseinstituttet, 2023b.

Funnene fra en studie ved Folkehelseinstituttet27 viser at sosiale medier kan være en plattform for å oppsøke og motta støtte. Mange unge deler vanskelige temaer med venner. Funnene viser at de fleste ungdommer som hadde delt noe vanskelig på sosiale medier, mottok sosial støtte i etterkant. Videre rapporterte ungdommene som opplevde sosial støtte, at de i etterkant av delingen hadde bedre psykisk helse sammenlignet med de som ikke opplevde sosial støtte.

Funnene tyder altså på at sosiale medier kan fungere som en sosial arena og et støttende miljø for ungdom, og kan gi muligheter for å dele vanskelige følelser og hendelser. Det å motta støtte ved hjelp av sosiale medier kan ha positive effekter for psykisk helse og velvære.

Sosiale medier og sammenhengen med psykisk helse, er et nytt forskningsfelt, og det er foreløpig lite kunnskap om hvordan sosiale medier bør forstås som faktor i ungdoms liv. Det er avgjørende å få mer kunnskap om hvilke sider ved bruken av sosiale medier som har negativ påvirkning på ungdommers psykiske helse, og hvilke som har positive effekter for psykisk helse og livskvalitet. Folkehelseinstituttet startet i 2020 forskningsprosjektet Sosiale medier – psykisk helse og trivsel blant ungdom. Formålet med prosjektet er økt kunnskap om bruken av sosiale medier, og hvordan bruken henger sammen med helserelaterte faktorer.

2.2.7 Psykisk helse og livskvalitet hos studenter

Majoriteten av studentene har det bra, men Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at andelen som rapporterer om dårlig og svært dårlig livskvalitet, har økt kraftig, og at det også har vært en jevn økning i psykiske plager. 28

Regjeringen vil bidra til å bedre helse og livskvalitet for studenter. Det handler om å motvirke ensomhet og isolasjon og legge til rette for gode møteplasser og inkluderende fellesskap. Tiltak rettet mot studenter vil også kunne gjøre at unges selvrapporterte psykiske helseplager reduseres.

Psykisk helse er blitt en stadig viktigere problemstilling i studentvelferden. SHoT-undersøkelsen viser en jevn økning av antallet studenter som rapporterer om alvorlige psykiske plager: I 2010 oppga 18 prosent av studentene at de hadde alvorlige psykiske plager, mens det i 2022 var 35 prosent. SHoT-undersøkelsene gjennomføres av Folkehelseinstituttet og studentsamskipnadene. Responsraten i undersøkelsen var på 35.1. Det var også en større andel kvinner i utvalget. Dette påvirker generaliserbarheten.

Forekomsten og nivået av psykiske plager er fremdeles langt høyere blant de kvinnelige enn de mannlige studentene. Det er ingen klare aldersforskjeller i forekomsten av psykiske plager, selv om nivået er noe lavere blant de eldste studentene. Andelen studenter med alvorlige psykiske plager ligger klart høyere enn andelen i samme aldersgruppe i øvrig befolkning.

Vi vet lite om årsakene til at studentene rapporterer om så høy forekomst av psykiske plager, ensomhet og selvmordstanker. I SHoT-undersøkelsen rapporterer en høy andel studenter om risikofylt eller skadelig alkoholbruk (41 prosent), og flere menn enn kvinner rapporterer om dette. Andelen studenter med risikofylt/skadelig alkoholbruk er høyest i alderen 21 til 22 år (46 prosent). Studenter som har et høyt alkoholforbruk, har høyere risiko for redusert livskvalitet og økte psykiske problemer enn studenter uten et slikt høyt forbruk. Forskerne konkluderer med at det er viktig at studiestedene og samskipnadene har økt bevissthet om psykiske problemer og ansvarlig bruk av alkohol.29

Studenter med økonomiske problemer hadde mer psykiske vansker og helseplager, og strøk oftere til eksamen, enn studenter som sjeldnere hadde økonomiske vanskeligheter. En høyere andel rapporterte også om erfaringer med selvskading og selvmordsforsøk. Forskerne peker på styrking av studenters økonomiske situasjon og et styrket studenthelsetilbud som mulige tiltak.30

SHoT-data viste også en betydelig økning i ensomhet over tid. De yngste og de eldste studentene var relativt sett mest ensomme, og også studenter som var single, og de som bodde alene rapporterte om mer ensomhet. Dette understreker betydningen av å være opptatt av inkludering og tilhørighet for studenter, og viser behovet for gode forebyggende tiltak. Folkehelsekampanjen «ABC for god psykisk helse» har tiltak spesielt rettet mot studenter.

Det er vertskommunene som har primæransvaret for studentene i sin kommune og behandlingen hører hjemme i de ordinære helsetjenestene. Samskipnadene har ansvar for velferdstjenester til studentene. Dette tilbudet skal inkludere helse, bolig, barnehage, treningstilbud og kulturtilbud. Flere studentsamskipnader har lavterskeltilbud for studenter som har behov for råd eller noen å snakke med. Studentsamskipnaden SiO har siden 2015 gjennomført endringer i sitt tilbud som har medført betydelig økning i kapasitet og gjennomførte behandlinger hos psykolog, rådgivning og kursdeltakelse. Samtidig har de våren 2023 lange ventetider – opp mot fem måneder for oppstart hos psykolog.31 Dette er en klar økning i ventetid sett opp mot tidligere år.

Det er behov for ytterlige analyser fra SHoT-undersøkelsene for å fremskaffe mer kunnskap om årsaker, slik at målrettede tiltak kan iverksettes. Folkehelseinstituttet vil benytte SHoT-data til å undersøke betydningen av mulige forklaringsvariabler som kroppsbilde, søvnvansker, skjermbruk / sosiale medier, perfeksjonisme og ensomhet. Resultater fra de første analysene vil komme i 2023.

Tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» skal fremme god helse og trivsel blant studenter og forebygge problemer knyttet til rusmiddelbruk. Ordningen skal også dekke SHoT-undersøkelsene. Studiestedene, studentene, samskipnadene og myndighetene må trekke sammen for å sette inn tiltak som gir studentene gode verktøy til å mestre studentlivet og psykososiale forhold. Regjeringen vil vurdere om tilskuddsordningen fungerer optimalt, og vurdere nye tiltak i løpet av planperioden.

2.2.8 Styrke den psykiske helsen hos eldre

Befolkningen lever lenger, og for mange varer alderdommen i flere tiår. Arbeidet med å fremme god psykisk helse og livskvalitet må derfor pågå gjennom hele livsløpet. Vi har begrenset kunnskap om eldres psykiske helse. Regjeringen vil øke innsatsen for å bedre den psykiske helsen og livskvaliteten blant eldre.

De fleste eldre er tilfreds med livet, og de yngste av de eldre er mer tilfreds enn yngre aldersgrupper.32 Men fra 75–80 årsalderen går livskvaliteten ned, og forekomsten av depressive plager og ensomhet øker. Mange opplever også redusert mestring og sosial støtte. Vi har minst kunnskap om livskvalitet og psykisk helse blant de eldste over 80 år. Regjeringen vil derfor som del av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og denne opptrappingsplanen kartlegge den psykiske helsen og livskvaliteten blant eldre.

Forekomsten av ensomhet har økt noe blant eldre. Ved årsskiftet 2020–2021 bodde 34,4 prosent av alle på 67 år og eldre som var bosatt i privathusholdninger, alene.33 Ettersom det blir stadig flere eldre, må vi også forvente at forekomsten av ensomhet vil øke. Det er et stort behov for kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge ensomhet hos eldre. Se videre omtale av ensomhet under kapittel 2.7, som også beskriver at regjeringen vil vurdere å inkludere ensomhet i folkehelseloven når denne revideres og vurdere en handlingsplan mot ensomhet i 2025.

Levevaner er viktige i hele livsløpet. Godt kosthold og fysisk aktivitet kan øke motstandskraften mot sykdom, ulykker, skrøpelighet og funksjonssvikt i eldre år, men også bidra til bedre psykisk helse og livskvalitet. Det er et stort potensial for å forebygge lettere psykiske lidelser hos eldre. Sosial samhandling og gode møteplasser i lokalsamfunnet har en positiv effekt på den psykiske helsen og livskvaliteten. Deltakelse i meningsfulle samvær og aktiviteter styrker evnen til å mestre egen livssituasjon. Å engasjere seg også i andres livskvalitet, i nettverket, lokalmiljøet eller gjennom frivillig arbeid, kan være en gunstig måte for både å knytte bånd, og oppleve egenverdi og mening, og å forebygge fysiske og psykiske plager.34

Regjeringen skal våren 2023 legge fram stortingsmeldingen om bo trygt hjemme-reformen. Den har som mål å bidra til et levende, aldersvennlig og inkluderende lokalsamfunn. For å nå regjeringens mål om at eldre skal kunne bo hjemme lenger, er det viktig å legge til rette for at eldre kan opprettholde god psykisk helse gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak, og gjerne i god tid før det er behov for tjenester. Lavterskeltilbud om fysisk aktivitet i lokalsamfunnet (for eksempel på eldresenter) har vist seg å ha god effekt for den psykiske helsen hos eldre. Systematiske forebyggende hjemmebesøk i kommunene er et tiltak som kan ivareta mange aspekt ved forebygging, også knyttet til ensomhet og psykisk helse, samt rekruttering til frivillig aktivitet og arbeid. I tillegg vil en opplevelse av trygghet i eget hjem kunne bidra til mindre engstelse og uro. Fastlegen er en viktig aktør for å avdekke og følge opp psykiske plager og lidelser hos eldre. Flere kommuner har også opprettet en egen helsestasjon for eldre. Helsestasjonen er et kommunalt lavterskeltilbud som supplerer de øvrige tjenestene, og som kan gi nyttig informasjon om tiltak som kan forebygge ensomhet og isolasjon, og dermed også psykiske plager og lidelser.

Boks 2.5 Helsestasjon for eldre

Helsestasjon for eldre er et lavterskeltilbud med hensikt å jobbe forebyggende og helsefremmende, og bidra til at eldre kan bo hjemme lenger og mestre egen hverdag. Tilbudet er dels organisert slik at alle eldre over en viss alder aktivt får et tilbud om samtale, og dels slik at eldre selv bestiller time for samtale.

Kilde: Fredrikstad kommune – Helsestasjon for eldre

Folkehelsekampanjen «ABC for god psykisk helse» er et tiltak som retter seg mot aktivitet, mening og fellesskap. Flere kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner som arbeider med psykisk helse og livskvalitet for eldre, blant annet Norske Kvinners Sanitetsforening, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Pensjonistenes Fellesorganisasjon i Trondheim og Livsglede for Eldre. Alle arbeider etter prinsippene i ABC-modellen for å forebygge ensomhet og psykiske plager blant eldre. Regjeringen vil høste erfaringer med hvordan kampanjen best mulig kan innrettes mot de eldre i befolkningen. ABC-kampanjen er nærmere omtalt i kapittel 2.6.

I den eldre befolkningen er depresjon og angst de vanligste psykiske lidelsene. Mange eldre opplever ensomhet og sosial isolasjon, som er risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser. I utredning og behandling må man ta hensyn til aldring, kognitiv funksjon, kulturell bakgrunn, samtidige sykdommer og legemiddelbruk. Eldre har ofte sammensatte utfordringer og mindre kapasitet til å håndtere disse. Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonale faglige råd om psykiske lidelser hos eldre.

2.3 Flere i arbeid, aktivitet og utdanning

Deltakelse i utdanning, arbeid og aktivitet er viktig for å fremme mestring og forebygge psykiske helseplager. Arbeidsdeltakelse er i mange tilfeller helsefremmende, også for personer med psykiske plager og lidelser. Studier viser at det er klare indikasjoner på at tap av arbeid gir dårligere psykisk helse, mens retur til arbeid påvirker den psykiske helsen i positiv retning.35 Innsats for å øke antall elever som fullfører videregående opplæring, er i seg selv viktig og bidrar også til at flere blir kvalifisert til arbeid. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen for å få flere, særlig unge, i arbeid, aktivitet og utdanning. Statistikk fra Arbeids- og velferdsetaten viser at andelen unge uføre (18–29 år) har økt betydelig de siste årene. Som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har denne gruppen doblet seg de siste tiårene. Blant nye mottakere utgjør de med ulike former for psykiske lidelser en stadig større andel sammenlignet med andre diagnosegrupper. Blant unge under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger, har mer enn 70 prosent psykiske lidelser.36

Gjennom tiltak blant annet i helse-, arbeids- og utdanningssektoren og ved samarbeid mellom sektorene, er målet å redusere andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser, i planperioden. Innsats overfor unge bør settes inn tidlig og fortrinnsvis før uføretrygd blir aktuelt.

I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til dette. Regjeringen vil styrke innsatsen overfor unge som står utenfor utdanning og arbeid. Det innføres en ny ungdomsgaranti fra juli 2023. Garantien skal motvirke lange passive perioder utenfor arbeid og utdanning, og bidra til at flere unge fullfører utdanning og kommer i arbeid. Unge mellom 16 og 30 år som trenger arbeidsrettet bistand, skal få tidlig innsats, en fast kontaktperson og tett individuelt tilpasset oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten så lenge det er nødvendig. Dette vil gi rom for å bygge tillit, avklare forventninger og behov og finne fram til mulige løsninger i dialog med den unge, arbeidsgivere og andre aktuelle aktører. Bedre samhandling med helse- og omsorgstjenesten og utdanningsmyndighetene er sentrale elementer i oppfølgingen.

Ungt utenforskap er en stor og kompleks samfunnsutfordring som innebærer store kostnader, både for den enkelte og for samfunnet. I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032) inngår et samfunnsoppdrag om å redusere andel unge som står utenfor utdanning, samfunns- og arbeidsliv gjennom tverrsektoriell og målrettet innsats som retter seg mot påvirkningsfaktorer for en god oppvekst. Barne- og familiedepartementet koordinerer arbeidet i samarbeid med andre berørte departementer.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning. Meldingen skal rette oppmerksomhet mot barn, unge og familiene deres, og hva som skal til for å unngå at dårlige levekår går i arv. Meldingsarbeidet er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Meldingen skal gi en samlet framstilling av kunnskapsgrunnlaget på området. Meldingen skal dekke viktige faser og arenaer i barn og unges liv, og overgangen fra barndom til ungdoms- og voksenliv, inkludert tiltak rettet mot unge voksne.

Mange med ulike helseproblemer som står utenfor arbeidslivet, herunder personer med psykiske plager og lidelser, har behov for samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for å komme i arbeid og få bedre helse. Dette gjør at helse- og omsorgstjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukernes behov for tjenester. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har en sentral rolle i å videreutvikle fagfeltet arbeid og helse. Direktoratene har blant annet gått sammen om å lage en strategi for området.37 Strategien vektlegger elementer som tidlig innsats, større satsing på lokale aktører, samhandling, samordnet innsats mellom helsetjenestene og NAV, og tverrsektoriell kunnskaps- og kompetansebygging. Direktoratene samarbeider om å følge opp strategien. Som en del av oppfølgingen har direktoratene fått i felles oppdrag i 2023 å vurdere behovet for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse. Direktoratene og de regionale helseforetakene mener det er behov for å styrke og samordne kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og at målet bør være å etablere en kompetanseenhet med forankring i de respektive sektorer. Dette vil bli utredet og konkretisert nærmere. Se også omtale av arbeid og helse i kapittel 3.5.

Arbeids- og velferdsetaten skal bistå personer som sliter med å komme i arbeid på egen hånd. Etaten skal ha tett kontakt med arbeidslivet og god oversikt over virksomheters behov for arbeidskraft. For personer som trenger arbeidsrettet bistand, kan ulike arbeidsmarkedstiltak bidra til å styrke mulighetene i arbeidsmarkedet. Tiltak som arbeidstrening, oppfølging, lønnstilskudd, opplæring, tilskudd til inkludering og bruk av mentor kan tilbys, avhengig av den enkeltes behov og situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er gjennomført flere evalueringer av virkemiddelbruken i arbeidsmarkedspolitikken. Samtidig er det fortsatt behov for mer kunnskap om effekter av arbeidsmarkedstiltak, og om hvordan forskjellige tiltak virker for ulike grupper. Det er også behov for kunnskap om samhandling og bruk av virkemidler på tvers av sektorer.

Flere av dem som står utenfor arbeidslivet, har kun grunnskoleutdanning. For mange vil fullføring av videregående opplæring være avgjørende for å komme i arbeid. Stortinget vedtok ny opplæringslov våren 2023. Med ny opplæringslov vil både ungdom og voksne få styrkede rettigheter til opplæring. Dette omfatter blant annet å gi alle elever rett til videregående opplæring inntil de har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse, og en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett som gir alle som har fullført studie- eller yrkeskompetanse, mulighet til å få en ny yrkeskompetanse.

Et tettere samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen skal bidra til at flere som står utenfor arbeidslivet, får mulighet til å gjennomføre fag- og yrkesopplæring. Etaten samarbeider også med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten om å få unge som dropper ut av videregående opplæring, tilbake til skolen eller i jobb.

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) som trådte i kraft 1. januar 2021, vektlegger formell kvalifisering i stor grad, ved blant annet å tilrettelegge for gjennomføring av særlig fag- og yrkesopplæring innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Endringene som er innført med ny integreringslov, er gjort på bakgrunn av et solid kunnskapsgrunnlag som tilsier at utdanning er et sentralt virkemiddel for å lykkes med at nyankomne innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og får en varig tilknytning til arbeidslivet.

Det å følge opp unge tidlig og unngå at de blir gående passive over tid, er viktig for å redusere risikoen for psykiske plager og lidelser og varig utenforskap. Økt satsing på å få flere, særlig unge, i arbeid, aktivitet og utdanning er derfor viktig for regjeringen, og vil ha store både menneskelige og samfunnsøkonomiske gevinster. Ulike aktivitets- og mestringstilbud kan også være relevante i denne sammenheng. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.3.2 og 3.5.

Det vises til Folkehelsemeldingen for nærmere omtale av hvilken betydning arbeidsdeltakelse har for helse.

2.4 Gode boforhold

Boligen dekker et av våre mest grunnleggende behov, og WHO regner bolig som en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Boforhold påvirker både den fysiske og den psykiske helsen.38 Boligen bidrar til tilhørighet, gir fysisk trygghet og skaper identitet, og er en viktig sosial arena. Og omvendt – å bo dårlig eller å være bostedsløs kan ha store negative konsekvenser. Med dårlige boforhold blir det vanskeligere å ta imot og ha nytte av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet.Forskning viser at boforholdene særlig påvirker sårbare grupper som barn, lavinntektsfamilier, innvandrere og personer med dårlig helse.39

Regjeringens sosiale boligpolitikk

Strategien Alle trenger et trygt hjem (2021–2024) har tre prioriterte innsatsområder for den sosiale boligpolitikken: Ingen skal være bostedsløse, barn og unge skal ha gode boforhold, og personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor. Husbanken har en viktig rolle i å støtte kommunenes arbeid for å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. Husbanken forvalter ordningene bostøtte, startlån, og lån til utleieboliger. Lån til utleieboliger skal bidra til å skaffe flere leieboliger i trygge bomiljøer. Boligene skal ha god standard, og funksjonalitet og lokalisering skal passe til beboernes behov. Eierne må inngå en langsiktig avtale med kommunen, som gir kommunen rett til å henvise søkere til minst 40 prosent av boligene i prosjektet i minst 20 år. I tillegg utvikler Husbanken, i samarbeid med KS og et utvalg kommuner, KOBO, et digitalt system for kommunale utleieboliger. Systemet vil lette prosessen med å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger, samt følge opp beboere og gi bedre styringsinformasjon.

Regjeringen ønsker at alle skal bo godt og trygt. Regjeringen vil i 2024 legge fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk. Den vil ta for seg kommunenes rolle i å utjevne sosiale og geografiske forskjeller og legge vekt på verdien av gode nærmiljøer i bygd og by. Meldingen vil også se på hvordan Husbanken kan få en fornyet rolle i boligpolitikken.

Ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Kommunene har et overordnet ansvar for å gi bistand til personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og som derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig. Dette ansvaret er styrket og presisert i ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, som trer i kraft 1. juli 2023. Formålet med loven er å få et klarere og mer samlet regelverk på feltet. Den kan bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp, og at nivået på den boligsosiale bistanden blir mer likeverdig mellom kommuner.

Loven inneholder blant annet en plikt for kommunene til å ha oversikt over behovet for ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og at denne oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi. Med tilpassede boliger menes boliger med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelse, rus- og/eller psykiske lidelser eller andre årsaker. Dette omfatter blant annet boliger som på grunn av sin utforming, innredning og beliggenhet er særlig egnet for personer med rus- og/eller psykiske lidelser. En helhetlig samfunns- og arealplanlegging i kommunen, som inkluderer boligsosiale hensyn, vil legge til rette for at kommunen skaper trygge og helsefremmende by- og bomiljøer som forebygger levekårsutfordringer og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Loven presiserer også at kommunen skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester på det boligsosiale feltet. Kommunen skal også samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet.

For å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, inneholder loven en bestemmelse som presiserer at kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Loven sikrer kommunene handlingsfrihet til å avgjøre innretningen på bistanden i det enkelte tilfellet. Samtidig er det viktig at den som er vanskeligstilt på boligmarkedet, kan ha innvirkning på tilbudet, og prinsippet om brukermedvirkning er derfor videreført i den nye loven. Presiseringen av kommunenes ansvar for å gi individuelt tilpasset bistand kan blant annet forebygge individuelle levekårsforverringer.

2.5 Økt kunnskap om psykisk helse i hele befolkningen

Gjennom mange år har vi hatt vellykkete kampanjer om levevaner og fysisk helse. I dag vet de fleste at det er skadelig å røyke, sunt å mosjonere og helsebringende å spise frukt og grønt. For psykisk helse-området har det ikke vært tilsvarende tydelige, synlige og løpende opplysningsarbeid. Regjeringen vil derfor øke kunnskapen om psykisk helse og om hvilke faktorer og aktiviteter som kan virke beskyttende for å utvikle psykiske plager og gi økt livskvalitet.

Befolkningskampanjen «ABC for god psykisk helse» inneholder komponenter som kan ha både helsefremmende og forebyggende effekt. ABC står for Act, Belong, Commit. På norsk, A: Gjør noe aktivt; B: Gjør noe sammen; C: Gjør noe meningsfylt. Målet er å øke befolkningens kompetanse om psykisk helse, fremme god psykisk helse og forebygge psykiske lidelser. Trøndelag fylkeskommune skal i 2023–2024 gjennomføre en pilot som kan danne grunnlag for anbefalinger om en nasjonal folkehelsekampanje. På bakgrunn av resultatene vil regjeringen vurdere hvordan en nasjonal folkehelsekampanje basert på ABC kan gjennomføres på befolkningsnivå og for ulike grupper i samfunnet.

Forskning viser at komponentene i ABC-kampanjen har stor påvirkning på livskvaliteten, også for dem som strever med psykiske plager.40 Samtidig kan disse aktivitetene virke beskyttende og hindre utvikling av psykiske plager.

Et viktig aspekt ved ABC for god psykisk helse er at den er egnet til å bli tatt i bruk i barnehager, i skoler, på arbeidsplasser og ved høyskoler og universiteter. En nasjonal opplysningskampanje vil bidra til å øke hele befolkningens kunnskap om hva som styrker den psykiske helsen. En folkehelsekampanje bygget på ABC vil dra nytte av et solid kunnskapsgrunnlag fra omfattende forskning på psykisk helse, erfaringer fra Australia, Danmark, tiltak i Norge og Folkehelsealliansen i Trøndelag.

Erfaringer fra andre kampanjer, for eksempel på alkohol- og tobakksområdet, viser gode resultater knyttet til endringer i vaner og handlingsmønstre og derigjennom forbedret helse. Helsedirektoratet gjennomfører for eksempel kommunikasjonssatsingen «LEV», som kommuniserer levevanene tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og alkohol i sammenheng med psykisk helse og at psykisk og fysisk helse henger tett sammen. Målinger fra før og etter kampanjestart viser en økning i kjennskap og tillit til Helsedirektoratets råd på alle de fem levevanene.

I 2023 er det 30 år siden Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet som en internasjonal FN-dag for å fremme bevissthet om psykisk helse over hele verden. Målet med Verdensdagen er å bidra til kunnskap, åpenhet og engasjement rundt psykisk helse ved å mobilisere til tiltak som kan styrke den psykiske folkehelsen, redusere stigma og øke forståelsen av hva som bidrar til å styrke eller svekke den psykiske helsen.

Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.41 Grupper med lav inntekt eller kort utdanning har vanligvis lavere helsekompetanse enn grupper med høyere inntekt eller utdanning.42 Også deler av innvandrerbefolkningen har lavere helsekompetanse enn den øvrige befolkningen. Lav helsekompetanse er forbundet med dårligere helse og svakere oppfølging av egen sykdom, høyere sykdomsforekomst og hyppigere innleggelse i sykehus. Å styrke befolkningens helsekompetanse kan bidra til bedre helse i befolkningen.

Helsedirektoratets undersøkelse om befolkningens helsekompetanse synliggjør at mange opplever utfordringer med å finne informasjon om hvordan psykiske plager kan håndteres.43 Informasjon om hvordan psykiske plager kan håndteres bør være lettere tilgjengelig, være på ulike språk og være på et slikt nivå at befolkningen – uavhengig av landbakgrunn – kan anvende informasjonen for å kunne ta vare på sin psykiske helse. ABC-piloten i Trøndelag planlegger for hvordan budskap og tiltak kan tilpasses ulike grupper, også språklig og kulturelt.

Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen utløper i 2023. Regjeringen vil i arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan vurdere behovet for å utarbeide en ny strategi for økt helsekompetanse i en mangfoldig befolkning, og vurdere tjenestenes ansvar for å tilpasse seg ulik grad av helsekompetanse.

2.6 Forebygge og redusere ensomhet i befolkningen

Ensomhet og sosial isolasjon er en av de store folkehelseutfordringene. Høy grad av ensomhet er forbundet med et betydelig tap av livskvalitet. Det er stort behov for kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge og redusere ensomhet i ulike grupper i befolkningen. Kommunene bør ha oversikt over omfanget av ensomhet i sin befolkning og iverksette tiltak for å redusere og forebygge denne. Regjeringen vil derfor vurdere å inkludere ensomhet i folkehelseloven når denne revideres, samt utarbeide en veiviser for folkehelsetiltak mot ensomhet og vurdere en handlingsplan mot ensomhet i 2025. Folkehelsekampanjen «ABC for god psykisk helse» er også et viktig tiltak for å motvirke ensomhet.

Ensomhet handler om manglende eller utilstrekkelige sosiale relasjoner, men også om behov eller ønske om å ha bedre eller flere sosiale relasjoner. Ensomhet er ofte forbundet med stigma og øker risikoen for en rekke fysiske og psykiske lidelser, og for tidlig død. Ensomhet kan være både en årsak til og en konsekvens av en psykisk lidelse. Flere studier har vist at ensomhet og sosial isolasjon kan være en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og demens på linje med kjente risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og dårlig kosthold. Dårlig helse og økonomiske vanskeligheter er igjen risikofaktorer for ensomhet. Det er derfor viktig både å forebygge og å redusere den ufrivillige ensomheten.

Om lag 15 prosent av befolkningen oppgir at de ofte føler seg ensomme, og ensomheten har økt de siste 10–15 årene blant både ungdom og unge voksne.44 Innvandrere opplever i større grad ensomhet og eksklusjon fra samfunnet enn den øvrige befolkningen.45 Ensomhet og sosial isolasjon virker negativt inn på individet, personer rundt, lokalmiljøet og samfunnet. Selv om forekomsten av ensomhet har vært relativt stabil over år i Norge, har den økt i noen grupper: blant personer som bor alene under 35 år, og blant eldre. Ettersom det blir stadig flere eldre, må vi også forvente at forekomsten av ensomhet vil øke. I løpet av covid-19-pandemien, med smitteverntiltak som førte til mer sosial isolasjon, var det økt ensomhet blant studenter og eldre.46

Enslige har dårligere livskvalitet enn de som har partner, og enslige i alle aldersgrupper rapporterer om mer ensomhet, bekymring og nedstemthet enn de som har en partner.47

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en systematisk kunnskapsoppsummering i 2022 hvor de har vurdert effekten av ulike tiltak for å forebygge ensomhet. Konklusjonen er at det er få godt dokumenterte tiltak, og lav kvalitet på en rekke av studiene. Den peker likevel på at sosiale tiltak kan være effektive for å redusere sosial isolasjon, mens psykologiske tiltak kan redusere ensomhet. Regjeringen vil utarbeide en veiviser med folkehelsetiltak mot ensomhet og vurdere å lage en handlingsplan mot ensomhet.

Statlige og kommunale myndigheter og beslutningstakere kan ikke avskaffe ensomheten, men legge til rette for å forebygge og redusere den. De psykisk helsefremmende arenaene som er omtalt over, kan alle bidra til nettopp dette. Økt satsing på å få flere, særlig unge, i arbeid og aktivitet, kan sannsynligvis også både forebygge og redusere ensomhet. Deltakelse i frivillig arbeid kan redusere ensomhet og sosial isolasjon. Det gjelder for alle aldre. I tillegg har flere studier har vist at dyreassistert terapi i eldreomsorgen effektivt reduserer følelsen av ensomhet hos eldre.484950 Tiltak i «Bo trygt hjemme»-reformen skal bidra til å forebygge og redusere ensomhet hos eldre.

Ensomhet er en av de faktorene som medfører størst tap av livskvalitet. God livskvalitet er ulikt fordelt mellom ulike grupper i befolkningen, og det er et mål at flest mulig i befolkningen skal ha god livskvalitet. Regjeringen har derfor besluttet å legge fram en nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024. Hovedmålet med strategien er å sikre en samfunnsutvikling som utjevner sosiale forskjeller i livskvalitet og gjenspeiler hva befolkningen mener er viktig for et godt liv. Regjeringen har besluttet å inkludere livskvalitet og vil vurdere ensomhet inn i folkehelseloven når denne revideres.

2.7 Benytte samfunnspsykologisk kunnskap i kommunene

Samfunnspsykologisk kunnskap handler om hvordan psykologiske, sosiale, sosioøkonomiske, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme og fremme menneskers helse og livskvalitet gjennom livsløpet, og er viktig i planleggingen og utviklingen av lokale helsefremmende tiltak og tiltak på systemnivå. Mange kommuner har ansatt psykologer som arbeider både klinisk og samfunnsrettet. Samfunnspsykologisk kunnskap kan benyttes ved planlegging og utforming av lavterskelintervensjoner innen psykisk helse på ulike nivåer. Samfunnspsykologisk kunnskap innebærer også kjennskap til helse- og velferdspolitiske føringer som er viktige for det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Det må sikres at kommunen bruker sin kompetanse innen psykisk helse og folkehelse til også å fremme psykisk helse på befolkningsnivå. Regjeringen vil vurdere hvordan kommunene best kan utnytte samfunnspsykologisk kunnskap for å fremme helse og livskvalitet i hele befolkningen gjennom lokale samfunnsbaserte tiltak og tiltak på systemnivå, og vil vurdere dette når folkehelseloven skal revideres.

Folkehelseinstituttet publiserer årlig folkehelseprofiler og oppvekstprofiler for landets fylker og kommuner. Profilene gir oppdatert kunnskap om og oversikt over hvordan befolkningen i den enkelte kommune og fylke fordeler seg på indikatorer for levekår, barnehage og skole, fritid og nærmiljø, miljø, skader og ulykker samt helse- og helseatferd. Oversikten over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. Samfunnspsykologisk kunnskap bør benyttes til å planlegge hvordan informasjonen fra profilene kan inngå i planstrategier, og brukes til å fremme psykisk helse og livskvalitet i lokalsamfunnet.

Fotnoter

1.

Tesli m. fl., 2023.

2.

Tollånes m. fl., 2018.

3.

Folkehelseinstituttet, 2023a.

4.

Kinge m.fl., 2021; Evensen m.fl., 2021.

5.

Solmi m.fl., 2022.

6.

Riksrevisjonen, 2015.

7.

Helsedirektoratet, 2021f.

8.

Kumar m.fl., 2023.

9.

Bøe, u.å.

10.

Heshmati m.fl., 2023.

11.

Utdanningsdirektoratet, 2021.

12.

Helland m.fl., 2019.

13.

Fagerholt m.fl., 2020.

14.

Kunnskapsdepartementet, 2023.

15.

Elevundersøkelsen, 2022.

16.

Lillejord m.fl., 2017.

17.

Bergene m.fl., 2022.

18.

Ulset m. fl., 2021.

19.

Helsedirektoratet, 2021a.

20.

Skogen m. fl., 2018.

21.

Jacobsen, m. fl., 2021.

22.

Seland og Andersen, 2020.

23.

Seland og Andersen, 2020.

24.

Folkehelseinstituttet, 2021; Bufdir, 2022.

25.

Folkehelseinstituttet, 2021.

26.

Folkehelseinstituttet, 2023b.

27.

Kysnes m. fl., 2022.

28.

Sivertsen og Johansen, 2022.

29.

Jensen m.fl., 2021.

30.

Bøe m.fl., 2021.

31.

Tall opplyst fra SiO

32.

Nes m. fl., 2021.

33.

Tømmerås, 2021.

34.

Strand m. fl., 2023.

35.

Smith m. fl., 2022.

36.

Arbeids- og velferdsetaten, 2023.

37.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet, 2021.

38.

Helgesen m. fl., 2013.

39.

Umblijs m. fl., 2019.

40.

Krokstad, 2020.

41.

Helse- og omsorgsdepartementet, 2023.

42.

Lunde og Ramm, 2021.

43.

Le m. fl., 2021.

44.

Barstad, 2021a.

45.

Barstad, 2021b.

46.

Barstad, 2021a.

47.

Nes m. fl., 2021.

48.

Løwe, 2016.

49.

Ambrosi m. fl., 2019.

50.

Banks m. fl., 2002.
Til forsiden