Meld. St. 5 (2020–2021)

Samfunnssikkerhet i en usikker verden

Til innholdsfortegnelse

1 Samfunnssikkerhetsarbeidet som en kjede

For å tilrettelegge for en systematisk tilnærming til samfunnssikkerhetsarbeidet ser Regjeringen på arbeidet som en sammenhengende kjede bestående av leddene forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting og læring. I alle leddene av kjeden er kunnskapsoppbygging og tilpasning til endringer i risiko- og sårbarhetsbildet en integrert del av arbeidet.

Figur 1.1 Samfunnssikkerhetsarbeidet som en kjede.

Figur 1.1 Samfunnssikkerhetsarbeidet som en kjede.

Forebygging

Forebygging handler om å iverksette tiltak for å redusere muligheten for en uønsket hendelse, eller på forhånd redusere konsekvenser av en mulig hendelse. Forebygging av uønskede hendelser som skyldes ulykker og naturhendelser skiller seg fra forebygging av tilsiktede handlinger. Bak en tilsiktet uønsket handling er det en trusselaktør som aktivt har gått inn for å forårsake skade. Dette stiller særskilte krav til planlegging, utforming og iverksetting av risikoreduserende tiltak. For enkelte uønskede hendelser har vi god kunnskap om årsaks-virkningsforhold som kan gi grunnlag for målrettede forebyggingstiltak.

Beredskap

Beredskap handler om å planlegge og forberede tiltak som styrker evnen til å håndtere uønskede hendelser slik at skadeomfanget blir minst mulig. Evnen til å handle raskt kan ha avgjørende betydning for hvilket skadeomfang en påbegynt hendelse vil få. Beredskapsevnen styres blant annet av tilgangen til ressurser og materiell som kan bidra til å håndtere hendelsen raskt. Andre forhold som er viktige for beredskapen er samvirkeevnen som bygges gjennom øvelser og oppdaterte planverk. Øvelser gir kunnskap om egne ferdigheter, prosedyrer, ressurser og hvordan andre aktører arbeider.

Håndtering

Håndtering handler om å omsette beredskapen til innsats og samvirke. I hendelseshåndteringen er tiden ofte kritisk. God hendelseshåndtering forutsetter derfor at de som skal håndtere krisen har nødvendige ressurser i form av utstyr og personell, og at de har nødvendige fullmakter til å håndtere situasjonen raskt. Samvirke mellom ulike aktører med spesialiserte innsatsevner knyttet til personell, kompetanse og materiell er viktig, særlig ved komplekse hendelser.

Gjenoppretting

Gjenopprettingsevne handler om evnen til å gjøre tapte funksjoner virksomme igjen etter en hendelse. Når håndteringen av en hendelse går mot slutten, blir oppgaven gradvis å gjenopprette normaltilstanden. Høy gjenopprettingskapasitet i form av oversikt over ressurser, etablerte rutiner, god kompetanse og reparasjonsberedskap bidrar til å øke samfunnets motstandskraft og tåleevne (resiliens). På kort sikt kan muligheten til å iverksette midlertidige tilpasninger som gjenoppretter deler av funksjonaliteten være viktig.

Læring

Læring etter øvelser og hendelser er viktig for å bedre evnen til å håndtere fremtidige hendelser. Læring etter øvelser og hendelser forutsetter gode evalueringer og evne til å iverksette forbedringstiltak. På bakgrunn av Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) ble det innført krav til oppfølging av funn fra hendelser og øvelser innenfor samfunnssikkerhetsområdet i sivil sektor i den statlige forvaltningen.1 For departementene er kravet tatt inn i samfunnssikkerhetsinstruksen. For statlige virksomheter på sivil side innarbeides kravene i relevante styringsdokumenter.

Nærmere om Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle

Sektoransvaret tilrettelegger for faglig spesialisering og arbeidsdeling, men skaper samtidig et samordningsbehov. Samordning er nødvendig for å

  • Sikre et enhetlig og harmonisert samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer.

  • Unngå gråsoner og klargjøre ansvarsdeling for overlappende områder.

  • Sikre sammenhengende og integrerte tiltak og virkemidler.

  • Kunne fastsette tverrsektorielle prioriteringer på nasjonalt nivå.

  • Håndtere gjensidige avhengigheter, herunder avhengigheter mellom kritiske samfunnsfunksjoner.

  • Sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.

  • Understøtte effektiv krisehåndtering på sivil side.

Som det fremgår av den kongelige resolusjonen om ansvaret for samfunnssikkerheten og av samfunnssikkerhetsinstruksen, har Justis- og beredskapsdepartementet en generell samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap nasjonalt, på tvers av alle sivile sektorer og kritiske samfunnsfunksjoner. Departementet skal ivareta helheten i regjeringens politikk og være en pådriver som sørger for at samfunnssikkerhetsfeltet får nødvendig oppmerksomhet og prioritering.

Samordningsrollen er etablert fordi samordning ofte forutsetter en koordinerende instans som har et hovedansvar for at samordning finner sted, som har kompetanse til å treffe beslutninger, og som har evne til å avveie ulike interesser og hensyn. Justis- og beredskapsdepartementet ivaretar ulike samordningshensyn, og samordningsrollen er understøttet av en stor bredde av aktiviteter, se tabell 1.1.

Tabell 1.1 Eksempler på Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle

Samordningshensyn

Eksempler på samordningsaktiviteter

Sikre koordinering og gjensidig tilpasning

  • Fastsette krav til samfunnssikkerhetsarbeidet

  • Sørge for at problemstillinger på tvers av sektorer og kritiske samfunnsfunksjoner blir håndtert

  • Bistå departementene med å avklare ansvarsforhold

  • Bidra med veiledning og råd

  • Ha oversikt over tilstanden på samfunnssikkerhetsområdet

  • Fastsette nasjonalt rammeverk for digital hendelseshåndtering

  • Lede Nasjonal koordineringsgruppe for det sivile beredskapsarbeidet i NATO

  • Lede øvingsforum for departementene

  • Sikre møtearenaer og kanaler for informasjons- og kunnskapsutveksling, for eksempel:

    • Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet

    • Nettverk for IKT-sikkerhet – interdepartementalt fagnettverk

    • Forum for digital sikkerhet

Etablere felles planleggingsgrunnlag

  • Utarbeide nasjonale strategier og overordnede nasjonale planleggingsgrunnlag om samfunnssikkerhet, herunder proposisjoner og meldinger til Stortinget

  • Sørge for analyser av krisescenarioer

  • Koordinere utviklingen av oversikten over kritiske samfunnsfunksjoner

  • Sørge for et kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid gjennom forskning og utvikling

  • Utarbeide tverrsektorielle strategier, for eksempel:

    • Nasjonal strategi for CBRNE beredskap 2016–2020

    • Nasjonal strategi for digital sikkerhet

    • Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse

Sørge for god sentral krisehåndtering

  • Rolle som fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser

  • Sekretariat for Kriserådet

  • Ansvarlig for Krisestøtteenheten

  • Fastsette retningslinjer for sentral krisehåndtering

  • Overordnet ansvar for nasjonale øvelser på sivil side

  • Utvikle og vedlikeholde nasjonalt planverk

Sikre god kvalitet på departementenes samfunnssikkerhetsarbeid

  • Sørge for at det gjennomføres tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid etter samfunnssikkerhetsinstruksen og etter sikkerhetsloven

  • Veilede departementene i deres arbeid på samfunnssikkerhetsområdet

  • Påse at alvorlige hendelser følges opp i sektorene på en systematisk måte

Fotnoter

1.

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet 2017.

Til forsiden