Klage på avslag vedr søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond for restaurering av motorsykkelen ”Spanjola”

Miljøverndepartementet viser til din klage datert 9.6.2011 vedrørende avslag på søknad om tilskudd til restaurering av motorsykkelen ”Spanjola”. Departementet viser videre til dine kommentarer til Norsk kulturminnefonds oversendelse, i brev av 5.1.2012.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.

Bakgrunn

Saken gjelder en motorsykkel bygget i 1920, første gang registrert i 1922. Motorsykkelen har sidevogn med plass til en familie på fem personer og to hunder. Den har en unik konstruksjon og er bygget i ett eksemplar. En restaureringsgruppe jobber for gjenoppbyggingen av motorsykkelen til sin opprinnelige tilstand.

Bjørn G. Johannesen, som er med i gruppen, søkte den 29.1.2011 Norsk Kulturminnefond om tilskudd på kr 127.000,- til prosjektet. Norsk Kulturminnefond avslo søknaden den 25.8.2011 med henvisning til at det i henhold til dagens praksis ikke prioriteres tilskudd til rullende materiell. Søker påklaget vedtaket, den 9.6.2011. Fondet opprettholdt sin vurdering i saken og oversendte den til endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet den 14.12.2011.

Klagers anførsler, jf brev av 9.6.2011

Klager mener verken fondets forskrifter eller retningslinjer er til hinder for at det søkes om tilskudd til bevaring av motorhistoriske kulturminner. Det at rullende materiell faller utenfor fondets tilskuddsordning, er en kunstig og urimelig praksis uten hjemmel. Klager viser til at organisasjonene, Landsforbundet av motorhistoriske kjøretøy (LMK) og Norges Kulturvernforbund, deler klagers syn i denne sammenheng, jf brev fra LMK av 27.5.2010 til daværende statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet. 

Motorsykkelen ”Spanjola” er unik, produsert i Rjukan i Telemark ved Norsk Hydros fabrikker. LMK og Kulturvernforbundet støtter klager i at motorsykkelen kan få tilskudd fra fondet på lik linje med andre tekniske kulturminner som fartøy og faste kulturminner. I denne sammenheng vedlegger klager et brev fra Riksantikvaren, av 23.5.2011. Brevet sier at motorhistoriske kjøretøy er å anse som løse tekniske kulturminner og omfattes av Kulturminneloven (kml) § 2. Klager ber departementet om å gjennomgå gjeldende forskrifter og retningslinjer i saken.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse datert 14.12.2011

Norsk kulturminnefond er enig i at motorhistoriske kulturminner kan ha stor verdi og være interessante objekter i mange sammenhenger. Fondet har for ni år siden lagt opp til en praksis hvor tilskudd ikke gis til bevegelige objekter. Fondet har en begrenset ramme for sin totale årlige utdeling og har innenfor denne ikke funnet rom for å kunne prioritere disse søknadene.

Fondet er enig med klager i at på bakgrunn av lovteksten i kml § 2, kan rullende materiell være kulturminner som fondet kan gi tilskudd til. I følge forskrift om vedtekter til norsk kulturminnefond skal således alle typer kulturminner og kulturmiljøer kunne gis støtte.

Fondet påpeker at selv om søknader tilknyttet rullende materiell kan være innenfor fondets virkeområde, har fondet ikke tilstrekkelig med midler til å åpne for at denne type kulturminner også gis tilskudd. Fondet opprettholder sitt vedtak. 

Klagers kommentarer til fondets oversendelse av 14.12.2011

Kulturminnefondets virkefelt omfatter kulturminner og kulturmiljøer som er definert som bevaringsverdige av antikvarisk myndighet. Riksantikvaren definerer, i brev av 26.5.2011, kjøretøy som kulturminner. Motorsykkelen ”Spanjola” er sånn sett å anse som et kulturminne og faller innenfor fondets virkeområde. Klager setter spørsmål ved lovligheten av fondets praksis om at det ikke gis tilskudd til bevegelige objekter.

I Norge gjøres det et omfattende restaurerings- og kulturbevarende arbeid med motorhistoriske objekter. Busser, lastebiler, utrykningskjøretøy, traktorer, biler og mopeder/motorsykler samt annet ”rullende materiell” med omfattende norsk historie blir bevart. Det at fartøy har anledning til å søke om midler men ikke kjøretøy og tog, som har samme type funksjon og samferdselshistorie, er underlig. Klager viser i denne sammenheng til Forskrift om vedtekter til Norsk kulturminnefond § 2 som sier at fondets midler kan brukes til tiltak innenfor hele kulturminnefeltet.

Videre viser klager til at Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander (av 1.1.2007), nærmere bestemt § 2 bokstav e, gjelder motorvogner på lik linje med andre kulturminner. Forskriften er fastsatt med hjemmel i kulturminneloven § 23. Som for andre kulturminner må det dermed være anledning til å søke om midler for ”Spanjola”. Det står videre i ”Retningslinjer for tildeling av midler for Norsk kulturminnefond”, av 5.5.2003 pkt. 4 at fondets midler i utgangspunktet skal tildeles alle kategorier kulturminner og kulturmiljøer på land og under vann og flytende fartøyer.

På bakgrunn av det som hittil er nevnt mener klager at hans søknad ikke er realitetsbehandlet, noe som er i strid med fondets egne forskrifter og retningslinjer. Videre lider fondets vedtak av rettsanvendelsesfeil.

Departementets vurdering

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med. 

I klagen vises det til at fartøyer ligger innenfor kulturminneforvaltningens ansvarsområde. Til dette vil departementet bemerke at ansvaret for verneverdige fartøyer ble overført til Miljøverndepartementet på 1980-tallet. I 2000 ble det innført en fredningshjemmel for fartøyer i kulturminneloven. Fartøyene står således i en særstilling i forhold til departementets ansvarsområde som først og fremst er knyttet til faste kulturminner.

Miljøverndepartementet viser til at Norsk kulturminnefond har en langvarig praksis med ikke å gi tilskudd til istandsetting og bevaring av motorvogner. Fondet legger til grunn at rullende materiell ligger innenfor fondets virkeområde, men har ut fra en skjønnsmessig vurdering ikke prioritert søknader til denne kategorien kulturminner.  Denne praksisen er begrunnet i at fondet har begrenset med midler og må foreta en streng prioritering ift innkomne søknader. Departementet kan ikke overprøve fondets skjønnsutøvelse i denne sammenheng.

Klager anfører at fondet ikke har realitetsbehandlet søknaden. Slik departementet oppfatter saken, har fondet behandlet og vurdert søknaden, men den har ikke nådd opp i konkurransen om de knappe midlene som skal fordeles. Departementet er på denne bakgrunn ikke enig med klager i at søknaden ikke er realitetsbehandlet av fondet.

Departementet kan videre ikke se at fondets praksis strider mot kulturminneloven, slik klager anfører. Fondet erkjenner at rullende materiell ligger innefor deres virkeområde. Samtidig er fondet ikke forpliktet til å yte tilskudd til alle ulike typer kulturminner. Fondet må, som nevnt, foreta en streng prioritering på grunn av begrenset med midler til rådighet. Fondets praksis om ikke å prioritere rullende materiell er ikke lovanvendelsesfeil.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.

 

Med hilsen                                                                                        

 

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi:
Norsk Kulturminnefond