0 Sammendrag av utvalgets utredning
0.1 Innledning
Utvalget tar utgangspunkt i de nasjonale og individuelle hensyn og de hensyn til lokal ressursutnyttelse og lokalt selvstyre som framgår av mandatet ( kap. 11). Blant annet er det tatt utgangspunkt i følgende mål for opplæringsvirksomheten slik de framgår av St.meld. nr. 37 (1990-91) Om organisering og styring av utdanningssektoren:
«Lik rett til utdanning og opplæring for alle - uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, bosted, kjønn, alder, funksjonsdyktighet eller etnisk bakgrunn.
Sikre et felles kunnskaps-, verdi- og kulturgrunnlag i befolkningen.
Sørge for at utdanningssystemet formidler kunnskap av høg kvalitet og relevans og bidrar til god utvikling og livskvalitet for den enkelte.
Gi gode muligheter for lokal tilpasning samtidig som et felles nasjonalt kunnskaps- og verdigrunnlag blir ivaretatt...»
Ovennevnte mål veies også mot foreldrenes rett til å velge skole for sine barn ( kap. 20 og 34), hensynene bak brukermedvirkning ( kap. 20), arbeidslivspartenes deltakelse i styringen av fagopplæringen ( kap. 32) og Sametingets rolle i styringen av samisk opplæring ( kap. 33).
Utvalget tar også utgangspunkt i en generell gjennomgang av bruken av de enkelte typer av styringsmidler ( kap. 6 - 10). Utvalget legger til grunn at forskriftskompetanse skal ha en særlig begrunnelse og at slik kompetanse som utgangspunkt skal knyttes til den enkelte paragraf. Bindende regulering av opplæringsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner må skje i lov eller i forskrift fastsatt med hjemmel i lov.
0.2 En ny lov om grunnskole og videregående opplæring (kapitlene 12, 13 og 37)
Utvalgets flertall foreslår en felles lov for grunnskole og videregående opplæring ( kap. 12) Loven skal omfatte all offentlig og privat opplæring på disse områdene, herunder fagopplæring i arbeidslivet. På disse områdene vil loven som utgangspunkt omfatte alle barn, unge og voksne, også de som på grunn av funksjonshemning eller andre forhold har særlige opplæringsbehov. Loven omfatter også utlendinger som har tatt opphold av en viss varighet ( kap. 37). Folkehøgskoleloven og voksenopplæringsloven videreføres som egne lover.
Et av utvalgets medlemmer går imot at loven også omfatter private skoler. Et annet medlem ønsker at den nye loven også skal omfatte folkehøgskolene og hele voksenopplæringen. To medlemmer går inn for at fagopplæring i bedrift fortsatt reguleres i egen lov.
Opplæringslovenes formålsbestemmelser foreslås i hovedsak videreført. Utvalget foreslår likevel enkelte endringer for å skape bedre samsvar mellom formålsbestemmelsene for grunnskolen og videregående opplæring. Videre foreslår utvalget at flere av dagens mål for styring av opplæringssektoren tas inn i loven. Lovens formålsbestemmelser skal også inneholde regler om arbeidsmiljø, mobbing og sikkerhet ( kap.13) og prinsippet om tilpasset opplæring ( kap.19).
0.3 Forholdet til alminnelig forvaltningsrett (kapitlene 14-16)
Utvalget gir i kapittel 14 en kort oversikt over forvaltningsloven og dens anvendelse i opplæringssektoren og over hovedreglene om inhabilitet, taushetsplikt, delegasjon mv. Av reglene om delegasjon i forvaltningen følger det blant annet at departementet kan delegere sin myndighet til f.eks. statens utdanningskontor så lenge noe annet ikke er fastsatt.
Det foreslås en egen lovbestemmelse som gjør det klart at forvaltningsloven gjelder for opplæringsvirksomhet som forvaltningsorganer driver, og en særbestemmelse om dette spørsmål for private skoler. Utvalget foreslår at dagens lovbestemmelser om opplysningsplikt til barneverntjenesten og sosialtjenesten videreføres og gis tilsvarende anvendelse for private skoler.
I kapittel 15 gir utvalget en kortfattet oversikt over de viktigste bestemmelsene om enkeltvedtak og forskrift i forvaltningsloven, herunder om enkeltpersoners rettigheter i forbindelse med disse vedtakene.
kapittel 16 om klage er et resultat av en endring av utvalgets opprinnelige mandat. Det gis først en beskrivelse av de reglene som gjelder for opplæringsområdet. Deretter foreslår utvalget nye særregler om klageinstans. Forslagene bygger på de vurderinger departementet har gitt i brev inntatt som vedlegg 1. Et mindretall påpeker at utvalget burde ha blitt stilt friere til å vurdere reglene om klageinstans med utgangspunkt i den alminnelige hovedregel i fvl. § 28 annet ledd om at klage skal behandles internt i kommunen eller fylkeskommunen.
0.4 Rett og plikt til opplæring ( kapittel 18)
Utvalget viderefører de sentrale bestemmelser om rett og plikt til grunnskole og videregående opplæring, herunder utvidelse av skoleplikten til 10 år og skolestart ved 6-års alder. Det innføres en ny generell bestemmelse om fritak fra skoleplikt.
Adgang til fritak for kristendomsopplæring i grunnskolen videreføres, men utvalget går inn for at det klargjøres i loven at elever over 15 år som ikke er medlem i Den norske kirke, har selvbestemmelsesrett i dette spørsmålet. Videre foreslår utvalget å fjerne kravet om at en av foreldrene skal være utmeldt av statskirken når eleven er under 15 år. Fritaksadgang for religionsopplæring i videregående skole fjernes. Det fastsettes i loven at der annen religions- eller livssynsopplæring tilbys er denne obligatorisk for elever som fritas for kristendomsopplæring.
Gratisprinsippet i grunnskolen og videregående opplæring tas inn i loven, og adgangen til å kreve at elever i videregående opplæring skal holde seg med undervisningsmateriell foreslås regulert i loven.
Adgangen til å bøtelegge foreldre som ikke sørger for at opplæringsplikten oppfylles, videreføres.
0.5 Opplæring av barn, unge og voksne med særlige behov ( kapittel 19)
Alle regler i den nye opplæringsloven skal i utgangspunktet gjelde for alle elever. Det er avvik fra dette som må vurderes særskilt. Utvalget viderefører prinsippet om tilpasset opplæring som en lovfestet generell målsetting i grunnskolen (se også kap. 13), og foreslår å gjøre dette gjeldende også for videregående opplæring.
Utvalget går inn for at det fortsatt skal være rett til spesialundervisning for den enkelte elev og at det gis en felles bestemmelse for grunnskole og videregående opplæring. Utvalgets flertall foreslår at det heller ikke i fremtiden skal være plikt til å motta spesialundervisning i grunnskolen, mens et mindretall foreslår at det innføres en slik plikt.
Utvalget viderefører dagens ordning med skjønnsmessige kriterier knyttet til vilkår, innhold og omfang, men har forsøkt å klargjøre disse kriteriene i forhold til i dag. Videre foreslås det å gi partene særlige rettigheter under saksbehandlingen. Et mindretall går inn for en alternativ formulering av den skjønnsmessige bestemmelsen.
Utvalget foreslår rett til ett år ekstra grunnskoleopplæring for visse elever. Et flertall foreslår også en bestemmelse som viderefører og klargjør retten til opplæring for voksne med særlige opplæringsbehov. Et mindretall går inn for at det ikke innføres noen slik rett, kun en plikt for kommunene. Flytting av reglene om rett til spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder til barnehageloven foreslås vurdert nærmere.
De ordinære læreplaner skal gjelde så langt de passer, men det innføres et krav om at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan når de ordinære planene fravikes.
Utvalget foreslår samme regler som i dag for prioritert inntak til videregående opplæring.
Videre går utvalget inn for at det skal være krav om PP-tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner, men at statlige kompetansesentra heller ikke i framtiden lovfestes. Utvalget foreslår at retten til sakkyndig vurdering gjøres eksplisitt i loven og at det i loven innføres saksbehandlingsregler for sakkyndig vurdering.
0.6 Brukerinnflytelse og skolevalg ( kapittel 20)
Etter lovutkastet skal elevene til vanlig gå i den skolen de sogner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilke områder som sogner til de enkelte skolene. Departementets hjemmel til å gi forskrifter om skolebytte og skoleopptak i grunnskolen oppheves. Utvalgets flertall foreslår rett til å velge annen skole i hjemkommunen eller i nabokommunen når det er plass i allerede opprettet klasse ved den søkte skole. Et mindretall går imot forslaget om friere skolevalg.
Utvalget viderefører hovedtrekkene av dagens lovregler om klasseråd, elevråd, allmøte, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skoleutvalg. Samtidig lovfestes en rekke av dagens forskriftsbestemmelser. Departementets forskriftshjemmel oppheves. Det åpnes for alternative løsninger for brukermedvirkning i hele skoleverket.
0.7 Opplæringens innhold ( kapittel 21)
Dagens lovregler om opplæringens innhold blir i hovedsak videreført. Departementet gis hjemmel til å gi forskrifter om innholdet, herunder elev- og lærlingvurdering, i både grunnskolen og videregående opplæring, herunder om hvilke fag som skal ha opplæring i bedrift. De øvrige reglene om opplæringens innhold i videregående opplæring forenkles. Hovedreglene om fag- og emneinndeling i grunnskolen oppdateres og fastsettes i den nye loven.
Hjemmelen til å gi forskrifter om de overordnede mål og prinsipper for opplæringen presiseres og knyttes til den nye lovens formålsbestemmelser.
Skolepersonalets plikter i forhold til lov og forskrift om opplæringens innhold klargjøres.
0.8 Organisering av undervisningen, herunder klassestørrelser ( kapittel 22)
Utvalgets flertall foreslår å lovfeste en standard om forsvarlig organisering av undervisningen. Dagens klassedelingstall videreføres. Det åpnes for å overskride maksimal klassestørrelse i særlige tilfeller. Vedtak om overskridelse skal kunne overprøves av departementet etter eget tiltak eller etter klage fra elevene.
Et mindretall går i mot at departementet skal kunne gripe inn av eget tiltak. Et annet mindretall foreslår at det ikke lovfestes regler om forsvarlig organisering av undervisningen eller om maksimalt antall elever pr. klasse. Et tredje mindretall ønsker reduserte maksimumstall, vil bare åpne for overskridelse av maksimumstallene når elever kommer til i skoleåret og vil gi departementet hjemmel til å fastsette minste lærertimetall pr. klasse. Et mindretall vil lovfeste maksimums skolestørrelser.
Utvalgets flertall foreslår å videreføre og utvide muligheten for aldersblandede klasser.
0.9 Opplæringens omfang i tid ( kapittel 23)
Utvalgets flertall foreslår at minste antall undervisningstimer i grunnskolen lovfestes i samsvar med dagens minstetimetall. Kommunen kan gi forskrift om et høyere timetall. Departementet bør fortsatt fastsette tidsomfanget i videregående opplæring. Et mindretall ønsker å lovfeste et høyere timetall og vil dessuten lovfeste antall undervisningstimer for videregående opplæring.
Lovutkastet fastsetter at opplæringen skal strekke seg over 190 undervisningsdager innenfor en ramme på 45 fortløpende uker og at skoleukene i størst mulig grad skal være hele uker.
Utvalget foreslår klargjort i loven at skoleruta fastsettes i kommunale (grunnskolen) og fylkeskommunale (videregående opplæring) forskrifter. Departementet kan gi forskrifter om rammer for daglig skoletid og pauser.
0.10 Læremidler og annet utstyr i opplæringen ( kapittel 24)
Dagens krav til utstyr, inventar og læremidler i videregående skoler foreslås videreført. Utvalgets flertall foreslår at lovens krav for grunnskolen endres slik at det blir det samme som for videregående skoler. Det skal være tilstrekkelig at skolene har tilgang til det nødvendige utstyr, inventar og læremidler. Et mindretall ønsker å videreføre dagens bestemmelser.
Utvalget foreslår at kravet om godkjenning av lærebøker oppheves. Departementet kan gi forskrifter om innhenting og publisering av sakkyndig vurdering. Forbudet mot å benytte lærebøker som ikke er gitt ut på begge målformer videreføres, og departementets unntakshjemmel begrenses. Lesebøkene i norsk skal fortsatt ha tilstrekkelig tilfang av begge målformer.
0.11 Skoleanlegg, helse og arbeidsmiljø ( kapittel 25)
Innholdet i dagens bestemmelser om arbeidsmiljø i grunnskoleloven og lov om videregående opplæring videreføres i den nye lovens formålsbestemmelser. Utvalget foreslår videre at spørsmålet om arbeidsmiljølovens anvendelse for elever utredes særskilt.
Grunnskoleforskriftenes krav om at elevene skal ha en tilpasset arbeidsplass lovfestes og gjøres gjeldende for hele skoleverket. Kravet vil ha særlig betydning for utstyr mv. til funksjonshemmede elever. Det foreslås også bestemmelser om arbeidet mot skader og mobbing blant elevene (se også kap. 13).
Utvalgets flertall foreslår at det overlates til kommunene å fastsette bestemmelser om bruk av alkohol i grunnskoleanlegg innenfor rammene av den alminnelige alkohollovgivning. Et mindretall foreslår at dagens særlovsfestede forbud mot alkohol i grunnskoleanlegg videreføres.
0.12 Skyss og innlosjering ( kapittel 26)
Reglene om skyss og innlosjering foreslås i det vesentlige videreført. Utvalget foreslår imidlertid at loven fastsetter en del av de forhold som skal vektlegges ved vurderingen av om skoleveien er farlig. Utvalget anbefaler departementet å vurdere differensierte grenser for rett til gratis skyss i grunnskolen og fri skyss for lærlinger.
0.13 Krav om stillinger, funksjoner og tjenester ( kapittel 27)
Utvalget foreslår et lovfestet og generelt krav om at alle skoler skal ha en forsvarlig pedagogisk, faglig og administrativ ledelse. Alle skoler, med unntak av mindre grunnskoler uten ungdomstrinn, skal fortsatt ha en rektor som administrativ, faglig og pedagogisk leder. Som i dag skal rektor ha undervisningskompetanse og tre års arbeidserfaring fra skolen.
Lovutkastet viderefører dagens krav om bibliotektjeneste.
Rådgivningsansvaret videreføres, gjennom fylkeskommunenes oppfølgningstjeneste og ved lovfesting av at alle elever skal ha rådgivning om utdanning, framtidig yrke og sosiale spørsmål.
Dagens krav om klassestyrer i både grunnskolen og videregående skole lovfestes. Utvalget foreslår at lovens krav om pedagogisk veiledningstjeneste oppheves.
Flertallet foreslår at kommunene og fylkeskommunene skal kunne bestemme hvilke stillinger, funksjoner og tjenester det skal være ved den enkelte skole utover det som følger av loven. Forslaget betyr at staten og lærerorganisasjonene ikke lenger kan binde kommunesektoren gjennom tariffavtaler om opprettelse av stillinger, funksjoner og tjenester. Dagens tariffavtaler om opprettelse av mellomlederstillinger i skolen (inspektør, hovedlærer) kan bli satt til side av kommunale bestemmelser. Et mindretall går imot dette forslaget.
Utvalgets flertall foreslår videre at departementet ikke lenger skal kunne gi forskrifter om stillinger, tjenester og funksjoner i skolen (se også kap. 29). Mindretallet foreslår at dagens forskriftshjemmel opprettholdes.
0.14 Kompetansekrav for undervisningspersonalet og skoleledere ( kapittel 28)
Utvalget går inn for at dagens krav til kompetanse for lærer, adjunkt, lektor og rektor i hovedsak videreføres. Hovedinnholdet i lærerutdanningen vil dermed fortsatt være lovfestet. Departementet gir utfyllende forskrifter.
Utvalget foreslår at førskolelærere skal kunne tilsettes på barnetrinnet i grunnskolen når de har kompetanse for lese-, skrive- og tallopplæring som tilsvarer allmennlærerens.
Det åpnes for tilsetting av faglærere, adjunkter og lektorer med relevant faglig fordypning på mellomtrinnet i grunnskolen. Også for lærere på ungdomstrinnet innføres det krav om relevant faglig fordypning.
Adgangen til å tilsette midlertidig ved mangel på kvalifiserte søkere videreføres. Det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om tilsetting av best kvalifiserte søker lovfestes.
Utvalget foreslår at lovbestemmelsen om særskilt skikkethetsvurdering av lærerkandidater i lærerutdanningsloven oppheves.
0.15 Undervisningspersonalets arbeidsrettslige stilling ( kapittel 29)
Utvalgets flertall foreslår at de særlige stillingsvernsreglene for lærere og skoleledere i grunnskolen oppheves og at de alminnelige regler i blant annet arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende. Personale som ved lovens ikrafttreden har uoppsigelig stilling skal beholde denne status ( kap.38). Mindretallet går inn for at stillingsvernsreglene i grunnskoleloven videreføres i en ny opplæringslov.
Grunnskolelovens krav om offentlig utlysing av undervisnings- og rektorstillinger skal i hovedsak videreføres, og også gjøres gjeldende for videregående skole.
Utvalget foreslår at grunnskolelovens særregler om lønn mv. oppheves. Retten til å reservere seg mot undervisning i kristendomsfaget videreføres.
Et mindretall foreslår at loven fastsetter at undervisningspersonalets arbeidsår skal tilsvare et årsverk for andre arbeidstakere i det offentlige med ordinær dagarbeidstid. Årsverket inndeles i tid til undervisning og tid til annet arbeid.
0.16 Ordensreglement og bortvisning ( kapittel 30)
Utvalget foreslår separate lovbestemmelser som gir henholdsvis kommunen og fylkeskommunen myndighet og plikt til å fastsette ordensreglement for skolene. Lovutkastet setter nærmere krav til hva et skolereglement skal inneholde.
I grunnskolen begrenses adgangen til å bortvise for inntil 3 dager til de 3 siste skoleår (8. til 10. klassetrinn). For lavere klassetrinn kan bortvisning for timen eller resten av dagen nyttes. I videregående opplæring går utvalget inn for at adgangen til bortvisning for inntil 5 dager, bortvisning for resten av skoleåret og tap av rettigheter videreføres, men foreslår forbud mot å delegere avgjørelser om bortvisning for resten av skoleåret til organer ved den enkelte skole. Uttrykket bortvisning foreslås brukt generelt. Krav både for grunnskole og videregående skole at eleven skal få forklare seg muntlig før beslutning om refsing treffes.
Utvalget har ikke fremmet forslag om særlige lovregler om adgangen til bruk av fysisk makt, men anbefaler at departementet vurderer å gjøre forslaget til nye regler i sosialtjenesteloven gjeldende også for opplæringssektoren.
0.17 Målformer ( kapittel 31)
Reglene om målformer i grunnskolen foreslås i det vesentlige videreført. Utvalget foreslår imidlertid at lovreglene om kretsavstemning ved endring av målform oppheves. Når det opprettes særskilt klasse for annen målform bør det etter flertallets oppfatning være kommunen som fastsetter hvilken skole denne opplæringen skal legges til.
0.18 Særlig om fagopplæring i arbeidslivet ( kapittel 32)
Flertallet foreslår at arbeidslivspartenes deltakelse i styringen av fagopplæringen i hovedsak videreføres. På denne måten videreføres de statlige rådsorganene og de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene og yrkesutvalgene. Det foreslås at fylkeskommunens myndighet overfor yrkesopplæringsnemnda klargjøres i loven.
Et mindretall går inn for at lovbestemmelsen om en særskilt yrkesopplæringsnemnda oppheves og foreslår en generell lovbestemmelse om arbeidslivspartenes deltakelse i den fylkeskommunale styringen av fagopplæringen. Et annet mindretall foreslår å gi undervisningspersonalet representasjon i partssammensatte organer.
Utvalgets flertall går inn for å oppheve de særlige prøvetidsreglene for visse lærlinger. Dette innebærer at ingen lærlinger skal ha prøvetid. Utvalget foreslår at dagens straffebestemmelse i fagopplæringsloven oppheves.
Ellers videreføres i hovedsak lovgivningen om lærlinger og lærebedrifter.
0.19 Særlig om samisk opplæring ( kapittel 33)
Utvalget foreslår at begrepene same, samisk språk og samisk distrikt defineres i loven.
Retten til opplæring på og i samisk for samer i grunnskolen i samisk distrikt foreslås videreført, likeens muligheten for grunnskoleopplæring på og i samisk utenom samisk distrikt når det er minst 10 elever som ønsker slik opplæring. Utvalget foreslår imidlertid å gi kommunene adgang til å bestemme ved hvilken skole grunnskoleopplæringen på samisk skal legges til.
Utvalgets flertall foreslår å gi samer utenfor samisk distrikt individuell rett til grunnskoleopplæring i samisk. Et mindretall foreslår at dagens lovregler opprettholdes.
Departementet kan gi forskrifter om alternativ opplæring når egnet undervisningspersonale ikke er tilgjengelig. Samer som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen skal ha rett til opplæring i samisk i videregående skole. Retten for kommunene i samisk distrikt til å bestemme at alle i grunnskolen skal ha opplæring i samisk foreslås videreført.
Lovutkastet fastsetter at læreplanene i grunnskolen og for videregående opplæring skal gi pålegg om opplæring om samiske forhold i tilknytning til alle enkeltfag og at læreplanene må foreligge på samisk samtidig som på norsk. Sametinget gir forskrifter om de overordnede mål og prinsipper for samisk opplæring, om læreplaner for opplæring i samisk språk, om læreplaner for særskilte fag i videregående opplæring og om tillegg til fellesstoffet i læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Sametingets forskrifter skal bygge på forskriftene til bestemmelsen om opplæringens formål og Kongen i Statsråd gir forskrift om rammer for de samiske læreplantilleggene. Departementet utarbeider utkast til de samiske læreplanene og læreplantilleggene.
Sametinget får rett til å oppnevne styrer for de statlige samiske videregående skolene.
0.20 Privat opplæring ( kapittel 34).
Lovutkastet viderefører i hovedsak innholdet i dagens lovregulering av privat opplæring, herunder tilskudd til private skoler.
Utvalget foreslår en klargjøring av hvilke av kravene til offentlige skoler som også skal gjelde for private skoler. Godkjenningskrav for alle private grunnskoler videreføres og sanksjoneres med bøtestraff. Loven skal ikke gjelde for private videregående skoler som ikke mottar statstilskudd.
Lovens krav til inntak i, og styre ved, private tilskuddsskoler videreføres. Flertallet foreslår også at undervisningspersonalet og skolelederne fortsatt skal ha rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Nærmere vilkår for godkjenning med rett til tilskudd kan fastsettes i forskrift. Utvalgets flertall foreslår videre en forenkling av dagens lovregler om tilskuddsberegningen. Mindretallet går inn for at lovreguleringen av tilskuddsberegningen oppheves.
Flertallets lovutkast viderefører ikke regler om tilskudd til videregående skoler som ikke har paralleller i det offentlige skoleverk i den nye loven. Eksisterende skoler sikres muligheter for fortsatt drift.
0.21 Kontroll- og tilsynsordninger ( kapittel 35)
Utvalget viderefører i hovedsak departementets tilsynsansvar for grunnskolen og innfører den samme tilsynsbestemmelsen for videregående opplæring. Tilsynet skal ledsages av råd og veiledning. Flertallet foreslår hjemmel for departementet til å gi kommunene pålegg om retting. Mindretall er ikke enig i forslaget om å innføre påleggshjemmel eller foreslår en mindre omfattende hjemmel.
Kommunen skal ikke lenger ha tilsynsansvar for private skoler. Dette tilsynsansvaret overtas i sin helhet av departementet. Kommunen skal fortsatt føre tilsyn med annen privat opplæring (hjemmeopplæring). Departementet gis hjemmel til å gi forskrifter om rapportering og evaluering.
0.22 Ansvar og finansiering ( kapittel 36)
Kommunens og fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring og videregående opplæring foreslås i hovedsak videreført og presisert. Fylkeskommunens ansvar for spesialundervisning «på grunnskolens område» for unge i alderen 16-20 år oppheves ( kap. 19). Videre oppheves særlige lovregler om styring av statlige skoler.
Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring i fengsel presiseres i loven. Departementets hjemmel til å pålegge fylkeskommunen ansvar i forbindelse med annen fengselsundervisning videreføres.
Dagens generelle finansieringsbestemmelser i grunnskoleloven og lov om videregående opplæring videreføres.
0.23 Folkehøgskoleloven ( kapittel 39)
Utvalgets flertall foreslår at det lovfestede kravet om undervisningsinspektør oppheves. Et mindretall foreslår at kravet videreføres.
Den særlige lovbestemmelsen om tilsynsmannen for folkehøgskolene foreslås opphevet.
Utvalget foreslår at regelen om rektors stemmerett i styret oppheves, samtidig som det lovfestes at rektor er styrets saksforbereder med forslags- og talerett. De tilsatte får økt sin representasjon i styret fra en til to representanter.
Folkehøgskoleloven foreslås endret i tråd med dagens forskrifter om driftstilskudd. Endelig foreslår utvalget at departementets hjemmel til å fastsette instrukser for skolens styre og personalet oppheves.
Forøvrig videreføres innholdet i dagens lovregulering av folkehøgskolene.
0.24 Voksenopplæringsloven for øvrig ( kapittel 40)
Som en følge av den omstrukturering som har funnet sted i universitets- og høgskolesektoren foreslår utvalget at voksenopplæringsloven § 13 om distriktshøgskolestyret som styringsorgan for førstegangsutdanning og etterutdanning ved institusjoner som inngår i distriktshøgskolesystemet oppheves.
Utvalget foreslår at studieforbund for og blant samer unntas fra enkelte av lovens vilkår.
Avslutningsvis foreslår utvalget at Kongens og departementets kompetanse til å gi nærmere «regler» eller «bestemmelser» presiseres til å gjelde «forskrifter».
025 Økonomiske og administrative konsekvenser ( kapittel 41-43)
Utvalget antar at lovutkastet samlet sett ikke innebærer merkostnader av betydning for offentlig sektor. På en rekke punkter er det fremmet forslag som stiller kommuner og fylkeskommuner friere.
Utvalgets forslag kan ikke ses å føre til vesentlige administrative konsekvenser.