3 Lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene
§ 1 (Lovens formål)
Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling.
Offentlige myndigheter skal legge forholdene til rette for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder.
Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling.
§ 2 (Lovens virkeområde)
Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn.
For så vidt gjelder familieliv og rent personlige forhold, skal loven ikke håndheves av de organer som er nevnt i denne lovs § 10.
Kongen kan i særlige tilfelle fastsette at loven helt eller delvis ikke skal gjelde på bestemte områder. Før slik avgjørelse treffes skal uttalelse fra Nemnda (jf § 10) innhentes.
§ 3 (Generalklausul)
Forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. Med forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn. Som forskjellsbehandling regnes videre en handling som faktisk virker slik at det ene kjønn på urimelig måte stilles dårligere enn det annet.
Ulik behandling som i samsvar med lovens formål fremmer likestilling mellom kjønnene er ikke i strid med første ledd. Det samme gjelder kvinners særlige rettigheter ut fra den eksisterende ulike situasjon mellom kvinner og menn.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvilke former for ulik behandling som tillates i medhold av denne lov, herunder bestemmelser om særbehandling av menn i forbindelse med undervisning av og omsorg for barn.*)
*) Nytt fjerde ledd trådt i kraft 1. august 1995.
§ 4 (Likestilling ved ansettelse m.v.) Såfremt det ikke finnes åpenbar grunn for det, må en stilling ikke lyses ledig for bare det ene kjønn. Utlysningen må heller ikke gi inntrykk av at arbeidsgiveren forventer eller foretrekker det ene kjønn til stillingen.
Ved ansettelse, forfremmelse, oppsigelse eller permittering må det ikke gjøres forskjell på kvinner og menn i strid med § 3.
Arbeidssøker som ikke har fått en utlyst stilling, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den ansatte av det annet kjønn har.
Hvis det kan påvises ulik behandling av kvinner og menn ved ansettelse, forfremmelse, oppsigelse eller permittering, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at dette ikke skyldes søkernes eller arbeidstakernes kjønn.*)
*) Nytt fjerde ledd trådt i kraft 1. august 1995.
§ 5 (Lik lønn for arbeid av lik verdi)
Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi.
Med lønn menes det alminnelige arbeidsvederlag samt alle andre tillegg eller fordeler i penger eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren.
Med lik lønn menes at lønnen fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn.
Hvis det kan påvises lønnsmessig ulik behandling av kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi i samme virksomhet, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at dette ikke skyldes arbeidstakernes kjønn.*)
Kongen kan i forskrifter gi nærmere regler for hva som skal regnes som samme virksomhet i stat og kommune.
*) Nytt fjerde ledd trådt i kraft 1. august 1995.
§ 6 (Lik rett til utdanning)
Kvinner og menn har samme rett til utdanning.
Arbeidsgiver skal likestille kvinner og menn når det gjelder opplæring, videreutdanning, permisjon i forbindelse med utdanning o.l.
Ved opptak til kurs, skole og studium, og ved andre tiltak med sikte på rekruttering til yrke eller profesjon, er det på ellers tilnærmet like vilkår adgang til å gi fordeler til det ene kjønn dersom det på sikt er egnet til å rette opp en mangel på likevekt mellom kjønnene i vedkommende yrke eller profesjon.
Hvis det kan påvises ulik behandling ved forhold som nevnt i annet ledd, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at dette ikke skyldes arbeidstakernes kjønn.*)
*) Nytt fjerde ledd trådt i kraft 1. august 1995.
§ 7 (Læremidler)
I skole og annen undervisningsinstitusjon skal læremidler som nyttes bygge på likestilling mellom kjønnene.
§ 8 (Foreninger)
En forening skal være åpen på like vilkår for kvinner og menn når
medlemskapet i foreningen er av betydning for det enkelte medlems yrkesmuligheter eller faglige utvikling, eller
foreningens formål i det vesentlige er å bidra til løsning av alminnelige samfunnsproblemer.
Reglene i første ledd gjelder ikke foreninger hvis hovedformål er å fremme det ene kjønns særinteresser.
§ 9 (Likestillingsrådet)
Kongen oppnevner et Likestillingsråd med det mandat og med det antall medlemmer som Stortinget til enhver tid fastsetter.
§ 10 (Håndheving av loven)
Kongen oppnevner et Likestillingsombud og en Nemnd – Klagenemnda for likestilling – som skal medvirke til gjennomføringen av denne lov. Ombudets og Nemndas virkeområde omfatter, med de begrensninger som følger av § 2 annet ledd, all privat virksomhet og offentlig forvaltnings- og forretningsvirksomhet. Ombudet oppnevnes av Kongen for 6 år om gangen.
Nemnda skal bestå av 7 medlemmer med personlige stedfortredere. To av medlemmene med stedfortredere oppnevnes etter innstilling fra henholdsvis Landsforeningen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening*). Kongen oppnevner ordfører og varaordfører, hvorav en skal oppfylle de betingelser som er foreskrevet for dommere.
Kongen kan gi nærmere regler om Ombudets og Nemndas virksomhet og organisasjon. Nemndas uttalelse skal innhentes på forhånd.
*) Nå Næringslivets Hovedorganisasjon.
§ 11 (Ombudets og Nemndas virksomhet)
Ombudet skal, ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, føre tilsyn med at denne lovs bestemmelser ikke overtres. Ombudet skal, av eget tiltak eller på grunnlag av henvendelse fra andre, søke å virke til at denne lovs bestemmelser følges. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Ombudet forelegge saken for Nemnda til behandling etter § 13.
Beslutter Ombudet ikke å bringe saken inn for Nemnda, kan den bringes inn av den som er part i saken eller den som har reist saken uten å være part. Slike saker skal behandles av Nemnda med mindre den krenkede part motsetter seg det.
Nemnda kan kreve at Ombudet bringer nærmere bestemte saker inn for Nemnda.
§ 12 (Ombudets vedtak)
Dersom Ombudet ikke oppnår frivillig ordning og det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Nemndas vedtak, kan Ombudet treffe vedtak som nevnt i § 13.
Ombudet skal grunngi vedtaket samtidig med at det treffes. Nemnda skal underrettes om vedtaket. Vedtak kan påklages til Nemnda.
§ 13 (Nemndas avgjørelser)
Nemnda kan forby en handling som er i strid med §§ 3-8 i denne lov når den finner at inngrepet tilsies av hensyn til likestilling mellom kjønnene. Nemnda kan gi påbud om tiltak som er nødvendig for å sikre at handlingen opphører og for å hindre at den gjentas. Kan Nemnda etter annet ledd ikke treffe vedtak, skal den gi uttalelse om hvor vidt det forhold som er brakt inn er i strid med denne lov.
Nemnda kan ikke oppheve eller endre forvaltningsvedtak truffet av andre. Nemnda kan heller ikke gi pålegg om hvordan myndighet til å treffe forvaltningsvedtak må nyttes for ikke å komme i strid med denne lov. Med forvaltningsvedtak menes slik avgjørelse som omfattes av forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. Nemnda kan ikke treffe vedtak som binder Kongen eller et departement.
Nemndas vedtak skal grunngis samtidig med at det treffes. Vedtaket kan ikke overprøves av Kongen eller departementet, men kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken, innenfor rammen av denne lov.
§ 14 (Nemndas forhold til Arbeidsretten) Er sak etter denne lov som indirekte reiser spørsmål om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen brakt inn for Nemda, kan hver av partene i tariffavtalen med oppsettende virkning få dette spørsmålet avgjort av Arbeidsretten. Kongen gir nærmere regler om slikt søksmål.
Nemnda kan ikke i noe tilfelle treffe avgjørelse som etter lov 5. mai 1927 om arbeidstvister og lov 18. juni 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister hører under Arbeidsretten.
§ 15 (Opplysningsplikt)*)
Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi Ombudet og Nemnda de opplysninger som er nødvendig til gjennomføringen av denne lov. Slike opplysninger kan også kreves av andre som har vitneplikt etter tvistemålsloven. Tvistemålsloven § 211 gjelder tilsvarende. Avgjørelse som nevnt i Tvistemålsloven § 207 tredje ledd, § 208 annet ledd, § 209 annet ledd og § 209 a tredje ledd treffes av herreds- eller byretten.
Nemnda og Ombudet kan foreta slik gransking og besiktelse som de finner påkrevet for å utøve sine gjøremål etter loven. Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet.
Nemnda eller Ombudet kan kreve at opplysninger skal gis til, eller gransking foretas av, andre offentlige organer som er pålagt å medvirke ved gjennomføringen av denne lov. *) Endret ved lov av 24. august 1990 nr. 54.
§ 16 (Taushetsplikt)
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Nemnda eller Ombudet må ikke uten skjellig grunn la andre få kjennskap til det som kommer fram under utføring av tjenesten eller arbeidet om:
Noens personlige forhold.
Tekniske innretninger, produksjonsmetoder, planer og prognoser o.l. som andre foretak vil kunne utnytte til sin egen drift til skade for det foretak opplysningene gjelder.
Opplysningene kan heller ikke nyttes i vedkommendes egen virksomhet.
§ 17 (Erstatningsansvar)
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne lovs bestemmelser er skadevolderen erstatningspliktig etter alminnelige regler.
Retten kan lempe ansvaret etter første ledd hvis det vil virke urimelig tyngende eller andre hensyn taler for det.
§ 18 (Straffansvar)*)
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er truffet i medhold av §§ 12 eller 13 eller som medvirker til dette, straffes med bøter.
Overtreding foretatt av person i underordnet stilling straffes ikke dersom overtredelsen vesentlig skyldes underordningsforholdet til den som handlingen er utført for.
Forsettelig eller uaktsom overtredelse av pålegg gitt med hjemmel i § 15 straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler. Overtredelse av § 16 første ledd straffes etter straffeloven § 121 selv om den skyldige ikke er offentlig tjenestemann. Overtredelse av § 16 annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler.
*) Endret ved lov av 20. juni 1991 nr. 66.
§ 19 (Påtale)
Overtredelse av § 18 første til tredje ledd påtales ikke av det offentlige uten Nemndas begjæring med mindre det kreves av almene hensyn.
Påtalemyndigheten kan i forbindelse med straffesaken kreve dom for tiltak for å sikre at den lovstridige handling opphører og for å hindre at den gjentas.
§ 20 (Lovens geografiske virkeområde) Denne lov gjelder i riket, på Svalbard og ombord på norske fartøy og luftfartøy i områder som ikke er undergitt noen stats høyhetsrett. Loven gjelder også for virksomhet på anlegg og innretninger på den norske del av kontinentalsokkelen.
Kongen kan gjøre unntak fra første ledd og gi utfyllende bestemmelser om lovens virkeområde. Før slik avgjørelse treffes skal Nemndas uttalelse innhentes.
§ 21 (Representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v.)*)
Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder m.v. med 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent av medlemmene. I utvalg med 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Disse reglene gjelder også for varamedlemmer.
Det kan gjøres unntak fra reglene i første ledd når det foreligger særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utvalg m.v. som etter lov bare skal ha medlemmer fra direkte valgte forsamlinger.
For utvalg m.v. valgt av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner gjelder bestemmelsene i kommuneloven.
Kongen gir bestemmelser om håndheving og rapportering og kan gi utfyllende bestemmelser etter denne paragraf.
Reglene i denne paragraf medfører ingen begrensning i de regler som ellers gjelder om representasjon i offentlige utvalg m.v. etter denne lovs bestemmelser om forskjellsbehandling. *) Tilføyet ved lov 12. juni 1981 nr. 59, endret ved lover 25. mars 1983 nr. 12, 5. juni 1987 nr. 25, 19. februar 1988 nr. 6. Siste endringer trådt i kraft 1. august 1995.
§ 22 (Ikrafttredelse m.m.)
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.*)
Fra samme tid skal lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring § 1 annet ledd (nytt) lyde:
Annonsør og den som utformer reklame skal sørge for at reklame ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke gir inntrykk av en nedsettende vurdering av det ene kjønn eller på krenkende måte avbilder kvinne eller mann.
*) 15. mars 1979.