11 Økonomiske konsekvenser

Utvalget er i henhold til mandatet for arbeidet bedt om å gjøre rede for de økonomiske konsekvenser av forslagene utvalget vil fremme. Sosial- og helsedepartementet har dessuten i mandatet gitt uttrykk for at de økonomiske rammer vil bli stramme i årene som kommer.

Utvalget vil innledningsvis påpeke at prioritering mellom ulike sykdomsgrupper og eventuelle tiltak som medfører økte utgifter er et politisk spørsmål og må få sin avklaring i politiske organer. Dette synspunktet er også i tråd med prioriteringsutvalgets innstilling (NOU 1997: 18). Vi har derfor ikke tatt stilling til spørsmålet om hvordan kreft skal prioriteres i forhold til andre sykdomsgrupper. Vi kan ikke la være å fremme velbegrunnede tiltak selv om de økonomiske rammene vil bli stramme. Utvalget mener derfor at oppgaven er å påpeke de viktigste hovedutfordringer for kreftomsorgen og å klargjøre de økonomiske konsekvensene av forslagene (i pkt. 2.10). Den endelige ressurstildeling til kreftomsorgen vil så måtte avklares politisk.

Det har ikke vært mulig å gjennomgå de økonomiske konsekvensene i detalj, utvalget har verken hatt tid eller kompetanse til dette. På den annen side er kreft en veldefinert sykdomsgruppe der en har meget god kunnskap, ikke bare om sykdomsforekomst hittil, men også om framtidig utvikling. For eksempel vet vi at Norge i perioden fram til 2010 vil få 19 % flere krefttilfeller og 14 % flere kreftdødsfall enn i 1993, og at det blir langt flere som lever etter en gang å ha hatt kreft. Denne økningen kommer uansett, vi kan ikke forhindre denne utviklingen selv om vi ville, og økningen har sin pris. Flere av tiltakene er også relativt konkrete og lette å kostnadsberegne.

Et hovedtrekk i denne innstillingen er at mange av forslagene og tiltakene i seg selv ikke behøver å utløse krav om ressurser. En rekke forslag innebærer faglige og administrative elementer som kan gjennomføres innen dagens økonomiske rammer. Utvalget vil også peke på at ressursøkning kan skje på to måter: ved nettotilvekst og ved omprioritering eller omfordeling. I de økonomiske beregningene som følger har utvalget ikke tatt stilling til hvordan fordelingen her skal være.

De økonomiske konsekvensene av utvalgets forslag er knyttet til tre hovedområder:

• Etterslep; m.a.o. de investeringer som må til for at kreftomsorgen i dag skal ha en standard som er akseptabel. Etterslepet har vi på to områder; nødvendige investeringer og kvalitetsforbedring, spesielt knyttet til omsorgsfunksjonene.

• Volumøkning; m.a.o. de økte ressurser som er nødvendige for å ta hånd om det økende antall kreftsyke. Økningen i krefttilfeller er her basis for beregningene.

• Ny teknologi; m.a.o. de primær- og sekundærforebyggende tiltak som synes uunngåelige (forebygging og screening) samt de nye utrednings- og behandlingsformene knyttet til molekylærbiologi og genteknologi vi allerede i dag ser konturene av og som vil presse seg fram. Det å organisere og finansiere nødvendig utprøvende behandling, noe utvalget mener er et anliggende for helsevesenet selv, tilhører denne kategori.