1 Den samlede inntektsutviklingen

1.1 Disponibel inntekt for Norge

• Kraftig vekst i disponibel realinntekt for Norge i 1996.

Disponibel inntekt for Norge økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med hele 84,5 milliarder kroner fra 1995 til 1996 og lå da på 839,0 milliarder kroner. Økningen i de to foregående årene var på henholdsvis 57,3 milliarder kroner i 1995 og 40,4 milliarder kroner i 1994. Statistisk sentralbyrå har nå beregnet kapitalslit etter ny nasjonalregnskapsstandard, slik at vi i denne rapporten for første gang etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet omtaler utviklingen i netto (og ikke brutto) disponibel inntekt og driftsresultat.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Veksten i disponibel realinntekt for Norge har tatt seg markert opp gjennom de fire siste årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i fjor hele 9,1 prosent, etter en økning på 4,9 prosent året før. I 1992 var veksten i disponibel realinntekt nede i bare 1,4 prosent.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ( terms of trade). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er oppdelt i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidragene fra produksjonsveksten har på 1990-tallet gjennomgående vært høye, med 1994 som en topp med 6,6 prosentpoeng. Også i fjor var produksjonsveksten meget høyt slik at bidraget til veksten i disponibel realinntekt for Norge kom opp i 6,1 prosentpoeng. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten var i fjor en vesentlig faktor bak dette med et bidrag på 2,6 prosentpoeng. Produksjonsveksten i de øvrige næringene tok seg markert opp gjennom første halvdel av 1990-tallet. Vekstbidraget var spesielt høyt i 1994, med hele 4,5 prosentpoeng. Etter et mere moderat bidrag i 1995, kom vekstbidraget fra produksjonsveksten i disse næringene i fjor opp i 3,5 prosentpoeng.

Bytteforholdet overfor utlandet forverret seg gjennomgående i første halvdel av 1990-tallet. I 1995 ga imidlertid endringen i bytteforhold et positivt vekstbidrag til disponibel realinntekt for Norge på 0,4 prosentpoeng og i 1996 var bidraget hele 2,3 prosentpoeng. Fjorårets positive utvikling kan tilskrives økte råoljepriser, mens oppgang i eksportprisene for metaller og andre industrielle råvarer var den dominerende faktoren bak utviklingen i 1995.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I de senere årene har vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen vært moderate, men jevnt stigende. I 1996 var vekstbidraget 0,7 prosentpoeng.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt kan beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. Veksten i faktorinntekt var 9,9 prosent i 1996 mot 6,9 prosent i 1995 og noe under 5 prosent de to foregående årene.

Fra slutten av 1980-tallet har forholdsvis beskjeden vekst i lønn per årsverk, flere nedsettelser av arbeidsgiveravgiften og svak sysselsettingsutvikling ført til en moderat vekst i lønnskostnadene i Norge. I 1994 kom det et omslag i sysselsettingen og antall sysselsatte har i de tre siste årene økt markert. Dette har bidratt til å heve veksten i lønnskostnadene sammenliknet med årene før. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen i fjor 7,6 prosent. I 1995 økte lønnskostnadene med 5,8 prosent og i 1994 med 4,9 prosent, mot et gjennomsnitt på 3,1 prosent i de forutgående fem årene.

Driftsresultatet for økonomien som helhet har økt forholdsvis kraftig i de to siste årene, med henholdsvis 14,5 prosent i 1996 og 9,4 prosent i 1995, etter en beskjeden vekst i 1994. Den kraftige veksten i 1996 kan i stor grad føres tilbake til pris- og volumøkning i petroleumssektoren, mens driftsresultatveksten i 1995 hadde sitt opphav i utviklingen innefor et bredt spekter av fastlandsbasert virksomhet.

Endringer i funksjonell inntektsfordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3a- c vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av sektorer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5 Lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

	1988	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995*	1996*
Alle næringer	339,7	344,2	357,2	374,0	388,2	396,2	415,8	439,7	473,2
Offentlig forvaltning1)	89,0	93,9	99,9	107,6	114,3	118,2	123,1	129,2	138,2
Ideelle organisasjoner og boligtjenester	9,3	9,7	10,5	11,1	11,6	11,7	12,0	12,4	13,3
Markedsrettet virksomhet1)	241,4	240,6	246,8	255,3	262,3	266,3	280,7	298,1	321,7
Petroleumsvirksomhet	7,7	8,0	8,5	9,6	10,2	11,1	11,6	11,8	12,8
Markedsrettet virksomhet ellers1)	233,7	232,6	238,3	245,7	252,1	255,2	269,1	286,3	308,9
Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge1)	228,7	226,8	232,4	238,7	245,1	248,0	261,8	278,8	301,3
Industri	61,2	59,9	61,7	63,9	64,7	67,1	71,1	76,0	80,9
Verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri mv	22,8	22,1	22,9	24,0	24,9	25,8	27,2	29,5	31,5
Råvarebasert industri	14,7	14,5	14,9	15,3	15,1	15,6	16,3	17,3	18,5
Øvrige industrisektorer	23,8	23,4	23,9	24,6	24,7	25,7	27,6	29,2	30,9
Øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge1)	167,5	166,9	170,7	174,8	180,4	180,9	190,7	202,8	220,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 1.6 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

	1988	1989	1990	1991	1992	1993	1994	19951)	19961)
Alle næringer2)	135,2	170,9	196,7	212,3	211,5	228,5	235,3	250,7	285,1
Offentlig forvaltning3)	1,1	1,6	1,9	2,0	2,2	2,4	2,6	2,8	3,0
Ideelle organisasjoner og boligtjenester	22,5	30,3	34,8	40,3	43,0	45,7	45,8	45,4	45,3
Markedsrettet virksomhet3)	111,6	139,0	160,0	170,0	166,3	180,4	186,9	202,5	236,8
Petroleumsvirksomhet	12,6	35,8	51,6	53,3	51,5	52,8	55,7	59,3	102,2
Markedsrettet virksomhet ellers3)	99,0	103,2	108,4	116,7	114,8	127,6	131,2	143,2	134,6
Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge3)	97,1	98,7	103,5	109,8	114,8	125,9	131,3	144,5	136,0
Industri	15,7	16,6	14,4	13,6	14,9	18,6	19,6	27,4	..
Verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri mv	2,3	2,3	3,1	3,9	4,0	4,7	4,2	..	..
Råvarebasert industri	8,5	8,6	5,6	2,4	0,8	3,7	5,8	..	..
Øvrige industrisektorer	4,9	5,7	5,8	7,3	10,1	10,2	9,6	..	..
Øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge3)	81,4	82,1	89,1	96,2	99,9	107,3	111,7	117,1	..

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 1996 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 473,2 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon (eksklusive slik produksjon i kommunene) 321,7 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning, i ideelle organisasjoner og i produksjonen av boligtjenester.

I 1988 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 26,2 prosent av de totale lønnskostnadene. Andelen økte inntil 1993, da den var kommet opp i 29,8 prosent. Gjennom de tre siste årene har lønnskostnadene i offentlig forvaltning utgjort en stadig mindre del av de totale lønnskostnadene, noe som i første rekke reflekterer at sysselsettingen i markedsrettet virksomhet har tatt seg opp.

Industriens lønnskostnader som andel av lønnskostnader innenfor markedsrettet produksjon i Fastlands-Norge har i lang tid ligget stabilt på rundt 27 prosent, og det var i fjor ingen endring på dette.

Driftsresultat (jf. tabell 1.6) påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og viser derfor betydelig svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme noe som fører til sterke fluktuasjoner i driftsresultatet i en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig andel av samlet driftsresultat i Norge.

I 1988 stod petroleumssektoren for 9,3 prosent av næringenes samlete driftsresultatet, men økte raskt gjennom de to neste årene. Deretter utgjorde driftsresultatet i petroleumssektoren inntil 1996 en forholdsvis stabil andel på rundt 24 prosent. Som en følge av markert vekst i pris så vel som volum, ser denne andelen ut til å ha økt til nær 36 prosent i fjor.

Ifølge Beregningsutvalgets anslag gikk driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i fastlandet ned med 7 prosent i 1996, som må ses på bakgrunn av den sterke veksten året før, på nær 12 prosent. Veksten i de to foregående årene var på henholdsvis 4,3 prosent i 1994 og 9,7 prosent i 1993. Økningen i 1993 innebar et klart omslag fra en svak utvikling fra slutten av 1980-tallet.

I 1995 økte driftsresultatet i industrien med nær 40 prosent og utgjorde da 19 prosent av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. Veksten i øvrige fastlandsbaserte markedsrettete sektorer var i 1995 på knappe 5 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

I figur 1.3 vises hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid for en del grupper. I markedsrettet virksomhet var lønns­kostnadsandelen i 1988 oppe i vel 68 prosent (jf. figur 1.3a), men ble gjennom de påfølgende to årene sterkt redusert. Fra 1990 til 1994 lå den forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent. I de to siste årene ser det ut til at andelen har falt ytterligere og at den i fjor var på under 58 prosent. Utviklingen i lønnsomheten i petroleumsvirksomheten har i stor grad påvirket denne utviklingen.

I den markedsrettete virksomheten i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1988 70 prosent og etter en jevnt synkende tendens var den i 1995 ifølge Beregningsutvalgets anslag kommet ned i knappe 66 prosent. Nedgang i driftsresultatet for fastlandsbedriftene bidro til at lønnskostnadsandelen i fjor ser ut til å ha økt markert og andelen er anslått til å ha kommet opp i nesten 69 prosent.

I figur 1.3b viser utviklingen i lønnskostnadsandelen for industrien og den øvrige markedsrettete virksomheten i Fastlands-Norge. I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1991 med 82,5 prosent. I løpet av de fire påfølgende årene ble andelen redusert med 9 prosentpoeng. Utviklingen i øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har fulgt et noe annet forløp. Fra et betydelig lavere nivå falt andelen inntil 1993, hvoretter den har vært forholdsvis stabil på rundt 63 prosent.

I figur 1.3c viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien. Gjennom perioden fra 1988 til 1994 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedindustrien. I den råvarebaserte industrien er det store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen. Dette reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten, med store prisendringer som gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. Fra et toppnivå i 1992 på 95 prosent, fikk kraftig prisvekst lønnsandelen i påfølgende år til å stupe og var i 1994 nede i under 74 prosent. Lønnskostnadsandelen i den øvrige industrien har nærmest fulgt det motsatte forløp, om enn med betydelig mindre utslag. Et bunnpunkt ble nådd i 1992 med en andel på 71 prosent, hvoretter den har steget og var i 1994 oppe i vel 74 prosent.

1.3 Den institusjonelle inntektsfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektorinndeling. Det vises kun tall for total disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gir vi imidlertid en nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren. For 1996 har Statistisk sentralbyrå tallfestet inntektene til husholdningssektoren (inklusive ideelle organisasjoner), men har ikke splittet opp disponibel inntekt for Norge utover det.

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge Beregningsutvalgets anslag 286,1 milliarder kroner i 1996. Dette er i prinsippet beløpet som i 1996 var disponibelt for offentlig konsum og til sparing, enten i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre grupper (netto finansinvestering).

Etter 1988 vokste disponibel inntekt for offentlig forvaltning i flere år gjennomgående mindre enn inntektene for landet som helhet. Økte stønadsutbetalinger til husholdninger og en generelt sett svak utvikling i aktivitetsnivået som har bremset skatteinngangen – er noe av forklaringene bak utviklingen. Svekkelsen av statens budsjettbalanse i disse årene førte også til en reduksjon i offentlig forvaltnings netto renteinntekter. Som en følge av det generelle konjunkturoppsvinget snudde imidlertid denne utviklingen i 1994 og i løpet av de tre siste årene har offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økt med om lag 6 prosentpoeng.

Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har med unntak for noen år vært meget stabil i årene etter 1988. I 1990 og 1995 falt andelen imidlertid klart, noe som kan føres tilbake til store overføringer fra Norges Bank til statsforvaltningen. Det er her viktig å være klar over at finansinstitusjonenes tap på utlån ikke kommer med i denne oppstillingen. Tapene regnes som omvurderinger av fordringer/gjeld, og hører hjemme i et kapitalregnskap.

Ikke-finansielle foretak har gjennomgående økt sine inntekter noe sterkere enn totalen gjennom perioden etter 1988. Andelen av disponibel inntekt økte fra 0,2 prosent i 1988 til 3,0 prosent i 1995.

Husholdningssektoren (inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. Av tabellen går det frem at inntektsandelen gjennomgående økte i perioden 1988 til 1993, men at andelen er redusert gjennom de tre siste årene. I 1996 mottok husholdningene og ideelle organisasjoner 60,5 prosent av disponibel inntekt for Norge, mot 66,9 prosent i 1993 og 64,0 i 1988. Faktorene bak husholdningenes inntekter blir nærmere belyst i neste kapittel.