NOU 1997: 26

Tilgang til helseregistre

Til innholdsfortegnelse

9 Administrative og økonomiske konsekvenser

9.1 FLERTALLETS FORSLAG

Et bærende element i flertallsinnstillingen er at man skal bygge på etablerte institusjoner og i så stor grad som mulig skal kople seg til rutiner som allerede er operative. Dette betyr at man ikke må bygge opp ny infrastruktur for å få til bedre utnyttelse av data fra helseregistrene. Ressursbruken kan dermed rettes direkte inn mot å gjøre data lettere tilgjengelig. Etter flertallets vurdering vil det være behov for tilførsel av nye ressurser til følgende oppgaver:

  1. Dokumentasjon og tilrettelegging av data ved registrene. Dette bør være midler som er øremerket i en 3 års periode for å få lagt rutiner for overføring og dokumentasjon av data. Referansegruppen bør disponere midlene og stille dem til disposisjon etter søknad fra registrene. Det foreslås at det avsettes kr. 1 million pr. år i 3 år til formålet.

  2. Det vil være behov for økt personale hos Statistisk sentralbyrå som har spesialkompetanse på data fra de medisinske registrene. Det er viktig å skape et miljø rundt dette arbeidet og gruppen foreslår at det avsettes midler til 2 stillinger i de første årene. Deretter justeres dette til ett årsverk.. Kostnadene ved dette vil i starten være kr. 1,2 millioner pr. år.

  3. Serviceenheten får en nøkkelrolle knyttet til formidling av ønskemål fra brukerne og til tilrettelegging av data. Også her er det behov for en bemanning som supplerer det øvrige personalet. Også her er det viktig at miljøet rundt arbeidsoppgavene utvides og det foreslås at det knyttes 2 personer spesielt til dette arbeidet med helsedata. I tillegg kommer noen utgifter til utstyr ved oppstarten.

  4. Samlet pekes det på følgende utgifter:

Arbeid i registrenekr. 1.000.000
Statistisk sentralbyråkr. 1.200.000
NSD: bemanning, driftkr. 1.200.000
    oppstart, utstyrkr.   150.000kr. 1.350.000
SAMLETkr. 3.550.000
Arbeid i registrenekr. 1.000.000
Statistisk sentralbyråkr. 1.200.000
NSDkr. 1.200.000
SAMLETkr. 3.400.000
Inkludering av nye registre,
oppgaver disse registrenekr.   500.000
Statistisk sentralbyråkr.   600.000
NSDkr. 1.200.000
SAMLETkr. 2.300.000

Det er ikke justert for forventet pris- eller lønnsvekst.

Gruppen forutsetter at Departementet stiller nye midler til disposisjon til dette arbeidet. I og med at en del oppgaver ved serviceinstitusjonen vil være rettet direkte mot forskningsmiljøene, foreslås at noe av bevilgningen til serviceoppgavene her kanaliseres via Forskningsrådet for å gi oppgaven også en forankring i Rådet.

Utgifter forbundet med drift av referansegruppen er dekket inn i utgiftene.

9.2 MINDRETALLETS FORSLAG

Mindretallets forslag vil kunne være operativt fra 1. januar 1998. I perioden 1998-2002 anslås de årlige kostnadene å beløpe seg til:

Ekstraabeid i registrene*kr. 650.000
Kontaktforums sekretariatfunksjonkr. 350.000
Andre utgifterkr. 250.000
SAMLETkr. 1.250.000

* Dette beløpet blir mindre enn i flertallsmodellen fordi registrene slipper å betjene det ekstraarbeidet flertallsmodellen vil avstedkomme for dem

9.3 BRUKERBETALING

Begge forslagene forutsetter at utlevering av data gjennomføres tilnærmet kostnadsfritt for brukerne.

Til forsiden