3 Dimensjonerende krav til den framtidige norske redningshelikoptertjenesten.

3.1 Brann ombord i passasjerferje. Ca. 1000 personer ombord.

Denne ulykkessituasjonen velges som en av flere situasjoner ut til å være dimensjonerende for redningshelikopterberedskapen i Norge fordi det er et stort antall ferjeavganger med mange personer ombord året rundt. Det kan være opp til 1500 personer ombord i en passasjerferje, men gjennomsnittlig antall passasjerer er lavere. Erfaring både nasjonalt og internasjonalt viser at ferjevirksomhet er forbundet med en ikke ubetydelig sannsynlighet for ulykker. Erfaring viser også at konsekvensene lett kan bli svært store når ulykken først er ute, både i form av at personell ikke klarer å evakuere fergen og at ved at evakuert personell omkommer før de blir reddet.

3.1.1 Type virksomhet

Næringsvirksomhet, transport av passasjerer og kjøretøy mellom Norge og utlandet.

3.1.2 Når drives virksomheten?

Drives året rundt. Vi velger november måned som eksempel.

3.1.3 Når drives virksomheten ikke?

Ved varslet vind over styrke 9.

3.1.4 Hvor drives virksomheten?

I området Oslofjord-Skagerrak-Nordsjøen med aksen Bergen-Shetland som nordre begrensning.

3.1.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under alle vær og miljøforhold med unntak av varslet vind over styrke 9. Vi har valgt følgende værforhold Vind 40 knop fra vest. Temperatur luft +5, temperatur vann +5, bølgehøyde 6 meter og sikt 4 km. Valget er gjort fordi dette er noe av de dårligste værforhold virksomheten drives i, men likevel er værforholdene ikke dårligere enn hva man kan forvente å møte under en høststorm. Erfaringsmessig vil større ulykker til sjøs skje under dårlige værforhold.

3.1.6 Hvem deltar i virksomheten?

Besetning: Delvis nordisktalende og delvis engelsktalende personell av begge kjønn mellom 20 og 60 år. Oppfyller sjøfartsmyndighetenes minimumskrav til helse og sikkerhetsopplæring.

Passasjerer: Begge kjønn og alle aldersgrupper. Varierende helsetilstand, spesielt for eldre personer.

3.1.7 Sannsynlige endringer i virksomheten i tida framover.

Virksomheten er og vil fortsatt være økende i omfang.

3.1.8 Forutsetninger

Vesentlig avklart i punktene over (når, hvor, hvem, vær- og miljøforhold).

3.1.9 Årsaker

Ikke vesentlig for dette arbeidet.

3.1.10 Utvikling av situasjonen

Fergen evakueres i løpet av 60 minutter etter varslet brann. Ca. 50 personer antas å omkomme i brannen. Ca. 50 personer antas å havne i sjøen og ca. 50 i ikke tildekkede flåter og livbåter. De resterende 850 antas å komme seg inn i tildekkede flåter og livbåter.

3.1.11 Ulykkeslaster

Giftige røykgasser i de åpne delene av ferjen (restauranter med videre). Brannen spres etter hvert til øvrige deler av ferjen (kommandobro, maskinrom med videre). Personer iført vanlig innendørs bekledning som havner i sjøen blir utsatt for sterk nedkjøling av sjøvann.

Personer iført vanlig innendørs bekledning som kommer seg ombord i redningsflåter og livbåter blir utsatt for varmetap på grunn av vind (i ubeskyttede flåter og livbåter) og på grunn av strålevarme (i beskyttede flåter og livbåter).

3.1.12 Konsekvenser

Et betydelig antall personer (50) vil omkomme av brannen (branngasser og varmestråling).

Et stort antall personer (50) vil havne i sjøen. De fleste av disse vil omkomme i løpet av 45 minutter dersom de er i riktig flytestilling, ellers av drukning i løpet av 2 minutter. Personell i riktig flytestilling kan i enkelte tilfeller overleve i lang tid, på grunn av store individuelle forskjeller i kuldetoleranse.

Et stort antall personer (50) i ubeskyttede flåter og livbåter vil omkomme i løpet av 90 minutter på grunn av nedkjøling (store individuelle forskjeller).

850 personer beskyttede flåter og livbåter vil normalt kunne overleve i lang tid, dersom de ikke er alvorlig skadet. Kombinasjonen av nedkjøling, andre skader og psykisk påkjenning kan imidlertid gi betydelig reduksjon i overlevelsestiden også for denne gruppen.

3.1.13 Konklusjon på konsekvenser

• 50 personer omkommer på grunn av brannen i løpet av T + 60 minutter. Brannens starttid er T = 0.

• 50 personer i sjøen omkommer av drukning og nedkjøling i løpet av T + 45 minutter

• 50 personer i ubeskyttede flåter og livbåter omkommer av nedkjøling i løpet av T + 150 (60+90) minutter.

• 850 personer i beskyttede flåter og livbåter vil klare seg i flere døgn.

3.1.14 Oppdrag for redningshelikopter

Redde menneskeliv og kunne levere brannpersonell med utstyr ombord i båten.

3.1.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.2 Petroleumspetroleumsinnretning i brann med slagside. Ca. 100 personer ombord. tilnærmet lik situasjon på 4 steder.

Denne ulykkessituasjonen velges ut som dimensjonerende for redningshelikopterberedskapen i Norge fordi det drives en omfattende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel året rundt med et betydelig antall personer involvert. Konsekvensene antas å kunne bli betydelige når ulykken først er ute, særlig i de tilfeller innretningen ligger isolert til.

3.2.1 Type virksomhet?

Næringsvirksomhet, leting etter petroleum.

3.2.2 Når drives virksomheten?

Drives året rundt. Velger november måned som eksempel.

3.2.3 Når drives virksomheten ikke?

Letevirksomheten drives ikke ved ekstreme værforhold, vind over full storm (over 55 knop). Men innretningen vil ligge der under alle værforhold.

3.2.4 Hvor drives virksomheten?

• Sørlige del av Nordsjøen (Ekofisk-området)

• Nord-vestlige del av Nordsjøen (Statfjord/Gullfaks-området)

• Haltenbanken (Nordland II)

• Barentshavet (Bjørnøya Sør)

3.2.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Ekofisk-området Inntil Bauforts styrke 10, dvs. vind 55 knop. Temperatur luft 0, temperatur vann + 4, bølgehøyde 10m, sikt over 1000m.

Statfjord/Gullfaks-området Inntil Bauforts styrke 10, dvs. vind 55 knop. Temperatur luft 0 C, temperatur vann + 4 C, bølgehøyde 10m, sikt over 1000m.

Haltenbanken Inntil Bauforts styrke 10, dvs. vind 55 knop. Temperatur luft 0 C, temperatur vann + 4 C, bølgehøyde 10m, sikt over 1000m.

Barentshavet Inntil Bauforts styrke 9, dvs. vind 40 knop. Temperatur luft -5 C, temperatur vann + 4 C, bølgehøyde 10m, sikt over 1000m (mørkt døgnet rundt).

3.2.6 Hvem deltar i virksomheten?

Besetning: Delvis nordisktalende og delvis engelsktalende personell av begge kjønn mellom 20 og 62-65 år. Oppfyller helsemyndighetenes minimumskrav til helse. Godt trenet i å håndtere beredskapssituasjoner.

3.2.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Økende i omfang. Virksomheten forflyttes gradvis nordover til områder hvor det finnes få andre ressurser.

3.2.8 Forutsetninger

Vesentlig avklart i punktene over.

3.2.9 Årsaker

Ikke vesentlig for dette arbeidet.

3.2.10 Utvikling av situasjonen

Innretningen evakueres etter 90 minutter etter varslet brann. Et mindre antall (3) av besetningen får brannskader. Alt personell er iført redningsdrakter. 2 livbåter sjøsettes, hver med plass til 50 personer ombord. 4 flåter settes også ut, men uten folk ombord. Sjøsettingen mislykkes for den ene av livbåtene, 50 personer iført redningsdrakt havner i sjøen. 30 av disse kommer seg ombord i flåtene eller blir tatt opp av beredskapsfartøy.

3.2.11 Ulykkeslaster

Giftige røykgasser i det berørte området av innretningen. Brannen spres etter hvert til øvrige deler av innretningen (kommandobro, maskinrom mv.)

Nedkjøling for personer som havner i sjøen.

3.2.12 Konsekvenser

Et betydelig antall personer (20) vil havne i sjøen. Disse er iført redningsdrakter. Personell i riktig flytestilling vil overleve i flere timer. Personer i gal flytestilling (bevisstløse- eller hjelpeløse, anslagsvis 5) vil omkomme i løpet av få minutter.

Personer i beskyttede flåter og livbåter (70) vil normalt kunne overleve i lang tid, dersom de ikke har alvorlige skader.

3.2.13 Konklusjon på konsekvenser

• 5 personer i sjøen omkommer av drukning i løpet av T + 95 minutter

• 15 personer i sjøen omkommer av nedkjøling i løpet av T + 4 timer

• 80 personer i beskyttede flåter og i livbåt vil klare seg i flere døgn

• Skadede personer vil uansett tilholdssted kunne ha betydelig kortere overlevingstid.

3.2.14 Oppdrag for redningshelikopter

Lokalisere og redde personer i sjøen, ta opp personer fra livbåt og flåter og bringe dem til et sikkert område. Gi skadde personer umiddelbar medisinsk behandling og bringe dem til land.

3.2.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.3 Fiskebåt tar inn vann og går ned. 15 personer ombord

Fiske er en av de største næringene i Norge og foregår i store havområder. Fiskeflåten består av ca. 6000-7000 fartøy, varierende fra store fabrikktrålere til enmannssjarker. Vi har valgt en reketråler med 15 manns besetning. Dette fordi denne type fiske er en vanlig form for fiske og at virksomheten kan foregå langt fra land og svært langt mot nord.

3.3.1 Type virksomhet

Næringsvirksomhet, trålfiske etter reker.

3.3.2 Når drives virksomheten?

Hele året. Vi har valgt sent i oktober fordi alle områdene på denne tiden er isfrie og mørke, spesielt i områdene lengst mot nord, gjør at mye av virksomheten foregår under nattforhold.

3.3.3 Når drives virksomheten ikke?

Drives hele året.

3.3.4 Hvor drives virksomheten?

I havområdene utenfor Norge fra Skagerrak i sør til Nord av Svalbard. Vi har valgt området vest for Svalbard, posisjon 77.00 nord og 005.00 øst. Dette fordi dette området ligger langt fra land og i et område med svært få redningsressurser.

3.3.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under alle vær og miljøforhold med unntak av varslet vind over styrke 9. Vi har valgt følgende værforhold Vind 30 knop fra vest. Temperatur luft + 3 C, temperatur sjø + 2 C, bølgehøyde 4 meter og 2 km sikt. Dette er vanlige værforhold i dette området på denne tiden av året.

3.3.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av begge kjønn, men i hovedsak menn. Alder varierende mellom 18 og 60 år. Generelt god helsetilstand.

3.3.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Virksomheten antas å forbli stabil på dagens nivå.

3.3.8 Forutsetninger

Avklart i punktene over.

3.3.9 Årsaker

Ikke vesentlig for dette arbeidet.

3.3.10 Utvikling av situasjonen

Båten tar inn vann og går ned. Forutsetter worst case som medfører at båten går ned i løpet av 5 minutter.

3.3.11 Ulykkeslaster

Personell som ikke kommer seg ut av båten i løpet av kort tid går ned med båten. Personell uten redningsdrakt som havner i sjøen utsettes for sterk nedkjøling av sjøvann.

3.3.12 Konsekvenser

3 personer havner i sjøen uten redningsdrakt eller med utett redningsdrakt. Disse omkommer i løpet av 30 minutter på grunn av nedkjøling (store individuelle forskjeller).

2 personer uten redningsdrakt kommer seg ombord i overbygd redningsflåte, disse forventes å omkomme etter 3 timer nedkjøling.

3 personer havner i sjøen med tett redningsdrakt. Disse vil overleve i ca. 4 timer.

7 personer i redningsdrakt kommer seg ombord i overbygd redningsflåte. Disse forventes å overleve i flere døgn, men vil bli kraftig redusert på grunn av sjøsyke.

3.3.13 Konklusjon på konsekvenser

• 3 personer i sjøen omkommer iløpet av T + 35 minutter.

• 2 personer uten drakt i flåte omkommer i løpet av T + 3 timer og 5 minutter.

• 3 personer i sjøen med tett drakt omkommer i løpet av T + 4 timer og 5 minutter.

• 7 personer i drakt i flåte vil overleve i flere døgn.

3.3.14 Oppdrag for redningshelikopter

Lokalisere de overlevende og redde menneskeliv, og eventuelt levere lensepumper.

3.3.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.4 Malmbåt i nød, forskyvning av lasten/går ned. ca. 20 personer ombord.

Det er betydelig skipstrafikk langs norskekysten. Denne følger kysten fra Varanger til Sør-Norge og mange av skipene fortsetter til kontinentet. Vi velger en fullastet malmbåt på vei fra Narvik til Rotterdam i Nederland. Dette fordi denne typen skip de senere år flere ganger har kommet i nød og har gått ned.

3.4.1 Type virksomhet

Næringsvirksomhet. Transport av malm mellom Narvik og kontinentet.

3.4.2 Når drives virksomheten?

Hele året. Vi velger november fordi ulykker med denne type skip erfaringsmessig skjer om høsten og vinteren.

3.4.3 Når drives virksomheten ikke?

Virksomheten drives hele året.

3.4.4 Hvor drives virksomheten?

Langs norskekysten fra Narvik og sørover, derfra over Nordsjøen til kontinentet. Vi har valgt området vest av Ålesund fordi flere forlis har skjedd i dette området.

3.4.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Virksomheten drives under alle vær og miljøforhold. Vi velger følgende vær og miljøforhold Vind 35 knop fra sørvest. Temperatur luft + 5 C, temperatur sjø + 5 C, bølgehøyde 8 meter og sikt 5 km. Valget er gjort fordi flere forlis (Arisan og Sonata) har skjedd under disse værforholdene.

3.4.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personell fra ulike land mellom 18 og 60 år, i hovedsak menn. Generelt er personellets helsetilstand god.

3.4.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Omfanget av virksomheten antas å forbli på dagens nivå

3.4.8 Forutsetninger

Erfaring har vist at redningsutstyret ombord i enkelte utenlandske fartøy som driver virksomheten ikke er så bra som ønskelig. Det forutsettes at det ikke finnes rednings-drakter til mannskapet.

3.4.9 Årsaker

Forskyving av lasten på grunn av flere dager med kraftig vind og høye bølger. Årsaken er ikke vesentlig for dette arbeidet.

3.4.10 Utvikling av situasjonen

Lasten forskyver seg og dette medfører at båten får slagside og tar inn vann. Båten går ned etter 3 timer.

3.4.11 Ulykkeslaster

Erfaring har vist at det tar lang tid fra skipet kommer i nød til kapteinen bestemmer seg for å evakuere skipet. Dette gjelder primært utenlandske skip hvor kapteinen må kontakte rederiet før han iverksetter evakuering. Den tiden dette tar settes til en time. Værforholdene gjør at personell som oppholder seg på dekk kan bli skylt overbord av bølgene.

3.4.12 Konsekvenser

Under de valgte værforhold vil mannskapet bli stående ombord til båten går ned. Når dette skjer vil 20 personer blir skylt overbord av bølgene og omkommer i løpet av 30 minutter av nedkjøling, drukning eller bruddskader som følge av at de blir slått mot noe.

3.4.13 Konklusjon på konsekvenser

• 20 personer omkommer etter T + 3 timer og 30 minutter. På grunn av sen varsling blir den tilgjengelige tid redusert med en time.

3.4.14 Oppdrag for redningshelikopter

Lokalisere skipet og redde mannskapet.

3.4.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.5 Mann overbord fra båt.

Norge er en sjøfartsnasjon med en betydelig aktivitet til sjøs bestående av både nærings- og fritidsaktivitet. Vi har valgt en fritidsbåt på Nordlandskysten hvor en person har falt overbord. Dette fordi antall personer som faller overbord fra fritidsbåter er større enn fra båter i næringsvirksomhet og at alkohol ofte er med i bildet. Innen næringsvirksomhet er opplæringen bedre og alkohol brukes normalt ikke.

3.5.1 Type virksomhet

Fritidsvirksomhet. Vi har valgt en cabincruiser fordi det etter hvert har blitt svært mange av dem og de er ofte i bruk.

3.5.2 Når drives virksomheten?

Normalt i perioden april – oktober. Størst aktivitet er det i perioden mai – august. Virksomheten drives oftest i helgene, med unntak av ferietiden hvor virksomheten drives hele uka. Vi har valgt august fordi det normalt er stor aktivitet i denne perioden.

3.5.3 Når drives virksomheten ikke?

I perioden november – mars. Videre drives ikke virksomheten ved varslet vind over styrke 6.

3.5.4 Hvor drives virksomheten?

Langs hele kysten og i fjordene og på de større innsjøene. Virksomheten er størst i områder med stor befolkningskonsentrasjon. Vi har valgt en cabincruiser på vei mellom Vega og Sandnessjøen.

3.5.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under alle vær og miljøforhold med unntak av varslet vind over styrke 6. For vårt eksempel har vi valgt følgende værforhold: Vind 20 knop fra øst. Temperatur luft + 12 C, temperatur sjø + 10 C, bølgehøyde 2 meter og sikt 5 km i regn.

3.5.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av begge kjønn og alle aldre. Varierende helsetilstand.

3.5.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Svakt økende.

3.5.8 Forutsetninger

Det forutsettes at personer ombord i cabincruisere ikke har tilgang til redningsdrakter fordi redningsdrakter normalt ikke finnes ombord i denne type båter. Videre forutsettes det at personen som faller overbord i vårt eksempel er svømmedyktig.

3.5.9 Årsaker

Har ikke betydning for dette arbeidet.

3.5.10 Utvikling av situasjonen

Personer i vann nedkjøles raskt. Uten redningsvest vil mange drukne om de ikke er gode svømmere.

3.5.11 Ulykkeslaster

Nedkjøling fra sjøen. Drukning ved feil flytestilling.

3.5.12 Konsekvenser

30% av personer som faller overbord vil drukne i løpet av 60 minutter. 70% vil holde seg flytende inntil de er så sterkt nedkjølt at de mister bevisstheten og drukner. Ved en vanntemperatur på + 10 grader vil dette skje etter 120 minutter.

3.5.13 Konklusjon på konsekvenser

• Det er 30% sjanse for at vedkommende har druknet iløpet av T + 60 minutter.

• Har vedkommende ikke druknet vil han omkomme av nedkjøling i løpet av T + 120 minutter.

3.5.14 Oppdrag for redningshelikopter

Søk etter savnet person og berging om han blir funnet.

3.5.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.6 Ambulanse fra båt (sykdom/skade) 2 personer.

I dag utfører norske redningshelikoptre årlig ca. 45 ambulanseoppdrag fra båter. Vi har valgt en ulykke på en norsk tråler med 2 skadde personer. Valget er gjort fordi trålfiske er en virksomhet som medfører endel arbeidsulykker og at denne type fiske er helt vanlig og foregår over store områder.

3.6.1 Type virksomhet

Næringsvirksomhet, trålfiske.

3.6.2 Når drives virksomheten?

Hele året. Vi har valgt september.

3.6.3 Når drives virksomheten ikke?

Ved varslet vind over styrke 9.

3.6.4 Hvor drives virksomheten?

I havet utenfor Norge og Svalbard. Aktiviteten foregår på de kjente fiskefeltene som kan være svært langt fra land. Vi har valgt området 50 nm sørøst av Bjørnøya. Valget er gjort fordi dette er et område langt fra nærmeste sykehus.

3.6.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under alle vær- og miljøforhold med unntak av ved varslet vind over styrke 9. Vi har valgt følgende værforhold Vind 25 knop fra vest. Temperatur luft + 5 C.

3.6.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av begge kjønn mellom 18 og 60 år, men i hovedsak menn. Generelt har de god helse.

3.6.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Stabil på dagens nivå, men utviklingen kan gå i retning av færre, men større enheter.

3.6.8 Forutsetninger

Vesentlig avklart i punktene over.

3.6.9 Årsaker

Brudd i trålwire medfører kuttskader og store blødninger hos to personer.

3.6.10 Utvikling av situasjonen

Avhengig av mannskapets kunnskaper i førstehjelp, men de forutsettes å kunne stoppe blødningene etter at de skadde har mistet maksimalt ca. én liter blod.

3.6.11 Ulykkeslaster

Denne typer skader medfører store blodtap, og som en følge av dette vil skadde personer gå i sjokk og dø etter en tid om ikke blødningene stoppes.

3.6.12 Konsekvenser

Denne type ulykker fører ofte til at personer får kuttet av kroppsdeler. I enkelte tilfeller kan kroppsdelene sys på igjen om den skadde kommer til sykehus i tide. For å stoppe blødningene er man ofte avhengig av å stenge av blodtilførselen til den skadde kroppsdelen. For å unngå amputasjon eller permanent skade på kroppsdelen har en slik stenging begrenset varighet. Det er vanskelig å gi et gjennomsnittlig tall på hvor lenge en person med denne type skade vil overleve uten legebehandling. I det valgte eksempel antas det at 50% av de skadde vil omkomme i løpet av 3 timer og at 100% av de skadde vil omkomme i løpet av 6 timer.

3.6.13 Konklusjon på konsekvenser

• Uten legebehanling vil en person dø i løpet av T + 3 timer.

• Uten legebehanling vil begge være døde i løpet av T + 6 timer.

3.6.14 Oppdrag for redningshelikopter

Hente pasient(er), gi kvalifisert førstehjelp og levere pasient(ene) på nærmeste sykehus.

3.6.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.7 Fartøy i drift. fare for kollisjon med petroleumsinnretning. 20 personer på fartøy 150.000 TDW, 100 personer på innretning. Tilnærmet lik situasjon på 3 steder.

Denne ulykkessituasjonen velges ut som dimensjonerende for redningshelikopter-beredskapen i Norge fordi det er betydelig skipsfart med tildels store fartøy året rundt i nærheten av både faste og flyttbare innretninger på norsk sokkel. Erfaringer både nasjonalt og internasjonalt viser at denne skipstrafikken kan resultere i at tildels svært store fartøy kan komme i drift. Det er også stor aktivitet med slep i norske farvann. Slep sliter seg med jevne mellomrom og representerer da en fare for kollisjon med en petroleumsinnretning. Konsekvensene av en eventuell kollisjon med en slik petroleumsinnretning kan bli svært store, både for mennesker, miljø og materielle verdier.

3.7.1 Type virksomhet?

Kombinasjonen skip og petroleumsvirksomhet.

3.7.2 Når drives virksomheten?

Drives året rundt. Velger november som eksempel.

3.7.3 Når drives virksomheten ikke?

Virksomheten drives alltid.

3.7.4 Hvor drives virksomheten?

• Sørlige del av Nordsjøen (Ekofisk-området).

• Nord-vestlige del av Nordsjøen (Statfjord/Gullfaks-området).

• Haltenbanken (Heidrun- og Draugen-området).

3.7.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Ekofisk-området Inntil Bauforts styrke 11, dvs. vind 63 knop. Temperatur luft 0 C, temperatur vann + 4 C, bølgehøyde 10m, sikt over 1000m.

Statfjord/Gullfaks-området Inntil Bauforts styrke 11, dvs. vind 63 knop. Temperatur luft 0 C, temperatur vann + 4 C, bølgehøyde 10m, sikt over 1000m.

Haltenbanken Inntil Bauforts styrke 11, dvs. vind 63 knop. Temperatur luft 0 C, temperatur vann + 4 C, bølgehøyde 10m, sikt over 1000m.

3.7.6 Hvem deltar i virksomheten?

Besetning på petroleumsinnretning: Delvis nordisktalende og delvis engelsktalende personell av begge kjønn mellom 20 og 62-65 år. Oppfyller helsemyndighetenes minimumskrav til helse. Godt trenet i å håndtere beredskapssituasjoner.

Besetning fartøy: Delvis engelsktalende personell. Oppfyller sjøfartsmyndighetenes minimumskrav til helse. Varierende grad av trening i å håndtere beredskaps-situasjoner.

3.7.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Økende. Skipsfarten øker og leteaktiviteten flytter seg nordover. Dette medfører fare for kollisjoner i nye områder og antall eksponerte petroleumsinnretning øker.

3.7.8 Forutsetninger

Vesentlig avklart i punktene over.

3.7.9 Årsaker

Ikke vesentlig for dette arbeidet.

3.7.10 Utvikling av situasjonen

Fartøyet i drift vil, dersom årsaken er maskinstans, ha alle mann ombord så lenge som mulig. Ved andre årsaker som brann, lekkasjer, stabilitetsproblemer mv. vil fartøyet kunne være evakuert, eventuelt anmode om bistand til evakuering. Erfaringsmessig er det store variasjoner i hvor raskt fartøyet gir beskjed om situasjonen. Fartøyet vil drive mot innretningen og kollidere med denne 2,5 timer etter at situasjonen er varslet. 20 personer vil da ha evakuert til sjøen med livbåter og flåter. På grunn av været antas 10 av disse å havne i sjøen uten redningsdrakter.

Etter at situasjonen er oppdaget på innretningen vil det tas skritt for å stenge innretningen ned og for å forberede evakuering med helikopter. Ved kort forvarsel kan det bli nødvendig med sjøveis evakuering, dvs med livbåter og flåter.

3.7.11 Ulykkeslaster

Nedkjøling for personer fra fartøyet som havner i sjøen. Varmetap på grunn av vind (i åpne flåter og livbåter) og på grunn av strålevarme (i lukkede flåter og livbåter). Dette vil berøre personer iført vanlig innendørs bekledning som kommer seg ombord i redningsflåter og livbåter.

Kollisjonsenergi – kan bli svært stor på grunn av masse og bevegelse til fartøyet.

3.7.12 Konsekvenser

10 personer vil havne i sjøen. De vil omkomme i løpet av 5 minutter etter at de er havnet i sjøen. (= 155 minutter etter at situasjonen er varslet). Personer i beskyttede flåter og livbåter (10) vil normalt kunne overleve i lang tid, dersom de ikke har alvorlige skader. En kollisjon mellom et stort fartøy og en innretning i dårlig vær vil kunne resultere i tap av både innretning og fartøy.

3.7.13 Konklusjon på konsekvenser

• 10 personer i sjøen omkommer av drukning og nedkjøling i løpet av T + 155 minutter.

• 10 personer i beskyttede flåter og livbåter vil klare seg i flere døgn.

• Innretning og fartøy vil totalhavarere ved kollisjonen.

3.7.14 Oppdrag for redningshelikopter

Redde mennesker i sjøen. Plukke opp personer fra livbåter og flåter, og bringe dem til et sikkert område. Gi skadde personer umiddelbar medisinsk behandling og bringe dem til land.

3.7.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.8 Helikopter forsvunnet mellom petroleumsinnretning og land, 19 personer ombord.

Den benyttede transportmåten for personell mellom petroleumsinnretningog land er med helikopter. Årlig fraktes ca. 150 000 passasjerer med helikopter mellom land og petroleumsinnretninger. Vi har valgt et helikopter som forsvinner på en slik tur og har satt antall personer ombord til 19. Valget er gjort fordi dette er en helt normal transport og at denne type ulykke tidligere har skjedd.

3.8.1 Type virksomhet?

Næringsvirksomhet, passasjertransport mellom land og petroleumsinnretning.

3.8.2 Når drives virksomheten?

Hele året, men primært på dagtid. Vi har valgt å la ulykken skje på dagtid i mars.

3.8.3 Når drives virksomheten ikke?

Ved varslet vind over styrke 9 og ved sikt dårligere enn 800 meter på avgangssted og landingsplass. Videre drives virksomheten ikke ved varslet sterk ising og sterk turbulens.

3.8.4 Hvor drives virksomheten?

Mellom flyplasser på land og petroleumsinnretning på norsk kontinentalsokkel. Trafikken går normalt etter faste helikopterruter. Hovedtyngden av trafikken går mellom Sola/Flesland og innretning i Nordsjøen, men det er også trafikk mellom Florø/Kvernberget/Brønnøysund og innretning. Videre kan det til tider våre trafikk mellom andre flyplasser og innretning. Vi har valgt et helikopter på vei fra Sola til Frigg. Valget er gjort fordi dette er en sterkt trafikkert strekning.

3.8.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under de fleste vær- og miljøforhold unntatt de tidligere nevnte. Vi har valgt følgende værforhold Vind 30 knop fra vest. Temperatur sjø + 5 C, temperatur sjø +5 C, bølgehøyde 4 meter og sikt 1 km. Valget er gjort fordi dette er ikke unormale værforhold på den valgte årstid.

3.8.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av begge kjønn og alder mellom 20 og 60 år. De er normalt av god helse.

3.8.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Virksomheten forventes å bli på dagens nivå fram til 1998. Deretter antas virksomheten å gradvis reduseres.

3.8.8 Forutsetninger

Det forutsettes at alle ombord i helikopter i rute mellom petroleumsinnretning benytter redningsdrakt.

3.8.9 Årsaker

Ikke relevant for dette arbeidet.

3.8.10 Utvikling av situasjonen

Et helikopter som ikke kommer til bestemmelsessted i tide og ikke kan nås over radio, har enten foretatt en kontrollert nødlanding eller havarert. Denne type helikoptertrafikk foregår over sjø og et helikopter som foretar en kontrollert nødlanding på sjø vil normalt holde seg flytende lenge nok til at alle får evakuert maskinen. Konsekvensene av et havari på sjøen vil være avhengig av i hvilken grad flygerne har kontroll over helikopteret. Har ikke flygerne noen kontroll over helikopteret vil alle ombord omkomme i sammenstøtet med sjøen. En viss kontroll over helikopteret kan medføre at noen overlever havariet. Vi har valgt et helikopter som mister all motorkraft og nødlander på sjøen. Helikopteret vil på grunn av bølgehøyden tippe rundt og fylles med vann i løpet av 30 sekunder. 16 personer kommer seg ut av helikopteret i god behold mens 3 personer kommer seg ikke ut og drukner umiddelbart. Av de 16 som kommer seg ut av helikopteret antas at 3 har redningsdrakter som tar inn vann.

3.8.11 Ulykkeslaster

Personell i sjøen utsettes for nedkjøling. Noen har utette redningsdrakter eller bruker draktene feil slik at draktene fylles med noe vann.

3.8.12 Konsekvenser

Personer i tette redningsdrakter som brukes riktig vil overleve i lengre tid. I dette eksempel settes denne tiden til 12 timer. Er draktene utette eller feil brukt vil de ta inn vann. Dette reduserer overlevingstiden kraftig avhengig av hvor mye vann de tar inn. Overlevingstid settes til 3 timer med drakter som tar inn vann.

3.8.13 Konklusjon på konsekvenser

• 3 personer omkommer umiddelbar av drukning.

• 3 personer i utette drakter omkommer i løpet av T + 3 timer.

• 13 personer omkommer i løpet av T + 13.

3.8.14 Oppdrag for redningshelikopter

Lokalisere savnet helikopter og redde de som var ombord.

3.8.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.9 Signaler oppfanget fra aktivisert nødpeilesender.

Alle fly/helikopter og alle båter over en viss størrelse er pålagt å ha nødpeilesender ombord. Ved et uhell/ulykke skal nødpeilesenderen aktiviseres slik at redningsarbeide skal kunne iverksettes snarest. Signalene fra nødpeilesendere oppfanges av satellitter eller av fly. I begge tilfellene må kilden til signalene lokaliseres og eventuelt personer i nød reddes. Til tross for at de aller fleste mottatte signaler fra nødpeilesendere skyldes teknisk eller menneskelig svikt, må kilden lokaliseres.

3.9.1 Type virksomhet

Flytrafikk eller skipsfart/fiske. Vi har valgt nødsignaler mottatt over satellitt. Signalkilden antas å være ukjent. Vi har valgt å la signalene komme fra et område hvor det normalt ikke er flytrafikk eller skipsfart. Type virksomhet blir da fiske.

3.9.2 Når drives virksomheten?

Hele året. Vi har valgt april. Dette fordi fiskebåten Mehavnfisk forliste på denne tiden.

3.9.3 Når drives virksomheten ikke?

Ved varslet vind over styrke 9.

3.9.4 Hvor drives virksomheten?

Over hele det norske redningsansvarsområdet, men med sentrering på kjente fiskefelt. Vi har valgt området 200 nm nord av Mehavn. Grunnen til at dette området er valgt er at det har sjedd havari i området tidligere hvor signaler fra nødpeilesender var eneste indikasjon på at et havari hadde skjedd (Mehavnfisk forlis).

3.9.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under alle vær- og miljøforhold med unntak av ved varslet vind over styrke 9.

3.9.6 Hvem deltar i virksomheten?

I hovedsak menn mellom 18 og 60 år.

3.9.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Stabil på dagens nivå, men med en mulig overgang i retning av færre, men større enheter.

3.9.8 Forutsetninger

Avklart i punktene over.

3.9.9 Årsaker

Uvesentlig for dette arbeidet.

3.9.10 Utvikling av situasjonen

Nødpeilesignaler oppfanges av en satellitt. Satellitten oppgir en posisjon 200 nm nord av Mehavn. Ingen annen informasjon tilgjengelig.

3.9.11 Ulykkeslaster

Ukjent da man i utgangspunktet ikke vet hva signalene skyldes, men den eneste aktivitet som foregår i området er fiske. Har det skjedd noe som har medført at en fiskebåt har forlist vil personell i sjøen og eventuelt i redningsflåte/livbåt utsettes for nedkjøling.

3.9.12 Konsekvenser

Ukjent, men ved forlis vil overlevende nedkjøles og omkomme etter en viss tid. Da det er ukjent hva slags redningsutstyr som er tilgjengelig og hva som blir benyttet av utstyret, er det umulig å gå videre på dette området.

3.9.13 Konklusjon på konsekvenser

Ukjent da man ikke vet hva som har skjedd. Ut fra konsekvensene til ulykkessituasjonen der fiskebåt går ned, settes konsekvensene her til at eventuelle nødstedte ved forlis omkommer 3 timer etter at nødpeilesenderen ble utløst. (Jf situasjon nr. 3.)

3.9.14 Oppdrag for redningshelikopter

Lokalisere den aktiviserte nødpeilesenderen og redde menneskeliv dersom et forlis har funnet sted.

3.9.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.10 Fjellklatrer skadet etter fall. Ligger i utilgjengelig lende.

Det er stor fritidsaktivitet i bratt lende i Norge. Denne aktiviteten omfatter alt fra basehopping til fotturisme. Vi har valgt en fjellklatrer som har falt og skadet seg. Valget er gjort fordi denne type rednings/ambulanseoppdrag er en relativt normal foreteelse og at denne type aksjoner ofte er svært redningsteknisk krevende og med stor vanskelighetsgrad.

3.10.1 Type virksomhet

Fritidsvirksomhet, fjellklatring.

3.10.2 Når drives virksomheten?

I perioden april-november.

3.10.3 Når drives virksomheten ikke?

Ved varslet dårlig vær med mye vind. Vanskelig å sette noen vindbegrensning, men denne antas å være ca. 25 knop. Virksomheten drives ikke i mørke, men erfaringsmessig kan det være problemer med varsling slik at denne tar så lang tid at en redningsaksjon først blir igangsatt etter det har blitt mørkt.

3.10.4 Hvor drives virksomheten?

I alle norske fjellområder, men med hovedvekt på fjellene på Nordvestlandet.

3.10.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under alle normale vær og miljøforhold.

3.10.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av begge kjønn med hovedvekt på personer mellom 18 og 50 år. De er normalt av meget god helse.

3.10.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Økende. Statistikk fra hovedredningssentralene indikerer at redningsaksjoner som en følge av risikoaktiviteter øker.

3.10.8 Forutsetninger

Vesentlig avklart i punktene over.

3.10.9 Årsaker

Ikke relevant for dette arbeidet.

3.10.10 Utvikling av situasjonen

Klatrekamerater vil normalt sørge for at den skadde blir lagt på et trygt sted. Den skadde vil få førstehjelp men på grunn av manglende utstyr vil ikke denne være særlig omfattende.

3.10.11 Ulykkeslaster

Personer som klatrer alene vil normalt først bli meldt savnet etter lang tid. Når de blir funnet vil de ofte være nedkjølt og i dårlig forfatning.

Bruddskader etter klatreulykker medfører ofte indre og ytre blødninger som ubehandlet medfører at den skadde går i sjokk og dør.

Den skadde vil etter hvert bli tildels betydelig nedkjølt.

3.10.12 Konsekvenser

10% av fjellklatrere som utsettes for fallskader omkommer umiddelbart.

40% av de skadde må fraktes til sykehus for behandling innen 3 timer for å hindre at de omkommer som en følge av skader de pådro seg i fallet.

20% av de skadde må fraktes til sykehus for behandling innen 6 timer for å hindre at de omkommer som en følge av skader de pådro seg i fallet.

20% av de skadde må fraktes til sykehus for behandling innen 24 timer for å hindre at de omkommer som en følge av skader de pådro seg i fallet.

10% av de skadde er så lett skadet at de klarer seg i flere døgn.

3.10.13 Konklusjon på konsekvenser

• 10% omkommer umiddelbart etter fallet.

• 40% omkommer iløpet av T 3 timer

• 20% omkommer iløpet av T 6 timer.

• 20% omkommer iløpet av T 24 timer.

• 10% klarer seg i flere døgn

3.10.14 Oppdrag for redningshelikopter

Utheising av skadet person på båre. Er ikke dette mulig, leveres en alpin redningsgruppe i nærheten av der den skadde er. Samarbeid alpin redningsgruppe og helikopter.

3.10.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.11 Skiløpere forsvunnet på høyfjellet.

Norge er en skinasjon med stor skiaktivitet. En velkjent type redningsaksjon er søk etter skiløpere som ikke kommer fram til bestemmelsesstedet i tide. Dette skyldes normalt at de enten har gått feil eller at de har blitt overrrasket av dårlig vær og måttet søk ly for vær og vind. Personer som blir overrasket av dårlig vær i fjellet kan overleve i mange døgn hvis de er godt utstyrt og kan bruke utstyret.

3.11.1 Type virksomhet

Fritidsaktivitet. Vi har valgt 2 skiløpere på tur.

3.11.2 Når drives virksomheten?

Den delen av året det er skiføre. Denne tiden varierer fra landsdel til landsdel. Virksomheten drives kun i dagslys, med unntak av skiløping i lysløyper. Videre er det meste av aktiviteten knyttet til helger, påske og ferieperioder. Vi har valgt februar.

3.11.3 Når drives virksomheten ikke?

Under nattforhold og ved varslet vind over styrke 6.

3.11.4 Hvor drives virksomheten?

Over hele Norge hvor det er skiføre. Vi har valgt Hjerkinnområdet hvor vi antar at 2 skiløpere skulle gå fra Åmotdalshytta til Reinheim og at de ikke kom fram til avtalt tid.

3.11.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

I dagslys og ved de fleste værforhold, men ikke ved varslet kraftig vind. Vi har valgt følgende værforhold: Vind 30 knop fra øst. Temperatur – 15 C. Oppholdsvær med god sikt, men med snøfokk som skyldes kraftig vind og mye løssnø. Dette gjør at sikten på bakken er minimal, mens sikten er god når man kommer noen meter opp fra bakken.

3.11.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av alle aldre og av begge kjønn. Vi har valgt to studenter på ca. 25 år og i god fysisk form.

3.11.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Stabil på dagens nivå.

3.11.8 Forutsetninger

Vi forutsetter at de savnede skiløperne har utstyr for å grave snøhule og graver seg ned når de bli forhindret fra å fortsette turen.

3.11.9 Årsaker

Vi har valgt å la to skiløpere bli overrasket av vind og snøfokk slik at de ikke er i stand til å fortsette fram til til bestemmelsesstedet.

3.11.10 Utvikling av situasjonen

Skiløperne blir overrasket av dårlig vær og kan ikke fortsette turen. De graver seg inn i en snøhule hvor de bli liggende og vente på at været skal bedre seg slik at de kan fortsette turen fram til bestemmelsesstedet.

3.11.11 Ulykkeslaster

Nedkjøling, men dette er svært avhengig av de savnedes utstyr og kunnskaper.

Utmattelse som følge av matmangel.

3.11.12 Konsekvenser

Skiløperne vil på grunn av matmangel og våte klær utsettes for nedkjøling. Dette kan medføre at de er for svake til å nå fram til bestemmelsesstedet når været bedrer seg. Etter ett døgn i snøhule er de fremdeles i rimelig god fysisk form, men etter to eller flere døgn vil de være for svake til å fortsette turen fram til bestemmelsesstedet. Etter tre døgn vil de omkomme som en følge av nedkjøling.

3.11.13 Konklusjon på konsekvenser

• Begge vil omkomme av nedkjøling etter T + tre døgn.

3.11.14 Oppdrag for redningshelikopter

Søk etter savnede personer, eventuelt utflyging av hjelpemannskaper. Ved funn, transport av reddede til sykehus om nødvendig.

3.11.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.12 Skoleklasse tatt av snøskred. 6 savnet.

Vinterstid i Norge skjer det årlig flere snøskred hvor folk blir tatt av raset. Vi har valgt en skoleklasse på fjelltur som blir tatt av snøskred. Dette fordi det er noe som kan skje og det har tidligere skjedd at større grupper har blitt tatt av snøskred.

3.12.1 Type virksomhet

Organisert fritidsvirksomhet. Skoleklasse på skitur blir tatt av snøskred. Av klassens 20 elever er 6 savnet i skredet mens de øvrige er i god behold.

3.12.2 Når drives virksomheten?

Om vinteren og primært i perioden januar-april. Videre drives virksomheten kun når det er lyst.

3.12.3 Når drives virksomheten ikke?

Når det ikke er snø. (Det har forekommet snøskred også sommerstid i store høyder.) Videre drives virksomheten ikke om natten og ved varslet vind over 30 knop.

3.12.4 Hvor drives virksomheten?

Over hele Norge hvor det er skiføre.

3.12.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Under de fleste vær- og miljøforhold med unntak av sterk vind.

3.12.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av begge kjønn mellom 15 og 25 år.

3.12.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Virksomheten antas å forbli stabil på dagens nivå

3.12.8 Forutsetninger

Vesentlig avklart i punktene over.

3.12.9 Årsaker

Ikke relevant for dette arbeidet.

3.12.10 Utvikling av situasjonen

Avhengig av de ikke skredtattes kunnskaper i søk etter personer i snøskred, tilgjengelig utstyr og deres kunnskaper i førstehjelp.

3.12.11 Ulykkeslaster

Hos personer savnet i snøskred kan det være skader som følge av sammenstøt eller som følge av vekten av snøen de er dekket av.

Personer savnet i snøskred utsettes for sterk nedkjøling og oksygenmangel.

3.12.12 Konsekvenser

Finnes ikke savnede personer tatt av snøskred raskt, øker sannsynligheten for at de vil omkomme proporsjonalt med medgått tid. Etter to timer er overlevingsmulighetene lik null, selv om spesielle forhold har gjort at enkelte er gravd fram i live mange timer etter raset. Savnede personer som blir funnet må bringes til sykehus snarest.

3.12.13 Konklusjon på konsekvenser

• 1 av de savnede vil omkomme umiddelbart

• 2 av de savnede vil omkomme i løpet av T 15 minutter

• 2 av de savnede vil omkomme i løpet av T 45 minutter

• 1 av de savnede vil omkomme i løpet av T 2 timer

3.12.14 Oppdrag for redningshelikopter

Transport av hjelpemannskap og lavinehunder til rasstedet. Ved funn, transport av skadde til sykehus.

3.12.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.13 Småfly med 4 personer ombord havarerer.

Flytrafikken i Norge deles normalt inn i tre kategorier rute/charter trafikk eller annen flyging i næringsøyemed, privatflyging og militær flytrafikk. Vi har valgt privatflyging med et mindre fly med 4 personer ombord. Valget er gjort fordi privatflyging har den største ulykkesfrekvensen av de tre typene flyaktivitet, og småfly med plass til inntil 4 personer ombord er en vanlig type privatfly.

3.13.1 Type virksomhet

Fritidsaktivitet, flyging med privat småfly.

3.13.2 Når drives virksomheten?

Hele året. For det valgte eksempel forutsettes havariet å skje i mai.

3.13.3 Når drives virksomheten ikke?

Ved varslet vind over 30 knop og ved sikt mindre enn 3 km. Videre drives virksomheten normalt ikke om natten.

3.13.4 Hvor drives virksomheten?

Over hele Norge, primært over fastlandet, men med enkelte turer over Nordsjøen og Skagerrak. Vi har valgt et småfly på vei fra Fornebu til Flesland. Valget er gjort fordi dette er en normal flytur langs en rute som kan være utfordrende værmessig.

3.13.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Virksomheten drives under normalt gode værforhold. For det valgte tilfelle settes værforholdene på ulykkesstedet til: Vind 20 knop fra sør, Temperatur + 5 C og sikt 2 km i lave skyer.

3.13.6 Hvem deltar i virksomheten?

Flygere er av begge kjønn mellom 18 og 70 år, men i hovedsak menn. De er av god helse og oppfyller strenge medisinske krav for å kunne inneha flysertifikat. Passasjerene er av begge kjønn og alle aldersgrupper med varierende helse.

3.13.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Stabil eller svakt økende.

3.13.8 Forutsetninger

Avklart i punktene over.

3.13.9 Årsaker

På vei til Flesland ble sikten dårligere enn varslet, og da sikten ble for dårlig til å fortsette videre bestemte flygeren seg for å snu. Under en sving ble hastigheten for lav og flyet steilet, mistet høyde og kolliderte med bakken.

3.13.10 Utvikling av situasjonen

Vil være avhengig av vertikal og horisontal hastighet i sammenstøtet med bakken, om flyet tar fyr ved sammenstøtet og terrengets beskaffenhet. I det valgte tilfelle forutsetter vi at sammenstøtet med bakken var av en slik art at det er mulig å overleve.

3.13.11 Ulykkeslaster

Bruddskader med både indre- og ytre blødninger. Videre kan personell etter et flyhavari utsettes for nedkjøling avhengig av temperatur og påkledning.

3.13.12 Konsekvenser

Sammenstøt av denne type medfører normalt at alle ombord blir tildels alvorlig skadet og en kombinasjon av blødning og nedkjøling vil medføre at overlevende uten medisinsk hjelp etter en tid vil få sirkulasjonssvikt og omkomme. Tiden dette tar er svært avhengig av skadenes omfang, men i dette tilfelle antas det at det tar 3 timer fra havariet til de 4 ombord dør som følge av skadene de har pådratt seg.

3.13.13 Konklusjon på konsekvenser

• 4 personer vil omkomme i løpet av T + 3 timer

3.13.14 Oppdrag for redningshelikopter

Finne flyet og transportere overlevende og eventuelt døde til sykehus.

3.13.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.14 Hjerteinfarktpasient på hyttetur i dårlig vær.

En betydelig del av luftambulanseoppdragene med helikopter er å hente syke/skadde personer på hyttetur. Noe av årsaken til dette er at eldre personer ofte tilbringer mye tid på hytta og at eldre personer oftere blir alvorlig syke enn yngre personer. Vi har valgt en person som får hjerteinfarkt mens han er på hyttetur. Valget er gjort fordi dette er den vanligste sykdom som medfører bruk av redningshelikopter til ambulanseoppdrag.

3.14.1 Type virksomhet

Fritidsvirksomhet.

3.14.2 Når drives virksomheten?

Hele året, men primært i helgene/høytidene og i ferier.

3.14.3 Når drives virksomheten ikke?

Dette er avhengig av hvor hytta ligger, men med unntak av jul/nyttår drives aktiviteten hele året i større eller mindre omfang.

3.14.4 Hvor drives virksomheten?

Over hele landet, men aktiviteten er størst i Sør Norge.

3.14.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten?

Virksomheten drives under alle vær- og miljøforhold, men generelt kan det sies at jo bedre vær jo flere mennesker er på hyttetur. For denne situasjonen forutsettes det at vær- og miljøforhold er slik at Statens Luftambulanse ikke kan brukes.

3.14.6 Hvem deltar i virksomheten?

Personer av begge kjønn og alle aldersgrupper. Helsetilstanden er den samme som den gjennomsnittlige norske helsetilstanden, men vi har valgt en person som får hjerteinfarkt mens han er på hyttetur. Helsetilstanden til en gjennomsnittlig hjerteinfarktpasient er normalt noe redusert, men da dette har liten betydning for dette arbeidet går vi ikke nærmere inn på dette. For denne situasjonen forutsettes det at pasienten er en mann på 60 år.

3.14.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tida framover?

Omfanget vil sannsynligvis forbli på dagens nivå.

3.14.8 Forutsetninger

Det forutsettes at været betinger et redningshelikopter for å ta seg fram til pasienten og få ham på sykehus.

3.14.9 Årsaker

Uvesentlig for dette arbeidet.

3.14.10 Utvikling av situasjonen

Ettersom infarktet utvikler seg vil pasienten få en gradvis forverring av tilstanden. Denne forverringen kan skje svært raskt, men kan også ta betydelig tid.

3.14.11 Ulykkeslaster

Redusert hjertefunksjon og dermed redusert blodsirkulasjon.

3.14.12 Konsekvenser

Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand, som er en relativt hyppig dødsårsak i Norge. Døden kan inntreffe på få minutter dersom tilstanden medfører snarlig opphør av hjertefunksjonen, men det er også mulig å overleve et hjerteinfarkt i lang tid.

Hjerteinfarkt krever tilsyn av lege så snart som mulig. I boligområder er normen at legetilsyn bør være mulig innen en time etter at situasjonen har oppstått. I et hytteområde kan det være nødvendig å akseptere en lavere grad av medisinsk beredskap, da disse kan ligge langt fra allfarvei.

Denne situasjonen antas å være av en slik art at lege må være hos pasienten innen T+105 minutter, altså 45 minutter over normen for boligstrøk.

3.14.13 Konklusjon på konsekvenser

• Pasienten må under legebehandling snarest og senest innen T + 105 minutter.

3.14.14 Oppdrag for redningshelikopter

Hente pasienten og fly ham til nærmeste sykehus.

3.14.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

3.15 Konklusjon dimensjonerende krav til den framtidige norske redningshelikoptertjenesten.

3.15.1 Type virksomhet

De virksomhetene redningshelikoptertjenesten skal betjene er næringsvirksomhet og fritidsvirksomhet, samt enkelte aktiviteter som ligger i grenselandet mellom de to virksomhetene. Næringsvirksomhetene har potensiale for de største ulykkene, mens det er innen fritidsvirksomhet man finner de fleste ulykkene. Ulykker innen næringsvirksomhet kan ha mange involverte, mens fritidsaktivitetene sjelden har flere enn 1-2 involverte.

3.15.2 Når drives virksomheten

Næringsvirksomhet drives året rundt. Fritidsvirksomhet drives også året rundt, men hovedtyngden av denne aktiviteten drives i perioden fra påske og fram til ca. 1. november. Spesielt er det mye fritidsaktivitet i perioden juli til september. Dette gjenspeiles i hovedredningssentralenes statistikk for utførte redningsaksjoner.

3.15.3 Når drives virksomheten ikke

Enkelte virksomheter har sesongmessige begrensninger, men det finnes ikke perioder i løpet av året hvor den totale aktivitet er så liten at det er forsvarlig å redusere redningshelikopterberedskapen.

3.15.4 Hvor drives virksomheten

Mange av de næringsvirksomhetene utvalget har tatt for seg foregår til havs. Skipsfart og fiske eller transitt til fiskefelt foregår over hele norsk redningsansvarsområde (NRA). Dette innebærer at redningshelikoptertjenesten bør kunne dekke hele NRA.

Fritidsaktivitetene foregår normalt på land eller i kystnære farvann. Statistisk sett skjer det flest ulykker innen fritidsaktiviteter i de områder det er mest folk. Dette innebærer etter utvalgets mening ikke at man bør redusere på beredskapskravet i deler av landet med mindre befolkningstetthet.

3.15.5 Under hvilke vær- og miljøforhold drives virksomheten

Virksomhet drives under alle normale vær- og miljøforhold. Ved ekstreme værforhold stilles de fleste virksomheter i bero. Selv om mange virksomheter opphører ved ekstreme værforhold gir dette etter utvalgets vurdering ikke grunnlag for å redusere redningshelikopterberedskapen, da ekstreme værforhold bidrar til å øke sannsynligheten for at ulykker skal inntreffe.

3.15.6 Hvem deltar i virksomheten

Næringsvirksomhet drives av personer av begge kjønn mellom 18 og 60 år.

Fritidsvirksomhet drives av begge kjønn og av alle aldersgrupper. Mer ekstreme fritidsaktiviteter drives ofte av personer i meget god fysisk form.

3.15.7 Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tiden framover?

De fleste virksomhetene forventes å fortsette som i dag. Petroleumsvirksomheten antas å øke aktiviteten utenfor Midt-Norge og nordover. Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen kan bli noe redusert. Det forventes en økning i antall passasjerer fraktet med ferjer mellom Norge og utlandet. Det forventes fortsatt økning i antall skipsanløp til Norge. Det forventes en økning i risikobetonte fritidsaktiviteter, mens andre fritidsaktiviteter forventes å fortsette som i dag.

3.15.8 Forutsetninger

Forutsetningene for hver av de 14 fare- og ulykkessituasjonene kan være viktige for å beskrive hver enkelt situasjon, men de er så forskjellige at de ikke kan slås sammen i en konklusjon.

3.15.9 Årsaker

Redningshelikoptertjenesten er en ressurs som blir satt inn etter at en fare- og ulykkessituasjon har oppstått. Årsakene til fare- og ulykkessituasjonene er ikke relevant for dette utvalgets arbeid, men utvalget vil likevel peke på den enkelte virksomhet og den enkelte utøvers ansvar for å forebygge ulykker.

3.15.10 Utvikling av situasjonen

Dette punktet er brukt bevisst for å la fare- og ulykkessituasjonene utvikle seg til worst case situasjoner. De fleste fare- og ulykkessituasjoner vil få et langt gunstigere utfall enn de utvalget beskriver, men utvalget mener at det er viktig å dimensjonere for de alvorligste ulykkessituasjonene som kan oppstå og ikke dimensjonere for en gjennomsnittlig alvorlighetsgrad.

3.15.11 Ulykkeslaster

De som overlever en fare- og ulykkessituasjon utsettes ofte for nedkjøling i perioden etter situasjonen. Nedkjøling kan medføre at overlevende omkommer i løpet av kort tid om de ikke reddes. Spesielt er overlevingstiden for personer uten redningsdrakt i vann kort. Ved sjøtemperaturer under 2 grader celsius vil et menneske erfaringsmessig omkomme i løpet av 45 minutter. Er sjøtemperaturen mellom 2 og 4 grader vil man omkomme i løpet av 90 minutter. Selv om det kan være store individuelle forskjeller gjør den korte overlevingstiden det svært viktig å få redningsressursene fram til ulykkesstedet så raskt som mulig.

3.15.12 Konsekvenser

For alle fare- og ulykkessituasjoner øker dødeligheten proporsjonalt med medgått tid etter at situasjonen oppstod. Dødeligheten i perioden etter situasjonen kan man redusere ved å få redningsressursene hurtigere fram til ulykkesstedet.

Utvalget har med tilgjengelig statistisk materiale ikke kunnet tallfeste hvor mange flere man kunne ha reddet om redningsressursene kom fram tidligere.

Basert på tabeller for overlevingsevne i vann eller i lave temperaturer er det allikevel opplagt at redningsressursene vil redde flere jo tidligere de kommer fram.

3.15.13 Konklusjon på konsekvenser

Utvalget har i konklusjon på konsekvenser forsøkt å tallfeste overlevingsevnen i tid etter en ulykkessituasjon.

Overlevingstid i vann og i lave temperaturer, samt i snøskred er basert på vitenskapelige tabeller for overlevingsevne og antas å være pålitelig. Overlevingstid for andre ulykkessituasjoner er basert på erfaringer og er av den grunn ikke eksakt.

Utvalget har ikke kunnet framskaffe vitenskapelige undersøkelser om overlevingsevne etter andre typer ulykkessituasjoner da utvalget ikke er kjent med slikt materiale. Men konklusjonen er at redningsressursene må fram hurtigst mulig. Jo hurtigere redningsressursene kommer fram jo flere vil man redde.

3.15.14 Oppdrag for redningshelikopter

For alle fare- og ulykkessituasjonene vil man først måtte lokalisere de nødstedte for så å redde dem. Det kan i enkelte tilfeller være både tidkrevende og vanskelig å lokalisere de nødstedte. Den redningstekniske delen kan også være vanskelig. Utvalget har derfor valgt å sette krav til ulike typer utstyr ombord i redningshelikoptrene for å hurtigst mulig kunne lokalisere og redde de nødstedte. For noen fare- og ulykkessituasjoner kan det være aktuelt å fly inn hjelpemannskaper.

3.15.15 Effektivitetskrav for redningshelikopter

Effektivitetskravene beskriver hvor god beredskapen må være for å redde menneskers liv og helse, herunder krav til beredskap, reaksjonstid, flytid, definert dekningsområde, basemønster, kapasitetskrav og andre krav.

Basert på 14 ulike fare- og ulykkessituasjoner har utvalget kommet fram til effektivitetskrav som bør stilles til hver enkelt situasjon. Utvalgets samlede forslag til effektivitetskrav er i konklusjonen slått sammen.

Effektivitetskrav for en fare- og ulykkessituasjon kan være strengere enn for en annen situasjon. I slike tilfeller er det strengeste effektivitetskravet lagt til grunn i konklusjonen. Effektivitetskravene er minstekrav, og for eksempel ett krav som sier at ytterpunktet av det området det drives trålfiske skal kunne nås senest tre timer etter alarmering av et redningshelikopter, vil medføre at områder som ligger nærmere vil kunne nås etter tildels betydelig kortere tid.

3.15.15.1 Beredskapskrav

3.15.15.2 Dekningsområde

De 14 fare- og ulykkessituasjonene utvalget har tatt for seg har stor geografisk spredning. Enkelte virksomheter kan knyttes til avgrensede områder, mens andre drives over store områder.

Fiske eller transitt til fiskeområder foregår over hele sjødelen av norsk redningsansvarsområde (NRA). Petroleumsvirksomheten antas å bevege seg nordover i framtiden. Dette gjør at det blir økt aktivitet i områder det idag er liten aktivitet. Både fiske- og petroleumsvirksomhet er virksomheter med store enheter og med potensiale for store ulykker med mange involverte. Selv om aktiviteten i enkelte perifere sjøområder normalt er liten kan det oppstå forlis eller andre ulykker med et stort antall involverte i disse områdene. Dette innebærer at man også i disse områdene må ha en akseptabel redningshelikopter-beredskap.

Da NRA har sin største utstrekning mot vest og nordvest, vil man som en følge av en dekning av dette området også kunne dekke områder som ligger på utsiden av norsk ansvarsområde i andre retninger.

3.15.15.3 Effektivitetskrav

Dagens redningshelikopterberedskap har krav om reaksjonstid på én time. I tillegg kommer at ethvert punkt på kysten skal kunne nås med 90 minutters flyging. Dette gjør at det kan gå inntil 2 timer og 30 minutter før et ulykkessted på kysten nås. For nødstedte er det kun én tid som er interessant. Det er tiden det tar fra en fare- eller ulykkessituasjon er oppstått og til det kommer et redningshelikopter og redder dem.

Ettersom NRA er svært stort er det umulig å dimensjonere for at man skal kunne nå fram så tidlig at alle forulykkede kan reddes. Enkelte vil omkomme som følge av for eksempel nedkjøling før et redningshelikopter når fram.

Dette gjør det svært viktig at den enkelte fysiske og juridiske person på forhånd tar ansvar for egen sikkerhet, og for eksempel bruker utstyr som holder mennesker i live til et redningshelikopter når fram. Utvalget har lagt til grunn at effektivitetskrav er tiden fra alarmering av redningshelikopter til helikopteret er framme. Utvalget behandler annetsteds i rapporten hvordan effektivitetskrav kan oppnås og i den forbindelse skillet mellom reaksjonstid og flytid.

3.15.15.4 Kapasitetskrav

Et redningshelikopter bør kunne ta ombord ca. 20 overlevende fra ulykker over sjø eller kunne frakte 4 båreliggende pasienter.

Årsaken til at utvalget har valgt ca. 20 er at dette er en normal mannskapsstørrelse på mange av de båtene som går langs Norges kyst. Flere forlis de senere år (bl.a. Arisan og Sonata) har gjort at redningshelikoptre har plukket opp mellom 20 og 25 overlevende. Andre ulykker (Alexander Kielland, Scandinavian Star, Maxim Gorkij og Estonia) har vist at det er ønskelig at et redningshelikopter kan ta opp flest mulig overlevende.

For at man skal kunne ta opp flere enn ca. 20 overlevende må man anskaffe svært store og dyre helikoptre, og kostnadene ved anskaffelse og drift av slike helikoptre vil være så høye at dette vil bli en lite realistisk løsning. Selv om dagens redningshelikopter av typen og Super Puma ikke har sitteplass til 20 personer, har de vist at de er i stand til å ta ombord ca. 20 nødstedte.

3.15.15.5 Utstyrskrav

Redningsheis, instrumentering, navigasjonsutstyr, FLIR, peileutstyr og avisingsutstyr.

3.15.15.6 Andre krav

Felles for de fleste fare- og ulykkessituasjonene er at det kan bli tatt ombord skadde personer og at det som en følge av dette bør være medisinsk ekspertise/legebemanning på norske redningshelikoptere. Videre har det vist seg at et redningshelikopter i endel tilfeller kan bli omdirigert fra et redningsoppdrag til et ambulanseoppdrag. Når dette skjer er det fordelaktig at det er medisinsk ekspertise/lege med i helikopteret. Må man fly tilbake til basen for å hente medisinsk ekspertise/lege før ambulanseoppdraget påbegynnes, vil det medgå ekstra tid og dette kan i sin ytterste konsekvens føre til at pasienten ikke overlever. Legebemanning av redningshelikoptrene er beskrevet nærmere i kapittel 6.14.

NB! Denne tabellen må ikke leses separat, men sammen med detaljbeskrivelsen av fare- og ulykkessituasjonene. Leses den separat vil den på enkelte områder gi leseren et feil bilde av hva som er ment.