5 Dimensjonerende krav til den framtidige norske redningshelikoptertjenesten.
5.1 Innledning
Innen norsk ansvarsområde er det årlig en rekke situasjoner med fare- og ulykkespotensiale. Etter en inntrådt ulykkessituasjon må konsekvensene av ulykkessituasjonen hindres eller så langt som mulig reduseres eller om mulig hindres eller reduseres. For ulykkessituasjoner som ikke kan mestres fullt ut av særskilt opprettede organer (brann-, helsevesen) må den offentlige redningstjenesten inn i bildet. Innen den offentlige redningstjenesten er redningshelikoptrene en anvendelig og effektiv ressurs.
Utvalget har valgt å identifisere et utvalg representative alvorlige fare- og ulykkessituasjoner, og dimensjonere redningshelikopterberedskapen etter disse. Tanken bak dette er at ved å spesifisere effektivitetskrav til redningshelikopterberedskapen for et representativt utvalg alvorlige ulykkessituasjoner, vil man også oppnå en akseptabel restberedskap for alle andre situasjoner som kan inntreffe.
Det er umulig å dimensjonere en redningshelikopterberedskap som alene skal kunne ivareta redningsarbeidet i forbindelse med store ulykker av størrelsesorden Scandinavian Star, Maxim Gorkij, Alexander Kielland, Estonia eller lignende Samvirkeprinsippet i norsk redningstjeneste gjør at man i slike tilfeller setter inn mange ulike ressurser, hvorav redningshelikopter er en av ressursene. Til sammen skal de ulike ressursene kunne utføre det nødvendige redningsarbeidet.
For å kunne ivareta en størst mulig grad av overlevelsesevne om en fare- eller ulykkessituasjon skulle oppstå, må den enkelte person i utgangspuktet selv ta ansvar for egen sikkerhet. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha tilgjengelig redningsdrakt eller ved å følge fjellvettreglene.
Enkelte virksomheter vil gjennom konsesjonsbestemmelser være forpliktet til å ha egne ressurser som kan drive redningsarbeide. Faller en person overbord fra en petroleumsinnretning vil det være ressurser på eller ved innretningen, som kan plukke opp vedkommende i løpet av kort tid. Det samme vil også finnes innen fiske/skipsfart. Er ikke den enkelte eller fartøyet han falt overbord fra i stand til å løse redningsarbeidet, må det tilkalles eksterne ressurser. Dette kan være ressurser i området eller den offentlige redningstjenesten.
Tabell 5.1 Sammendrag av 14 utvalgte fare- og ulykkessituasjoner (forkortet)
| Beredskapskrav | Dekningsområde | Effektivitetskrav | Kapasitets-krav | Utstyrskrav | |
|---|---|---|---|---|---|
| Brann i passasjer-ferge | Hele året | Oslofjord, Skagerrak og Nordsjøen | 105 minutter, to helikoptre innen 3 timer. | 20 personer Brannenhet | Redningsheis Instrumentering Navutstyr FLIR Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Petroleumsinnretning med slagside | Hele året | Nordsjøen sør Nordsjøen nv Haltenbanken Barentshavet | 95 minutter, to helikoptre innen 3 timer | 20 personer | Redningsheis Instrumentering Navutstyr FLIR Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Fiskebåt tar inn vann og går ned | Hele året | Hele norsk rednings-ansvarsområde | 3 timer | 15 personer | Redningsheis Instrumentering Navutstyr FLIR Peileutstyr Avisingsutstyr Lensepumper |
| Malmbåt i nød, går ned | Hele året | Til 50 nm fra hele kysten | 2 timer 15 min | 20 personer | Redningsheis Instrumentering Navutstyr FLIR Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Mann overbord fra båt | 1.apr-31.okt | Ut til grunnlinja | 2 timer | 1 personer | Redningsheis Instrumentering Navutstyr FLIR NVG Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Ambulanse fra båt | Hele året | Hele norsk rednings-ansvarsområde | 3 timer | 2 båre-pasienter | Redningsheis Instrumentering Navutstyr Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Fartøy i drift, fare for kollisjon med petroleums-innretning | Hele året | Nordsjøen sør Nordsjøen nv. Haltenbanken Barentshavet | 2 timer 35 min | 20 personer | Redningsheis Instrumentering Navutstyr FLIR Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Helikopter forsvunnet | Hele året | Nordsjøen sør Nordsjøen nv Haltenbanken Barentshavet | 2 timer 35 min | 19 personer | Redningsheis Instrumentering Navutstyr FLIR Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Signaler fra nødpeilesender | Hele året | Hele norsk rednings-ansvarsområde | Intet | Intet | Redningsheis Instrumentering Navutstyr Peileutstyr Avisingsutstyr |
| Fjellklatrer skadet etter fall | 1.apr-31nov | Landdelen av norsk rednings-ansvarsområde | 2 timer 45 min | 3 personer og bårepasient | Redningsheis NVG FLIR |
| 2 skiløpere forsvunnet på høyfjellet | 31.nov-15.mai | Landdelen av norsk rednings-ansvarsområde | 4 timer | Til området og drive søk i 2 timer | Redningsheis NVG FLIR |
| Skoleklasse tatt av snøskred | 1.jan-1.mai | Landdelen av norsk rednings-ansvarsområde | 105 min | 4 båre-pasienter eller 7 hjelpe-mannskap | Redningsheis NVG FLIR |
| Småfly-havari | Hele året | Landdelen av norsk rednings-ansvarsområde | 2 timer 30 min | 4 båre-pasienter | Redningsheis NVG Peileutstyr |
| Hjerteinfarkt-pasient | Hele året | Landdelen av norsk rednings-ansvarsområde | 105 min | 1 bårepasient | Redningsheis NVG |
For å gi et korrekt bilde, må det understrekes at tabellen må sammenholdes med detaljbeskrivelsen av fare- og ulykkessituasjonene (se vedlegg 3).
Type virksomhet
Virksomhetene som redningshelikoptertjenesten skal betjene, er næringsvirksomhet og fritidsvirksomhet, samt enkelte aktiviteter som ligger i grenselandet mellom de to virksomhetene. Næringsvirksomhet har potensiale for de største ulykkene, mens det er innen fritidsvirksomhet man finner det høyeste antallet ulykker. Ulykker innen næringsvirksomhet kan involvere mange mennesker, mens det ved fritidsaktivitetene sjelden er flere enn 1-2 mennesker involvert.
Når drives virksomheten
Næringsvirksomhet drives året rundt. Fritidsvirksomhet drives også året rundt, men hovedtyngden av aktiviteten drives i perioden fra påske og fram til ca. 1. november. Spesielt er det mye fritidsaktivitet i perioden juli til september. Dette gjenspeiles i hovedredningssentralenes statistikk for utførte redningsaksjoner. Enkelte virksomheter har sesongmessige begrensninger, men det finnes ikke perioder i løpet av året hvor aktiviteten er så liten at det er forsvarlig å redusere på redningshelikopterberedskapen.
Hvor drives virksomheten
Mange av de aktivitetene utvalget har behandlet foregår til havs. Skipsfart og fiske eller transitt til fiskefelt foregår over hele norsk redningsansvarsområde (NRA). Dette innebærer at redningshelikoptertjenesten bør kunne dekke hele norsk redningsansvarsområde. Fritidsaktivitetene foregår primært på land eller i kystnære farvann.
Under hvilke vær- og miljøforhold drives det virksomhet
Aktivitet utøves under alle normale vær- og miljøforhold.
Hvem deltar i virksomheten
Næringsvirksomhet utøves av personer av begge kjønn mellom 18 og 60 år. Fritidsvirksomhet utøves av begge kjønn og av alle aldersgrupper.
Sannsynlige endringer i virksomhetens omfang i tiden framover
De fleste virksomhetene forventes å fortsette som i dag. Petroleumsvirksomheten antas å øke aktiviteten utenfor Midt-Norge og nordover. Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen kan bli noe redusert. Det forventes en økning i antall passasjerer fraktet med ferger mellom Norge og utlandet. Det forventes fortsatt økning i antall skipsanløp til Norge. Det forventes en økning i risikobetonte fritidsaktiviteter, mens andre fritidsaktiviteter forventes å fortsette som i dag.
Forutsetninger
Forutsetningene for hver av de 14 utvalgte fare- og ulykkessituasjonene kan være viktige for å beskrive hver enkelt situasjon, men de er så forskjellige at de ikke kan slås sammen i én konklusjon.
Årsaker
Redningshelikoptertjenesten er en ressurs som blir satt inn etter at en fare- og ulykkessituasjon har oppstått. Årsakene til fare- og ulykkessituasjonene er viktige, men ikke relevante for dette utvalgets arbeid.
Utvikling av situasjonen
Dette punktet er brukt bevisst for å la fare- og ulykkessituasjonene utvikle seg til worst case situasjoner. De fleste fare- og ulykkessituasjonene vil få et langt gunstigere utfall enn de utvalget beskriver, men utvalget mener at det er viktig å dimensjonere for de alvorlige ulykkessituasjonene som kan oppstå og ikke dimensjonere for en gjennomsnittlig alvorlighetsgrad.
Ulykkeslaster
Overlevende fra fare- og ulykkessituasjoner utsettes vanligvis for nedkjøling.
5.2 Konsekvenser
For alle fare- og ulykkessituasjoner øker dødeligheten proporsjonalt med medgått tid etter at situasjonen oppstod. Dødeligheten i perioden etter situasjonen kan man redusere ved å få redningsressursene hurtigst mulig fram til ulykkesstedet.
Ved nedkjøling vil for eksempel overlevende omkomme i løpet av kort tid om de ikke reddes og får behandling. Overlevingstiden for personer uten redningsdrakt i vann er spesielt kort. Ved sjøtemperaturer under 2 grader celsius vil et menneske erfaringsmessig omkomme i løpet av 45 minutter. Er sjøtemperaturen mellom 2 og 4 grader vil man omkomme i løpet av 90 minutter. Selv om det kan være store individuelle forskjeller, gjør den korte overlevingstiden det svært viktig å få redningsressursene fram til ulykkesstedet hurtigst mulig.
Utvalget har med tilgjengelig statistisk materiale ikke kunnet tallfeste hvor mange flere man kunne ha reddet om redningsressursene hadde kommet tidligere fram.
Basert på tabeller for overlevingsevne i vann, eller i lave temperaturer, er det allikevel opplagt at dødeligheten vil reduseres jo raskere et redningshelikopter kommer til unnsetning.
Utvalget har i konklusjon på konsekvenser forsøkt å tallfeste overlevingsevnen i tid etter en ulykkessituasjon. Overlevingstid i vann og lave temperaturer, samt i snøskred, er basert på vitenskapelige tabeller for overlevingsevne og antas å være pålitelige.
Overlevingstid for andre ulykkessituasjoner er basert på erfaringer og er av den grunn mindre pålitelige.
Hovedkonklusjonen er at redningsressursene må fram hurtigst mulig. Jo hurtigere redningsressursene kommer fram, jo flere vil man redde.
5.3 Oppdrag for redningshelikopter
For alle de valgte fare- og ulykkessituasjonene vil man først måtte lokalisere de nødstedte for så å redde dem. Det kan i enkelte tilfeller være både tidkrevende og vanskelig å lokalisere de nødstedte. Den redningstekniske delen kan også være tidkrevende og vanskelig. Utvalget har derfor valgt å sette krav til ulike typer utstyr ombord i redningshelikoptrene for å hurtigst mulig kunne lokalisere og redde de nødstedte. For noen fare- og ulykkessituasjoner kan det være aktuelt å fly inn hjelpemannskaper.
5.4 Effektivitetskrav for redningshelikopter
Basert på de 14 fare- og ulykkessituasjonene har utvalget kommet fram til effektivitetskrav som bør stilles til hver enkelt situasjon.
Effektivitetskravene for de valgte fare- og ulykkessituasjoner varierer. Det strengeste effektivitetskravet er lagt til grunn i konklusjonen. Effektivitetskravene er minstekrav. Dersom ett krav tilsier at ytterpunktet av området det for eksempel drives trålfiske i, skal kunne nås senest tre timer etter alarmering av et redningshelikopter, vil dette medføre at områder som ligger nærmere vil kunne nås etter tildels betydelig kortere tid.
Effektivitetskravene danner grunnlaget for utvalgets forslag til krav og løsninger for den framtidige norske redningshelikoptertjenesten. Effektivitetskrav er tiden fra alarmering av et redningshelikopter til helikopteret er kommet til den/de forulykkede.
Effektivitetskravene beskriver hvor god redningshelikopterberedskapen må være for å redde menneskers liv og helse, herunder krav til beredskap, definert dekningsområde, reaksjonstid, flytid, kapasitetskrav og andre krav. Basemønster har for utvalget kun vært et middel for å løse de overordnede effektivitetskrav på en optimal måte.
5.4.1 Beredskapsbehov
Fritidsaktiviteter/næringsvirksomhet
De utvalgte fritidsaktivitetene er sesongbetonte og krever kun redningshelikopterberedskap i deler av året. Tilsammen er det behov for redningshelikopter på beredskap hele året. Årsstatistikken fra hovedredningssentralene viser at det er størst behov for redningshelikopter i perioden fra og med påske og til og med utgangen av oktober, men redningsaksjoner iverksettes også med jevne mellomrom resten av året.
Næringsvirksomhet er ikke i samme grad sesongbasert. Enkelte aktiviteter opphører ved ekstreme værforhold. Selv om selve driften opphører vil enheten som driver virksomheten være utsatt. For eksempel vil en petroleumsinnretning som driver leteboring avslutte boringen ved ekstreme værforhold, men selve innretningen vil ligge på samme sted uansett.
Dette gjør at behovet for redningshelikopterberedskap er konstant uansett årstid eller værforhold.
5.4.2 Dekningsområde
De 14 fare- og ulykkessituasjonene utvalget har behandlet har stor geografisk spredning. Enkelte aktiviteter kan knyttes til avgrensede områder, mens andre drives over store områder.
Fiske eller transitt til fiskeområder foregår for eksempel over hele sjødelen av norsk redningsansvarsområde. I framtiden antas petroleumsvirksomheten å bevege seg nordover. Dette innebærer at det blir økt aktivitet i områder det i dag er liten aktivitet.
Både fiske- og petroleumsvirksomhet er virksomheter med store enheter og med potensiale for store ulykker med mange mennesker involvert. Selv om aktiviteten i enkelte perifere sjøområder normalt er liten, kan det oppstå forlis eller andre ulykker med et stort antall mennesker involvert. Dette innebærer at man også i disse områdene må ha en akseptabel redningshelikopterberedskap.
Da norsk redningsansvarsområde har sin største utstrekning mot vest og nordvest, vil man som en følge av en dekning av dette området også kunne dekke områder som ligger på utsiden av norsk ansvarsområde i andre retninger.
Den norske redningshelikoptertjenesten må derfor dekke hele norsk redningsansvarsområde.
5.4.3 Tidskrav
Utvalgets tidskrav til norsk redningshelikoptertjeneste er basert på de 14 utvalgte fare- og ulykkessituasjonene.
Dagens redningshelikopterberedskap har krav om reaksjonstid på én time. I tillegg kommer at ethvert punkt på kysten skal kunne nås med 90 minutters flyging. Eksakt dekningsområde er i dag ikke mér presist angitt. Dette innebærer at et helikopter vil bruke inntil 2 timer og 30 minutter før et ulykkessted på kysten nås. For nødstedte er det tiden fra en fare- eller ulykkessituasjon er oppstått, og til det kommer et redningshelikopter og redder dem som er vesentlig.
Ettersom norsk redningsansvarsområde er stort, er det umulig å dimensjonere for at man skal kunne nå fram så tidlig at alle forulykkede kan reddes. Enkelte vil omkomme som følge av for eksempel nedkjøling før et redningshelikopter når fram.
Dette gjør det svært viktig at det enkelte menneske og juridiske person (for eksempel et rederi) på forhånd innser og tar ansvar for egen/ansattes sikkerhet, og for eksempel bruker utstyr som holder mennesker i live til et redningshelikopter når fram. Utvalget vil komme tilbake til hvordan effektivitetskravene kan oppnås og i den forbindelse skille mellom reaksjonstid og flytid.
Sjø
Norsk redningsansvarsområdes store utstrekning i nord kombinert med et helikopters relativt begrensede flyhastighet, gjøre det umulig å kunne dekke hele norsk redningsansvarsområde på mindre enn 3-4 timer. Ved ugunstige værforhold kan man risikere at det vil ta enda lengre tid før området kan dekkes.
For et avgrenset sjøområde (Skagerrak, Nordsjøen og havområdene ut til ca. 150 nm fra kysten av Midt- og Nord-Norge) må kravet være at området skal kunne dekkes innen 95 minutter etter alarmering av et redningshelikopter.
For de øvrige sjøområdene innen norsk redningsansvarsområde må kravet være at området skal kunne dekkes innen 3 timer etter alarmering av et redningshelikopter.
Land
For den landlige delen av norsk redningsansvarsområde vil kravet være at et redningshelikopter skal kunne nå fram innen 105 minutter.
5.4.4 Kapasitetskrav
Basert på de 14 valgte fare- og ulykkessituasjonene bør et redningshelikopter kunne ta ombord ca. 20 overlevende fra ulykker over sjø eller kunne frakte 4 båreliggende pasienter.
Årsaken til at utvalget har valgt ca. 20 er at dette er en normal mannskapsstørrelse på mange av de båtene som går langs Norges kyst. Ved flere forlis de senere år (blant annet Arisan og Sonata) har redningshelikoptre plukket opp ca. 20 overlevende. Andre ulykker (Alexander Kielland, Scandinavian Star, Maxim Gorkij og Estonia) har vist at det er ønskelig at et redningshelikopter kan ta opp flest mulig overlevende. For at man skal kunne ta opp flere enn ca. 20 overlevende må det anskaffes svært store og dyre helikoptre og kostnadene ved anskaffelse og drift av slike helikoptre vil være så høye at dette ikke har vært vurdert av utvalget.
Selv om dagens redningshelikoptre av typen Sea King og Super Puma ikke har sitteplass til mer enn 18 personer, har erfaringer vist at de er i stand til å ta ombord opp til ca. 23 nødstedte.
5.4.5 Utstyrskrav
Det kan være behov mye utstyr for å utføre et redningsoppdrag, både utstyr som er fastmontert i helikopteret og utstyr som kan tas med etter behov. Helikopterets utrustning og utstyr bør ikke være den faktor som gjør at oppdrag ikke kan gjennomføres. Fram til modifiseringen av Sea King helikoptrene ble vedtatt i 1989 hadde helikoptrene svært begrensede muligheter for å drive effektive søkeaksjoner i mørke. Det fantes før den tid utstyr som infrarøde søkekameraer (for eksempel Forward Looking Infra Red- eller FLIR-kameraer) og nattsynsbriller (Night Vision Goggles -NVG) tilgjengelig på markedet.
Den teknologiske utviklingen går raskt. For å redde flest mulig menneskeliv basert på de 14 valgte fare- og ulykkessituasjonene bør norske redningshelikoptre utstyres og kontinuerlig oppdateres med det beste tilgjengelige utstyr på markedet.
Utvalget viser til en ikke uttømmende oversikt i kapittel 6.6 over utstyr redningshelikoptrene bør ha disponibelt til enhver tid.
5.4.6 Andre krav
Felles krav for de 14 valgte fare- og ulykkessituasjonene er at det kan bli tatt ombord skadde personer, og at det som en følge av dette må være medisinsk kompetanse ombord i norske redningshelikoptre. Legebemanning i redningshelikoptrene er beskrevet nærmere i kap 6.14.