Faktorinntektsfordeling i industrien

I nasjonalregnskapet foreligger det per i dag på detaljert nivå bare tall for driftsresultat og faktorinntekt fram til og med 1996. Beregningsutvalget har ikke funnet det hensiktsmessige å utarbeide anslag for utviklingen i slike størrelser på et mer detaljert nivå enn for industrien i alt. Figur 9.1 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien. Gjennom perioden fra 1988 til 1996 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedsindustrien. I den råvarebaserte industrien er det store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen. Dette reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten, med store prisendringer som gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. Fra et toppnivå i 1992 på 95 prosent, bidro kraftig prisvekst i 1994 og 1995 til at lønnsandelen ble kraftig redusert og var i 1995 nede i 61 prosent. I 1996 bidro fallende priser til at lønnsandelen kom opp i 80 prosent. Lønnskostnadsandelen i den øvrige industrien har nærmest fulgt det motsatte forløp, om enn med betydelig mindre utslag. Et bunnpunkt ble nådd i 1992 med en andel på 71 prosent, hvoretter den har steget og var i 1995 oppe i vel 75 prosent, før andelen i 1996 ble redusert til knappe 74 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den institusjonelle inntektsfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektorinndeling. I forhold til forrige rapport fra Beregningsutvalget ( NOU 1998:13) foreligger det bare nye nasjonalregnskapstall for husholdningene i tillegg til at utvalget har gitt et anslag for det nominelle nivået på disponibel inntekt for Norge.

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 319,1 milliarder kroner i 1997. Dette er i prinsippet beløpet som i 1997 var disponibelt for offentlig konsum og til sparing, enten i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre grupper (netto finansinvestering).

Etter 1990 vokste disponibel inntekt for offentlig forvaltning i flere år mindre enn inntektene for landet som helhet. Økte stønadsutbetalinger til husholdninger og en generelt sett svak utvikling i aktivitetsnivået som har bremset skatteinngangen – er noe av forklaringene bak utviklingen. Svekkelsen av statens budsjettbalanse i disse årene førte også til en reduksjon i offentlig forvaltnings netto renteinntekter. Denne utviklingen snudde imidlertid i 1994 og i løpet av de fire siste årene har offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økt med i overkant av 7 prosentpoeng. Dette har blant annet sammenheng med det generelle konjunkturoppsvinget, økte inntekter fra petroleumsvirksomheten og høyere netto renteinntekter som følge av at statens netto fordringer har økt. Økningen har vært i Staten, mens kommunenes andel av de samlede inntekter i denne perioden har gått noe ned.

Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har med unntak for noen år vært meget stabil i de 10 siste årene. I 1990 og 1995 falt andelen imidlertid klart, noe som kan føres tilbake til store overføringer fra Norges Bank til statsforvaltningen. Det er her viktig å være klar over at finansinstitusjonenes tap på utlån ikke kommer med i denne oppstillingen. Tapene regnes som omvurderinger av fordringer/gjeld, og hører hjemme i et kapitalregnskap.

Ikke-finansielle foretak økte gjennomgående sine inntekter noe sterkere enn totalen gjennom første halvdel av 1990-tallet. I årene 1994 til 1996 lå andelen forholdsvis stabilt på knappe 3 prosent, før den ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall gikk markert ned i 1997og kom ned på 1,7 prosent.

Husholdningssektoren (inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. Av tabellen går det frem at inntektsandelen etter en topp i 1993 ble redusert gjennom de neste tre årene. I følge Beregningsutvalgets anslag mottok husholdningene og ideelle organisasjoner i 1998 64,2 prosent av disponibel inntekt for Norge som er en klar økning fra året før, men fremdeles lavere enn nivået i årene 1991-1993. Økningen i husholdningenes andel i 1998 har i stor grad sammenheng med reduksjonen i oljeinntektene. Husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren falt med 0,4 prosentpoeng fra 1997 til 1998.