2 Nærmere om inntektsutviklingen for husholdningene

I avsnitt 2.1 gjengis tall for husholdningenes disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I avsnitt 2.2 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for utvalgte eksempler på lønnstakerhusholdninger der en spesielt fokuserer på betydningen av ulik lønnsutvikling og skattesystemet. I avsnitt 2.3 omtales utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden.

2.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

• Klar økning i husholdningens disponible realinntekt i 1998. Lønnsinntektene ga det største positive bidraget til inntektsveksten. Disponibel realinntekt regnet pr. person gikk opp med 3,1 prosent fra 1997 til 1998.

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert over alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren se boks 2.1). Figur 2.1 viser husholdningenes disponible inntekt som andel av disponibel inntekt for Norge totalt, og som andel av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren. Som det framgår av figuren, gikk husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge totalt opp med i overkant av 3 prosentpoeng fra 1997 til 1998. Denne utviklingen har i stor grad sammenheng med de lave oljeinntektene. Husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren, har vist en svak nedadgående tendens siden starten på konjunkturoppgangen i 1993.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Tabell 2.1 viser husholdningenes inntekter og utgifter fordelt på ulike poster. I forhold til tidligere rapporter er inntektene og utgiftene i større grad bruttostørrelser, dette er mer i overensstemmelse med måten Statistisk sentralbyrå presenterer tallene på. Det har i alle årene så langt på 1990 tallet vært høy vekst i disponibel realinntekt for husholdningene. Spesielt høy var veksten i årene 1991-1993 og 1996-1998. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall økte husholdningenes disponible realinntekter med 3,8 prosent i 1998. Dette er den samme veksten som i 1997, men samtidig vel 1 prosentpoeng lavere enn veksten i 1996.

Tabell 2.2 og 2.3 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1990-1998 1⁾ . Bidraget fra lønnsinntektene var små og tildels negative de første fire årene på 1990 tallet. Gjennom perioden 1993-1998 steg bidraget fra lønnsinntektene markert. Til tross for dette, har kjøpekraftsutviklingen for husholdningene vært nokså jevn. Mye av grunnen til dette har vært at bidragene fra offentlige stønader gjennomgående har blitt redusert i årene fra 1991 til 1995, mens de negative bidragene fra skatter har økt.

Denne utviklingen har i stor grad sammenheng med de automatiske stabilisatorene i økonomien. Utformingen av finanspolitikken gjennom perioden har også bidratt til den forholdsvis jevne utviklingen i husholdningenes kjøpekraft.

Den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekter i de tre siste årene skyldes en klar reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen samt en økning i de offentlige stønadene. Vekstbidraget fra lønnsinntektenevar i 1998 på rundt 33 milliarder 1998- kroner som tilsvarer 5,9 prosentpoeng. Dette er om lag 1 prosentpoeng høyere enn lønnsbidraget i 1997. Med en nominell vekst i lønnsinntektene på 9 prosent og en vekst i nasjonalregnskapets deflator for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner på 2,6 prosent, var realveksten i samlet lønnsinntekt på 6,3 prosent i 1998. Bak denne utviklingen lå en økning i utførte timeverk på 2,4 prosent og en økning i reallønn pr. timeverk på 3,6 prosent. 2⁾

Stønader fra det offentlige, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i perioden 1989-1998 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. I perioden 1989 til 1995 var det gjennomgående en avtagende tendens i bidraget fra stønadsveksten. Nedgangen i antall arbeidsledige forklarer mye av denne utviklingen. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser imidlertid at bidraget fra offentlige stønader tok seg markant opp i 1996, og var nesten på høyde med bidragene i hvert av årene i perioden 1990-1992. Det forholdsvis sterke vekstbidraget i 1996 hang hovedsakelig sammen med en økning i utbetalinger av alderspensjon. For 1997 var vekstbidraget fra offentlige stønader i underkant av ett halvt prosentpoeng. I 1998 økte dette bidraget igjen til 1,5 prosentpoeng, som må ses i sammenheng med en økning i pensjonssatsene, vekst i antall pensjonister, samt innføring av kontantstøtteordningen.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue vil være negative selv med uendrede gjennomsnittlige skattesatser så lenge realinntektene øker. I forbindelse med skattelettelsen ved innføringen av det nye skattesystemet i 1992 bidro denne utgiftsposten med om lag 0,5 prosentpoeng til den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekter fra 1991 til 1992. De negative vekstbidragene for årene 1993-1998 har sammenheng med realinntektsveksten som har funnet sted i denne perioden. For 1998 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at skatt av inntekt og formue bidro til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekter med 15 milliarder 1998-kroner. Dette tilsvarer 2,7 prosentpoeng.

Med unntak for året 1990 hvor vekstbidraget fra netto formuesutgifter var nær null, bidro denne utgiftsposten positivt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1990-1997. Denne utviklingen henger blant annet sammen med den sterke finansielle konsolideringen i husholdningene, med betydelig gjeldsnedbetaling eller økning av fordringer. Vekstbidraget fra husholdningenes netto formuesutgifter var på i underkant av 1 prosentpoeng i 1997. I 1998 endret dette bildet seg. En markant økning i rentene i 3. kvartal 1998 bidro til at denne posten ga et negativt bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekter på om lag 1 prosentpoeng. Selv om verdien av husholdningenes bruttofordringer er betydelig større enn verdien av bruttogjelden, er det en større andel av gjelden enn av fordringene som følger utviklingen i pengemarkedsrentene. Dette bidro til at husholdningenes renteutgifter steg mer enn deres renteinntekter i 1998.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.2 Beregnede endringer i inntekter for utvalgte lønnstakerhusholdninger

• Lønnstakere med gjennomsnittlig lønnsvekst hadde en økning i reallønn etter skatt på om lag 3,7 prosent fra 1997 til 1998.

Den totale inntektsvirkningen for ulike grupper lønnstakerhusholdninger avhenger bl.a. av den tariffmessige lønnsøkningen det forhandles om under lønnsoppgjøret og av virkningen av lønnsglidningen. I tillegg vil skatter og økning i priser bidra til at realverdien av den totale lønnsøkningen blir mindre enn økningen i det nominelle lønnstillegget. Det er derfor alminnelig interesse for beregninger som belyser hvordan skatter og priser påvirker reallønn etter skatt.

Utgangspunktet for beregningene i dette avsnittet er gjennomsnittlig årslønn for lønnstakere som har utført et fullt normalårsverk uten overtid. Avsnitt 2.1 gjengir som referanse tall for husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. Mens veksten i husholdningenes disponible realinntekt regnet per person var om lag 3,1 prosent fra 1997 til 1998, var økningen i gjennomsnittlig reallønn etter skatt for lønnstakere med et fullt normalårsverk (uten overtid) på om lag 3,7 prosent. Veksten i netto formuesutgifter for husholdningene som gruppe var en viktig kilde til ulik inntektsvekst for de to inntektsbegrepene. 3⁾

2.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 1996 til 1998

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon (som er et grunnbeløp (G) for enslige og 0,75 G for ektefeller), særtillegg og tilleggspensjon. Minstepensjonen består av grunnbeløp (1 1/2 for ektepar) og særtillegg. Særtillegget kan oppfattes som en minimums tilleggspensjon.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir endret 1. mai hvert år gjennom en økning av grunnbeløpet i folketrygden, ev. også i kombinasjon med en oppjustering av særtilleggssatsene. Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige fødte uføre/unge uføre i perioden 1.5.93 til 1.5.99 fremgår av vedlegg 10, tabell 10.2. Det vises for øvrig til tabell 3.1 som bl.a. beskriver det gjennomsnittlige årslønnsnivået for noen hovedgrupper av lønnstakere.

Tabell 2.8 viser beregnet vekst i minstepensjon og vekst i disponibel realinntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue fra 1996 til 1998. Veksten i utbetalt minstepensjon på vel 13 prosent fra 1997 til 1998 må ses i sammenheng med at minstepensjonen ble økt med 1 000 kroner per måned fra 1. mai 1998 for enslige pensjonister og med om lag 940 kroner per måned for gifte pensjonister og visse grupper samboende pensjonister.

Økningen i særtilleggssatsen fra 63,2 prosent av grunnbeløpet til 79,33 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 1998 innebar at særtillegget ble høyere enn tilleggspensjonen for om lag 45 000 personer, som dermed ble minstepensjonister fra 1. mai 1998. Disse pensjonistene fikk derfor en høyere økning i pensjonen enn de som var tilleggspensjonister både før og etter 1. mai 1998 (som fikk en pensjonsøkning på 5 ¾ prosent fra 1997 til 1998), men enn lavere pensjonsøkning enn de som var minstepensjonister før 1. mai 1998 (som fikk en pensjonsøkning på vel 13 prosent i samme tidsrom). Per 31.12.1998 var det totalt sett drøyt 326 000 minstepensjonister i Norge, herav om lag 259 000 alderspensjonister og om lag 61 000 uførepensjonister.

Pensjonister har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. og betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. En særskilt skattereduksjonsregel sikrer videre at minstepensjonister uten særlig formue eller inntekter utenom pensjon ikke skal betale skatt, og at denne fordelen skal avtrappes gradvis. Disponibel inntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue blir dermed lik minstepensjonen.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil generelt øke sin pensjonsinntekt i takt med økningen i grunnbeløpet. Økningen i grunnbeløpet var om lag 3,9 prosent fra 1996 til 1997 og om lag 5 ¾ prosent fra 1997 til 1998. Dette bidro isolert sett til at realinntekten før skatt steg med om lag 1,3 prosent fra 1996 til 1997 og om lag 3,4 prosent fra 1997 til 1998.

For utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist kan resultatet variere noe, avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold. Rentefallet de siste årene har isolert sett gitt et negativt vekstbidrag i disponibel realinntekt for pensjonister med netto renteinntekter. Hevingen av rentenivået gjennom andre halvår i 1998 har imidlertid trukket i motsatt retning.

Den gjennomsnittlige pensjonsinntekten for pensjonister som gruppe har reelt sett økt betydelig de siste årene. Foruten økninger i grunnbeløpet skyldes denne inntektsveksten at en stadig større del av de nye pensjonistene har tilleggspensjon. Gjennomsnittlig tilleggspensjon øker dermed etter hvert som nye pensjonistkull kommer til, selv om ikke pensjonen for den enkelte pensjonist øker. For pensjonister med minstepensjon har også endringer i særtillegget påvirket utviklingen.

Kommentarene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.