2 Sammendrag
2.1 Utfordringen
Utvalgets mandat gjenspeiler at samfunnet ønsker en aktiv medvirkning fra institusjonene innenfor høgre utdanning i den såkalte kompetansereformen. I dette ligger også at institusjonene anses å ha en sentral betydning for utvikling av arbeidslivets kompetanse gjennom å kunne tilby utdanning til flere. Utvalget ønsker å legge til rette for at institusjonene innenfor høgre utdanning skal kunne bidra til kompetansereformen.
Tradisjonelt har regelverket innenfor høgre utdanning vært basert på lineære opptaksprosesser knyttet til dokumentert formell utdanning i videregående opplæring, dvs at systemet slik det fremstår i dag, i stor grad legger vekt på kunnskaper og erfaringer som er tilegnet i det formelle skolesystem. Dette begrenser institusjonenes muligheter til å gi studietilbud i tråd med samfunnsutviklingen og de endrede krav som individ, samfunn og arbeidsmarked stiller. Spesielt gjelder dette ved opptak og mulighet for avkorting av studieløp.
Dette begrenser individers og bedrifters adgang til de studietilbudene institusjonene har. Utvalget mener at institusjonene innenfor høgre utdanning skal bidra i kompetansereformen på en meningsfylt og realistisk måte. Dette innebærer bl a at det må gis muligheter til utvikling av et mer tilrettelagt og fleksibelt system for opptak på grunnlag av realkompetanse og vurdering av avkortede studieløp. Utfordringen ligger i å finne et system for dokumentasjon og vurdering av realkompetanse for opptak, og avkorting av studieløp, som kan fungere for alle parter. Dette må gjennomføres uten å forringe studietilbudenes kvalitet og nivå, samt kandidatenes kompetansenivå.
2.2 Ordninger for opptak
Når det gjelder ordninger for opptak basert på realkompetanse, er utvalgets vurdering at følgende forhold er viktige:
En ordning for opptak på grunnlag av realkompetanse må være utformet slik at høgre utdanning kan opprettholde tillit og troverdighet.
Det må kreves kunnskaper som både er spesifikke og generelle.
En ordning for opptak på grunnlag av realkompetanse må baseres på krav til studieegnethet og kompetanse i forhold til å kunne gjennomføre den utdanningen som søkes.
En ordning må gi anledning for de som ikke har tatt videregående utdanning, til å kunne få ta høgre utdanning, og ikke være et alternativ for unge når det gjelder valg av videregående opplæring.
Utvalget har diskutert tre alternativer til ansvarlig instans for vurdering av realkompetanse som grunnlag for opptak til høgre utdanning:
Ansvar for vurdering og opptak basert på realkompetanse er lagt til en sentral statlig instans.
Ansvar for vurdering og opptak basert på realkompetanse er lagt til institusjonene for høgre utdanning.
Ansvar for vurdering og opptak basert på realkompetanse er lagt til institusjonene for videregående opplæring.
Utvalget mener generelt at følgende forhold er viktige ved valg av vurderende og sertifiserende instans for opptak til høgre utdanning:
Vurdering av søkere uten tradisjonell formell kompetanse må betraktes i forhold til opptak og studieegnethet, og ikke i forhold til i hvilken grad vedkommende har kompetanse lik generell studiekompetanse.
Vurdering av realkompetanse for opptak til høgre utdanning må skje på individuell basis.
Vurdering av realkompetanse alene eller i kombinasjon med formell kompetanse må vurderes i lys av den utdanningen eller det studiet vedkommende søker.
Kompetansereformen tar utgangspunkt i en ny politisk holdning i samfunnet som i større grad legger vekt på behovet for fleksibilitet, livslang læring og opptak på et mer variert og utradisjonelt grunnlag. En vurdering av realkompetanse som grunnlag for opptak til høgre utdanning bør legges til den enkelte institusjon for høgre utdanning.
En ordning for opptak basert på realkompetanse som blir lagt til institusjoner for høgre utdanning, vil best kunne ivareta hensynet til søkerens spesielle kompetanse. Som ansvarshavende for denne typen student er det også viktig at institusjonene får dekket sitt behov for faglig vurdering av søker.
Utvalget foreslår
at vurdering for opptak og ansvar for søkere av denne typen legges til den enkelte institusjon i tilknytning til det enkelte fag.
at vitenskapelig og administrativt ansatte ved de institusjonene som blir berørt av ordning for opptak på grunnlag av realkompetanse, samles årlig for utveksling av erfaringer. Et slikt diskusjonsforum foreslås lagt administrativt til Samordna opptak.
at Samordna opptak kan ta imot og registrere søkere til opptak basert på realkompetanse, mens selve vurderingen av søker må skje ved den enkelte institusjon.
at studenten i studietidens første år tildeles midlertidig studiekompetanse som er gyldig ved den institusjonen og det faget vedkommende er tatt opp ved. Utvalget mener at denne midlertidighet ved studiekompetansen opphører ved bestått eksamen tilsvarende 20 vekttall, og at vedkommende ved dette punktet har oppnådd generell studiekompetanse.
Med lov om universiteter og høgskoler av 1995 ble institusjonenes muligheter til å ta opp studenter på annet grunnlag enn generell studiekompetanse begrenset. I den tidligere loven av 1989 hadde institusjonene myndighet til å vurdere søkere for opptak på annet grunnlag. På bakgrunn av en større grad av nasjonal samordning av opptakssystemet for høgre utdanning, ble loven på dette punkt endret. Denne endringen, sammen med departementets forskriftsverk, gjør det ikke mulig – med enkelte unntak – å ta opp søkere uten generell studiekompetanse. Disse endringene i lov og forskriftsverk resulterte i et langt mer oversiktlig og forutsigbart system for søkere med generell studiekompetanse. Derimot ble det vanskeligere for søkere uten videregående opplæring å få opptak til institusjoner for høgre utdanning.
Ved at loven på dette feltet revideres kan det gjøres tydeligere at det både er ønskelig og mulig å tilby studier til søkere uten generell studiekompetanse. Utvalget har tatt i betraktning de konsekvenser den nye loven for høgre utdanning fikk for opptak basert på realkompetanse, og foreslår en endring under lovens § 37.
Utvalget foreslår:
at det vedtas en lovbestemmelse for opptak basert på yrkeserfaring alene eller yrkeserfaring i kombinasjon med utdanning. Utvalget foreslår at § 37 nr 3 i lov om universiteter og høgskoler erstattes med: Styret selv kan fastsette at yrkespraksis eller yrkespraksis i kombinasjon med utdanning kan danne grunnlag for opptak til enkelt studier i høgre utdanning.
at det i samme lovbestemmelse gjøres unntak fra regelen om fri adgang ved åpne studier for studenter som tas opp på grunnlag av realkompetanse i samsvar med § 37 nr 6, slik at studenter som er tatt opp på annet grunnlag enn det ordinære, har midlertidig studentstatus begrenset til den institusjonen som har foretatt vurderingen inntil vedkommende har bestått eksamen etter ett års studier tilsvarende 20 vekttall.
at tidsrammen i § 3 i GSK-forskriften F–2–98 om opptak på grunnlag av fullført utdanning reduseres til ett år, slik at studenter som er tatt opp på grunnlag av vurdert realkompetanse, ved dette tidspunktet oppnår generell studiekompetanse og de rettighetene og pliktene som gjelder for ordinære studenter.
Utvalget har vurdert disse alternativene for dokumentering og vurdering av realkompetanse:
opptak på grunnlag av alder
opptak på grunnlag av en kompetansetest
opptak på grunnlag av skjema for kompetansedokumentasjon
Et system for kompetansedokumentasjon kan tilrettelegges for den enkelte søker, institusjon og studium. Med tanke på framtidige krav til økt fleksibilitet, omstillingsevne og livslang læring vil det være nødvendig med dokumentasjonssystemer som kan gå på tvers av sektorer og erfarings- og læringsarenaer.
Utvalget foreslår:
Opptak til høgre utdanning på grunnlag av realkompetanse skal vurderes likeverdig med generell studiekompetanse.
Vurdering av realkompetanse som grunnlag for opptak til høgre utdanning skal gjøres på individuelt grunnlag ut fra hva som anses som nødvendige kunnskaper for gjennomføring av gjeldende studium ved den enkelte institusjon.
Vurdering av realkompetanse skal gjøres av det relevante fagmiljøet.
Det etableres en ordning der dokumentasjon av realkompetanse skjer ved at opplysninger om erfaringsbakgrunn, ferdigheter og innsikt som søker har ervervet seg, fylles inn i skjemaer som kan danne grunnlag for å vurdere og ta stilling til søkers kompetansebakgrunn i forhold til en utdanning eller et studieløp.
2.3 Skjema for kompetansedokumentasjon og opptak
Det er viktig at et system for sertifisering av kompetanse er tillitskapende, slik at alle som vil kunne ha nytte av et slikt skjema – enten det er individet selv, institusjoner innenfor høgre utdanning eller arbeidsmarkedet betrakter det som kvalitetsmessig godt, anvendelig og troverdig. Utvalget ser for seg en ordning for dokumentasjon av realkompetanse som er knyttet til to skjemaer: Ett skjema som fylles ut av vedkommende som ønsker sin realkompetanse dokumentert. For å kunne etablere et troverdig og tillitvekkende system for kompetansedokumentasjon er det sentralt at den informasjonen i skjemaet som er basert på selvreferanse, kan verifiseres. Det er lagt til rette for dette gjennom et skjema som arbeidsgiver eller annen referanseperson må fylle ut, og som vil følge som vedlegg til en søknad til høgre utdanning.
Ved søking til høgre utdanning på grunnlag av dokumentert realkompetanse må det fylles ut et tilleggsskjema. Skjemaet fylles ut av søker og inneholder spørsmål om motivasjonsgrunnlaget og forventninger vedkommende har til studier i høgre utdanning.
Forslag til skjema for kompetansedokumentasjon og tilleggsrubrikker for søking til høgre utdanning, samt arbeidsgivers/referansepersons skjema følger som vedlegg.
2.4 Avkorting
En stor del av samfunnets kunnskapsutvikling skjer i bedrifter og organisasjoner. De erfaringer og den kunnskap den enkelte arbeidstaker erverver seg i arbeidslivet og gjennom organisasjonsarbeid eller i annet samfunnsmessig arbeid, kan være svært relevant for å kunne gjennomføre et studieløp. Den realkompetansen den enkelte har ervervet, kan overlappe krav til kunnskap i deler av studieløp som tilbys ved institusjonene for høgre utdanning. Realkompetanse kan derfor gi grunnlag for å vurdere tidsmessig avkorting i etablerte studieløp i høgre utdanning.
Utvalget er av den oppfatning at institusjonene i høgre utdanning i større grad må søke å legge til rette for studieløp som er tilpasset den enkeltes behov og forkunnskaper, med sikte på å kunne gi tidsmessig avkorting på grunnlag av relevant realkompetanse.
Utvalget har drøftet dette i lys av:
Erfaring og kunnskap fra arbeidslivet kan gi kompetanse som er relevant for og jevnbyrdig med deler av grunnutdanningen ved institusjonene for høgre utdanning. Det kan derfor ses som unødvendig at den enkelte skal gjennomføre et ordinært studieløp på områder der det kan dokumenteres at vedkommende har tilsvarende kompetanse.
Kompetanse og arbeidserfaring etter fullført fagutdanning i videregående opplæring, kan være overlappende med deler av studieløp ved utdanninger i universiteter og høgskolesektoren.
Utvalget foreslår:
at det skal kunne gis avkorting av deler av et studieløp på grunnlag av realkompetanse.
at det etableres muligheter for den enkelte til å kunne dokumentere realkompetanse som kan være relevant for søknad om avkorting. Forslag til søknadsskjema for avkorting følger vedlagt.
at skjema for dokumentasjon av realkompetanse for opptak anvendes i kombinasjon med det skisserte søknadsskjemaet for avkorting.
at den enkelte institusjon skal være ansvarlig for vurdering av muligheten for avkorting på individuell basis basert på realkompetanse. Dette gjør institusjonen ansvarlig for både opptak og avkorting av studieløp.
at fagplaner for avkortede studieløp må ta utgangspunkt i sentralt fastsatte rammeplaner. Utvikling av og vedtak om fagplaner skal følge de vanlige prosedyrene for godkjenning i institusjonenes styre.
at studieløpet i profesjonsutdanningene primært må avkortes i tid, dvs at avkorting ikke knyttes til bestemte nivåer i studieløpet.
at det ved de frie fagene bør det kunne gis avkorting tilsvarende ett års studier ved opptak til høgre grad. Avkorting må ikke skje på bekostning av fagspesifikke og metodologiske krav til studieløp.
at søkere som får tidsmessig avkorting og gjennomfører et tilpasset studieløp, skal ha like god funksjonsdyktighet og teoretisk nivå som studenter som fullfører vanlig studieløp.
2.5 Søknadsskjema for avkorting.
Forslag til søknad om avkorting av studieløp på grunnlag av realkompetanse følger som vedlegg.