6 Endringer i vernetingsregler og særlige domssognsinndelinger
6.1 Verneting i saker mot staten
Med verneting menes det domssogn hvor et rettssubjekt kan saksøkes. Et rettssubjekt plikter ikke å motta søksmål på andre steder enn der han har verneting.
Saker mot staten må – på samme måte som for kommuner, selskaper og offentlige innretninger, statlige og private selskaper – som hovedregel anlegges der styret har sitt sete, se tvistemålsloven § 17, jf § 21. For statens vedkommende er dette Oslo.
Fra denne hovedregelen finnes det flere unntak.
Saker om fast eiendoms grenser, servitutt over fast eiendom eller om erstatning for skade på fast eiendom må f eks anlegges der den faste eiendom ligger, se tvistemålsloven § 22. De fleste former for saker om fast eiendom som faller utenfor § 22, kan anlegges der eiendommen ligger, se tvistemålsloven § 23.
Etter tvistemålsloven § 28 kan saker som ansatte i staten reiser mot sin arbeidsgiver, reises på «driftsstedet».
Etter særlige regler i tvistemålsloven § 439 kan saker om lovmessigheten av avgjørelser truffet under utøvelse av offentlig myndighet, reises i den rettskrets der vedkommende offentlige myndighet som har truffet avgjørelse i saken i en tidligere instans, har sitt sete. Søksmål mot staten om forpliktelser i den offentlige tjeneste eller erstatningskrav i anledning rettsstridig forhold i tjenesten, kan reises der sak mot vedkommende offentlige tjenestemann er eller kunne vært reist.
Søksmål som reises av staten, følger de alminnelige vernetingsregler. Dette innebærer at saken som hovedregel må reises der saksøkte bor, se tvistemålsloven § 17, jf § 19.
Strukturutvalget har vurdert hensiktsmessigheten av at søksmål mot staten som hovedregel må reises i Oslo. Det er i hovedsak to hensyn som kan tilsi endringer. For det første kan det anses som en urimelig ulempe at privatpersoner bosatt i andre deler av landet, skal være nødt til å reise sak i Oslo for å få prøvet sine rettigheter i forhold til staten.
For det annet har utvalget også sett hen til at vernetingsregelen innebærer en merbelastning for Oslo byrett. I den anledning har Strukturutvalget innhentet opplysninger fra Oslo byrett om omfanget av saker mot staten anlagt ved Oslo byrett av andre enn Oslo-borgere. I brev av 27 april 1998 har Oslo byrett gitt følgende opplysninger:
«Det ble i 1997 reist 226 saker for Oslo byrett hvor staten var part. Vi har ikke gått gjennom hvor mange av disse som gjaldt Oslo-borgere. Av de 195 saker som ble avsluttet i 1997 med dom eller forlik gjaldt 99 Oslo-borgere. Det ble avsagt dom i 131 av de 195 sakene. Til de sakene som endte med dom gikk det med 248 rettsdager, d v s et gjennomsnitt på 1,92 dager pr sak. I 66 av disse var Oslo-borgere part. Av de 64 sakene hvor det ble inngått forlik gjaldt 33 Oslo-borgere.»
Disse tallene viser at i omtrent halvparten av de sakene ved Oslo byrett der staten er part, er motparten ikke Oslo-borger. De sakslister utvalget har mottatt, viser at det på dette punkt ikke er noen forskjell mellom tilfeller hvor staten er saksøker og saker hvor staten er saksøkt.
Av de 131 saker hvor det ble avsagt dom, var staten saksøkt i 83. Av disse var saksøker bosatt utenfor Oslo i 46 av tilfellene (hvorav sju i utlandet). Av de 64 sakene som ble forlikt, var staten saksøkt i 55 tilfeller, og av disse var saksøker bosatt utenfor Oslo i 25 av sakene (hvorav tre i utlandet). Staten ble følgelig saksøkt i 61 tilfeller av personer bosatt i Norge utenfor Oslo, men 22 av disse endte i forlik.
På grunnlag av de statistikker som foreligger, er det vanskelig å si noe om saker hvor staten er part, er mer omfattende enn andre saker. Statistikker fra Oslo byrett viser at det gjennomsnittlig medgikk færre rettsdager til saker med staten som part enn ellers, men at dommene i disse saker var mer omfattende enn i andre saker.
Strukturutvalget foreslår at saker om offentligrettslige forhold skal kunne reises ved saksøkers alminnelige verneting. Dette gjelder ikke bare saker om gyldighet av forvaltningsvedtak, men også saker om andre former for rettigheter eller plikter i offentligrettslige forhold.
Strukturutvalget tar ikke stilling til alle lovtekniske spørsmål forslaget reiser, men antar regelen bør innarbeides i tvistemålsloven 30te kapitel. Regelen kan ha følgende innhold:
«Saker mot staten om lovmessigheten av avgjørelser truffet under utøving av offentlig tjeneste, om forpliktelser i den offentlige tjeneste eller erstatningskrav i anledning av rettsstridig forhold i tjenesten, kan reises ved saksøkers alminnelige verneting.»
6.2 Utvalgte førsteinstansdomstoler i stillingsvernssaker
For stillingsvernssaker, d v s søksmål om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, gjelder en egen domssognsinndeling, se arbeidsmiljøloven § 61 B første ledd. Med hjemmel i denne bestemmelse har Justisdepartementet ved kgl res av 27 juni 1977 utpekt 24 embeter som skal behandle stillingsvernssakene.
Etter arbeidsmiljøloven § 61 B annet ledd skal departementet for behandling av stillingsvernssaker oppnevne et særskilt arbeidslivskyndig meddommerutvalg for hvert fylke. Ved vedtak av 13 oktober 1986 er denne myndigheten delegert til fylkesmennene.
Begrunnelsen for begge ordninger er å sikre særlig fagkyndighet i stillingsvernssakene.
I tråd med det Strukturutvalget har uttalt om særdomstoler i pkt 3.2, finner utvalget at det ikke er hensiktsmessig at bare utvalgte førsteinstansdomstoler behandler stillingsvernssakene. Med de forslag til endringer i den geografiske struktur som utvalget har fremsatt, vil den enkelte domstol få tilstrekkelige saker til å oppnå samme kyndighet og erfaring som formålet med særordningen var. I dag er landet inndelt i 24 særlige domssogn i stillingsvernssaker. Dersom man på alle punkter følger forslagene fra flertallet i Strukturutvalget, vil det bli totalt 51 alminnelige domssogn. Etter Strukturutvalgets mening bør samtlige førsteinstansdomstoler få kompetanse til å behandle stillingsvernssaker.
Lovteknisk kan den foreslåtte endring gjøres ved at arbeidsmiljøloven § 61 B første ledd oppheves. Derved vil de alminnelige vernetingsregler komme til anvendelse, jf arbeidsmiljøloven § 61.
Ordningen med særskilte utvalg av arbeidslivskyndige meddommere har utvalget derimot ingen innvendinger mot. Etter arbeidsmiljøloven § 61 B annet ledd skal minst to femdeler av meddommerutvalget være arbeidsgivere og to femdeler arbeidstakere. Minst en femdel skal oppnevnes etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge og minst en femdel fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Denne ordningen sikrer et sakkyndig meddommerutvalg og at både arbeidsgiver- og arbeidstakerinteresser er representert.
Strukturutvalgets forslag til ny generell domssognsinndeling innebærer færre og større domstoler. Utvalget foreslår at det opprettes arbeidslivskyndige meddommerutvalg for hvert domssogn, og ikke fylkesvis, slik ordningen er i dag.
6.3 Utvalgte førsteinstansdomstoler i militære straffesaker
Med hjemmel i straffeprosessloven § 466 annet ledd er Kongen gitt adgang til å gi nærmere regler om hvilke herreds- og byretter som skal behandle militære straffesaker i krigstid. Slike bestemmelser ble gitt av Justisdepartementet i «Forskrift om stedlig virkekrets for by- og herredsretter som skal behandle militære straffesaker etter krigstidsreglene» av 6 oktober 1997. Disse domstolene omtales gjerne som krigsdomstoler.
Enkelte av Strukturutvalgets forslag om endringer i geografisk struktur vil gripe inn i de stedlige regler Justisdepartementet har fastsatt i nevnte forskrift. I det følgende skal det gis en kort oversikt over hvilke domssogn dette eventuelt vil gjelde.
Hålogaland
I Finnmark finnes i dag to krigsdomstoler, som dekker henholdsvis de to østre og de to vestre sorenskriverembetene. Opprettelsen av Indre Finnmark distriktsrett reiser spørsmålet om de fem kommuner som omfattes av forslaget, fortsatt skal tilhøre samme krigsdomstol som tidligere, om samtlige fem bør tilhøre én av de eksisterende eller om det skal opprettes en ny krigsdomstol.
I Troms finnes to krigsdomstoler, Nord-Troms herredsrett i Tromsø og Trondenes herredsrett i Harstad. Nord-Troms herredsrett er krigsdomstol for de kommuner som omfattes av embetskretsene for Nord-Troms herredsrett og Senja sorenskriverembete. Kommunene som tidligere lå under Senja sorenskriverembete, er foreslått overført til Sør-Troms distriktsrett i Harstad – 1med unntak av Målselv, som foreslås overført til Nord-Troms distriktsrett, og Bardu, som foreslås overført til Ofoten distriktsrett, Narvik.
For kommunene i Nordland finnes fire krigsdomstoler. Av disse ligger tre i Nordland. Dette gjelder Alstahaug, Salten og Ofoten herredsretter.
Kommunene i Lofoten og Vesterålen hører under Trondenes herredsrett, Harstad i Troms, som krigsdomstol. Forslaget om sammenslåing av de to domstolene i Lofoten og Vesterålen reiser ingen nye spørsmål i denne sammenheng. Strukturutvalget har imidlertid foreslått kommunene Røst og Værøy overført fra Lofoten til Salten distriktsrett i Bodø.
For Salten distriktsrett er det ingen øvrige endringsforslag.
For Ofoten distriktsrett er det ingen andre endringer enn at Troms-kommunen Bardu foreslås overført fra Senja sorenskriverembete. Ofoten herredsrett er fra før krigsdomstol for Troms-kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen.
Alstahaug herredsrett er krigsdomstol for kommunene som hører til dagens Alstahaug, Rana og Brønnøy sorenskriverembeter. Etter Strukturutvalgets forslag (både alternativ 1 og 2) vil Alstahaug slås sammen med en eller to av de øvrige domstoler og flyttes til en ny distriktsrett i Mosjøen. Dette vil innebære en fysisk flytting av krigsdomstolen, men ingen endringer i kommuneinndelingene.
Frostating
Trondheim byrett er krigsdomstol for alle kommuner i Sør-Trøndelag, mens denne oppgaven for Nord-Trøndelags vedkommende er lagt til Inderøy herredsrett. Ved at det i begge fylker er én krigsdomstol som dekker hele fylket, vil Strukturutvalgets forslag ikke få noen betydning for hvilke kommuner den enkelte krigsdomstol skal omfatte.
For Sør-Trøndelag vil Strukturutvalgets forslag ikke nødvendiggjøre noen endringer i det hele tatt.
Strukturutvalget har satt frem to alternative forslag for Nord-Trøndelag. Etter flertallets forslag vil Inderøy og Namdal sorenskriverembeter slås sammen, men fortsatt med sete i Steinkjer. Dette skulle således ikke innebære noen realitetsendringer i forhold til krigsdomstolene. Mindretallets forslag innebærer heller ingen andre realitetsendringer enn at krigsdomstolsembetet flytter til Levanger.
Strukturutvalget har nevnt mulighetene for at kommunene Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag kan overflyttes til en domstol i Nord-Trøndelag. Dersom dette blir aktuelt, må også forholdet til krigsdomstolene vurderes.
Romsdal herredsrett er krigsdomstol for samtlige kommuner i Møre og Romsdal. Strukturutvalgets forslag nødvendiggjør ingen endringer i krigsdomstolsforskriften.
Gulating
I Sogn og Fjordane er Sunnfjord herredsrett i Førde krigsdomstol for hele fylke. Strukturutvalget har fremsatt tre alternative forslag for domstolsstrukturen i Sogn og Fjordane, men etter samtlige forslag vil en domstol i Førde bli opprettholdt. Etter alternativ 3 foreslås enkelte kommuner overført til Søre Sunnmøre distriktsrett i Volda, Møre og Romsdal. Dersom dette forslaget blir lagt til grunn, må det vurderes hvilken krigsdomstol disse kommunene skal høre under.
Stavanger byrett er krigsdomstol for alle kommuner i Rogaland, mens Bergen byrett er krigsdomstol for kommunene i Hordaland. Disse domstolene skal fortsatt bestå.
Strukturutvalget har foreslått at flere kommuner i Hordaland overføres til Haugaland distriktsrett i Rogaland. Dette gjelder kommunene Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord og Fitjar. Det må derfor vurderes om disse kommunene også skal ha sin krigsdomstol i Rogaland.
Agder
For Agder-fylkene er det intet behov for endringer. Nedenes herredsrett, Arendal er krigsdomstol for de kommuner som etter Strukturutvalgets forslag vil ligge under Aust-Agder distriktsrett, Arendal. Kristiansand byrett er krigsdomstol for de kommuner som i dag ligger under dette embetet (Midt-Agder distriktsrett) og de øvrige kommuner i fylket som etter forslaget blir lagt til Vest-Agder distriktsrett.
Tønsberg byrett er krigsdomstol for samtlige kommuner i Vestfold. Strukturutvalgets forslag medfører heller ikke her noen behov for endringer.
Heller ikke for krigsdomstolsordningen for Telemark vil Strukturutvalgets forslag nødvendiggjøre endringer. Skien og Porsgrunn byrett er krigsdomstol for egne kommuner og for Kragerø sorenskriverembete. Dette er de samme kommuner som er foreslått lagt til Sør-Telemark distriktsrett.
De øvrige kommuner i Telemark har Kongsberg herredsrett i Buskerud som sin krigsdomstol. Denne domstolen er foreslått opprettholdt.
Utvalget har imidlertid foreslått kommunene Nissedal og Fyresdal overført til Aust-Agder distriktsrett i Arendal. Det må vurderes om disse kommunene også skal skifte krigsdomstol.
Borgarting
Kongsberg herredsrett er krigsdomstol for alle kommuner i Buskerud. Utvalget har foreslått Jevnaker kommune overført fra en domstol i Oppland til en domstol i Buskerud. Det må derfor vurderes om denne kommunen også skal skifte krigsdomstol.
Oslo byrett er krigsdomstol for Oslo fylkeskommuneog for de kommuner i Akershus som ligger til Borgarting lagdømme. Flertallet i Strukturutvalget har foreslått Vestby kommune overført til domstolen i Moss, Østfold. Dette forslaget nødvendiggjør en vurdering av om denne kommunen også skal skifte krigsdomstol.
Sarpsborg byrett er krigsdomstol for samtlige kommuner i Østfold fylke. Det er ikke foreslått vesentlige endringer for denne domstolen, og den kan således fortsatt være krigsdomstol for hele Østfold – uavhengig av domstolsstrukturen ellers i fylket.
Eidsivating
For de kommuner i Akershus som ligger til Eidsivating lagdømme, er i dag Eidsvoll herredsrett krigsdomstol. Denne domstolen er foreslått opprettholdt, men flyttet fra Eidsvoll til Jessheim – og gitt navnet Øvre Romerike distriktsrett.
Sør-Østerdal herredsrett er krigsdomstol for hele Hedmark fylke. Strukturutvalgets forslag nødvendiggjør ingen endringer.
I Oppland er det Sør-Gudbrandsdal herredsrett som er krigsdomstol for hele fylket. Strukturutvalgets forslag innebærer ingen andre endringer i forhold til denne ordningen enn at to kommuner er forslått overført til domstoler i andre fylker. Dette er Jevnaker som foreslås overført til Hønefoss distriktsrett i Buskerud og Lunner som foreslås overført til Øvre Romerike distriktsrett på Jessheim. Det må vurderes om disse kommunene også skal skifte krigsdomstol.
I gjennomgangen av utvalgets ulike forslag til ny domstolsstruktur i kapittel 7, vil disse spørsmål ikke bli tatt opp på ny.