14 Økonomiske og administrative konsekvenser
Kapittelet her inneholder en kort konsekvensanalyse av utvalgets forslag, med særlig vekt på konsekvensene for de offentlige budsjettene. Utvalget peker på at de vesentlige konsekvensene av forslagene er mellom de private partene; publikum og forsikringsselskapet.
14.1 Konsekvensene av utvalgets forslag for det offentlige
Utvalgets forslag dreier seg om en regulering av forholdet mellom forsikringsselskap og privatpersoner. De vesentlige virkningene av forslagene angår derfor forholdet mellom disse partene. Dette er drøftet nedenfor i 14.2. Når det gjelder det offentlige, får forslagene i det vesentlige følgende betydning:
Det foreslås et krav om at forsikringsselskaper skal ha et system for kvalitetssikring av bruk av helseinformasjon ved tegning (ovenfor i 9.6). Dette vil kreve visse kontrollressurser fra det offentliges side for å sørge for at påbudet blir fulgt opp.
Det foreslås en del krav til selskapenes egenerklæringsskjemaer ved tegning (ovenfor i 9). Til dette trenges det oppfølgingsressurser hos Forbrukerombudet.
Utvalget foreslår at det opprettes et nøytralt oppnevningsorgan for sakkyndige og et veiledende tredjepartsorgan (ovenfor i 13.10.1.9 og 13.10.2.4). Disse behøver ikke nødvendigvis finansieres slik at de belaster offentlige budsjetter (se ovenfor i 13.10.1.9). Men gevinstene av disse organenes virke – kortere saksbehandlingstid, mindre belastning på helsevesenets spesialistressurser, rasjonalisering for trygdeetaten og mindre belastning på rettsapparatet – vil være en gevinst også for det offentlige. Det kan for eksempel tenkes sparte utgifter til rettergang og sosialhjelp i påvente av forsikringsutbetaling.
Utvalgets forslag om å koordinere trygdeetatens og forsikringsselskapenes bruk av sakkyndige kan føre til besparelser for folketrygden, som etter forslaget til en viss grad vil kunne dele utredningsutgiftene med andre.
Utvalgets forslag vil eller kunne medføre mindre endringer i administrative rutiner, som neppe har vesentlige kostnadsmessige konsekvenser utover opplærings- og omstillingskostnadene.
14.2 Konsekvensene av utvalgets forslag for de private partene
For lovgivning av den typen utvalget foreslår, er konsekvensene for det offentlige av mindre interesse. Spørsmålet er om de gevinster en kan hente oppveier de ulempene lovgivningen medfører.
Det knytter seg, som alltid, usikkerhet til nøyaktig hvilke virkninger den foreslåtte lovgivningen får. Det synes da lite hensiktsmessig å forsøke å tallfeste verdiene eller kostnadene ved de ulike effektene. Noen virkninger vil nok kunne beregnes i kroner og øre. Et eksempel på dette er kostnadene ved å innføre en plikt til å begrunne avslag på personforsikring. Men en beregning av virkningen i kroner og øre vil være lite illustrerende i andre tilfeller, der virkningene er mer usikre og / eller har immateriell verdi. Et eksempel på det siste er verdien for skadelidte av å få et raskere forsikringsoppgjør.
De positive konsekvensene av utvalgets forslag er først og fremst at de er tillitsskapende i forholdet mellom publikum og forsikring. Dette er både av verdi i seg selv, og det virker konfliktforebyggende.
For at forslagene skal virke tillitsskapende, behøver de ikke være svært radikale. Det å få dokumentert og lovregulert forsikringspraksis bidrar i seg selv til tillit. Noen av utvalgets forslag må ses på denne måten. Dette gjelder for eksempel noen av forslagene om avgrensinger av opplysningsplikten ved tegning, som ikke setter andre grenser enn det markedet i dag følger.
Siden poenget med flere av forslagene er at de skal virke tillitsskapende, må de i en konsekvensanalyse ses på som en pakke. Det kan være at hver enkelt lovbestemmelse som foreslås isolert sett ikke har stor nok positiv effekt til å kunne forsvare de kostnader og ulemper den medfører. Men som et ledd i en tillitsskapende pakke lar den seg kanskje forsvare.
Når det konkret gjelder reglene om opplysningsplikt ved tegning, så vil de ha en tillitsskapende effekt, både i tegningssituasjonen og for forsikring generelt. I tillegg vil visse grupper forsikringssøkere bli favorisert ved reglene, for eksempel de som har eldre sykehistorier som fremdeles representerer et risikomoment. Noe spesielt formål om å tilgodese akkurat disse gruppene har imidlertid utvalget ikke.
Når det gjelder reglene om oppgjør av forsikring, venter en at disse reglene kan føre til en raskere og mindre konfliktfylt avgjørelse av krav mot forsikringsselskaper, for eksempel ved personskader uten objektive medisinske funn. Dette ville være en betydelig gevinst, først og fremst menneskelig, men også økonomisk.
De negative konsekvensene av utvalgets forslag er dels av administrativ, dels av konkurransemessig art.
Når det gjelder de administrative aspekter, regner utvalget med at det ikke er ubetydelige kostnader forbundet med innføringen av nye rutiner i samsvar med utvalgets forslag. Noen virkninger vil bli varige. Det å innføre begrensninger i opplysningsplikten, vil således kontinuerlig kreve vurderinger i selskapene som i dag ikke foretas; vurderinger som ikke er gratis. På liknende måte har også skjerpede habilitetsregler ved oppgjør av forsikring sin pris. Utvalget antar imidlertid at de administrative kostnadene forbundet med utvalgets forslag er ganske begrensede. Det er neppe grunn til å legge vekt på dem, iallfall når de veises opp mot de positive, tillitsskapende effekter reglene har.
En del av utvalgets forslag innebærer ingen merkostnad, men bare en reallokering av kostnader. Når det foreslås å opprette en nøytral oppnevningsinstans for sakkyndige, vil denne instansen kunne erstatte et betydelig forhandlingsarbeid som i dag skjer i mange saker mellom forsikringsselskap og den som gjør krav gjeldende. Siden det nøytrale oppnevningsorganet nok vil kunne gjøre oppnevningen mer effektiv enn det er mulig i en forhandlingssituasjon, vil utvalgets forslag ikke medføre økte administrative nettoutgifter for de private parter.
Når det gjelder de konkurransemessige virkninger av utvalgets forslag, er bekymringen først og fremst at forslagene kan svekke norsk forsikrings konkurranseevne overfor utenlandsk forsikring og overfor alternative investeringer i Norge. (Det er dette som er kalt «lekkasje» ovenfor i 4.1.4.) Dels er en bekymret for at norsk forsikring vil bli pålagt utgifter konkurrentene ikke har, og dels er en bekymret for at innskrenkinger i opplysningsplikten skal medføre at utvalget av forsikringssøkere blir skjevt, og derved ulønnsomt. Den siste av disse problemstillingene er omtalt ovenfor i 4.1.3 og 6.1.2.
Slik flertallet ser det, inneholder utvalgets forslag, hver for seg eller samlet, ikke kostnadselementer av en slik størrelsesorden at det kan ha nevneverdig konkurransemessig betydning. Når utvalget for eksempel foreslår at den som fremmer krav mot selskapet skal få noe større innsynsrett i selskapets medisinske vurderinger enn i dag, er dette en regel som det ikke er gratis å gjennomføre. Men det er lite trolig at kostnader av denne art vil føre til tap av markedsandeler.
De begrensninger i opplysningsplikten utvalgets flertall foreslår, kan imidlertid tenkes å ha negative konsekvenser i form av at utvalget av forsikringstakere blir skjevt. Avgjørende for utvalgets flertall i denne sammenhengen har imidlertid vært at disse effektene ikke kan være store, så nær opp til dagens forsikringspraksis forslagene ligger. Dessuten vil alle som konkurrerer direkte i det norske markedet være bundet av de samme reglene (ovenfor i 7.4). Relativt sett vil da rammebetingelsene for konkurrentene i stor grad forbli uendret.
Alt i alt mener flertallet at de positive virkningene av forslagene klart oppveier de negative.
Utvalgets mindretall, Øyvind Flatner og Marit Krohg, deler ikke fullt ut denne oppfatningen.
Når det gjelder økte administrative kostnader som følge av mer omstendelige rutiner, eksempelvis i forbindelse med kvalitetssikring, begrunnelser, informasjon, samtykkerutiner, utvidet innsynsrett og krav til makulering av irrelevante helseopplysninger, er også disse representantene enige i at personvernhensyn bør gis forrang i forhold til kostnadsmessige konsekvenser for forsikringskollektivet.
Når det gjelder risikomessige og markedsmessige konsekvenser av forslagene om endringer i forsikringsavtaleloven, vil imidlertid representantene peke på at det er betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene av ulike forslag til begrensningen i adgang til å be om relevant informasjon. Forsikring er langhalet, og konsekvensene vil ikke vise seg på flere år. Dersom konsekvensene på sikt viser seg større enn det utvalgets flertall legger til grunn, vil resultatet kunne bli dyrere forsikringer eller at enkelte produkter faller helt bort fordi risikoen ikke lenger kan beregnes.
Mindretallets forslag til endring av loven om medisinsk bruk av bioteknologi om å forby adgang til å be om familieopplysninger, vil kunne få særlig store konsekvenser.
Forslagene om begrensninger i adgangen til å be om relevant informasjon kan også medføre problematiske grensedragninger både for forsikringssøker og for helsepersonell som skal avgi opplysninger basert på samtykke. Slike uklarheter innebærer, etter disse medlemmenes mening, også en økt risiko for spekulasjon mot selskapene og økt risiko for konflikter på oppgjørstidspunktet. Dette har også en kostnad.
Forslaget om kontraheringsplikt kan innebære at enkelte personer som risikomessig ikke skulle fått forsikring, nå kan kreve det. Antallet er foreløpig ukjent. Det er derfor etter mindretallets syn vanskelig å vurdere hvilke prismessige konsekvenser dette vil kunne få for de øvrige kundene.
14.3 Miljøkonsekvenser
Utvalget kan ikke se at dets forslag har virkninger for det ytre miljø.