7 Elevenes økonomi

7.1 Innledning

Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere behov for og foreslå endringer i det nåværende juridiske og økonomiske rammeverket på bakgrunn av utviklingen i utdanningssektoren. Utvalget tolker studentenes ordninger for stipend og lån i Lånekassen å ligge innenfor folkehøgskolens økonomiske rammeverk, fordi finansieringsordningene i Lånekassen synes å være viktige for rekrutteringen til folkehøgskolene. Utvalget vil derfor drøfte og foreslå endringer også i forhold til utdanningsfinansieringen.

7.2 Dagens stipend- og låneordning for elever ved folkehøgskole

Lånekassen utbetalte i skoleåret 1999-2000 til sammen 208,5 mill. kroner til elevene på folkehøgskole. Av dette var 150,4 mill. kroner stipend og 58,1 mill. kroner lån.

Som nevnt har det vært et uskrevet prinsipp at undervisningen skal være gratis for elevene, og at de selv betaler for opphold, skolemateriell, ekskursjoner og lignende. Folkehøgskolene har gjennom sine organisasjoner kommet frem til en veiledende minstepris når det gjelder oppholdspenger. Dette skal forhindre at størrelsen på oppholdspengene blir et konkurransemoment ved valg av skole. Oppholdspengene for et årskurs er kr 35 000 i skoleåret 2000-01.

Elevene kan søke utdanningsstøtte i Lånekassen. For 19-åringer som tar folkehøgskole som fjerde år i et fireårig løp, og for dem som er under aldersskillet på 19 år, dekker minstestipendet det meste av oppholdspengene. I tillegg kan elevene få lån. Elever som er under aldersskillet søker lån på grunnlag av foreldrenes inntekt, og elever over aldersskillet søker på grunnlag av sin egen økonomiske situasjon. Ordningen med at 19-åringer som kommer direkte fra videregående opplæring, kan få stipend som under aldersskillet, og lån som over, ble vedtatt i tråd med Innst. S. nr. 91 (1996-97).

Denne stipendordningen er gunstig i forhold til de ordinære stipendordningene for studenter i høyere utdanning. For skoleåret 2000-01 er stipendandelen for studenter i høyere utdanning 30 pst., mens den for 19-åringer som tar folkehøgskole som fjerde år i et fireårig løp, er på over 50 pst. 1 Stipendordningen har virket som en rekrutteringsfaktor for folkehøgskolen, og har i noen grad homogenisert studentmassen og ført til en sterk overvekt av 19-åringer som kommer direkte fra videregående opplæring.

7.3 Ulike forslag som er fremsatt til endringer i dagens stipend- og låneordning

Aamodtutvalget hadde som mandat å vurdere utdanningsstøtten som forvaltes gjennom Statens lånekasse, og foreslo i NOU 1999: 33 Nyttige lærepenger – om utdanningsfinansiering gjennom Lånekassen å oppheve særordningen som gir 19-åringer i folkehøgskole stipend som under aldersskillet. I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2001 var ordningen foreslått tatt bort fra 1. august 2001, men budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene resulterte i at den ble videreført.

Når det gjelder den generelle ordningen for studenter i høyere utdanning, har Aamodtutvalget foreslått å heve stipendandelen til 40 pst.

I St.meld. nr. 27 (2000-2001), foreslår regjeringen å heve stipendandelen fra dagens 30 pst. til 39 pst. Dette innebærer at studentene får ca. kr 1 000 mer i stipend per måned, og at det totale støttebeløpet en student kan få fra Lånekassen økes til kr 80 000 per år.

I St.meld. nr. 20 (2000-2001) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring, som er en oppfølging av NOU 2000: 5 Mellom barken og veden – om fagskoleutdanninger, foreslår regjeringen at det skal gis utdanningsstøtte til ett års utdanning etter videregående opplæring som ikke er høyere utdanning, og at all utdanningsstøtte ut over videregående opplæring skal gå av den tidskvoten som er avsatt til høyere utdanning.

Dette vil kunne få konsekvenser i forhold til rekrutteringen til folkehøgskolene. Prinsippet har hittil vært at all universitets- og høgskoleutdanning, offentlig og privat, går inn i perioden for høyere utdanning, mens alle andre tilbud omfattes av perioden for videregående opplæring. I tillegg til regulær videregående opplæring og de tilbudene som omtales i meldingen, ligger også folkehøgskolene i dag innenfor støtteperioden for videregående opplæring.

Departementet foreslår i ny støtteordning at aldersskillet oppheves, og at all utdanning for unge ut over ordinær videregående opplæring skal sees som del av én støtteperiode. Studentene kan da selv velge om de vil bruke et år med støtte fra Lånekassen til annen utdanning enn universitets- og høgskoleutdanning. Et år på folkehøgskole vil dermed medføre at studentene får støtte for et år mindre på universitet eller høgskole. Det foreslås videre at studentene kan få støtte fra Lånekassen i totalt åtte år til høyere utdanning, jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett.

I Innst. S. nr. 177 (2000-2001) går flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mot regjeringens forslag om at bare ett år av den totale støtteperioden i Lånekassen kan tas ut til annen utdanning enn universitets- og høgskoleutdanning. Komiteens flertall mener det ikke bør være avgjørende for hvor mange år en kan få støtte, om den aktuelle utdanningen blir definert som høyere utdanning eller ikke.

7.4 Utvalgets vurderinger

Undersøkelsen som er utført av SSB, viser at det særskilte stipendet til 19-åringer som tar folkehøgskolen etter fullført videregående opplæring, ser ut til å ha avgjørende betydning for mange elevers beslutning om å gå et år på folkehøgskole.

Utvalget mener det er uheldig at det særskilte stipendet bare gjelder for de elevene som er 19 år og som går på folkehøgskolen umiddelbart etter fullført videregående opplæring. Dette kan virke urettferdig overfor eldre elever som ikke får ekstra stipend. Det kan også se ut som om ordningen har medvirket til å gi et inntrykk av at folkehøgskolen i første rekke er et tilbud for dem som kommer direkte fra videregående opplæring.

Ved regjeringens fremleggelse av St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett, og med økningen av den generelle stipendandelen som der foreslås, er utvalgets vurdering at situasjonen på dette området er betydelig endret, og at ordningen med særskilt stipend for 19-åringer som tar folkehøgskole, bør vurderes på nytt.

Dersom forslaget om stipendøkning blir vedtatt i Stortinget, vil den totale økningen i stipendet om lag tilsvare det beløpet som gis som ekstra stipend til 19-åringer i folkehøgskolen, det vil si om lag kr 10 000 årlig. Utvalgets vurdering er at det ikke vil være rimelig å beholde det særskilte stipendet på toppen av den generelle stipendøkningen. Bortfall av ordningen med særskilt stipend vil dessuten gi en større rettferdighet i forhold til elever over 19 år, og som ikke omfattes av dagens ordning.

Dagens ordning innebærer at elevene i folkehøgskolen får lån og stipend i Lånekassen for ni måneder, mens studenter i høyere utdanning får for ti måneder. Utvalgets flertall mener det i denne sammenhengen er rimelig å betrakte et år på folkehøgskole på lik linje med et år i høyere utdanning, og mener at elevene i folkehøgskolen bør få adgang til å få lån og stipend for ti måneder slik de ordinære støtteordningene legger opp til.

Dersom aldersskillet på 19 år i forhold til støtte fra Lånekassen fjernes, slik det foreslås i St.meld. nr. 20 (2000-2001) og i St.meld. nr. 27 (2000-2001), og all utdanning som ikke er videregående opplæring defineres som én støtteperiode, taler dette ytterligere for at den særordningen som i dag eksisterer for elever i folkehøgskolen, faller bort.

Utvalget er enig i flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteens vurdering i Innst. S. nr. 177 (2000-2001) om at det ikke er noen grunn til å avgrense den delen av støtteperioden i Lånekassen som kan benyttes til utdanning som ikke er universitets- og høgskoleutdanning.

De forslagene som utvalgets flertall fremmer når det gjelder ordninger for lån og stipend for elever i folkehøgskolen, bygger på den forutsetning at forslaget om å øke den generelle stipendandelen fra dagens 30 til 39 pst., blir vedtatt. Utvalgets flertall mener videre at det er en forutsetning at elevene i folkehøgskolen får anledning til å ta ut lån og stipend i ti måneder i stedet for i ni måneder som i dag. Ordningene bør også omfatte alle elever i folkehøgskolen, uavhengig av alder. Dersom disse endringene vedtas, mener utvalgets flertall at elevene i folkehøgskolen vil sikres tilfredsstillende ordninger for lån og stipend i Lånekassen på linje med dagens ordning, og at det da er grunnlag for å foreslå at elever i folkehøgskolen bør omfattes av de generelle støtteordningene som gjelder for studenter i høyere utdanning.

Dersom den generelle økningen i stipendandelen som er foreslått, ikke blir vedtatt, mener flertallet av utvalgets medlemmer at dagens ordning med særskilt stipend bør opprettholdes for å sikre elevene økonomiske muligheter til å kunne gå på folkehøgskole.

7.5 Utvalgets forslag

På grunnlag av en samlet vurdering av de forholdene som knytter seg til utdanningsfinansieringen til elever ved folkehøgskolene, fremmer utvalget følgende forslag:

Utvalgets flertall bestående av Bakken, Breivik, Haugsbø, Hostvedt, Jakola, Kvam, Mikkelsen, Ringstad, Sohlberg og Vegge foreslår:

• Elever i folkehøgskolen bør, uavhengig av alder, omfattes av de generelle støtteordningene i Lånekassen, under forutsetning av at den foreslåtte økningen i stipendet blir vedtatt.

• Elever i folkehøgskolen bør ha adgang til å ta ut lån og stipend for ti måneder i året.

Utvalgets mindretall bestående av Lindgaard Aresvik og Raaum foreslår:

• Elevene i folkehøgskolen bør omfattes av de til enhver tid gjeldende generelle støtteordninger i Lånekassen, med unntak av utdanningsfinansieringens lengde. Det bør være samsvar mellom utdanningsfinansieringen og utdanningens lengde. Hovedkurs på folkehøgskolen har normalt en varighet på 190 dager fordelt over 33 uker. Fordi undervisningen i de fleste av disse ukene også gis på lørdager, bør støtteperioden være ni måneder.