Ødeleggelse av transplanterte organ, vev eller celler. Dette skyldes en immunreaksjon hos pasienten.

Avstøtning som kommer i løpet av dager eller få uker og som skyldes at pasienten danner antistoffer mot transplantatet

Avstøtning som kommer etter noen uker og som skyldes at pasientens T-lymfocytter (spesielle hvite blodlegemer) reagerer med transplantatet

Overføring av celler, vev eller organer mellom forskjellige individer av samme art. Ved allotransplantasjoner vil transplantatet bli avstøtt av mottakeren med mindre medisinske tiltak blir gjort for å hindre dette.

Strukturer som av individets immunapparat oppfattes som fremmed og som derfor kan utløse en immunrespons

Proteiner som produseres av spesielle hvite blodlegemer (B-lymfocytter, plasmaceller) og som er høyspesialiserte til å reagere med ett spesielt antigen

Stoff som fungerer som signalsubstans blant annet mellom nerveceller i sentralnervesystemet. Mangel på dopamin kan være en av årsakene til Parkinsons sykdom.

Cellene som kler innersiden av blod- og lymfekar og kroppens store hulrom.

Blodtyper og vevstyper hos giver og mottaker er så like at transfusjon eller transplantasjon kan finne sted uten vesentlig risiko for avstøtning.

Forkortelse for Gal-alfa1,3Gal. Dette er en type sukker som finnes i innerkledningen i blodårene hos alle andre pattedyr enn mennesket og dets nærmeste slektninger blant apene. Gal er et antigen for mennesket, det vil si at det fremprovoserer en immunreaksjon/hyperakutt avstøtning, og er derfor en viktig hindring for xenotransplantasjon.

En varig endring av en organismes arvemateriale. Endringen er som regel skjedd ved hjelp av genteknologi. En organisme som har fått tilført et gen kaller man transgen. Settes et eksisterende gen ut av funksjon kaller man det knock-out teknologi.

Den totale mengde av gener i en celle.

Dyr som er helt fri for mikrober, eller som bare har enkelte, definerte mikrober.

En type hvite blodlegemer som deltar i det uspesifikke immunforsvaret og kan ødelegge mikrober eller annet fremmed materiale uten at det foreligger en immunisering. Granulocyttene går selv til grunne i forbindelse med angrepet.

Strukturer på overflaten av cellene, først påvist på leukocyttene (de hvite blodlegemene) og fikk derav navnet HLA (« Human Leucocyte Antigens»). Senere har disse fått betegnelsen MHC-molekyler (« Major Histocompatibility Complex»). De bestemmer et individs vevstype og er de viktigste antigenene for utløsning av en immunrespons etter transplantasjon.

Avstøtning som kommer i løpet av noen timer og som skyldes at mottakeren på forhånd har antistoffer mot transplantatet.

Dannelse av spesifikke antistoffer og lymfocytter som resultat av at immunapparatet reagerer på fremmede strukturer (antigener), for eksempel et transplantat.

Innplanting av biologisk materiale eller kunstig protese i kroppen.

Hemming av immunreaksjonene for eksempel med medikamenter, for å unngå avstøtningsreaksjon. Immundemping blir også kalt immunsuppresjon.

Tilførsel av væske eller celler via slange til blodåre.

Transplantasjon mellom to genetisk identiske individer, for eksempel mellom eneggede tvillinger. Isotransplantasjon utløser ikke avstøtning.

Et dyr fra hvilket man tar celler, vev og/eller organer for bruk i xenotransplantasjon

Medisinsk forsøk på frivillige forsøkspersoner. Før forsøkene settes i gang må de i Norge presenteres for en uavhengig, forskningsetisk komité. Det kreves informert samtykke fra forsøkspersonen.

Genteknologi som setter et eksisterende gen ut av funksjon.

Et sett av proteiner som hjelper antistoffene med å ødelegge mikrober eller annet fremmed materiale. Systemet er spesielt viktig i utløsningen av hyperakutt avstøtning.

Avstøtning som kommer etter flere år og som skyldes en gradvis ødeleggelse av blodkarene i transplantatet. Årsaken er ikke avklart og tilstanden er vanskelig å behandle.

Hvite blodlegemer som utgjør det spesifikke immunapparatet og er i stand til å reagere med ett enkelt antigen. B-lymfocyttene utvikles til plasmaceller og produserer antistoff, mens T-lymfocyttene reagerer med celleoverflater hvor antigenet er bundet til MHC-molekylene.

Et opphold i all forskning innenfor et bestemt område. Moratoriet kan være selvpålagt fra forskerhold eller innført ved lov.

En type hvite blodlegemer som deltar i det uspesifikke immunforsvaret og kan ødelegge mikrober eller annet fremme materiale uten at det foreligger en immunisering. Makrofagene hjelper antistoffene i å utøve sine funksjoner og deltar i tillegg i starten av immunresponsen ved å kommunisere med lymfocyttene.

Virus som foreligger som en del av grisens arvemateriale og dermed nedarves fra generasjon til generasjon. Når genene til disse virusene uttrykkes, settes genproduktene sammen til virus som kan utskilles fra cellen. PERV er ikke satt i sammenheng med sykdom hos gris.

En verdensomspennende epidemi.

Sykdomsfremkallende. Patogener er mikroorganismer som forårsaker sykdom.

Gjennomstrømming av væske gjennom blodkar i kroppsdel eller organ, også når sirkulasjonen er kunstig frembrakt, som for eksempel i organ som er tatt ut for transplantasjon eller i en hjerte-lunge-maskin.

Forsøk før utprøving på mennesker.

En dyregruppe som omfatter halvaper, aper, menneskeaper og mennesker.

En presis og detaljert plan for studiet av et biomedisinsk problem eller for behandlingen av en medisinsk tilstand.

Dyr som er garantert fri for visse, definerte sykdomsfremkallende mikrober.

Celle som kan gi opphav til forskjellige typer celler.

Et dyr som har fått overført et gen fra en annen organisme. Etterkommere av slike dyr kan, avhengig om både mordyr og fardyr var bærere av genet, også være transgene.

Vev og organer som har blodårer

Bestemmelse av et individs vevstyper (HLA-molekyler; MHC-molekyler). Utføres i en blodprøve fra individet, spesielt med tanke på å finne en forlikelig giver til en pasient.

Infeksjon som overføres fra dyr til mennesker via xenotransplantater

Transplantasjon, implantasjon eller infusjon til mennesker av levende celler, vev eller organer fra dyr eller menneskelige kroppsvæsker, celler, vev eller organer som utenfor kroppen har hatt kontakt med levende celler, vev eller organer fra dyr.

Levende celle, vev, eller organ som anvendes i xenotransplantasjon.

Mikrober som formerer seg lettere, og eventuelt er sykdomsfremkallende, i en annen dyreart enn den dyreart den vanligvis finnes i.

Smittsomme sykdommer som overføres fra dyr til menneske. Eksempler på zonooser er rabies, salmonellainfeksjoner og Creutzfeld-Jacobs sykdom.