NOU 2003: 10

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2003

Til innholdsfortegnelse

8 Tabellvedlegg

Tabell 8.1 Skattesatser og beløpsgrenser mv. etter 1999-, 2000- , 2001-, 2002 og 2003-regler

  1999- regler2000- regler2001- regler2002- regler2003- regler
a. Trygdeavgift
Lønnsinntekt7,8 pst7,8 pst7,8 pst7,8 pst7,8 pst
Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske7,8 pst7,8 pst7,8 pst7,8 pst7,8 pst
Annen næringsinntekt1)10,7 pst10,7 pst10,7 pst10,7 pst10,7 pst
Pensjonsinntekt3,0 pst3,0 pst3,0 pst3,0 pst3,0 pst
b Toppskatt til staten
Trinn 1
Sats2)13,5 pst.13,5 pst.13,5 pst.13,5 pst.13,5 pst.
Innslagspunkt, klasse 1269 100 kr277 800 kr289 000 kr320 000 kr340 700 kr
Innslagspunkt, klasse 2318 600 kr329 000 kr342 200 kr342 200 kr364 000 kr
Trinn 2
Sats3)Opphevet19,5 pst.19,5 pst.19,5 pst.19,5 pst.
Innslagspunkt, klasse 1Opphevet762 700 kr793 200 kr830 000 kr872 000 kr
Innslagspunkt, klasse 2Opphevet762 700 kr793 200 kr830 000 kr872 000 kr
Skatter på alminnelig inntekt
c Kommune, fylkes- og fellesskatt
Finnmark og Nord- Troms24,5 pst24,5 pst24,5 pst24,5 pst24,5 pst
Landet ellers28,0 pst28,0 pst28,0 pst28,0 pst28,0 pst
d Maksimale marginale skattesatser
Samlet maksimal marginalskatt på lønn og personinntekt fra næringsvirksomhet i jordbruk, skogbruk og fiske49,3 pst55,3 pst55,3 pst55,3 pst55,3 pst
Samlet maksimal marginalskatt på personinntekt fra annen næringsvirksomhet52,2 pst55,3 pst55,3 pst55,3 pst55,3 pst
Standardfradrag mv.
e Klassefradrag
Klasse 126 300 kr27 700 kr28 800 kr30 100 kr31 600 kr
Klasse 252 600 kr55 400 kr57 600 kr60 200 kr63 200 kr
f Minstefradrag
Sats21,0 pst22,0 pst.22,0 pst23,0 pst24,0 pst
Øvre grense34 900 kr36 600 kr40 300 kr43 000 kr45 700 kr
Nedre grense3 900 kr4 000 kr4 000 kr4 000 kr4 000 kr
Lønnsfradrag4)30 600 kr31 800 kr31 800 kr31 800 kr
g Særfradrag for alder17 640 kr17 640 kr17 640 kr18 360 kr18 360 kr
h Særfradrag for uførhet17 640 kr17 640 kr17 640 kr18 360 kr18 360 kr
i Avtrappingssats, skattereduksjonsregelen55,0 pst55,0 pst55,0 pst55,0 pst55,0 pst
j Skattefrie nettoinntekter, pensjonister
Enslige71 800 kr73 800 kr76 800 kr81 100 kr85 200 kr
Ektepar117 500 kr120 600 kr125 400 kr131 700 kr138 300 kr
l foreldrefradrag (for barn under 12 år)
Øvre grense, ett barn25 000 kr25 000 kr25 000 kr25 000 kr25 000 kr
Øvre grense, to eller fl30 000 kr30 000 kr30 000 kr30 000 kr30 000 kr
m Forsørgerfradrag i skatt (pr. barn)
Barn (under 16 år)1 820 kr1 820 krOpphevetOpphevetOpphevet
Ungdom (mellom 16 og 18 år)2 540 kr1 820 krOpphevetOpphevetOpphevet
n Generelle satser for barnetrygd5
1. barn11 112 kr9 948 kr11 664 kr11 664 kr11 664 kr
2. barn11 112 kr9 948 kr11 664 kr11 664 kr11 664 kr
3. barn13 092 kr10 944 kr11 664 kr11 664 kr11 664 kr
4. barn13 092 kr10 944 kr11 664 kr11 664 kr11 664 kr
5. og følgende barn13 092 kr10 944 kr11 664 kr11 664 kr11 664 kr
o Sum barnetrygd og forsørgerfradrag (til orientering)
1. barn12 932 kr11 768 kr11 664 kr11 664 kr11 664 kr
2. barn25 864 kr23 536 kr23 328 kr23 328 kr23 328 kr
3. barn40 776 kr36 300 kr34 992 kr34 992 kr34 992 kr
4. barn55 688 kr49 064 kr46 656 kr46 656 kr46 656 kr
Tillegg pr. barn utover 4 barn14 912 kr12 764 kr11 664 kr11 664 kr11 664 kr
p Ekstra barnetrygd til barn mellom 1-3 år67 884 kr7 884 kr7 884 kr7 884 krOpphevet
q Ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms3 792 kr3 792 kr3 792 kr3 792 kr3 792 kr

1)For næringsinntekt over 12 G betales 7,8 pst. trygdeavgift.

2)For skattytere i Finnmark og Nord-Troms utgjør satsen 9,5 pst.

3)Trinn 2 i toppskatten gjaldt ikke for skattytere i Nord-Troms og Finnmark fram t.o.m. 1998. Det nye trinn 2 i toppskatten som ble innført f.o.m. 2000 gjelder derimot også for skattytere i Nord-Troms og Finnmark.

4)Skattyter må velge mellom minstefradrag og lønnsfradrag.

5)Fom. 1. mai 2000 ble barnetrygden utvidet til å gjelde t.o.m. den måneden barnet fyller 18 år. Fra 1. juli 2000 gjelder barnetrygden t.o.m. måneden før barnet fyller 18 år.

6)Ekstra barnetrygd til barn mellom 1 og 3 år fjernes fra 1. august 2003

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 8.2 Utvikling i grunnbeløpet, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige fødte uføre/unge uføre i perioden 1.5.1993-1.5.2003. Kroner

        Årlig pensjon til enslige fødte uføre/unge uføre1)
  GrunnbeløpetÅrlig minstepensjon for ensligÅrlig minstepensjon for ekteparPensjon før 1.1.922)Pensjon tidligst fra 1.1.923)
1.05.93-31.12.9337 30059 86896 81692 68888 992
1.01.94-30.04.9437 30059 868101 0884)92 68888 992
1.05.94-31.12.9438 08061 116103 20094 62090 852
1.01.95-30.04.955)38 08061 512103 99294 62090 852
1.05.95-30.04.9639 23063 372107 13697 48893 600
1.05.96-30.04.9741 00066 240111 984101 89297 836
1.05.97-30.04.986)42 50069 360117 456105 672101 412
1.05.98-30.04.997)45 37081 360140 040112 752108 252
1.05.99-30.04.0046 95084 204144 912116 676112 032
1.05.00-30.04.0149 09088 032151 512121 992117 132
1.05.01-30.04.0251 36092 100158 532127 632122 544
1.05.02-30.04.0354 17097 140167 208134 616129 252

1)Personer som er født uføre eller har blitt uføre før fylte 26 år har rett til en garantert minstetilleggspensjon fra folketrygden.

2)Uførepensjonen er beregnet ut i fra 3,3 i sluttpoengtall og en pensjonsprosent på 45 pst.

3)Uførepensjonen er beregnet ut i fra 3,3 i sluttpoengtall og en pensjonsprosent på 42 pst.

4)Hevingen av særtilleggsats for ektepar fra 1.1.94. Ny sats 2*60,5 pst. av grunnbeløpet, dvs. dobbelt av satsen for enslige.

5)Heving av særtilleggssatsen fra 1.1.95. Høy sats utgjør 61,55 pst. av grunnbeløpet.

6)Heving av særtilleggssatsen fra 1.5.97. Høy sats utgjør 63,2 pst. av grunnbeløpet.

7)Heving av særtilleggssatsen fra 1.5.98. Høy sats utgjør 79,33 pst. av grunnbeløpet.

Kilde: Sosialdepartementet.

Tabell 8.3 Timelønnskostnader i industrien hos Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis vekst fra året før1)

  19921993199419951996199719981999200020012002
Belgia2)2,84,81,22,92,62,80,72,72,80,54,6
Canada2)5,6-0,40,83,2-0,83,83,80,90,91,63,6
Danmark2)4,34,63,93,93,54,01,95,84,05,34,2
Finland2)3,34,94,67,82,82,65,03,45,25,73,4
Frankrike2)4,02,82,12,61,62,71,42,53,64,52,9
Italia2)7,54,71,75,95,34,92,93,22,51,32,7
Nederland2)5,03,74,32,23,03,20,33,33,94,34,9
Storbritannia2)10,54,32,10,80,74,35,73,94,73,33,1
Sverige2)5,5-0,84,15,06,63,93,82,23,62,74,0
Sveits2)-0,5-0,53,31,53,63,63,61,51,42,72,9
Tyskland2)5,25,95,55,45,12,30,82,62,82,52,2
Østerrike2)6,85,34,2-0,22,61,30,82,63,52,81,9
Japan2)4,34,62,02,61,32,90,8-0,5-0,80,5-1,6
USA2)4,42,92,82,42,24,04,35,05,33,02,4
Spania2)11,78,72,92,43,62,92,31,72,94,24,2
Irland2)4,85,72,32,83,32,93,14,76,09,57,0
Hellas3)14,113,313,013,68,88,84,64,26,25,15,2
Portugal3)11,67,74,86,04,94,84,84,54,85,05,1
Singapore2)9,38,37,94,85,25,2-4,7-2,09,38,85,9
Sør-Korea2)17,010,815,09,314,26,40,512,10,09,06,5
Thailand4)9,58,710,611,311,411,113,75,56,84,25,4
Taiwan2)10,37,06,46,14,44,22,83,43,85,57,8
Polen3)..39,038,334,227,021,614,710,410,06,57,8
Tsjekkia5)..19,916,218,217,912,710,16,56,35,05,5
Ungarn6)..22,023,719,723,521,715,111,012,815,010,0
Norges handelspartnere5,73,63,84,04,33,63,03,53,63,53,4

1)Der det har vært tilgjengelige data er det oppgitt vekst i timelønnskostnader i industrien. For enkelte år og land har ikke slike data vært tilgjengelige, og andre lønnsbegreper er derfor benyttet. Dette gjelder tallene fra Bureau of Labor Statistics som viser vekst i timelønnskostnader for industriarbeidere og tallene fra EU-kommisjonen som viser vekst i timelønnskostnader per sysselsatt i industrien.

2)Kilder: Fram til 2000: IMF, 2001: Bureau of Labor Statistics, 2002: EU-kommisjonen.

3)Kilder: Fram til 2000: IMF, 2001-2002: EU-kommisjonen.

4)Kilder: Beregningsutvalget (hele perioden).

5)Kilder: Fram til 1999: OECD, 2000 -2001: Beregningsutvalget, 2002: EU-kommisjonen.

6)Kilder: Fram til 1999: OECD, 2000-2002: Beregningsutvalget.

Tabell 8.4 Lønnsomhetsutviklingen i Norge. Makroøkonomiske mål, prosent.1)

  1992199319941995199619971998199920002)20012002
I) Driftsresultatandel (netto)
- Industri17,820,921,425,221,920,919,820,818,613,583)
- Varehandel19,525,124,225,424,424,923,222,324,622,7..
- Hotell og restaurant11,912,712,813,013,414,414,013,814,817,6..
- Post og telekommunikasjon21,525,022,313,520,332,630,733,929,022,7..
- Forretningsmessig tjenesteyting28,830,630,830,128,529,128,229,827,029,8..
- Personlig tjenesteyting31,830,231,331,234,535,136,736,238,838,1..
II) Kapitalavkastningsrate (netto)
- Industri8,310,511,414,312,011,911,111,79,96,7..
- Varehandel14,020,120,923,924,626,825,624,428,025,8..
- Hotell og restaurant6,97,57,77,78,18,88,58,69,411,4..
- Post og telekommunikasjon8,59,68,34,46,913,011,713,110,47,3..
- Forretningsmessig tjenesteyting24,226,726,324,422,323,021,622,918,520,3..
- Personlig tjenesteyting9,38,69,08,810,210,411,211,012,111,7..

1)Tallene vil kunne bli påvirket dersom det i en næring er en stor andel selvstendige.

2)Ferieutvidelsen i 2001 og 2002 bidrar til å øke lønnskostnadene på påløpt basis i 2000 og 2001. I tallet for driftsresultatandelen i 2000 er virkningen på lønnskostnadene av ferieutvidelsen imidlertid ikke regnet med som følge av at denne virkningen registreres i nasjonalregnskapet først når feriepengene kommer til utbetaling, dvs. i 2001, jf. tabell 5.2, fotnote 3.

3)Beregningsutvalgets anslag.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Tabell 8.5 Brutto driftsresultatandel for utvalgte land.1) Prosent.

  1992199319941995199619971998199920002001
Fastlands-Norge37,338,438,138,236,635,935,034,134,633,4
Tyskland39,439,440,640,841,442,242,742,141,9..
Danmark39,439,641,240,940,640,138,238,640,439,5
Sverige......41,538,3..........
USA36,436,537,137,738,338,838,438,338,0..
Handelspartnere1)......43,143,243,543,743,643,6..
Memo: Industrien2)
Norge29,431,531,233,731,130,029,230,629,425,7
Danmark29,928,932,331,930,733,033,834,437,3..
Finland36,443,544,545,541,844,846,245,049,2..
Tyskland24,923,124,623,924,425,827,126,929,3..

1)Sammenveid med konkurranseevnevekter. På grunn av manglende data er gjennomsnittet for handelspartnerne beregnet på grunnlag av de landene det foreligger tall for. I 1996 hadde disse landene en samlet vekt på drøyt 85 prosent av handelspartnerne. I 2000 hadde denne andelen sunket til 55 prosent. For å unngå at endringer i utvalget påvirker nivået på driftsresultatet er veksten i driftsresultatandelene benyttet til å framskrive nivået fra 1996.

2)Manglende data gjør at det ikke er mulig å beregne brutto driftsresultatandelen for handelspartnerne samlet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD (National Accounts of OECD Countries Volume 1 1988/1998: Main Aggregates, National Accounts of OECD Countries Volume II 1989-2000) og Beregningsutvalget.

Tabell 8.6 Bedriftsøkonomiske mål for lønnsomheten. Norge, prosent.

  19941995199619971998199920002001
III) Driftsmargin
- Industri5,87,45,65,44,84,35,04,2
- Varehandel, hotell og restaurant2,92,72,61,82,0
- Samferdsel8,76,87,38,23,6
- Forretningsmessig tjenesteyting7,011,412,810,09,8
- Andre fastlandsnæringer7,76,78,47,95,5
IV) Totalrentabilitet
- Industri9,010,38,18,87,76,17,06,2
- Varehandel, hotell og restaurant9,08,37,15,35,8
- Samferdsel6,95,54,64,54,0
- Forretningsmessig tjenesteyting7,46,55,85,64,5
- Andre fastlandsnæringer7,16,23,9
V) Egenkapitalandel
- Industri30,832,434,336,337,438,935,436,3
- Varehandel, hotell og restaurant28,228,329,029,428,8
- Samferdsel41,041,640,938,737,9
- Forretningsmessig tjenesteyting40,239,138,839,237,1
- Andre fastlandsnæringer41,344,544,142,841,5

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 8.7 Lønnsomhetsutviklingen basert på mikroøkonomiske mål. Industrien. Norge og handelspartnere. Prosent.

  19941995199619971998199920002001
III) driftsmargin
- Norge5,87,45,65,34,84,35,04,2
- EUR-111)5,46,15,05,95,95,96,2..
- USA7,77,77,47,67,77,97,54,0
- Japan5,55,76,15,85,35,35,84,8
IV) Totalrentabilitet
- Norge9,010,38,18,87,76,17,06,2
- EUR-111)7,18,37,18,38,48,08,5..
- USA8,38,58,48,610,410,69,62,9
- Japan5,25,45,75,44,24,55,34,0
V) Egenkapitalandel
- Norge30,832,434,336,337,438,935,436,3
- EUR-111)36,537,037,938,138,638,839,1..
- USA37,037,838,838,736,936,838,137,2
- Japan32,733,034,535,437,037,039,038,6

1)Et uveid gjennomsnitt av 11 EU-land (Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Tyskland og Østerrike).

Kilde: BACH og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 8.8 Beregnet årslønnsvekst1) for flere grupper. Utfyllingstabell til tabell 3.1 og 3.2.

  Arbeidere i NHO-bedrifter2):            
  ArbeidereIndustri-Nærings- ogTekstil- og   Treforedling- ogGrafiskKjemiskMineralbarb.Elektrokjemisk
Åri altarbeiderenytelsebekledningTreindustripapirvareind.industriindustriindustriindustri
1992-932,82,42,42,91,92,41,83,11,22,0
1993-942,62,92,72,13,83,50,82,72,93,9
1994-952,93,43,12,33,75,22,83,83,72,9
1995-964,24,23,64,24,86,03,44,53,86,0
1996-974,33,73,43,64,12,03,94,34,12,7
1997-986,25,65,36,66,45,65,35,65,74,8
1998-994,94,74,23,12,55,34,23,26,16,0
1999-004,54,53,93,94,38,14,42,96,14,3
2000-014,94,94,24,74,35,37,75,35,05,8
2001-025
1992-0144,042,738,038,742,052,639,841,545,845,5
Gj. sn per år4,14,03,63,74,04,83,83,94,34,3
Årslønn 2001kr 271 000kr 266 000kr 248 500kr 223 000kr 239 400kr 262 300kr 319 800kr 246 300kr 266 700kr 303 600
Arbeidere i NHO-bedrifter2):
Bygg- og anleggsvirksomhetFunksjonærer i NHO-bedrifterVarehandel
ÅrJern- og metallindustriI altByggevirk.Samferdsel/transportsektorenI altIndustrifunk.Forretnings- og sparebanker5)I altEngroshandelDetaljhandel
1992-933,02,71,31,93,73,53,63,22,93,1
1993-942,90,32,52,33,53,53,82,83,03,2
1994-953,41,13,72,43,73,83,73,33,34,2
1995-963,44,34,55,24,34,34,75,35,04,6
1996-974,65,85,83,94,84,74,94,75,14,1
1997-985,66,96,86,46,66,86,86,25,47,1
1998-995,35,75,84,84,84,75,25,04,83,7
1999-004,15,35,54,24,64,75,44,84,94,8
2000-015,04,95,25,37,15,34,25,55,74,5
2001-025½ -666,34,74,66,2
1992-0144,143,449,342,852,349,751,149,048,046,8
Gj. sn. per år4,14,14,64,04,84,64,74,54,54,4
Årslønn 2001kr 273 500kr 288 700kr 286 000kr 237 600kr 375 000kr 371 300kr 342 200kr 297 400kr 332 200kr 247 900
StatenKommunene
ÅrHotell- og rest.3)ForsikringForretningsm. tjenesteytingI altSivil ytre etat4)Forretn. drift4)SkoleverketI altHelseForretn. drift4)
1992-931,73,43,92,64,22,42,12,52,83,5
1993-941,95,02,82,22,33,81,72,42,42,2
1994-952,32,32,63,13,62,72,72,82,94,2
1995-964,34,14,04,44,53,84,14,45,15,0
1996-974,05,54,34,34,22,14,03,94,02,4
1997-986,27,35,96,47,66,85,85,95,9-
1998-994,14,35,44,72,03,14,55,0--
1999-004,43,94,54,64,74,46,04,0--
2000-013,64,24,74,23,44,37,83,5--
2001-026,05,286--
1992-0137,547,845,242,942,938,745,940,1--
Gj. sn. per år3,64,44,24,04,03,74,33,8--
Årslønn 2001kr 214 200kr 358 300kr 358 000kr 296 500kr 289 800kr 295 500kr 306 600kr 247 900--

1)Veksttallene er per årsverk for arbeidere i NHO-bedrifter, staten, skoleverket, kommunene og for hotell- og restaurantvirksomhet. For de andre er de for heltidsansatte.

2)Gjelder for arbeidere med gjennomsnittlig avtalefestet normalarbeidstid, for dagarbeidere betyr dette 37,5 t/uke.

3)Omfatter månedslønte, prosentlønte og timelønte arbeidstakere. Både heltids- og deltidsansatte er med i veksttallet. Årslønnsnivået er et gjennomsnitt for fastlønte og prosentlønte. Veksttallet fra 1996 til 1997 er justert for bedrifter som tidligere var medlemmer i Forbundet for Overnatting og Servering (FOS), og som ikke var med i statistikken for 1996. Denne gruppen utgjør 30-40 prosent i grunnlagsmaterialet og er med i veksttallet for 1997-98 og etterfølgende år.

4)Lønnsutviklingen mellom lønnsstatistikkens tellingstidspunkter. For de andre er det lagt til grunn årsgjennomsnittet.

5)Fondsmeklere i finansinstitusjoner kom med i statistikken i 1995. Disse er ikke med i veksttallet for 1994-95, men er med i beregningen for årene etter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 8.9 Gjennomsnittlig lønnsvekst fra året før og årslønn1) per 1.9/1.10 for heltidsansatte etter utdanningsgrupper2)og næring3). 1997-2001

  Prosent- andeler4)Vekst fra året førSamlet vekstÅrslønn 1.9/1.10
  200119981999200020011997-20012001
Utdanning på grunnskolenivå
Industri i alt206,93,23,85,921,4261 900
Bygge- og anleggsvirksomhet i alt147,44,94,16,424,7282 300
Varehandel i alt186,33,84,57,223,6273 300
Finanstjenester i alt5)78,73,75,14,223,5298 200
Skoleverket i alt0,214,2-0,88,43,827,5265 300
Staten i alt77,82,84,94,421,5259 800
Kommunal- og fylkeskommunal virksomhet i alt6)119,11,14,75,421,7233 800
Utdanning på videregående skolenivå
Industri i alt627,34,44,04,221,3277 700
Bygge- og anleggsvirksomhet i alt717,35,14,74,623,5282 800
Varehandel i alt656,83,75,94,322,3285 400
Finanstjenester i alt5)577,14,14,44,221,4319 800
Skoleverket i alt49,12,69,45,529,1277 800
Staten i alt408,32,26,82,721,4273 600
Kommunal- og fylkeskommunal virksomhet i alt6)427,91,34,44,719,4243 300
Utdanning på videregående skolenivå, herav fagutdanning7)
Industri i alt267,75,24,24,523,3286 100
Bygge- og anleggsvirksomhet i alt398,56,85,45,729,1294 000
Varehandel i alt167,75,56,35,627,5284 300
Finanstjenester i alt5)28,52,25,64,322,1305 100
Skoleverket i alt19,71,211,73,928,8297 500
Staten i alt810,02,95,53,223,0268 000
Kommunal- og fylkeskommunal virksomhet i alt6)96,00,44,13,814,9240 200
Universitets- eller høgskoleutdanning, til og med 4 år
Industri i alt128,76,95,55,028,8389 600
Bygge- og anleggsvirksomhet i alt85,94,74,75,322,1381 300
Varehandel i alt129,14,76,57,230,3397 800
Finanstjenester i alt5)307,42,85,73,921,2413 300
Skoleverket i alt848,81,79,64,226,5309 400
Staten i alt277,92,46,64,122,5305 500
Kommunal- og fylkeskommunal virksomhet i alt6)376,92,25,35,020,7285 500
Universitets- eller høgskoleutdanning, lengre enn 4 år
Industri i alt49,06,16,15,229,1485 700
Bygge- og anleggsvirksomhet i alt20,23,16,54,414,9475 500
Varehandel i alt29,25,74,19,031,0492 100
Finanstjenester i alt5)66,91,09,30,218,3515 400
Skoleverket i alt117,22,59,83,925,3353 900
Staten i alt257,22,75,55,422,4362 800
Kommunal- og fylkeskommunal virksomhet i alt6) 8)87,82,23,44,819,5422 900

1)Må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabellene 3.1 og 3.2 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabellene 3.1 og 3.2, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2)NOS Standard for utdanningsgruppering

3)NOS Standard for næringsgrupper

4)Prosentandeler av utvalget i den enkelte næring

5)Omfatter bank- og forsikringsvirksomhet og annen finansiell tjemesteyting

6)Omfatter ikke Oslo kommune i perioden 1997-99

7)Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU)., og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

8)Omfatter godtgjørelse for tariffestet utvidet arbeidstid for leger

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget

Til forsiden